Bør jeg gå i meg selv, eller er han bare feil mann?

[AnonymBruker]

Høres ut som min mann. Stødig og solid. Ikke de store ordene om tanker og følelser, selv om vi prater mye. Men har aldri tvilt på hvor jeg har han, og hva jeg betyr for han. 

Den dype praten om hvorvidt vi er et par har vi faktisk ikke tatt. Men har vært gift i 12 år, så antar det er oss to😅 

Dette er egentlig bare opp til deg. Om du trenger store ord og dype samtaler om følelser kan det være at det vil slite for mye på deg etterhvert. 

Anonymkode: bc737...310

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Høres ut som min mann. Stødig og solid. Ikke de store ordene om tanker og følelser, selv om vi prater mye. Men har aldri tvilt på hvor jeg har han, og hva jeg betyr for han. 

Den dype praten om hvorvidt vi er et par har vi faktisk ikke tatt. Men har vært gift i 12 år, så antar det er oss to😅 

Dette er egentlig bare opp til deg. Om du trenger store ord og dype samtaler om følelser kan det være at det vil slite for mye på deg etterhvert. 

Anonymkode: bc737...310

Men fridde han da? Det er jo isåfall en stor kjærlighetserklæring. Jeg kunne aldri giftet meg med en mann som ikke frir på eget initiativ feks. 

Han viser jo på andre måter at han bryr seg, og jeg ser utvikling i den biten jo mer vi treffes. Og av og til glimter han til, selv om det ikke er så ofte som jeg skulle ønske. 

Ts 

Anonymkode: 6f388...d82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Prøv å still han noen spørsmål som han må gå litt dypere for å svare: 

• Hvordan ser du for deg at livet er 10 år frem i tid?
• Hvis du skulle nevne en person som du ville vært mer lik, hvem er det og hvorfor?
• Er det noe du angrer på at du ikke gjorde når du hadde muligheten til det?
• Hvor har du lyst til å reise neste gang og hvorfor?
• Hva hadde du gjort hvis du hadde vunnet en million kroner?

Anonymkode: 60794...32f

Takk for fint tips

Ts 

Anonymkode: 6f388...d82

[SmuleSMitt]

Han høres veldig blodfattig ut. Litt som å leve med et lik. Det har ikke noe å si, men er jo stødig og alltid tilstede. 

[AnonymBruker]

Det tar tid å bli kjent og trygg på hverandre. For alle.

Anonymkode: 37105...2df

[AnonymBruker]

Dere kommuniserer på forskjellig måte, tenker jeg. Begges måte er like riktig, og dere skal ikke endre på hverandres måte å kommunisere på, for det er en del av dere. Med mindre det er kommunikasjon som er skadelig, selvsagt, men det er utenfor tema.

Jeg er sikker på at han er like interessert i deg som du er i han selv om han ikke spør like dype spørsmål om deg som du gjør om han. Og hvis du hadde fortalt litt om deg selv på eget initiativ, så tror jeg han hadde likt det, selv om det ikke var han som spurte.

Dere har ulikt kjærlighetsspråk. Men han elsker deg jo like mye for det.

Anonymkode: 3703c...6d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men fridde han da? Det er jo isåfall en stor kjærlighetserklæring. Jeg kunne aldri giftet meg med en mann som ikke frir på eget initiativ feks. 

Han viser jo på andre måter at han bryr seg, og jeg ser utvikling i den biten jo mer vi treffes. Og av og til glimter han til, selv om det ikke er så ofte som jeg skulle ønske. 

Ts 

Anonymkode: 6f388...d82

Da høres det ut som at du trenger en romantiker, en mannemann, som liker å overøse deg med ord og kjærlighet. Og ta styringen i forholdet. Og sannsynligvis er i forhold med feil mann. 

For å svare på spørsmålet. Vi diskuterte giftemål et-par ganger, initiert av begge, og satt så en dato. Noe som betydde mye for meg. En mann som fridde "ut av det blå" ville vært fullstendig krasj med meg og mine verdier. 

