Nyfødt baby og samboer som ikke bidrar hjemme

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (Akkurat nå):

klart han kan stå opp med ungen når han har fri. Er da ikke bare han som trenger søvn. 

Ja, det er helt vanlig å stå opp tidlig med barnet hver sin dag i helgen. Hvis mor er utslitt av dårlig nattesøvn kan han stå opp begge dager i helga. Det er ikke for mye forlangt hvis man får sove hver natt.
Det kan være begrenset hvor mye menn kan stille opp om natta hvis man ammer, men om det er mulig (byssing, gråt etc, evt flaske hvis barnet får MME), , kan de også avlaste på natt i helga. 

Anonymkode: 8c3ef...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har nok formulert meg feil, dette gjelder altså ikke kun i ukedagene, men også i helger og ferie. Han skal selvsagt ikke stå opp om nettene, har aldri bedt han gjøre det, verken i ukedagene eller helgen fordi jeg vet han trenger søvnen.

Jeg ønsker også at han bidrar med husarbeid slik at jeg slipper å gjøre alt husarbeidet. Mener da ikke at han skal gjøre alt, men f.eks at han kan rydde ut/inn av oppvaskmaskinen etter middag, kanskje handle mat på vei hjem fra jobb osv. Jeg får ikke muligheten til å hente meg inn, slik han gjør hver natt i både ukedagene og helgene, fordi selv om han tar baby etter jobb må jo jeg gjøre alt husarbeid, mens han kan legge seg på sofaen med baby på fanget. Jeg kan ikke sette meg ned foran tvn eller slenge meg i sengen en time eller to. Baby sover som sagt kun korte dupper om nettene (maks 1 - 1,5 time sammenhengende, men ofte kun bare 30 min) på dagen sover hen nesten ikke i det hele tatt, kanskje 20 min noen få ganger om dagen. 

Anonymkode: 6b5da...529

Vil også legge til at han bare forventer at ting blir gjort for han. Sokker og bukse over alt. Han rydder ikke opp etter seg. Hadde han bare kunne slengt skittentøyet sitt ned i skittnetøyskurven, ryddet sitt eget bort til benken etter middag, lagt på plass sine egne klær etter at de er brettet osv. Ber ikke egentlig om så veldig mye, men jeg synes ikke det er rettferdig at alt husarbeid skal lande på meg. Selv om jeg er hjemme med baby så har jeg ikke allverdens med tid til å gjøre andre ting. Flere nevner bæresele, men baby er født prematur og kan derfor ikke bli bært i bæresele enda. 

Anonymkode: 6b5da...529

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil også legge til at han bare forventer at ting blir gjort for han. Sokker og bukse over alt. Han rydder ikke opp etter seg. Hadde han bare kunne slengt skittentøyet sitt ned i skittnetøyskurven, ryddet sitt eget bort til benken etter middag, lagt på plass sine egne klær etter at de er brettet osv. Ber ikke egentlig om så veldig mye, men jeg synes ikke det er rettferdig at alt husarbeid skal lande på meg. Selv om jeg er hjemme med baby så har jeg ikke allverdens med tid til å gjøre andre ting. Flere nevner bæresele, men baby er født prematur og kan derfor ikke bli bært i bæresele enda. 

Anonymkode: 6b5da...529

GÅ!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

han skal jo opp for å dra på jobb så han kan ikke stå opp på natta i ukedagene? 

Hvorfor kan han ikke det? Han har fått baby, da kan han ikke forvente en full natts søvn før jobb lenger. Jobben hennes neste dag er uansett mer slitsom enn hans jobb er, så hun trenger å sove mer enn ham. 

