Jeg er pensjonsplanen til foreldrene mine

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg flyttet ut for å gå på VGs, og ble dessverre raskt gravid. Bf ville ikke ha noe med barnet å gjøre. Mamma og pappa sa da at jeg og barnet kunne flytte hjem til de. Mamma passet ungen (la oss kle han Leo)  i mens jeg gikk på VGS. Jeg fikk meg en godt betalt jobb rett etter vgs, og mamma passet Leo (siden arbeidstidene var varierte.) så skjedde det ting på pappas arbeidsplass og han sa opp . Jeg var den eneste i familien med en inntekt. Han søkte aktivt etter en ny jobb en stund, så virket det som om han gav opp.  Jeg betalte alt for de, huslån, mat, elektrisitet etc. det var greit for jeg fikk jo masse hjelp, og kunne ikke hatt jobben min uten de.
 

Nå har jeg funnet meg en kjæreste og vi skulle flytte sammen. Jeg fortalte mamma og pappa det og de virket sjokkerte. «Skal Leo bo her da?», nei vi tar han jo med oss. «Skal du betale for to husholdninger da?» Jeg forstår nå at jeg har vært pensjonsplanen deres. De er i slutten av 40 og begynnelsen av 50 årene, og ingen av de har jobb. Nå presser de på om at kjæresten min bør flytte inn hit i steden for at jeg flytter ut og sier at jeg er egoistisk og utakknemlig. At de ikke hadde trengt å hjelpe meg med Leo. 
 

Er jeg en dårlig datter som setter de i denne situasjonen? 

Anonymkode: 82bff...2d8

Nei. 

 

Har du råd osv så hadde jeg gitt dem en liten periode på å fikse seg jobb eller annen inntekt (dagpenger etc) men ellers må du jo bare si at samme hvor stor pris du setter på hjelpen du har fått så sier det seg selv at du ikke kan betale for to husholdninger for evig og at du og mannen og sønnen åpenbart ønsker å starte et liv sammen som ikke innbefatter å bo hjemme med foreldrene. Det går jo ikke an å forvente at du skal forsørge de som er fortsatt midt i livet, har hus og mange utgifter osv bare fordi de har hjulpet med pass av sønnen. Med mindre du typ har en helt svimlende lønn som dekker deres utgifter i, tillegg til egne uten å merkbart påvirke din økonomi. 😅 uansett ikke vært urimelig å tenke at de kan finne seg egne jobber, men ja. 

[MizzVic]

At moren din som var hjemmeværende passet sønnen din, kan det være greit å betale for.

Men det trengs ikke to voksne for å PASSE ett barn. 

Det er heller ikke normalt å dekke bo og leveutgifter for TO voksne... Alle leveutgifter for moren din hadde og vært i overkant.

Selv ved ett fremmed barn. Dette er jo til og med barnebarnet....

"Nå har vi passet barnebarnet vårt, så nå må du betale for oss to de neste 40 åra"

Det er jo helt sykt.

Sykt at du har betalt så mye hitill og....

 

[AnonymBruker]

Hvor mange år snakker vi om egentlig? Hvor lenge har moren din vært «dagmamma»? 
 

Jeg tenker at dette er «unormalt» mye hjelp, men bare på den måten at det sjelden skjer at noen trenger hjelp av det omfanget - ikke at det er noe gale i det. At foreldrene dine har gjort dette, er veldig snilt/omtenksomt, men like fullt deres eget valg 🤷‍♀️ Kanskje de følte de «måtte», kanskje føles det som et stort offer for dem. Men altså, deres følelser er ikke ditt ansvar! Voksne mennesker må kunne ta ansvar for egne valg. Nå er du også voksen, det var du faktisk ikke når du ble gravid og foreldrene dine startet dette løpet. En 18/19-åring klarer ikke se så langsiktige konsekvenser.
 

Som foreldre må de vel unne deg et eget liv? Du står ikke i gjeld til dem i dag. De har strukket seg langt, du har betalt. 

Venter de seriøst at du skal forsørge dem til de dør? Spør om det! Rett ut. Det er lite pensjon å snakke om når de ikke har hatt inntekt. De forsørger deg fullt i 16 år (?) noe som faktisk følger med som foreldre. Deretter noen år med baby. Det er litt mer enn «forventet», men ting skjer. Du har forsørget dem dem i x antall år (hvor mange?).