Kjærlighetserklæringer.....det er jo at han alltid er der med en klem og armkrok når jeg trenger det. At han står klar med middag og vin når jeg kommer sent hjem en fredag. At han alltid henter meg om jeg er ute og tar et-par glass, da han vet jeg ikke liker å ta taxi sent. At han kommer inn med en kopp kaffe når jeg sliter med å komme meg opp av senga om morgenen. At han ikke vet hva godt han kan gjøre om jeg er syk, og alltid sitter oppe med meg om jeg har det vondt om natten. 

Men... Vær obs på at jeg har flere venninner som har fått storslåtte frierier, og store ord. Som raskt har dabbet av når hverdagen treffer. Og som ofte også har menn som knapt løfter en finger for dem, og i alle fall aldri ville hentet dem på byen. Så ikke undervurder slike dønn solide, men stille, menn  

Anonymkode: bc737...310

[Carrot]

Jeg er kvinne og jeg skjønner ikke dette "savner dybde" hva konkret er det du savner? Hvilke tema dreier det seg om? Er det samtaler som hva tenker du nå er det fullstendig kjørt, da er det bare å finne en annen trengende person og ikke en som er trygg på seg selv og solid men uten behov for slik "dybde".. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

Jeg er kvinne og jeg skjønner ikke dette "savner dybde" hva konkret er det du savner? Hvilke tema dreier det seg om? Er det samtaler som hva tenker du nå er det fullstendig kjørt, da er det bare å finne en annen trengende person og ikke en som er trygg på seg selv og solid men uten behov for slik "dybde".. 

Trengende person? 

Anonymkode: 37105...2df

[Carrot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trengende person? 

Anonymkode: 37105...2df

Trengende, som i behov de ikke føler de får dekket i seg selv men forventer andre skal fylle aka needy.. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (13 minutter siden):

Trengende, som i behov de ikke føler de får dekket i seg selv men forventer andre skal fylle aka needy.. 

Alle har ønsker om ting de ser etter i en kjæreste. 

Anonymkode: 37105...2df

[Carrot]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Alle har ønsker om ting de ser etter i en kjæreste. 

Anonymkode: 37105...2df

Joda, og det er helt greit, men om alt det andre er på plass i en partner er dette behovet for gjenkjennelse av egen usikkerhet, egne behov osv ganske sikkert med på å skyve bort en bra partner i dette tilfelle... ergo, et behov for å tenke gjennom dette behovet for "dybde" - ikke alle har et behov for å snakke om alt mulig, dessuten er handling mye bedre enn ord.. Å vise at man elsker noen i form av det man gjør sier mer enn ordene "jeg elsker deg" om alt annet ikke er på stell.. 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (3 minutter siden):

Joda, og det er helt greit, men om alt det andre er på plass i en partner er dette behovet for gjenkjennelse av egen usikkerhet, egne behov osv ganske sikkert med på å skyve bort en bra partner i dette tilfelle... ergo, et behov for å tenke gjennom dette behovet for "dybde" - ikke alle har et behov for å snakke om alt mulig, dessuten er handling mye bedre enn ord.. Å vise at man elsker noen i form av det man gjør sier mer enn ordene "jeg elsker deg" om alt annet ikke er på stell.. 

Med dybde mener de fleste en følelse av tilhørighet. Så jo, alle har behov for dybde. 

Anonymkode: 37105...2df

[Carrot]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Med dybde mener de fleste en følelse av tilhørighet. Så jo, alle har behov for dybde. 

Anonymkode: 37105...2df

I følge det TS beskriver er "dybde" samtaler og ikke behov for tilhørighet da hun har alt dette, det hun savner virker være å snakke om "kjørlighet, været, hva tenker du, krig og fred og sånn" ting som overhode ikke handler om å føle seg elsket å gjøre men å høre noen si det de viser med ord så langt jeg kan skjønne ut fra det hun skriver..? At du tolker det hun skriver ulikt viser jo bare at mennesker er forskjellige og ser på ordet "verdi" på ulik måte - så må TS bestemme seg for hva som er viktigste verdi for dette forholdet, at alt annet klaffer eller at dette ene mangler.. 

[AnonymBruker]

Ikke lurt.
Den delen han mangler vil skape trøbbel for dere.
Her sitter vi etter 8 års ekteskap med samme type mann, og 14 års forhold. Den gangen tenkte jeg at han innfridde så fint gjennom fysiske bekreftelser osv at det verbale kanskje ikke var så viktig. Men etter 14 år, en hektisk hverdag med to små barn og alt for lite tid til å lenge "se" bekreftelsene hans, så trenger jeg det faktisk verbalt. Og det har jeg nå fortalt han. At nå må han faktisk begynne å ta ord ut av hodet og ut av munnen om til mine ører. Han prøver litt da. Men så er han ikke så god på å snakke sånn om viktige ting. Men det trengs etterhvert å snakke om viktige ting. Når familielivet er der med tidsklemme osv nytter det ikke lenger at han håper jeg skjønner hva han trenger. Jeg er avhengig av at han faktisk formidler sine behov . med ORD. Så det er ikke så lett lenger. Jeg liker mye ved mannen min, men akkurat den delen er ganske slitsom nå, i denne fasen av livet. 

Men samtidig... så hadde jeg en gang en samboer som  var det stikk motsatte, men så mye følelsesgreier at jeg ble helt kvalt. Ville aldri klart å leve med en sånn en heller! Så bedre å stille noen krav akkurat nå da, til han som presterer best på andre typer bekreftekser enn de muntlige. For min del. Men lurt å tenke over. For plager det deg allerede NÅ så blir det garantert bare verre.

Anonymkode: 2a07a...44c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2022 den 18.44):

Jeg har datet en mann i ca et halvt år nå, han er kjærlig, snill, ansvarlig og vi har gjensidige følelser for hverandre. Vi vil det samme i livet, har samme verdier og interesser. Vi koser oss alltid i hverandres selskap.

Likevel har jeg enkelte forventninger jeg er usikker på om jeg bør forvente at han innfrir. Han er veldig typisk mann på den måten at han ikke prater noe særlig om følelser og spør sjeldent om ting for å bli bedre kjent med meg. Har aldri fått noe verbal kjærlighetserklæring selv om jeg ikke er usikker på hva han føler for meg. Jeg føler jeg er den eneste som prøver å bli dypere kjent, og er stort sett alene om å ta opp temaer jeg synes det er viktig å prate om før man blir offisielt sammen som et par. Han innrømmer han er av typen som heller tar det meste som det kommer, og ikke er flink til å spørre om ting selv. Jeg sitter likevel igjen med en litt tom følelse av at vi ikke blir nok kjent med hverandre, sånn på et dypere nivå. Jeg tiltrekkes i utgangspunktet veldig av hans personlighet da hans stødige og rolige energi demper min noe eksentriske energi, men går med et savn om mer dybde og at han også kan ta opp mer seriøse temaer... Han sier han prøver å åpne seg mer for meg og vet han kan oppleves litt som en "lukket bok" uten å mene det selv. Han har bare vært i lange seriøse forhold tidligere, og er ikke av typen som dater masse jenter, selv om han er en veldig kjekk mann. 

Jeg liker han kjempegodt, men får lyst til å trekke meg unna når jeg føler jeg ikke får den responsen fra han jeg forventer på slike områder. Men er jeg storforlangende? Jeg kan jo ikke forandre han, det skjønner jeg... 

Anonymkode: 6f388...d82

Hei ts.

Dette er litt som å lese om meg selv og relasjonen jeg er i. Her er det egentlig ikke mangel på verbale kjærlighetserklæringer, spesielt ikke under teksting mm, men jeg kjente meg veldig igjen i dette med å bli kjent "på et dypere nivå".  Jeg har tenkt som deg at det føles litt feil og har tenkt at det kan føles ensomt, og BLI ensomt i fremtiden. Vi har helt ulik bakgrunn og familieforhold, og blitt møtt helt ulikt av våre foreldre, så vi er ikke helt på bølgelengde når det gjelder følelser og prat. Og jeg har vurdert forholdet flere ganger dithen at det ikke er liv laget.  Men! Plutselig endrer ting seg i positiv retning. Fordi vi bedre kjent, og tryggere på hverandre. Plutselig prater vi mere. Glimt av noe dybt over et glass vin, eller i senga på kvelden. Som igjen gir trygghet til mer åpenhet etterhvert. Kombinert med at jeg har firet på egne krav til hva denne relasjonen skal gi meg. Kanskje jeg ikke MÅ ha alle disse dype, følelsessamtalene med partner? Kan jeg ha dem med noen andre? 