Anonymkode: 1ee6a...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg og samboer har vært sammen i snart 2 år, vært samboer i 1. jeg ble uplanlagt gravid, noe som først var skummelt, men som etterhvert som tiden gikk ble til noe jeg gledet meg veldig over. Helt siden jeg flyttet inn til han i han sitt hus, har jeg vært den som har gjort mest husarbeid. Jeg har ytret mine meninger om å dele ansvaret for å holde huset ryddig og rent, flere ganger, men får bare til svar om at han ikke har tid eller energi pga trening og en svært fysisk anstrengende jobb. Han har prøvd et par ganger, vi har satt oss ned for å dele oppgavene, men det har aldri fungert. Gjør han noe jeg ber han om, må jeg som regel gå over etterpå å gjøre det på nytt. Jeg har nå en nyfødt baby på 4 uker, det i seg selv er en stor jobb. Det var en stor omveltning for meg når han kom, både psykisk og fysisk. Jeg var sengeliggende siden uke 29 pga risiko for prematur fødsel. Selv ikke da hjalp han til hjemme og jeg måtte be mamma hjelpe fordi jeg ikke kunne anstrenge meg. Prøvde også da å forklare at han måtte trå til, men fikk da bare spørsmål om hvorfor vi alltid måtte ha det så ryddig, at det ikke var normalt at det alltid var ryddig. Orket ikke å ta opp kampen, så lot bare mamma hjelpe til hjemme. Nå som baby har kommet er det heller ingen hjelp å få. Jeg gjør alt, tar baby hele natten, rydder, vasker, koker flasker, vasker tøy, tar vare på baby og handler og lager middag. Jeg gjør som sagt absolutt alt.. Baby er veldig urolig og sover kun korte dupper gjennom natten og på dagen, så når han endelig kommer hjem fra jobb så må jeg gi baby til han så jeg kan gjøre husarbeid. Prøvde igjen å ta opp at han må ta ansvar å hjelpe til. Jeg møter snart veggen, har skikkelig underskudd på søvn å har aldri et minutt til meg selv hvor jeg kan slappe av eller ta en dusj. Får bare da til svar om at jeg er jo hjemme med baby hele dagen, han er jo tross alt på jobb, hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det da? Kjenner det koker, hvordan skal jeg få han til å forstå? Vil legge til at han utenom dette er en fantastisk kjæreste og pappa. 

Anonymkode: 6b5da...529

Han betaler for vaskehjelp en gang i uka og vil han ikke hjelpe til med middag så lager du bare noe enkelt til deg selv. Vask ditt og babyens tøy frem til han begynner å savne rene boksere og sokker... da kan du vise han Hbor vaskemaskinen står...

Anonymkode: e5604...0b6

[NiceOrNothing]

Maleficenta skrev (8 minutter siden):

GÅ!

Enig 👆han har fått seg hushjelp . Deg. Dette vil ikke forandre seg.  

[AnonymBruker]

Gå nå. Dette blir ikke bedre, snakker av erfaring. 

Anonymkode: 8385c...b00

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor kan han ikke det? Han har fått baby, da kan han ikke forvente en full natts søvn før jobb lenger. Jobben hennes neste dag er uansett mer slitsom enn hans jobb er, så hun trenger å sove mer enn ham. 

Anonymkode: 1ee6a...40b

Enig 👆 hun må jo opp til «sin jobb «.  En baby. Minst like viktig at hun er uthvilt, om ikke viktigere 

[AnonymBruker]

Jeg flyttet inn i kjærestens hus, hadde litt av samme problemet, har innsett at en del av problemet er at vi har helt ulike preferanser. Jeg må ha det ryddig og rent for å slappe av, han tåler litt rot. 
Noe som ble løsningen for oss var å ha en fast dag der vi tok helgevasken, pluss at vi rydder og ordner etter dagen hver kveld etter barna har lagt seg, før vi finner på noe annet. Det måtte noen runder til og innjobbing av rutiner, men nå fungerer det bra.

