Barn som kommenterer andre!?!

[AnonymBruker]

I går på butikken opplevde jeg at en mor kom gående med sin 4-5 år gamle datter hvorpå de stopper opp og datteren ser en stund på meg før hun sier høyt og tydelig "Oi, hun der hadde stort hode mamma" Jeg har opplevd lignende en gang tidligere fra et barn, men da gikk det mer på kroppen min. Denne moren valgte å flytte fokus ved å si(om meg) "men se så fint munnbind hun har på seg". Jeg må si jeg tuslet videre nedover i butikklokalet og ble faktisk litt lei meg, selvom dette var noe som kom fra barnemunn. Hva gjør dere som foreldre i slike situasjoner? Jeg delte forøvrig dette i en gruppe på facebook også. Der fikk jeg mye kjeft fordi de mente jeg forsøkte å være "mammapolitiet" osv. Noen sa også at det var helt innafor at barn kommenterer andres utseende da de tross alt bare sier sannheten. Den er vel litt tynn eller? Andre mente at om jeg tok meg nær av barn slengte kommentarer om kroppen min så burde jeg gjøre noe med det. Det endte rett og slett opp med at jeg var problemet. Jeg var vel i utgangspunktet offeret her? Men uansett så lurer jeg på hva dere foreldre der ut gjør, og hva dere tror det kommer av at noen barn kommenterer slikt. Selv var jeg en unge som ikke tenkte over forskjellen på utseende til mennesker. Jeg kommenterte dog at nesa til farmoren min så ut som et jordbær. Men aldri ute blant fremmede. Jeg husker tilbake til jeg var 5-6 år gammel at de tankene eksisterte ikke hos meg.

Hva tenker dere om saken og hvordan hadde dere håndtert et slikt tilfelle?

Anonymkode: a49df...7fe

[AnonymBruker]

Barn er ikke ute etter å være stygge, de sier bare sannheten, som noen andre sa til deg. Betyr ikke at det wr noe galt med deg, men barn kommenterer på så mangt de ikke har sett før. Rynker, stor mage, strekkmerker, rullestol, osv osv. Er ikke noe mer å tenke på rundt den saken, i mine øyne. De fleste foreldre sier jo bare "nei, sånt er ikke greit å si" og sånne ting, funker jo oftest det, etter hvert som ungene blir større

Anonymkode: 41e78...b32

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man ikke skal bruke så mye energi på hva en 4-6 åring sier til deg så lenge det ikke er støttende.

Barn sier mye rart når dem får noe på øyet, noe også som dem ikke har sett før og plutselig kommenterer det.

 

Anonymkode: ef5bf...d00

[AnonymBruker]

Jeg satt på bussen da det kom en barnehage på med barn i alderen rundt 5 år. En av barna sa «hun damen hadde stor mage!». Jeg husker det enda, fordi det er jo litt sårt å få kommentarer. Men samtidig så har ikke barn lært å filtrere hva de skal si og ikke enda, så å bli fornærmet på dette barnet fører ingen vei.

Jeg kan garantere deg at mammaen fikk kjempevondt inni seg, for det er ikke gøy når det kommer slike kommentarer du ikke kan styre. Jeg synes hun gjorde en kjempejobb med å påpeke munnbindet ditt, da flyttet hun fokuset til barnet på noe annet🥰 Og for alt du vet så snakket hun med barnet sitt om denne hendelsen når de var ute av butikken.

Anonymkode: c09a2...ed1

[AnonymBruker]

Barn mener ikke noe negativt når de sier det, de bare observerer ut i fra sitt verdenssyn og hvordan de har opplevd verden så langt.

 

Anonymkode: 39c0f...a09

[Heln]

Du fikk ikke støtte nok på facebook så da prøver du her istede?

Barnet sa en observasjon. Noen er store, noen er små. Noen tynne, noen har arr, noen tjukke, noen små hoder, noen store. Og så fort vi voksne sier «det er ikke lov å si!», så forteller vi også barnet at det er stygt å se ut sånn og dette kan du si om du vil være stygg med noen. Istede for å bare bekrefte at ja, vi er ulike. Jeg vil anbefale deg å bare eie det. Neste gang du får en kommentar så svar at «ja, jeg er stor og du er liten og sånn er vi». 

[Gjest Skogsalv]

Barn sier mye rart.  Det vil du forstå den dagen du selv får barn . 

At du er et offer her, virker overdrevet. 