Du skriver at du vet sikkert hvor du har han hen, og hva han føler for deg. Hvordan oppdaget du dette? Han må jo ha utstrålet det på en eller annen måte, slik at du merket det. Så dere er jo litt på bølgelengde der allerede. Jeg syns du ramser opp så mange positive og gode egenskaper dere har som par allerede etter 6 mnd! Igrunn det aller meste av det som kjennetegner en god relasjon. Slikt vokser ikke på trær! Håper du holder på dette mennesket. Også er det lov til å formidle at man ønsker seg ting i forholdet for å ha det mest mulig, uten at det er et absolutt krav eller et ultimatum. For man skal selvsagt ikke gi slipp på det en virkelig har behov for.

Jeg har datet folk jeg har vært veldig på bølgelengde med pratemessig. Blitt godt kjent. Allikevel har jeg ikke følt meg trygg i relasjonen da de ikke har vært hel ved og gode personer. Kanskje kan man finne ALT i et menneske (slik man unntaksvis kan lese om her på kvinneguiden) eller kanskje man bør beholde de menneskene som haker av det aller meste på lista en har laget seg, også ordnes resten på et vis. I det lange løp tror jeg trygghet, fornuft, jordnærhet, samme livsmål mm trumfer lange, dype samtaler. 

Anonymkode: 2f497...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei ts.

Dette er litt som å lese om meg selv og relasjonen jeg er i. Her er det egentlig ikke mangel på verbale kjærlighetserklæringer, spesielt ikke under teksting mm, men jeg kjente meg veldig igjen i dette med å bli kjent "på et dypere nivå".  Jeg har tenkt som deg at det føles litt feil og har tenkt at det kan føles ensomt, og BLI ensomt i fremtiden. Vi har helt ulik bakgrunn og familieforhold, og blitt møtt helt ulikt av våre foreldre, så vi er ikke helt på bølgelengde når det gjelder følelser og prat. Og jeg har vurdert forholdet flere ganger dithen at det ikke er liv laget.  Men! Plutselig endrer ting seg i positiv retning. Fordi vi bedre kjent, og tryggere på hverandre. Plutselig prater vi mere. Glimt av noe dybt over et glass vin, eller i senga på kvelden. Som igjen gir trygghet til mer åpenhet etterhvert. Kombinert med at jeg har firet på egne krav til hva denne relasjonen skal gi meg. Kanskje jeg ikke MÅ ha alle disse dype, følelsessamtalene med partner? Kan jeg ha dem med noen andre? 

Du skriver at du vet sikkert hvor du har han hen, og hva han føler for deg. Hvordan oppdaget du dette? Han må jo ha utstrålet det på en eller annen måte, slik at du merket det. Så dere er jo litt på bølgelengde der allerede. Jeg syns du ramser opp så mange positive og gode egenskaper dere har som par allerede etter 6 mnd! Igrunn det aller meste av det som kjennetegner en god relasjon. Slikt vokser ikke på trær! Håper du holder på dette mennesket. Også er det lov til å formidle at man ønsker seg ting i forholdet for å ha det mest mulig, uten at det er et absolutt krav eller et ultimatum. For man skal selvsagt ikke gi slipp på det en virkelig har behov for.

Jeg har datet folk jeg har vært veldig på bølgelengde med pratemessig. Blitt godt kjent. Allikevel har jeg ikke følt meg trygg i relasjonen da de ikke har vært hel ved og gode personer. Kanskje kan man finne ALT i et menneske (slik man unntaksvis kan lese om her på kvinneguiden) eller kanskje man bør beholde de menneskene som haker av det aller meste på lista en har laget seg, også ordnes resten på et vis. I det lange løp tror jeg trygghet, fornuft, jordnærhet, samme livsmål mm trumfer lange, dype samtaler. 

Anonymkode: 2f497...2db

Tusen takk for dette. 

Han har også en annen bakgrunn og barndom enn jeg hadde. Ikke en dårlig barndom, ingen traumer sånn sett, men enkelte familiebånd som antakelig har gjort han ganske lukket følelsesmessig og har gjort at han ikke åpner seg lett. Men jo mer han har fortalt jo mer har jeg forstått hvordan han er, og jeg forstår at vi er forskjellige når det gjelder å uttrykke følelser bare pga det. 

Jeg føler vi er på samme side, selv om jeg ikke får det bekreftet verbalt. Måten han ser på meg, eller holder meg tett, har er også veldig raus og jeg ser han investerer både mye tid og penger i relasjonen. Jeg tar jo ikke det for gitt. 

Og jeg er enig i at man ikke skal trenge alt i sin bedre halvdel, det blir jo også feil å forvente, synes jeg. Men den ensomheten tenker jeg ofte på, ja, spesielt når jeg føler jeg er den eneste som prøver å diskutere litt meningsfylte tema (trenger ikke handle om oss engang). Han sier selv han er en veldig enkel mann da 😅

Ts

Anonymkode: 6f388...d82

[AnonymBruker]

Carrot skrev (7 timer siden):

I følge det TS beskriver er "dybde" samtaler og ikke behov for tilhørighet da hun har alt dette, det hun savner virker være å snakke om "kjørlighet, været, hva tenker du, krig og fred og sånn" ting som overhode ikke handler om å føle seg elsket å gjøre men å høre noen si det de viser med ord så langt jeg kan skjønne ut fra det hun skriver..? 

Jeg skjønner ikke hvorfor du prater om det å snakke sammen som irrelevant for å føle seg elsket.

Anonymkode: 37105...2df

[Jr.Garcon]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2022 den 18.44):

Jeg har datet en mann i ca et halvt år nå, han er kjærlig, snill, ansvarlig og vi har gjensidige følelser for hverandre. Vi vil det samme i livet, har samme verdier og interesser. Vi koser oss alltid i hverandres selskap.

Likevel har jeg enkelte forventninger jeg er usikker på om jeg bør forvente at han innfrir. Han er veldig typisk mann på den måten at han ikke prater noe særlig om følelser og spør sjeldent om ting for å bli bedre kjent med meg. Har aldri fått noe verbal kjærlighetserklæring selv om jeg ikke er usikker på hva han føler for meg. Jeg føler jeg er den eneste som prøver å bli dypere kjent, og er stort sett alene om å ta opp temaer jeg synes det er viktig å prate om før man blir offisielt sammen som et par. Han innrømmer han er av typen som heller tar det meste som det kommer, og ikke er flink til å spørre om ting selv. Jeg sitter likevel igjen med en litt tom følelse av at vi ikke blir nok kjent med hverandre, sånn på et dypere nivå. Jeg tiltrekkes i utgangspunktet veldig av hans personlighet da hans stødige og rolige energi demper min noe eksentriske energi, men går med et savn om mer dybde og at han også kan ta opp mer seriøse temaer... Han sier han prøver å åpne seg mer for meg og vet han kan oppleves litt som en "lukket bok" uten å mene det selv. Han har bare vært i lange seriøse forhold tidligere, og er ikke av typen som dater masse jenter, selv om han er en veldig kjekk mann. 

Jeg liker han kjempegodt, men får lyst til å trekke meg unna når jeg føler jeg ikke får den responsen fra han jeg forventer på slike områder. Men er jeg storforlangende? Jeg kan jo ikke forandre han, det skjønner jeg... 

Anonymkode: 6f388...d82

Syns ikke det er storforlangende at man ønsker en partner som er åpen, deler tanker, følelser og viser interesse i hvem du er osv. At det er typisk mann føler jeg er en stereotypi.

En mann har vel også behov for en person, fortrinnsvis partneren, hvor han er seg selv og er åpen om hva som foregår under topplokket. Personlig hadde det vært et minstekrav for meg - jeg må vite hvem dama jeg er sammen med er på godt og vondt. 

Høres jo ut som han har mange gode egenskaper, men jeg skjønner ikke helt hvordan man skal få til en ekte og dyp relasjon hvis den andre ikke evner å åpne seg opp. Men det er vel ting han kan jobbe med/bli bedre på. 

 

[AnonymBruker]

Feil mann. Du vil føle deg mer og mer ensom , ved å være sammen med en mann som ikke knytter seg til deg mentalt og emosjonelt. 

Og et halvt år, om han "trenger tid", så er et halvt år MER enn nok, og det høres jo ut som om dere har truffet hverandre ganske ofte og jevnlig.

Anonymkode: 8ab4d...d57