Gå til innhold

Nyfødt baby og samboer som ikke bidrar hjemme


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

NiceOrNothing skrev (2 timer siden):

Enig 👆 det tar veldig mye energi å irritere seg over en man-baby . ts hadde fått mer tid til å hente seg inn hvis hun bodde alene . Da hadde hun vertfall fått ca to helger pr mnd å sove ut / gjøre egne ting på. Å han måtte trå til de helgene han hadde barnet . Damer som har bodd / bor med en man -baby aner ikke hvor fritt og godt det er uten man -babyen sin. Trenger ikke være en permanent løsning å bo fra hverandre . Men for en periode😘

Det er da lenge til hun eventuelt kan sende en liten baby på 50/50 samvær hvis hun velger å bryte. En liten baby bør være hos moren,og ha det stabilt.

Anonymkode: 243f3...15d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du må nok senke nivået og skuldrene litt.

Husker jeg var på besøk hos ei venninne som nettopp hadde fått sitt andre barn. Hun har alltid hatt alt på stell, men det så bare virkelig ikke ut der da jeg kom. Hun satt med babyen på fanget i sofaen og sa bare "jeg vet det er rotete her, men jeg driter i det, jeg". Herlig befriende, og noe jeg tok med meg videre.

Han bør hjelpe til litt på natt, og muligens med mat, men husk at han er på jobb, pluss at det virker som han har lavere standard enn du har for å trives.

Anonymkode: 337e3...1dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar, både positive og negative. Tar det med meg videre. Ønsker bare å oppklare et par ting: 

1. Som jeg har skrevet tidligere i denne tråden, jeg har nok litt støv på hjernen og liker å ha det ryddig og rent rundt meg, men jeg forventer ikke at samboer skal holde denne standarden. 
 

2. Jeg tåler litt rot å jeg vil igjen påpeke at jeg ikke snakker om støv, støvsuging, vasking av gulv osv.. det er de dagligdagse tingene som at jeg ikke ønsker at skitne middagstallerkener, skitne gryter osv skal stå fremme på benken hele dagen. At de ikke skal måtte hope seg opp med oppvask fordi vaskemaskinen ikke blir tømt. Tøy må vaskes, visst ikke så har ikke baby nok tøy (gulpe baby). Forventer at han skal kunne rydde etter seg selv, som å legge sitt eget skittentøy til vask, rydde bort sine egne kopper og kar. 

3. jeg forventer ikke at samboer skal måtte stå opp om nettene, verken i ukedagene eller i helgene fordi jeg vet at han trenger den søvnen å det er helt greit, men da må han hjelpe til litt med husarbeid sånn at jeg også kan slappe av litt på dagen. 
 

4. ja, det blir faktisk helt kaos visst ikke husarbeidet blir gjort hver dag. Det er helt utrolig hvor mye rot det blir faktisk. Jeg har flaske baby så det er tåteflasker over alt, tom flasker på gulvet, fulle søppelposer på toppen av trappen, oppvask, bøss på gulvene, smuler på benken osv.. det er disse tingene jeg ønsker samboer bidrar med, ta med søppelet når han går ut, rydd bort egen oppvask, ta med den ene tomflaskene bort til benken, tørk bort smulene etter at han har kuttet brød. 
 

jeg føler altså at jeg ikke forventer allverdens fra han, men at han bidrar med de enkle tingene, ikke bare baby. Hvorfor skal all husarbeid være min jobb? Bare fordi jeg er dame? 
 

 

Anonymkode: 6b5da...529

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres ut som en stor og bortskjemt baby. Hvordan skal du klare å bli kåt på og å ha sex med en så egoistisk tenåringsgutt 🙈 

Jeg lurer også på om du er deleier av huset, eller om du har gått 100 % i kvinnefella og betaler for alt av mat og forbruk mens han sakte men sikkert blri eneeier av sitt eget hus (hvor du er vaskehjelp). Du kommer jo ikke til å ha råd til å gå fra ham.

Anonymkode: 6c39f...698

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er da lenge til hun eventuelt kan sende en liten baby på 50/50 samvær hvis hun velger å bryte. En liten baby bør være hos moren,og ha det stabilt.

Anonymkode: 243f3...15d

Skrev ingenting om 50/50 samvær . Men på sikt regner jeg m far skal ha den lille annenhver helg . 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, NiceOrNothing said:

Skrev ingenting om 50/50 samvær . Men på sikt regner jeg m far skal ha den lille annenhver helg . 

Det vil være lenge til det også. 

Anonymkode: 592e6...848

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for alle svar, både positive og negative. Tar det med meg videre. Ønsker bare å oppklare et par ting: 

1. Som jeg har skrevet tidligere i denne tråden, jeg har nok litt støv på hjernen og liker å ha det ryddig og rent rundt meg, men jeg forventer ikke at samboer skal holde denne standarden. 
 

2. Jeg tåler litt rot å jeg vil igjen påpeke at jeg ikke snakker om støv, støvsuging, vasking av gulv osv.. det er de dagligdagse tingene som at jeg ikke ønsker at skitne middagstallerkener, skitne gryter osv skal stå fremme på benken hele dagen. At de ikke skal måtte hope seg opp med oppvask fordi vaskemaskinen ikke blir tømt. Tøy må vaskes, visst ikke så har ikke baby nok tøy (gulpe baby). Forventer at han skal kunne rydde etter seg selv, som å legge sitt eget skittentøy til vask, rydde bort sine egne kopper og kar. 

3. jeg forventer ikke at samboer skal måtte stå opp om nettene, verken i ukedagene eller i helgene fordi jeg vet at han trenger den søvnen å det er helt greit, men da må han hjelpe til litt med husarbeid sånn at jeg også kan slappe av litt på dagen. 
 

4. ja, det blir faktisk helt kaos visst ikke husarbeidet blir gjort hver dag. Det er helt utrolig hvor mye rot det blir faktisk. Jeg har flaske baby så det er tåteflasker over alt, tom flasker på gulvet, fulle søppelposer på toppen av trappen, oppvask, bøss på gulvene, smuler på benken osv.. det er disse tingene jeg ønsker samboer bidrar med, ta med søppelet når han går ut, rydd bort egen oppvask, ta med den ene tomflaskene bort til benken, tørk bort smulene etter at han har kuttet brød. 
 

jeg føler altså at jeg ikke forventer allverdens fra han, men at han bidrar med de enkle tingene, ikke bare baby. Hvorfor skal all husarbeid være min jobb? Bare fordi jeg er dame? 
 

 

Anonymkode: 6b5da...529

Du må rett og slett få han til å innse at han er en voksen mann , å i det minste tar seg av sitt eget rot , skitneklær , søppel og handler . Pluss tar den lille en natt / morgen på helg . Han bor jo ikke på et hotell . 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det vil være lenge til det også. 

Anonymkode: 592e6...848

Ja det er jo innlysende . Var det dette diskusjonen var om ? 🤔 skrev d som et argument om at hun på sikt kan få litt mer avlastning , ved å bo for seg selv 😉

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Albbas skrev (7 timer siden):

En baby genererer mye klesvask, tro det eller ei. 

Middag må handles og lages. TS sin samboer vil ikke handle en gang!? Med en nyfødt hjemme i januar mener han fortsatt det er damas ansvar å handle, lage mat, vaske alles klær og rydde hans skitne kopper? Og sånn har det vært siden dag 1? Nei det er ikke håp... Det blir enklere for ts med en husholdning hvor hun ikke må ta mannebabyens skitne klær og kopper også. 

 

Jeg har tre barn, hvorav to brukte tøybleier samtidig. Nå er ungene større, én er tenåring, klesplaggene er også store og fyller maskina fort, og ungene bytter klær i ett sett. Jeg VET altså hva mye klesvask er. Én baby på fire uker er IKKE mye klesvask. Selv om det skulle være bleielekkasjer, er plaggene bittesmå. Og en baby på fire uker roter ikke, og gjør ikke huset skittent. Så ja, det er absolutt begrenset hvor mye husarbeid det er i et hus med to voksne og én nyfødt. 

Anonymkode: 8c3ef...00c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det betyr ikke at jeg mener at TS skal gjøre alt, altså. Men hun må nok redusere standarden sin litt i forhold til før hun fikk barn, og samboeren må selvsagt gjøre sin del. 

Anonymkode: 8c3ef...00c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk for alle svar, både positive og negative. Tar det med meg videre. Ønsker bare å oppklare et par ting: 

1. Som jeg har skrevet tidligere i denne tråden, jeg har nok litt støv på hjernen og liker å ha det ryddig og rent rundt meg, men jeg forventer ikke at samboer skal holde denne standarden. 
 

2. Jeg tåler litt rot å jeg vil igjen påpeke at jeg ikke snakker om støv, støvsuging, vasking av gulv osv.. det er de dagligdagse tingene som at jeg ikke ønsker at skitne middagstallerkener, skitne gryter osv skal stå fremme på benken hele dagen. At de ikke skal måtte hope seg opp med oppvask fordi vaskemaskinen ikke blir tømt. Tøy må vaskes, visst ikke så har ikke baby nok tøy (gulpe baby). Forventer at han skal kunne rydde etter seg selv, som å legge sitt eget skittentøy til vask, rydde bort sine egne kopper og kar. 