[AnonymBruker]

Jeg jobber med barn. Har fått høre mye rart. At jeg er gammel (jeg er 32), at jeg har rare klær, at jeg snart må bli syk så de kan få ha den kule vikaren, at jeg ikke passer med hestehale... er det jeg kan komme på i farta. Jeg skjønner jo at de aldri mener det for å være slem. De bare påpeker noe de ser eller tenker. Noen ganger sier jeg at sånt trenger man ikke si. Men jeg tar meg ikke nær av det selv, det er bare greit for ungene å vite så de ikke sier sånt til andre som tar det verre enn meg. Andre ganger sier jeg bare jaha, og snakker om noe annet. Og da de sa jeg var gammel, lo jeg bare. For dem ER jeg jo gammel. 

Jeg er enig i at du ikke bør ta det så tungt. Ikke bry deg om hva en liten unge sier. Men jeg skjønner jo at det stikker litt. Da ene eleven min sa til meg at jeg bør bli syk så de kan få ha den kule vikaren, så tenkte jeg jo først at "hater elevene mine meg så mye at de ønsker meg syk og vekk?" . Men så kom jeg jo på at den vikaren bare tuller og fjaser og leker med ungene. Jeg ville også valgt å ha en artig time med vikar enn en streng lærer som meg 😆. Og selv om elevene liker meg, så liker de andre voksne også. De vil bare leke og fjase. Det er ikke noe personlig ment mot meg. Hadde jeg tatt alle kommentarer fra barna personlig, hadde jeg blitt sinnsyk. Har forøvrig også tidligere blitt kalt høre, fitte,  dårlig lærer, jævla drittkjerring, elev har sagt at hater meg, jeg har blitt spytta på, sparka, slått og kasta ting på. Man kan IKKE ta det personlig. De er barn under programmering. De er ikke helt ferdig enda, og lirer av seg alt mulig rart. 

Anonymkode: 67a8f...81d

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du overdriver. Moren burde fått drittungen sin til å beklage og gitt den en leksjon i hvorfor man ikke sier ting om andres kropper. Den leksjonen burde funnet sted foran deg, dels for å rydde opp i situasjonen og dels for å skape en pinlig situasjon for drittungen så det ikke gjentar seg.

I fraværet av en slik reaksjon fra mor ville jeg vært tilbøyelig til å kommentere et eller annet ved ungens utseende. Dagsformen avgjør. 

Anonymkode: 1286c...dce

[AnonymBruker]

Det er noe alle barn gjør, og det er vanskelig for alle foreldre. Denne moren reagerte jo eksemplarisk? Hvis hun hadde irettesatt og bedt om unnskyldning, ville jo HUN bekreftet at hodet ditt er stort og at det legges merke til. Det med «ikke kommenter andres utseende» snakker alle foreldre med barna om, men de må jo gjøre det noen ganger før de skjønner det.

Husker mitt barn skjønte det fort godt, når det gjaldt fremmede på bussen, men å kalle en kompis’ far for «tjukkas» kranglet vi om, «for han hadde jo stor mage og han smilte når han sa det». 
Kjipe, subtile kommentaren fra voksne er mye, mye verre. 

Anonymkode: 159be...6bf

[Arkana]

Jeg synes du overdriver, særlig når du betegner deg selv som et offer. Jeg forstår at kommentarer kan være sårende, men små barn kommenterer alt de ser og mener ikke noe vondt med det. Jeg synes moren var flink som avledet på den måten og hun synes garantert dette var like ubehagelig som du gjorde. Du vet jo heller ikke hva som skjedde da de kom hjem. Det er stor sannsynlighet for at de hadde en samtale om at mennesker er ulike og at det ikke er alle som liker at man kommenterer utseendet deres. Jeg hadde sannsynligvis håndtert det på samme måte.

[AnonymBruker]

Barn sier sånne ting før de lærer å ha filter, det er ikke noe vondt i det, det er kjempeflaut for foreldrene, og du er overhodet ikke noe «offer» bare fordi et barn sa du har et stort hode. Hvis det er offerrollen du ønsker deg, så burde du jobbe med deg selv.

Anonymkode: 42708...df9

[AnonymBruker]

Barn har de utroligste observasjoner og voksne er ikke offer når barn spør.  Mine barn har flere ganger spurt meg om utseende til andre (både voksne og barn) og jeg har delvis gjort som moren gjorde ved avledning og det å se etter noe positivt hos alle og også delvis å forklare at alle er ulike og at hun kan spørre meg om det er noen hun lurer på angående andre mennesker, men at de det gjelder ikke liker å bli kommentert.  Det er mange ulike aspekter ved barns spørsmål og at vi blir flaue er en ting, å straffe barnet for at deres filter for hva de sier høyt ikke er så utviklet er ikke greit, men det er greit å fortelle barn at å høre negative kommentarer om en selv ikke er så hyggelig. De fleste barn kan relatere til det.     Det er litt verre om foreldrene bare lar barnet fortsette å kommentere uten noen veiledning.

