AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #1 Skrevet 1. januar 2022 Jeg er en voksen dame (44) med store barn og to barnebarn. Nå har jeg begynnt å være med en fantastisk fyr som jeg liker veldig godt selv om det er tidlig i relasjonen. Men, han har tre små barn. Yngste blir 4 år i år som mitt yngste barnebarn og eldste blir 10 år. Han er 5 år yngre enn meg. Jeg er kjempe glad i barn å har i mange år jobbet i barnehage men det er jo mange tanker i hodet når man er i et nytt «datingforhold» å akkurat det med barna er jo en ting jeg tenker på siden jeg sånn sett er ferdig med barn selv. Noen som kan fortelle litt hvordan dere evt. har gjort det i et slikt forhold ? Jeg har ikke møtt barna, det er det alt for tidlig for men jeg har sett bilder. Supersøte. Hilsen hun som aldri skulle finne seg en mann som hadde små barn 😎 Anonymkode: 2072e...408 1
Gjest Dævendøtte Skrevet 1. januar 2022 #2 Skrevet 1. januar 2022 Var i omtrent samme situasjon for 12 år siden. Jeg valgte å gå all in på alle områder. Nå er barna 15 og 18 år og jeg vil si at det har gått knirkefritt
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #3 Skrevet 1. januar 2022 I en slik situasjon hadde jeg valgt først og fremst å være kjæresten hans, og ikke blandet meg inn i barna hans. Hvertfall ikke før om et par år. Anonymkode: e9ed4...f14 5
Ny Bruker Skrevet 1. januar 2022 #4 Skrevet 1. januar 2022 Tenkte det samme. Date, være kjærester, uten barn... Ikke flytte sammen på i hvert fall 3 år. 2
Vimsepims Skrevet 1. januar 2022 #5 Skrevet 1. januar 2022 Ville kanskje gått for en særboer-løsning i en god del år, slik at du ikke trenger å være en oppdrager. Heller ha ferier og sånt hyggelig sammen, slik at du virkelig blir en bonus 🙂 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #6 Skrevet 1. januar 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): I en slik situasjon hadde jeg valgt først og fremst å være kjæresten hans, og ikke blandet meg inn i barna hans. Hvertfall ikke før om et par år. Anonymkode: e9ed4...f14 Neinei nei, har ikke tenkt det sånn sett. Men de er jo en viktig del av livet hans. Å uansett er jo yngste knappt 5 om 2 år mens min yngste da er straks 20. ts Anonymkode: 2072e...408
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #7 Skrevet 1. januar 2022 Du må ha fått barn tidlig siden du er 44 år og bestemor. Sånn sett er det vel nokså usannsynlig at du kan finne en kjæreste som ikke har yngre barn, spesielt om du ikke går for noen som er eldre. Hvis jeg var i din situasjon ville jeg tenkt at barn følger med i de fleste tilfeller dersom jeg ville hatt en kjæreste. Vet ikke om det hjelper, men for meg synes jeg alltid det er fint å tenke på hva som er alternativene. Er du villig til å være singel noen år til, eventuelt finne en som er eldre, så sannsynligheten for små barn er mindre? I og med at det er tidlig i relasjonen er det vel uansett ikke aktuelt å flytte sammen på en god stund. Ta deg i det minste god tid før du introduseres for barna. Vet heller ikke hvor ofte han har barna, men er kanskje ikke så ille å ha tre barn mellom 6 og 13 annenhver uke dersom dere flytter sammen om 3-4 år? Anonymkode: c0644...089 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #8 Skrevet 1. januar 2022 Ja jeg fikk barn tidlig men ikke SÅ tidlig. selvsagt vet jeg at barn følger med og jeg har ingen problemer med at han har barn sånn sett. At jeg «går etter» yngre menn er litt pga exen min som er «eldre»(51) å jeg er veldig mye yngre for alderen selv så jeg vil ha en som matcher meg bedre å det har jeg funnet nå. Vi har også endel felles interesser så akkurat nå er det ikke aktuelt å ende dette pga små barn… ts Anonymkode: 2072e...408