Anonymkode: d51bd...e55

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Nei, aldri jobbet, vi er 100% norske. Hun jobbet før jeg ble født, og litt da jeg var liten, men ikke etter det. Det er umulig for henne å få seg jobb nå, ingen utdannelse og ingen arbeidserfaring. 
 

ts

Anonymkode: 82bff...2d8

Hun har jo lang erfaring som dagmamma - kan hun ikke arbeide som det?

[Ukjentkjendis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, aldri jobbet, vi er 100% norske. Hun jobbet før jeg ble født, og litt da jeg var liten, men ikke etter det. Det er umulig for henne å få seg jobb nå, ingen utdannelse og ingen arbeidserfaring. 
 

ts

Anonymkode: 82bff...2d8

Jo, hun kan skaffe seg jobb. Hun kan ha kompetanse. Hvis hun har overhodet inget kunnskap, kan lære seg noe fra nettet.  Det er også mulig å tjene litt betalte småjobber...om hun snakker engelsk (eller et annet verdensspråk), hele verden tilbyr faktisk masse muligeter...hun kommer ikke å tjene utrolig bra hjemmefra, men kan være nyttig å tjene litt ekstra...

Det er bare vilje. Hun har mann, datter, barnebarn, eiendom...det eneste som mangler er litt ekstra inntekt. Hvis du flytter ut, foreldrene dine kan også leie ut et rom eller to. Det kan også gi et par tusen ekstra per måned. Eller selge og flytte til en mindre stor leilighet, eller til en billigere område. 

Plan B "pensjon" kan være også utlandet, et billigere land. Å bo i Norge er dyrt uten inntekt...

Jeg kjenner en amerikansk dame (65-70) som har nylig flyttet til ...Panama! Alle kan flytte dit med inntekt over 1,000 usd per måned, dvs. litt mindre enn 9,000 kr. 1250 usd er kravet for et par, dvs mindre enn 12,000 kr. 

Jeg vil selvsagt ikke sende foreldrene dine til Panama, så langt unna fra barnebarnet, men om de har lyst, det er mange muligheter...sør- og øst-Europa har også mye å tilby. 

Det er bare rett og slett dumt å bo i Norge årevis uten jobb og inntekt...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, aldri jobbet, vi er 100% norske. Hun jobbet før jeg ble født, og litt da jeg var liten, men ikke etter det. Det er umulig for henne å få seg jobb nå, ingen utdannelse og ingen arbeidserfaring. 
 

ts

Anonymkode: 82bff...2d8

Det er da ikke umulig å få seg jobb i 40 årene, butikkjobb eller innen helse kan alle få seg jobb. 

De skriker jo etter folk innen helse nå. Jeg jobber innen det selv og har utdanning i noe helt annet, så ingenting er umulig bare man vil. 

Anonymkode: daa92...51c

[altflyter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel kjernen i det jeg er usikker på. Er det «normalt» å forvente at foreldrene mine skal stille opp for barnet mitt som jeg fikk da jeg var tenåring? Er det bare helt å forvente, eller er det helt ekstraordinært slik de får meg til å føle det? 
 

De utbroderer hvor ufattelig langt de har strukket seg, at min mor  har tilnærmet jobbet fulltid som min barnepike for å ofre seg for meg, og at jeg ikke bare kan «si opp» den jobben. De ønsker at jeg og kjæresten min flytter hjem til de og at jeg da fortsetter å betale for dem. 

 

ts

Anonymkode: 82bff...2d8

Det er helt normalt at foreldre hjelper tenåringsdatteren sin hvis hun blir gravid. Foreldre som ikke hjelper i en slik situasjon vil jeg kategorisere som unormale. Du har lov til å være takknemlig for all del. Med det sagt: hva var alternativet? Å kaste deg ut? Ingen gode foreldre kaster sitt gravide barn på gaten. 

De har handlet slik foreldre skal handle. Du har vært pliktoppfyllende og samvittighetsfull langt forbi det som kan forventes. 

Å ta vare på barnet sitt til det er voksent er en plikt. Å ta vare på foreldrene sine er faktisk frivillig.