Føler du deg som et offer så er jeg enig med andre at du må jobbe med deg selv. 

Anonymkode: 2b35e...7e1

[Juninho]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

[...] Jeg var vel i utgangspunktet offeret her? [...]

Hva tenker dere om saken og hvordan hadde dere håndtert et slikt tilfelle?

Anonymkode: a49df...7fe

Nei, du er ikke "offeret" av en bemerkning fra et barn på 5-6 år dersom du er voksen selv.

Dette er helt vanlige ting barn kan si før de lærer seg det sosiale verbale filteret.

[Gjest WhisperingWind]

Hadde ledd. Små barn sier ting rett ut. De har ikke filter. 

Men hjemme hadde jeg som mor tatt en prat til barnet om at man ikke skal kommentere andres utseende. Man kan gi komplimenter for hår, antrekk etc, men vi kommenterer ikke utseendet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I går på butikken opplevde jeg at en mor kom gående med sin 4-5 år gamle datter hvorpå de stopper opp og datteren ser en stund på meg før hun sier høyt og tydelig "Oi, hun der hadde stort hode mamma" Jeg har opplevd lignende en gang tidligere fra et barn, men da gikk det mer på kroppen min. Denne moren valgte å flytte fokus ved å si(om meg) "men se så fint munnbind hun har på seg". Jeg må si jeg tuslet videre nedover i butikklokalet og ble faktisk litt lei meg, selvom dette var noe som kom fra barnemunn. Hva gjør dere som foreldre i slike situasjoner? Jeg delte forøvrig dette i en gruppe på facebook også. Der fikk jeg mye kjeft fordi de mente jeg forsøkte å være "mammapolitiet" osv. Noen sa også at det var helt innafor at barn kommenterer andres utseende da de tross alt bare sier sannheten. Den er vel litt tynn eller? Andre mente at om jeg tok meg nær av barn slengte kommentarer om kroppen min så burde jeg gjøre noe med det. Det endte rett og slett opp med at jeg var problemet. Jeg var vel i utgangspunktet offeret her? Men uansett så lurer jeg på hva dere foreldre der ut gjør, og hva dere tror det kommer av at noen barn kommenterer slikt. Selv var jeg en unge som ikke tenkte over forskjellen på utseende til mennesker. Jeg kommenterte dog at nesa til farmoren min så ut som et jordbær. Men aldri ute blant fremmede. Jeg husker tilbake til jeg var 5-6 år gammel at de tankene eksisterte ikke hos meg.

Hva tenker dere om saken og hvordan hadde dere håndtert et slikt tilfelle?

Anonymkode: a49df...7fe

Jeg forstår jo at du blir lei deg om du har komplekser for hodet ditt. De fleste blir vel litt lei seg av sånt. Men et barn på den alderen mener jo ikke for at du skal bli lei deg. Her må du greie å skille mellom det og bearbeide følelsene på egenhånd. 

Som mor hadde jeg selvsagt blitt litt flau. Jeg synes moren taklet situasjonen fint. Jeg synes det er mye bedre å snakke pent om andre mennesker. 

Hadde det vært meg, hadde jeg beklaget til deg. Jeg hadde ikke fått barnet mitt til å beklage, det skal ikke føles som en straff å ville si unnskyld. Man sier unnskyld for å gjøre det godt igjen, og små barn har ikke alltid forståelsen av det. Jeg hadde dog benyttet meg av sjansen etterpå og fortelle barnet mitt at man aldri skal snakke om andres utseende, fordi de kan bli lei seg. Det eneste som er lov å si, er hvis noen er fine eller vakre. Eller har fine klær. Dette praktiserer jeg sammen med barnet mitt. Hittil har hun aldri sagt noe om andre mennesker, annet enn fin og glad eller snakket fint om klærne. Hun har spurt meg noen ganger, om hvorfor noen ser sånn og sånn ut, og jeg har sagt at vi alle er skapt forskjellige, noen har stor mage, noen har liten mage, noen er lave, noen er høye. Alle mennesker er vakre skapninger og det er flott. De lærer tidsnok om ulempene ved fedme og det å være undervektig, men det er lurt å danne et grunnlag i begynnelsen at alle mennesker er vakre, og det er ikke lov å snakke om andres utseende eller klær fordi de kan bli lei seg. Selvom de bare konstanterer fakta, blir man lei seg. 

