Mitt forhold til eks svigermor!

[anett2]

For 2.5 år siden ble jeg alene med barna mine (jente på nå 8 år og gutt på 4 år) Dette etter et forhold med mye sjalusi og eksen var kontrollerende og maktsyk, dette gikk for lenge utover barna og meg og en dag eksploderte jeg og ba han flytte.Fra før hadde han gjentatte ganger sagt at hvis det ble slutt så kuttet han unga. dette gjorde han og ved forsøk på mekling og fam.rådgivning så fikk jeg beskjed om at jeg kunne tatt abort mens jeg hadde mulighet så hadde vi sluppet dette. Siden har jeg ikke hørt noe fra han. For 3 mnd siden traff vi han oh jr kjente han ikke igjen.

Det første året etter bruddet hadde jeg ikke kontakt med moren hans, så ringte jeg å inviterte henne til jr sin 3 års dag,men da var hun forskjølet og kunne ikke komme, etter det så har vi iallefall hatt kontakt med hun og samboern og jr har vært på besøk der innimellom, eldste vil ikke og dette respekterer jeg. De siste gangene jr har vært på besøk der så har farmoren fora ungen med så mye tull som at pappan din er på jobb og kommer snart og besøker deg, vil du ringe pappa osv, jr blir forvirret.. Ved 2 annledninger har jr ligget inne på sykehuset, ene gangen ved mistanke på smittsom hjernehinnebetennelse og den andre gangen ved et fall fra høyde i barnehagen og han ble alorlig skadet, far ble i begge situasjonene informert om dette men ga ikke lyd i fra seg, regner aldri med å høre fra han mer.

Så i går kveld så ringte eks svigermor, da hadde hun drukket litt (noe hun ofte gjør) og fortalte at faren hadde kræsjet med bilen sin, feilen lå på hans side og han hadde kjørt rett inn i en annen bil i høy fart, noe personskader, men ikke mye.. SÅ sier farmor at uff, godt det ikke gikk så ille, for da måtte jo barna og jeg dra på sykehuset til far, da sprakk jeg.. jeg har hele tiden hatt barna alene, jobbet skift,sittet oppe med de hele natta ved sykdom og stilt opp som både mor og far, far har ikke giddet å gi lyd fra seg på 2.5 år nå..Så kommer hun å sier at heldigvis så gikk det bra med far ellers så måtte vi reist på sykehuset. Hvorfor ialle dager skulle jeg rive opp vonde minner i barna og gjøre det? I 1 år sleit jeg med de, de gråt etter pappaen sin og var full av skyldfølelse for at pappaen var borte.. Eks svigermor mente jeg var en vanskelig person, og at hun måtte finne seg i mye. Jeghar aldri mast på henne om barnevakt,de få gangene jeg har spurt så har hun klaget på vondt overalt og sykdom og uff osv.. Jeg har sendt henne bilder av barna og hilsen til bursdag og jul, de har aldri kunne kommet hit på besøk..

Faen og lei jeg blir ! :evil: I går sa jeg til henne at uansett hva som skjer med sønnen hennes så intresserer det meg midt i ryggen og at jeg er lite intressert i at hun ringer for å fortelle alle nyhetene om sønnen sin. Han har ny dame og det har jeg ingenting i mot, men ikke intressert i å høre at om han og enda mindre intressert i at hun skal fortelle jr masse piss..

Gikk jeg for langt i telefonen i går? Vurderer å kutte henne helt ut, jeg er veldig glad i henne, men hun blir en negativ ressurs som jeg aldri blir kvitt når hun er slik, jeg har kommet videre uten sønnen hennes og orker ikke disse påminnelsene hele tiden. Har truffet en ny, men inntil videre så er han og jeg bare et par som er for oss selv, blander ikke unga inn og ikke andre heller..

Tips og råd? Takk

[Annie]

Skjønner ikke hvorfor du skal holde kontakten med din eks-familie om de gir så blaffen i deg. Da spesielt din eks-mann.

Syns heller ikke du gikk over streken i telefon. Om hun forteller masse usannheter til jr så ville vel heller jeg kutta henne ut helt også. Barn fortjener å få se og treffe sine besteforeldre, men ikke om det ikke er bra for barna og de blir forvirret av å være der.

Kos deg med ungene og kjæresten din du og gi blaffen i sånne som egentlig ikke bryr seg om dere!

[Linemor]

siden han ikke vil ha kontakt med barna sine, og eks svigermor ikke virker altfor interesert heller, så hvorfor ikke kutte kontakten. det var jo en snill tanke av deg og ville at barna skulle ha kontakt med sine besteforeldre, men hvis de liker og rettferdig gjøre sønnen sin for dem, og dermed forteller masse tull, så blir vel det bare mer forvirrende for barna.

det var nok på høy tid at du sa det du sa.

og hvis svigermor er interisert i holde kontakten med barnebarna sine, så kan du jo legge det ansvaret over på henne. la henne ringe og spørre om og komme på besøk og lignende og gjør hun ikke det, så har dere alle det kanskje bedre uten noen innblanding fra hennne i det hele tatt.

Men jeg kan skjønne hvis det ikke er så enkelt bestandig, men du får lykke til og håpe at alt utvikler seg til det beste for barna og deg.

[ellapille]

Jeg synes ikke du reagerer sterkt og jeg synes du har mange gode argumenter.

Den lille respekten hun viser deg bør få deg til å kanskje vurdere om det er noe å samle på, ja selv om hun er farmor og du bryr deg om henne.

Det er du som har levd med sønnen hennes, det er du som har hatt alt ansvaret for barna med nattevåk, sykdom osv.

Jeg har selv opplevd at når man sier i fra at nok er nok, så klarer motparten å vri det til at om jeg har det vont, så er det den andre det er synd på.

Og dette virket veldig likt. Synes du skal sette foten ned om du ikke blir respektert. Eks-svigermoren din sier at du er en vanskelig person og at hun må finne seg i mye.

Jeg synes synd på deg som blir så tråkka på. Dette fortjener du ikke.

Hun bryr seg jo ikke så veldig om ungene heller.

Eneste grunnen for at du har kontakt med henne er vel på grunn av ungene. Så jeg synes at du skal trekke deg stille og rolig tilbake.

Hvilket forhold far og farmor vil ha til barna får være opp til dem, det er ikke ditt ansvar. Det jeg leser er om en eks og en svigermor som ikke gjør noe for å vise at de bryr seg om deg eller den gode jobben du gjør overfor barna. De bryter deg ned og er ikke mennesker som du kan vokse på.

Jeg synes ikke du var hard mot eks-svigermor.

Hun viser deg rett og slett ingen respekt. Om du kutter henne ut så tror jeg ikke utifra innlegget ditt at du vil gå glipp av så mye .

Stå på i alle fall.