Nei de var ikke nødt til å hjelpe deg etter at du ble voksen, men i og med at du har forsørget familien vil jeg faktisk si at det er det absolutt minste de kunne gjøre i retur.

I mine øyne er det du som har gjort dem en stor tjeneste, ikke omvendt. Du skal flytte ut med god samvittighet og du skal IKKE fortsette å betale for dem. 
 

Siden de tilsynelatende ser på dette som en «handel» hvor du har kjøpt barnepass av dem, så kan du si at siden du ikke lenger trenger barnepass så skal du heller ikke betale for den tjenesten. 

I dagens samfunn er folk i 40-50-årene fortsatt forholdsvis unge. De har over 20 år igjen i yrkeslivet. At de vil hindre deg i å starte ditt liv er intet annet enn forferdelig egoistisk 

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du betalt og hvor mye?

Anonymkode: 82aaf...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Med kun videregående skole fikk du en så godt betalt jobb at du kunne forsørge tre voksne og et barn, inkl betale låneavdrag og alle utgifter og din far fikk ikke dagpenger fra NAV etter karantenetiden på 12 uker? 
Beklager, men jeg føler det er en logisk brist i denne historien.

Anonymkode: bae93...2d1

Hørt om yrkesfag?

Anonymkode: f6eba...dc6

[IDGAF]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel kjernen i det jeg er usikker på. Er det «normalt» å forvente at foreldrene mine skal stille opp for barnet mitt som jeg fikk da jeg var tenåring? Er det bare helt å forvente, eller er det helt ekstraordinært slik de får meg til å føle det? 
 

De utbroderer hvor ufattelig langt de har strukket seg, at min mor  har tilnærmet jobbet fulltid som min barnepike for å ofre seg for meg, og at jeg ikke bare kan «si opp» den jobben. De ønsker at jeg og kjæresten min flytter hjem til de og at jeg da fortsetter å betale for dem. 

 

ts

Anonymkode: 82bff...2d8

Svigermor var dagmamma for barnet vårt i ett år. Hun nektet egentlig å ta i mot penger i det hele tatt, men vi fikk tilslutt gjennom at vi skulle betale henne kostpenger (siden hun ordnet med mat til barnet). 

[Christina82]

Ryddet for spekulasjoner. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

Her må du bare flytte sammen med kjæresten din og leve ditt eget liv sammen med Leo og han. 
Si du er takknemlig for alt de har gjort for deg og stilt opp, men at du nå må ta vare på eget liv. 
De vil forstå etterhvert 

Anonymkode: ddb2d...ba4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2022 den 21.17):

Det er vel kjernen i det jeg er usikker på. Er det «normalt» å forvente at foreldrene mine skal stille opp for barnet mitt som jeg fikk da jeg var tenåring? Er det bare helt å forvente, eller er det helt ekstraordinært slik de får meg til å føle det? 
 

De utbroderer hvor ufattelig langt de har strukket seg, at min mor  har tilnærmet jobbet fulltid som min barnepike for å ofre seg for meg, og at jeg ikke bare kan «si opp» den jobben. De ønsker at jeg og kjæresten min flytter hjem til de og at jeg da fortsetter å betale for dem. 

 

ts

Anonymkode: 82bff...2d8

Dersom foreldrene dine mener at barnepasset er en jobb som må «sies opp» så gjør du nettopp det, og fortsetter å betal de ut «oppsigelsestiden», dvs. 3 måneder. Det bør gi de tid til å finne seg jobber.

At moren din ikke «kan» jobbe er bare tull. Har hun i det hele tatt søkt på noen jobber? Ringevikar i butikk, som vaskehjelp eller på sykehjem/hjemmetjenesten er et fint sted å starte å søke. Da får hun erfaring som hun kan bruke til å skaffe seg fast jobb senere. Det blir ikke lett, nei, men hun kan ikke bare legge seg ned og bestemme at det er «umulig». Hun kan også ta kurs eller utdanning for å gjøre seg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Hun kan også være dagmamma for et eller flere andre barn, med deg som referanse og «dagmamma for «Leo»» på CV’en. 

Hvor lenge er det dine foreldre har passet «Leo»? 

Anonymkode: 3a393...8d6

[AnonymBruker]

 I mine skolepapirer skriver Ppt at  jeg sitter fast i en alvorlig avhengighetsproblematikk med mine foreldre.