Anonymkode: 8a38a...1c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg og samboer har vært sammen i snart 2 år, vært samboer i 1. jeg ble uplanlagt gravid, noe som først var skummelt, men som etterhvert som tiden gikk ble til noe jeg gledet meg veldig over. Helt siden jeg flyttet inn til han i han sitt hus, har jeg vært den som har gjort mest husarbeid. Jeg har ytret mine meninger om å dele ansvaret for å holde huset ryddig og rent, flere ganger, men får bare til svar om at han ikke har tid eller energi pga trening og en svært fysisk anstrengende jobb. Han har prøvd et par ganger, vi har satt oss ned for å dele oppgavene, men det har aldri fungert. Gjør han noe jeg ber han om, må jeg som regel gå over etterpå å gjøre det på nytt. Jeg har nå en nyfødt baby på 4 uker, det i seg selv er en stor jobb. Det var en stor omveltning for meg når han kom, både psykisk og fysisk. Jeg var sengeliggende siden uke 29 pga risiko for prematur fødsel. Selv ikke da hjalp han til hjemme og jeg måtte be mamma hjelpe fordi jeg ikke kunne anstrenge meg. Prøvde også da å forklare at han måtte trå til, men fikk da bare spørsmål om hvorfor vi alltid måtte ha det så ryddig, at det ikke var normalt at det alltid var ryddig. Orket ikke å ta opp kampen, så lot bare mamma hjelpe til hjemme. Nå som baby har kommet er det heller ingen hjelp å få. Jeg gjør alt, tar baby hele natten, rydder, vasker, koker flasker, vasker tøy, tar vare på baby og handler og lager middag. Jeg gjør som sagt absolutt alt.. Baby er veldig urolig og sover kun korte dupper gjennom natten og på dagen, så når han endelig kommer hjem fra jobb så må jeg gi baby til han så jeg kan gjøre husarbeid. Prøvde igjen å ta opp at han må ta ansvar å hjelpe til. Jeg møter snart veggen, har skikkelig underskudd på søvn å har aldri et minutt til meg selv hvor jeg kan slappe av eller ta en dusj. Får bare da til svar om at jeg er jo hjemme med baby hele dagen, han er jo tross alt på jobb, hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det da? Kjenner det koker, hvordan skal jeg få han til å forstå? Vil legge til at han utenom dette er en fantastisk kjæreste og pappa. 

Anonymkode: 6b5da...529

Hvis hverken nyfødt barn eller pappa bidrar, ja da har du skjemt dem bort! Begge to! 😁

Anonymkode: e8de5...61e

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg og samboer har vært sammen i snart 2 år, vært samboer i 1. jeg ble uplanlagt gravid, noe som først var skummelt, men som etterhvert som tiden gikk ble til noe jeg gledet meg veldig over. Helt siden jeg flyttet inn til han i han sitt hus, har jeg vært den som har gjort mest husarbeid. Jeg har ytret mine meninger om å dele ansvaret for å holde huset ryddig og rent, flere ganger, men får bare til svar om at han ikke har tid eller energi pga trening og en svært fysisk anstrengende jobb. Han har prøvd et par ganger, vi har satt oss ned for å dele oppgavene, men det har aldri fungert. Gjør han noe jeg ber han om, må jeg som regel gå over etterpå å gjøre det på nytt. Jeg har nå en nyfødt baby på 4 uker, det i seg selv er en stor jobb. Det var en stor omveltning for meg når han kom, både psykisk og fysisk. Jeg var sengeliggende siden uke 29 pga risiko for prematur fødsel. Selv ikke da hjalp han til hjemme og jeg måtte be mamma hjelpe fordi jeg ikke kunne anstrenge meg. Prøvde også da å forklare at han måtte trå til, men fikk da bare spørsmål om hvorfor vi alltid måtte ha det så ryddig, at det ikke var normalt at det alltid var ryddig. Orket ikke å ta opp kampen, så lot bare mamma hjelpe til hjemme. Nå som baby har kommet er det heller ingen hjelp å få. Jeg gjør alt, tar baby hele natten, rydder, vasker, koker flasker, vasker tøy, tar vare på baby og handler og lager middag. Jeg gjør som sagt absolutt alt.. Baby er veldig urolig og sover kun korte dupper gjennom natten og på dagen, så når han endelig kommer hjem fra jobb så må jeg gi baby til han så jeg kan gjøre husarbeid. Prøvde igjen å ta opp at han må ta ansvar å hjelpe til. Jeg møter snart veggen, har skikkelig underskudd på søvn å har aldri et minutt til meg selv hvor jeg kan slappe av eller ta en dusj. Får bare da til svar om at jeg er jo hjemme med baby hele dagen, han er jo tross alt på jobb, hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det da? Kjenner det koker, hvordan skal jeg få han til å forstå? Vil legge til at han utenom dette er en fantastisk kjæreste og pappa. 