3. jeg forventer ikke at samboer skal måtte stå opp om nettene, verken i ukedagene eller i helgene fordi jeg vet at han trenger den søvnen å det er helt greit, men da må han hjelpe til litt med husarbeid sånn at jeg også kan slappe av litt på dagen. 
 

4. ja, det blir faktisk helt kaos visst ikke husarbeidet blir gjort hver dag. Det er helt utrolig hvor mye rot det blir faktisk. Jeg har flaske baby så det er tåteflasker over alt, tom flasker på gulvet, fulle søppelposer på toppen av trappen, oppvask, bøss på gulvene, smuler på benken osv.. det er disse tingene jeg ønsker samboer bidrar med, ta med søppelet når han går ut, rydd bort egen oppvask, ta med den ene tomflaskene bort til benken, tørk bort smulene etter at han har kuttet brød. 
 

jeg føler altså at jeg ikke forventer allverdens fra han, men at han bidrar med de enkle tingene, ikke bare baby. Hvorfor skal all husarbeid være min jobb? Bare fordi jeg er dame? 
 

 

Anonymkode: 6b5da...529

Det er ikke bare din jobb. Jeg sliter selv med en mann som har problemer med å se disse oppgavene selv. Jeg må si det til ham: «Gå ut med søpla.» «Nå er det din tur til å ta oppvasken.» Og så er det noen kameler man må svelge, for enkelte ting blir bare ikke gjort (som smuler på benken, koste gulvet, tørke av bord og benker = håpløst) - og da må man bare ta det (eller skilles). Men kanskje veies det opp av at han gjør andre ting igjen. 
Dere må kommunisere. Hvor mye har du sagt til ham, og hvor mye holder du bare inni deg mens du forgjeves forventer at han skal «se oppgaven»? Har dere prøvd å lage lister over oppgaver? Ukehandle, slik at du slipper å bli sur fordi han ikke handler på vei hjem fra jobb. Avtaler om at én lager middag, den andre tar oppvasken. Den ene er ansvarlig for oppvaskmaskinen, den andre vasker klær. Etc etc. Avtale om at oppvasken blir tatt rett etter maten, ikke neste dag etc. 

Jeg har selv prøvd å legge ut «feller» for mannen min, for å se om han legger merke til for eksempel bæsj i doen, tykke lag med støv i trappa. Eller at han fylte oppvaskmaskinen og satte det på, men det som ikke fikk plass, ble bare stående på kjøkkenbordet. Halvtomme kasseroller med størknet mat sto til neste morgen. Jeg måtte bare gi opp. Han ser ikke disse tingene. Jeg må si til ham: «Nå må du vaske doen.» «Du må støvsuge.» «Du må rydde bort resten av oppvasken også, matrester kan ikke stå på bordet til neste dag.» Det har faktisk blitt bedre, for eksempel har han sluttet med det tullet med oppvasken. Jeg må akselerere at han ikke ser rot og skitt, og han må akseptere at jeg ber ham gjøre husarbeid. 
Men vi har kranglet MYE om husarbeid, vi har vært sammen i 15 år. Nå går det greit, vi har funnet balansen. Jeg er til tider fremdeles frustrert, men det er til å leve med. Men jeg har tidligere vurdert å forlate ham, mye pga frustrasjon knyttet til husarbeid. Jeg setter fremdeles kaffekoppen hans til vask, den blir bestandig igjen på stua. Han rydder den bare bort. Han har ALDRI tørket støv. 9/10 ganger må jeg be ham ta haugen med skittentøy som ligger på soveromsgulvet til badet, slik at jeg får vasket dem. Ellers kan de bli liggende i ukevis, til han går tom for klær. Men så lenge vi snakker om det, så går det. Han ser det bare ikke selv, det vil ikke enere seg, og det må jeg godta - eller skilles. Heldigvis har han gode sider som veier opp for dette. 
Dere må først og fremst snakke sammen, og det bør ikke skje i form av en krangel når dere begge er utslitt. Du må redusere nivået av støv på hjernen, og han må godta at du gir ham arbeidsoppgaver. 

Anonymkode: 8c3ef...00c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Du vet at når man har barn så bør man sette i litt mer effort i å løse problemer og utfordringer, enn å pakke sammen sakene etter den minste motstand? Hvis man skal løse opp en familie pga uenighet om husarbeid, så lurer jeg på hvor lite man skal tåle før man pakker og drar. 

Du ved vel at f. Eks. familievernkontoret eksisterer av en grunn...? 