Selv om situasjonen din ikke er helt lik til min så er du og jeg på et vis i samme situasjon.  

Jeg har bare et ord: Avmakt!

De har hjulpet meg masse men også bidratt til at jeg ikke kommer meg ut av en vanskelig situasjon. Det har blitt utnyttet til fulle når jeg var skjør og usikker og lett påvirkelig. Som i sin tur har gått utover mine barn. Gått slag i slag. Så umerkelig.  

De ser ikke på deg som en selvstendig person men  bare som en forlengelse av seg  selv. 

Jeg har gått til psykolog i årevis  og selv om helheten er uopprettelig har terapien  hjulpet meg til å forstå hvorfor det kunne bli så galt. Du må som meg muligens ha hjelp til å lære å ta vare på  deg selv ❤

Anonymkode: b7fcf...c0a

[AnonymBruker]

foreldrene får vel penger fra NAV eller pensjon?

folk blir vel ikke kastet på gaten i Norge, selv om de ikke har noe fast arbeid...     

Anonymkode: 6d9b8...7e9

[Gjest WhisperingWind]

På tide å flytte ut og langt bort. Dere har hjulpet hverandre. 

Men de er voksne og må skaffe seg egne jobber🙈

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (På 1/2/2022 den 18.48):

Men, men det var helt syke forhold på jobben til pappa. Han burde sykemeldt seg, men han orket bare ikke og sluttet på dagen. Han måtte bare bort! Vi skjønner jo nå i etterkant at det ville vært bedre å sykemelde seg, da hadde han hatt flere rettigheter,  men vi var bare så glad for at han så selv hvor sykt det var, så vi alle støttet han i å slutte fortest mulig. 
 

ts

Anonymkode: 82bff...2d8

Dere støttet en svært dårlig avgjørelse. Uansett om han sluttet selv kunne han etter karantenetiden ha fått dagpenger og hjelp til å finne ny jobb av nav. Hva har han egentlig drevet med i all denne tiden? To voksne bruker ikke opp all tiden sin på å passe 1 barn. Hvordan kan en voksen mann tenke at han og kona klarer seg uten inntekt? Hvordan kan godt voksne mennesker satse på at du blir boende hjemme og betaler alt? Det er så mange logiske brist med dette at jeg lurer på om det er noe veldig mentalt galt med foreldrene dine.  Og syke ting som foregikk på jobben så han måtte slutte pleier å oversettes til " en som lager mye konflikter rundt seg og korthuset fallt omsider sammen". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2022 den 21.17):

Det er vel kjernen i det jeg er usikker på. Er det «normalt» å forvente at foreldrene mine skal stille opp for barnet mitt som jeg fikk da jeg var tenåring? Er det bare helt å forvente, eller er det helt ekstraordinært slik de får meg til å føle det? 
 

De utbroderer hvor ufattelig langt de har strukket seg, at min mor  har tilnærmet jobbet fulltid som min barnepike for å ofre seg for meg, og at jeg ikke bare kan «si opp» den jobben. De ønsker at jeg og kjæresten min flytter hjem til de og at jeg da fortsetter å betale for dem. 

 

ts

Anonymkode: 82bff...2d8

Det er jo noe man bør være takknemlig for- men det har du jo allerede vist ved å forsørge familien. Det de har gjort tilsvarer ikke at du skal ha forsørgeransvar for de i førti år fremover. 
Det er superviktig at du flytter for deg selv med din lille familie. Det høres ut som foreldrene dine og deg er viktig for hverandre, så jeg ville jo prøvd å bevare forholdet ved å besøke de og inviterere de på besøk. Men de må klare seg økonomisk selv! Jeg er i starten av 40-årene, og min mann er i midten av 40-årene. Vi har en 15 år gammel jente. Det er virkelig helt utelukket at vi skulle slutte å jobbe for å la henne forsørge oss! 

Anonymkode: 271eb...399

[AnonymBruker]

Kan du og kjæresten evt kjøpe en bolig med utleiedel og tilby dem flytte inn der mot at dere leier ut huset dere nå bor i? Dersom de ikke betaler husleie til dere mot at dere får leieinntektene fra boligen, har de da økonomi til å bo i leiedelen og fortsatt hjelpe deg med barnepass? 

Anonymkode: cb4e5...e6a