Anonymkode: 6b5da...529

Ja virkelig en fantastisk pappa og kjæreste som har null respekt for dine behov og virker som en komplett egoist. Han lever jo herrens glade dager med trening/egentid og har deg som fast hushjelp og barnepasser. 

Sett noen grenser og spør om dette er standarden han tenker å ha for fremtiden. Si rett ut det du skriver her om at du er i ferd med å bli utslitt fordi han ikke bidrar og spør om han har noen evne til å reflektere over hvordan det kan påvirke deres relasjon og barnet.

 

Anonymkode: fe417...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg og samboer har vært sammen i snart 2 år, vært samboer i 1. jeg ble uplanlagt gravid, noe som først var skummelt, men som etterhvert som tiden gikk ble til noe jeg gledet meg veldig over. Helt siden jeg flyttet inn til han i han sitt hus, har jeg vært den som har gjort mest husarbeid. Jeg har ytret mine meninger om å dele ansvaret for å holde huset ryddig og rent, flere ganger, men får bare til svar om at han ikke har tid eller energi pga trening og en svært fysisk anstrengende jobb. Han har prøvd et par ganger, vi har satt oss ned for å dele oppgavene, men det har aldri fungert. Gjør han noe jeg ber han om, må jeg som regel gå over etterpå å gjøre det på nytt. Jeg har nå en nyfødt baby på 4 uker, det i seg selv er en stor jobb. Det var en stor omveltning for meg når han kom, både psykisk og fysisk. Jeg var sengeliggende siden uke 29 pga risiko for prematur fødsel. Selv ikke da hjalp han til hjemme og jeg måtte be mamma hjelpe fordi jeg ikke kunne anstrenge meg. Prøvde også da å forklare at han måtte trå til, men fikk da bare spørsmål om hvorfor vi alltid måtte ha det så ryddig, at det ikke var normalt at det alltid var ryddig. Orket ikke å ta opp kampen, så lot bare mamma hjelpe til hjemme. Nå som baby har kommet er det heller ingen hjelp å få. Jeg gjør alt, tar baby hele natten, rydder, vasker, koker flasker, vasker tøy, tar vare på baby og handler og lager middag. Jeg gjør som sagt absolutt alt.. Baby er veldig urolig og sover kun korte dupper gjennom natten og på dagen, så når han endelig kommer hjem fra jobb så må jeg gi baby til han så jeg kan gjøre husarbeid. Prøvde igjen å ta opp at han må ta ansvar å hjelpe til. Jeg møter snart veggen, har skikkelig underskudd på søvn å har aldri et minutt til meg selv hvor jeg kan slappe av eller ta en dusj. Får bare da til svar om at jeg er jo hjemme med baby hele dagen, han er jo tross alt på jobb, hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det da? Kjenner det koker, hvordan skal jeg få han til å forstå? Vil legge til at han utenom dette er en fantastisk kjæreste og pappa. 

Anonymkode: 6b5da...529

Sånn var menn før og sånn er de i dag. Du må true med å forsvinne før de forhåpentligvis skjerper seg. Jeg måtte repetere det i over ett år før det kom bedring. Et triks er å drite i det selv en periode og vise hvordan det blir hjemme hvis man oppfører seg slik. Det fungerte på min samboer. Han prøvde seg og sa vi måtte ha hushjelp. Jeg sa det kunne han betale. Påsto han skulle det, men innså nok at det ble dyrt. Plutselig en dag da det var gått altfor langt foreslo han felles vask og rydding. Ble bedre etter det. Tror han tok hintet. Var tøft for meg, da jeg trives best i rent og ryddig hjem. Men jeg led meg gjennom for å sette en standard. Altfor mange kvinner aksepterer det der, det må dere ikke gjøre. Menn spekulerer i dette og tror de slipper unna. Ikke la dem. 

Anonymkode: 89ad2...427

[AnonymBruker]

Luckie skrev (3 timer siden):

Den eneste måten å få han til å skjønne at han er en dust, er å gå fra han. Du har jo sagt ifra mannen ganger, men han respekterer deg ikke. 

Så istedenfor å søke hjelp, skal TS gå gjennom en hel flytteprosessen og barnet vokse opp med foreldre som slo opp kun 4 uker etter fødsel fordi dem ikke klarte å bli enige om husarbeid? 

 

Anonymkode: cda0d...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gå nå. Dette blir ikke bedre, snakker av erfaring. 

Anonymkode: 8385c...b00

Når man har barn skal man ha prøvd alt før man går sin vei. For barnets skyld. 

Mulig du prøvde alt og det likevel ikke fungerte, men i TS sitt tilfelle så har dem ikke det. Så dette dump han - rådend over en lav sko hadde jeg anbefalt TS å hoppe over... 

Anonymkode: cda0d...87d

[AnonymBruker]

NiceOrNothing skrev (2 timer siden):

Enig 👆han har fått seg hushjelp . Deg. Dette vil ikke forandre seg.  

Er du synsk? Siden du vet så mye, og virker så bastant. 

De har vært foreldre i 4 uker. Ta deg en bolle. 

Anonymkode: cda0d...87d

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 timer siden):

GÅ!

Du vet at når man har barn så bør man sette i litt mer effort i å løse problemer og utfordringer, enn å pakke sammen sakene etter den minste motstand? Hvis man skal løse opp en familie pga uenighet om husarbeid, så lurer jeg på hvor lite man skal tåle før man pakker og drar. 

Du ved vel at f. Eks. familievernkontoret eksisterer av en grunn...? 

Anonymkode: cda0d...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vil også legge til at han bare forventer at ting blir gjort for han. Sokker og bukse over alt. Han rydder ikke opp etter seg. Hadde han bare kunne slengt skittentøyet sitt ned i skittnetøyskurven, ryddet sitt eget bort til benken etter middag, lagt på plass sine egne klær etter at de er brettet osv. Ber ikke egentlig om så veldig mye, men jeg synes ikke det er rettferdig at alt husarbeid skal lande på meg. Selv om jeg er hjemme med baby så har jeg ikke allverdens med tid til å gjøre andre ting. Flere nevner bæresele, men baby er født prematur og kan derfor ikke bli bært i bæresele enda. 

Anonymkode: 6b5da...529

Han klarer ikke se hvor tøff jobben med barn er, virker som om det er problemet her. Ikke bare rydding og husarbeid i seg selv. Han klarer ikke å fatte hva slags omveltning dette er. Jeg husker da jeg gikk rundt men ungen noen uker etter fødsel og følte at hele verden min var snudd opp ned, hvor irritert jeg var på mannen som fortsatte dagene som før. Alt ansvar lå på meg mtp baby og samtidig sto jeg for det meste av rydding og vasking fordi jeg er mye mer kravstor til hvor rent der skal være enn han var da. Han klarte ikke å skjønne hvorfor det måtte være plettfritt hele tiden og han skjønte heller ikke hvor tøft det var å ha ansvar for en baby, for han så det vel ut som om jeg ikke gjorde noe annet enn å bare sove og amme.. 