 

Anonymkode: af77f...fe4

[lillevill]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I går på butikken opplevde jeg at en mor kom gående med sin 4-5 år gamle datter hvorpå de stopper opp og datteren ser en stund på meg før hun sier høyt og tydelig "Oi, hun der hadde stort hode mamma" Jeg har opplevd lignende en gang tidligere fra et barn, men da gikk det mer på kroppen min. Denne moren valgte å flytte fokus ved å si(om meg) "men se så fint munnbind hun har på seg". Jeg må si jeg tuslet videre nedover i butikklokalet og ble faktisk litt lei meg, selvom dette var noe som kom fra barnemunn. Hva gjør dere som foreldre i slike situasjoner? Jeg delte forøvrig dette i en gruppe på facebook også. Der fikk jeg mye kjeft fordi de mente jeg forsøkte å være "mammapolitiet" osv. Noen sa også at det var helt innafor at barn kommenterer andres utseende da de tross alt bare sier sannheten. Den er vel litt tynn eller? Andre mente at om jeg tok meg nær av barn slengte kommentarer om kroppen min så burde jeg gjøre noe med det. Det endte rett og slett opp med at jeg var problemet. Jeg var vel i utgangspunktet offeret her? Men uansett så lurer jeg på hva dere foreldre der ut gjør, og hva dere tror det kommer av at noen barn kommenterer slikt. Selv var jeg en unge som ikke tenkte over forskjellen på utseende til mennesker. Jeg kommenterte dog at nesa til farmoren min så ut som et jordbær. Men aldri ute blant fremmede. Jeg husker tilbake til jeg var 5-6 år gammel at de tankene eksisterte ikke hos meg.

Hva tenker dere om saken og hvordan hadde dere håndtert et slikt tilfelle?

Anonymkode: a49df...7fe

Tenker at du er veldig sårbar om du beskriver deg selv som et offer i en situasjon hvor en 4-5 åring bablet høyt om sine ufiltrerte uskyldige observasjoner. Let it go.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I går på butikken opplevde jeg at en mor kom gående med sin 4-5 år gamle datter hvorpå de stopper opp og datteren ser en stund på meg før hun sier høyt og tydelig "Oi, hun der hadde stort hode mamma" Jeg har opplevd lignende en gang tidligere fra et barn, men da gikk det mer på kroppen min. Denne moren valgte å flytte fokus ved å si(om meg) "men se så fint munnbind hun har på seg". Jeg må si jeg tuslet videre nedover i butikklokalet og ble faktisk litt lei meg, selvom dette var noe som kom fra barnemunn. Hva gjør dere som foreldre i slike situasjoner? Jeg delte forøvrig dette i en gruppe på facebook også. Der fikk jeg mye kjeft fordi de mente jeg forsøkte å være "mammapolitiet" osv. Noen sa også at det var helt innafor at barn kommenterer andres utseende da de tross alt bare sier sannheten. Den er vel litt tynn eller? Andre mente at om jeg tok meg nær av barn slengte kommentarer om kroppen min så burde jeg gjøre noe med det. Det endte rett og slett opp med at jeg var problemet. Jeg var vel i utgangspunktet offeret her? Men uansett så lurer jeg på hva dere foreldre der ut gjør, og hva dere tror det kommer av at noen barn kommenterer slikt. Selv var jeg en unge som ikke tenkte over forskjellen på utseende til mennesker. Jeg kommenterte dog at nesa til farmoren min så ut som et jordbær. Men aldri ute blant fremmede. Jeg husker tilbake til jeg var 5-6 år gammel at de tankene eksisterte ikke hos meg.

Hva tenker dere om saken og hvordan hadde dere håndtert et slikt tilfelle?

Anonymkode: a49df...7fe

Barn sier mye rart uten å mene så mye med det alltid. Vi er jo kjempe store for de som er små. Regner med du ikke har barn siden du reagerte så mye? 

Anonymkode: 82928...be4

[CrazyChick90]

Heln skrev (10 timer siden):

Du fikk ikke støtte nok på facebook så da prøver du her istede?

Barnet sa en observasjon. Noen er store, noen er små. Noen tynne, noen har arr, noen tjukke, noen små hoder, noen store. Og så fort vi voksne sier «det er ikke lov å si!», så forteller vi også barnet at det er stygt å se ut sånn og dette kan du si om du vil være stygg med noen. Istede for å bare bekrefte at ja, vi er ulike. Jeg vil anbefale deg å bare eie det. Neste gang du får en kommentar så svar at «ja, jeg er stor og du er liten og sånn er vi». 

Nei, jeg søker ikke sympati, men ville bare høre hva dere som foreldre gjorde i slike tilfeller. Kan jo være greit å ta med seg av erfaring.

[Carrot]

Jeg tenker man må jobbe med eget selvbilde om en kommentar fra et barn sårer som voksen..