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #9 Skrevet 1. januar 2022 Jeg har skrevet i dating profilen min at jeg ikke ønsker mann med barn, fordi jeg orker ikke en runde til med forpliktelser og skriking og skrål. Blir dere i et seriøst forhold får du barna på slepet og det er ikke noe særlig å måtte leve i årevis på akkord med seg selv. Du er ferdig med det og gjør desverre dumt i å fortsette å treffe denne mannen Anonymkode: 64019...5b5 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #10 Skrevet 1. januar 2022 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg har skrevet i dating profilen min at jeg ikke ønsker mann med barn, fordi jeg orker ikke en runde til med forpliktelser og skriking og skrål. Blir dere i et seriøst forhold får du barna på slepet og det er ikke noe særlig å måtte leve i årevis på akkord med seg selv. Du er ferdig med det og gjør desverre dumt i å fortsette å treffe denne mannen Anonymkode: 64019...5b5 Flaks at jeg ikke må følge dine råd. ts Anonymkode: 2072e...408
Engel Skrevet 1. januar 2022 #11 Skrevet 1. januar 2022 Det kommer jo an på flere ting tenker jeg. Bor dere nært hverandre? Hvor mye har han barna? Kan dere få mye tid sammen uten barn? Hvor bundet er han? Kan han være med deg på de turene og feriene du har lyst på? Feriene hans vil jo være bundet opp til skoleferier i de neste 15 årene, så om han ikke har en fleksibel jobb blir det jo noe begrenset tid til bare dere tenker jeg. Forutsatt at han er en mann som prioriterer barna sine da. Og finn ut hva han forventer, om han ønsker en resrevemamma til barna, som skal bidra med å oppdra dem feks. Da hadde jeg løpt motsatt vei... Jeg er 44 år, og unngår menn med små barn fordi jeg nå har store barn selv. Har 3 stk og er så ferdig med småbarnstid og aktiviteter. Håper på 10 års pause fra sånt nå fram til det evt kommer barnebarn. Men du har vel hatt den pausen nå sånn sett? Og du har jo en fordel at du kan kombinere barnebarn og stebarn selvfølgelig, du vil jo omgås små barn uansett. Jeg ønsker meg en mann som er på samme sted I livet som meg selv, det er helt klart det enkleste. Men om jeg møter drømmemannen og blir virkelig forelsket og han har små barn så klarer jeg sikkert å leve med det også. Det viktigste er jo at det føles helt riktig. Hadde det føltes riktig så hadde du neppe følt behov for å spørre om dette? Følg magefølelsen din! Vær sikker på at du får det du vil ha av et forhold, da tåler man at litt annet er utenom det man tenkte. 2
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #12 Skrevet 1. januar 2022 AnonymBruker skrev (36 minutter siden): Flaks at jeg ikke må følge dine råd. ts Anonymkode: 2072e...408 Hvorfor spør du her om råd når du har bestemt deg? Først sier du at du er ferdig med barn, så sier du at det akuratt nå ikke er aktuelt å ende det pga barna, så svarer du frekt når du får innspill du spør etter. Hvis du ikke syns det er aktuelt å ende det akuratt nå pga barna så blir det jo til at du går på akkord med deg selv til du en dag ender det, jeg skriver at det hadde ikke vært aktuelt for meg, men det er ditt liv så kjør på med det du vil men skjønner ikke poenget med å spørre om råd når du har bestemt deg🤷♀️ Anonymkode: 64019...5b5 4