Jeg tenker at han må få noen netter alene med baby, dersom han ikke vil ta noen i ukedagene, så kan han få ta helgene. Da får du to dager hvor du sover ut og henter deg igjen. Hvor du går ut av huset, legger igjen melke erstatning og ønsker lykke til, ses om noen timer. Ta deg et par timer spa og shopping. Møt en venninne for kaffe. Eller bare dra til foreldrene dine og sov noen timer, uforstyrret. 

 

Han får erfart det å være oppe hele natta for så å stå opp, og lage frokoster og senere middager og oppleve at oisann, ungen har ikke flere skift for alt er til vask, som enda ikke er satt på.. Da først skjønner han det. 

Bestill time til familievernkontoret, jeg var i samme situasjon og vi hadde noen timer der. Tok litt tid, men til slutt innså han problemet og nå tar han stort sett alt arbeid og sier aldri nei til noe lenger. Verken nettene, klesvask, middag, osv. Det kan og vil bli bedre dersom dere får og tar imot hjelp. Lykke til. 

 

PS: det at han skal på jobb er ikke noen grunn til å ikke ta nettene. Du skal vel tilbake i jobb om noen måneder du også, hvem tar nettene da mener han? Kan si at det blir ikke sånn at barna sover gjennom natta hver natt når de er verken 1, 2, eller 3 år... 

Anonymkode: cda0d...87d

[AnonymBruker]

Hos oss forsvant kranglingen ikke før vi fikk vaskehjelp annenhver uke som vasker hele huset. Vi rydder i fellesskap dagen før. Vi har også matkasse med 5 middager i uken - det er fantastisk!

Har tre barn da - lurer fortsatt på hva jeg gjorde når jeg bare hadde en…

PS. Mannen din kan selvfølgelig stå opp i helgene, eller ta enten første eller andre del av natten. Du trenger å hente deg inn mer enn han gjør om du står opp alene hver natt i ukedagene! Du kan også legge deg nedpå med god samvittighet på ettermiddagene eller gjøre noe hyggelig for deg selv fra han kommer hjem fra jobb om du trenger det - det er lov med/umulig å unngå mer rot og kaos når man får barn (bare vent til de skal spise selv og begynner å dra ut leker overalt 😅). 

Anonymkode: a1e8d...6ad

[AnonymBruker]

Festlig skrev (4 timer siden):

Du har desverre fått barn med et bortskjemt barn ! 
Jeg tror jeg hadde enten reist hjem til mine foreldre og bodd der i en periode  for å slippe å tenke på noe annet enn å ta meg av barnet. 
Eller ha bedt mannen flytte ut inntil han forstod at han hadde blitt far… 

 

Når det er hans hus?? 🙄

Anonymkode: b83e2...f37

[AnonymBruker]

Ikke bekymre deg! Du og flere blir nok sur og sinna av svaret mitt, men han kommer nok til å bli lei gnålet og maset ditt tilslutt... Virker jo heller ikke som du tåler noe som helst rot, eller et par støvfnugg...- og enda mer rot blir det da ungen har begynt leke- om han/ hun får lov da- kan jo bli rotete av det... Og hjemmet ser ikke 100 prosent perfekt ut til enhver tid... Du klarer ikke la være og vente litt en gang før du måååå gjøre husarbeid.. Kan jo faktisk tenkes at han hadde tatt litt mer om du lot han ta det da han var litt mer klar- og ikke sånn rett etter jobb eller sånn akkurat når du ønsker det.. Så sier du jo også at han "aldri" gjør det bra nok...- så du må likevel ta alt på nytt... Ja vel..- enda mindre grunn for han/ enda mindre vits i syns han det blir og hjelpe til!  Om du ikke klarer leve såååå "forferdelig ", så burde du kanskje tenkt deg om før du ble gravid, og kanskje funnet deg "Mr. Alltid perfekt"!!? 😏

Anonymkode: b83e2...f37