Anonymkode: cda0d...87d

når far ikke opptrer som far så er hun i praksis alenemor til to. Det er jo han som er egen og vanskelig og prioriterer trening og egentid foran familien. Dette handler om mer enn uenighet om husarbeid. Det handler om at han mener gans egentid og jobb og trening er mye viktigere enn kjæresten og barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. 
Han er sånn, du må akseptere det eller ikke. Dette visste du fra første stund og selv om graviditeten var uplanlagt er det uansett ingen grunn for at han skulle ønske å foreldre seg. Han bryr seg ikke om slikt, det har du alltid visst og allikevel valgt å fortsette forholdet. Og ja, det er jo krevende å da få et barn inn i bildet. Er da du skjønner at du har valgt feil mann? 

Jeg tror desverre bare du har to valg. Enten må du akseptere han som han er (en bortskjemt dust spør du meg, og som ikke bryr seg særlig mye om dine behov…), ellers må du dessverre la han gå. Familievernkontoret er nok veien å gå. Enten våkner han da og innser at han er i ferd med å miste dere over noe så tåpelig som husarbeid, ellers bryr han seg rett og slett generelt ikke så mye. Det vil tiden vise. Problemet er jo ikke at det blir for lite husarbeid, problemet er at han ikke har respekt for ditt behov for at dette deles. Og helt ærlig så er deg normal oppførsel å bidra til å holde huset i orden altså.

Allikevel lurer jeg også på hvor høyt lista di ligger? Kan han ha et poeng? Det må ikke være strøkent og nyvasket hele tiden? Ingen - og særlig småbarnsfamilier - som har det sånn. Du skriver du må gjøre husarbeid HVER DAG. Altså, hvor ille kan det bli over noen dager i et hjem med to voksne og en baby? Noe annet når barna flyr inn og ut av huset, tisser utenfor doen, venner fyker overlat, mat kastes på gulvet.. etterhvert må man selvsagt ta seg av litt daglig. Men da jeg og mannen bare hadde nyfødt baby da holdt det lenge med å vaske toaletter osv annenhver dag, støvsuge 1-2 ggr i uka etter behov og tørke vekk litt støv. Og tørke av kjøkkenbenk osv men det faller inn under normalt etter matlaging vil jeg tro? Så spørs jo også om lista di bør justeres ned, iaf ifht livet før barn, og om det var unormalt allerede da… og hvis et strøkent hus bare er viktig for deg, så må du kanskje også akseptere å gjøre det selv. Akkurat nå maler jeg om i hele huset. Vi leide inn malere før vi flyttet inn for 5 år siden, vi valgte etter mitt syn feil hvitfarge på veggene. Det plager meg hver dag. Mannen bryr seg ikke det spor og syns jeg er helt sprø, han aksepterer kostnaden men nekter å bruke er grann energi på en malekost for noe han ikke ser noe poeng med. Han har rett. Jeg akseptere fra første stund at det ble min jobb. Fordi det er bare meg det betyr noe for. Jeg er glad vi kjøper maling fra felles penger, hehe. Mer kan jeg ikke be om. Nå er husarbeid selvsagt litt annerledes, men spørs om dere har veldig ulike forventninger til nivået.

et tips før familievernkontoret over husarbeid er å la han slippe til med sine meninger. Har du spurt han hvordan ønsker å bidra? Hva er rett nivå for han? Klart han steilet om du pålegget støvsuging og gulvvask daglig. Spør du han kanskje han sier at han kan støvsuge en gang i uka, det syns han passer bra? Har du prøvd å be han lage planen dere skal følge? Mulig det er en start… 

Om du har et godt forhold til hans mor så kan du snakke med henne også. Kanskje får hun sjokk over sønnen og gir han en overhøvling. I verstefall er hun helt enig med han at slik jobb skal ikke stakkars lillegutt trenge å gjøre. Og da er det bare å rømme forholdet heller en dag for tidlig enn en for sent. Du kan ikke væte moren hans! Du trenger en partner, ikke et voksent barn…

Anonymkode: 3ccc5...676

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Slutt å vask hans klær, og slutt å lag middag.. Se hvor lang tid det tar før han sier noe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To ting…

1. Du har to barn; den ene er baby og den andre er voksen. 
2. Han kommer ikke til å endre seg. 

Anonymkode: 5daf2...5e0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som han sier, så må du senke standarden på husarbeide litt. Her tenker jeg at du starter med å ikke vaske klær som ikke ligger i skittentøyskurven. Ligger de i veien, så dytter du de inn til veggen. De havner etter hvert i skittentøyskurven når han ikke har flere rene klær.

Han kjører til og fra jobb. Da MÅ han kunne handle på vei hjem! Du kan sende han handleliste. Lag noe enkelt til middag.

Legg deg til å sove når han koser med baby. Vaskemaskin og oppvaskmaskin går av seg selv. Du overlever litt hybelkaniner. Du overlever ikke at du treffer veggen

Anonymkode: d3f0e...81a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...