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #13 Skrevet 1. januar 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Jeg er en voksen dame (44) med store barn og to barnebarn. Nå har jeg begynnt å være med en fantastisk fyr som jeg liker veldig godt selv om det er tidlig i relasjonen. Men, han har tre små barn. Yngste blir 4 år i år som mitt yngste barnebarn og eldste blir 10 år. Han er 5 år yngre enn meg. Jeg er kjempe glad i barn å har i mange år jobbet i barnehage men det er jo mange tanker i hodet når man er i et nytt «datingforhold» å akkurat det med barna er jo en ting jeg tenker på siden jeg sånn sett er ferdig med barn selv. Noen som kan fortelle litt hvordan dere evt. har gjort det i et slikt forhold ? Jeg har ikke møtt barna, det er det alt for tidlig for men jeg har sett bilder. Supersøte. Hilsen hun som aldri skulle finne seg en mann som hadde små barn 😎 Anonymkode: 2072e...408 Jeg var i samme situasjon som deg for en del år tilbake, og hadde de samme tankene og holdningene til å gå inn i forhold med en mann med små barn. Jeg valgte å satse på han, selv om jeg ikke ønsket meg tilbake til småbarnslivet. Han hadde barna omtrent 50/50, og hadde også en tenåringsdatter. Som deg, er jeg også veldig glad i barn, og jobber i barnehage, så det var egentlig full kvote med barn 24/7, men det gikk veldig fint. Nå var hans barn heldigvis litt større - 8 og 10 år. Den største utfordringen var egentlig ekskona, som ikke taklet at ungene ble knyttet til og glad i meg. Men når ungene var hos oss, var de hans ansvar. Jeg tok ingen morsrolle, jeg var mer "kompis", selv om jeg selvfølgelig rammet dem inn om det trengtes. Forholdet mellom meg og mannen varte i seks år, og i retrospekt så kan jeg helt ærlig si at det at han hadde barn, aldri var noen utfordring for meg, oss, eller forholdet. Nå er jeg en del eldre, og hadde aldri i livet orket et forhold med små barn igjen. Anonymkode: acfe7...177 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #14 Skrevet 1. januar 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hvorfor spør du her om råd når du har bestemt deg? Først sier du at du er ferdig med barn, så sier du at det akuratt nå ikke er aktuelt å ende det pga barna, så svarer du frekt når du får innspill du spør etter. Hvis du ikke syns det er aktuelt å ende det akuratt nå pga barna så blir det jo til at du går på akkord med deg selv til du en dag ender det, jeg skriver at det hadde ikke vært aktuelt for meg, men det er ditt liv så kjør på med det du vil men skjønner ikke poenget med å spørre om råd når du har bestemt deg🤷♀️ Anonymkode: 64019...5b5 Ønsket i grunn erfaringer. Fikk veldig godt svar av alltid kloke @Engel feks. Jeg er ferdig med barn som i at jeg ikke skal avle noe mere selv 😅 Det er selvsagt ikke ideelt med veldig små barn men de vokser jo… ts Anonymkode: 2072e...408 1
AnonymBruker Skrevet 1. januar 2022 #15 Skrevet 1. januar 2022 Jeg tror at det kan gå fort gå godt TS 😊 Her er rollene omvendt: Min yngste har enda ikke fylt fire år, mens kjæresten min har ungdommer. Jeg vet at han opprinnelig ikke så for seg å møte en dame med så små barn, men vi falt pladask for hverandre og passer helt perfekt sammen. Vi ventet nesten 8 mnd før vi introduserte barna, og det har gått kjempefint. Jeg begynner å bli glad i ungdommene hans, og han i mine små. Gå for magefølelsen TS; det vil du ikke angre på 😊 Anonymkode: 14546...aa9 2
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2022 #16 Skrevet 2. januar 2022 Vi går se hva tiden fremover bringer, han er en veldig hyggelig å fin mann som jeg har såpass mye til felles med at det føles veldig rett uansett. Jeg er klar over at jeg ikke må involvere meg i barna for tidlig osv. Og at jeg ikke må blande meg i oppdragelsen å slikt. Han er flink med barna å setter de høyt, han er igjennom et krevende brudd å gjør alt for å skjerme barna. ts Anonymkode: 2072e...408
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå