Vrangforestillinger og depresjon

[AnonymBruker]

Er det vanlig å ha noen vrangforestillinger når man har depresjon? Uten å være psykotisk altso, for jeg forstår liksom selv at det er vrangforestillinger!

Anonymkode: 0bc53...27a

[AnonymBruker]

? 🙂

Anonymkode: 0bc53...27a

[Purple_Pixiedust]

Det er ikke uvanlig nei. Kan få det innimellom selv. Det har vært verre når det faktisk har vært psykose, men da har det vært rusutløst. Det er ganske ulikt å ha litt vrangforestillinger man likevel har tvil på/evne til å reflektere rundt om det er logisk eller ei. 

[Gjest Elder Millennial]

Det er fullt mulig, men ville kontaktet legen så fort som mulig likevel. Det er ikke godt å gå rundt sånn ubehandlet. Jeg blir i hvertfall ikke bedre om jeg bare later som ingen ting, best å ta tak i det førs som sist. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (4 minutter siden):

Det er ikke uvanlig nei. Kan få det innimellom selv. Det har vært verre når det faktisk har vært psykose, men da har det vært rusutløst. Det er ganske ulikt å ha litt vrangforestillinger man likevel har tvil på/evne til å reflektere rundt om det er logisk eller ei. 

Ulikt? Mener du vanlig? 🙂

Anonymkode: 0bc53...27a

[AnonymBruker]

Elder Millennial skrev (1 minutt siden):

Det er fullt mulig, men ville kontaktet legen så fort som mulig likevel. Det er ikke godt å gå rundt sånn ubehandlet. Jeg blir i hvertfall ikke bedre om jeg bare later som ingen ting, best å ta tak i det førs som sist. 

Er innlagt, men alltid litt betryggende å høre andre som har opplevd det samme!

Anonymkode: 0bc53...27a

[Gjest Elder Millennial]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Er innlagt, men alltid litt betryggende å høre andre som har opplevd det samme!

Anonymkode: 0bc53...27a

Godt☺️ Ikke missforstå, det er ikke alltid så greit å være innlagt heller, tenker helst så du ikke er alene. 

For meg var det veldig skummelt, selv om jeg visste at det logisk sett bare var hjernen som tullet med meg. Følelsene, tankene og ubehaget var der jo fordi om. 

Godt nyttår da🥳 måtte det bli bra🤗

[AnonymBruker]

Elder Millennial skrev (1 minutt siden):

Godt☺️ Ikke missforstå, det er ikke alltid så greit å være innlagt heller, tenker helst så du ikke er alene. 

For meg var det veldig skummelt, selv om jeg visste at det logisk sett bare var hjernen som tullet med meg. Følelsene, tankene og ubehaget var der jo fordi om. 

Godt nyttår da🥳 måtte det bli bra🤗

Så du hadde litt av det samme? Jeg forstår at det ikke henger på greip, men som fu sier, følelsene, tankene og ubehaget er der uansett! Godt nytt år til deg også 😉 Tok det lang tid for deg å komme ut av depresjon forresten?

Anonymkode: 0bc53...27a

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ulikt? Mener du vanlig? 🙂

Anonymkode: 0bc53...27a

Nei. Å ha litt vrangforestillinger under depresjon er ganske ulikt fra å ha ordentlig psykose hvor en tror fullt og helt på sine vrangforestillinger. Det er mulig å komme dit ved tung depresjon også da, men som oftest gjør man ikke det.

[Gjest Elder Millennial]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Så du hadde litt av det samme? Jeg forstår at det ikke henger på greip, men som fu sier, følelsene, tankene og ubehaget er der uansett! Godt nytt år til deg også 😉 Tok det lang tid for deg å komme ut av depresjon forresten?

Anonymkode: 0bc53...27a

Har hatt det flere ganger og det har variert fra gang til gang hvor lenge det varer. Alt fra ett par år til noen måneder. For meg så har de dårlige periodene blitt kortere og kortere med årene. 

Jeg er ikke helsepersonell, men jeg ville tatt det som ett godt tegn at du fortsatt klarer å reflektere og se «galskapen» i det hele. Smeller du på litt dårlig humor i tillegg så går det lettere😅 

Mange ganger så merker man ikke at depresjonen er i ferd med å gi slipp før det har gått en stund og det plutselig går opp for en at man ikke har hatt det helt ræva noen dager på rad😬 lettere å se det når man kommer litt over kneika på en måte☺️

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (39 minutter siden):

Nei. Å ha litt vrangforestillinger under depresjon er ganske ulikt fra å ha ordentlig psykose hvor en tror fullt og helt på sine vrangforestillinger. Det er mulig å komme dit ved tung depresjon også da, men som oftest gjør man ikke det.

Men hvis man ikke tror på det så er det jo ikke en vrangforestilling.. 

Anonymkode: 75b60...4ae

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Nei. Å ha litt vrangforestillinger under depresjon er ganske ulikt fra å ha ordentlig psykose hvor en tror fullt og helt på sine vrangforestillinger. Det er mulig å komme dit ved tung depresjon også da, men som oftest gjør man ikke det.

Da forstår jeg 🙂

Anonymkode: 0bc53...27a

[AnonymBruker]

Elder Millennial skrev (50 minutter siden):

Har hatt det flere ganger og det har variert fra gang til gang hvor lenge det varer. Alt fra ett par år til noen måneder. For meg så har de dårlige periodene blitt kortere og kortere med årene. 

Jeg er ikke helsepersonell, men jeg ville tatt det som ett godt tegn at du fortsatt klarer å reflektere og se «galskapen» i det hele. Smeller du på litt dårlig humor i tillegg så går det lettere😅 

Mange ganger så merker man ikke at depresjonen er i ferd med å gi slipp før det har gått en stund og det plutselig går opp for en at man ikke har hatt det helt ræva noen dager på rad😬 lettere å se det når man kommer litt over kneika på en måte☺️

Ok, hatt det i snart 4 mnder nå, så håper på bedring snart 🙂

Anonymkode: 0bc53...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men hvis man ikke tror på det så er det jo ikke en vrangforestilling.. 

Anonymkode: 75b60...4ae

Nei, men tviler selv på om det stemmer eller ei. Tankene mine tenker så mye rart, klarer ikke helt forklare! 🙂

Anonymkode: 0bc53...27a

[Gjest Elder Millennial]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ok, hatt det i snart 4 mnder nå, så håper på bedring snart 🙂

Anonymkode: 0bc53...27a

Det er slitsomt når det varer så lenge, du er tøff som står i det nå. Håper du blir bedre snart jeg også! Har troa jeg da☺️

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men hvis man ikke tror på det så er det jo ikke en vrangforestilling.. 

Anonymkode: 75b60...4ae

Man kan ha vrangforestillinger, men som man også er i tvil om, og som lar seg rasjonalisere i feks samtale med behandler. 

Det kan gradvis gå over til at man ikke er til å rikke og at man er helt overbevist. Har kjent på begge deler. Sistnevnte er jo da det begynner å gå/har gått over i psykose. 

Endret 1. januar 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Oi, dette synes jeg er interessant. Ikke fått klarhet i hva som er hva og ønsker gjerne svar fra mennesker med fagkompetanse eller reell kunnskap i å kunne besvare spørsmålet. 
 

I mine groveste depresjoner har jeg etter en tid blitt paranoid. Jeg vet at det jeg kjenner på vil oppleves helt fjernt for andre om jeg tar det opp, og har dermed tenkt at det er uproblematisk nettopp fordi jeg ser at andre vil reagere på det. På den andre siden er det knyttet mye redsel og forvirring opp mot problematikken, som kan være ganske isolert. Kjenner på som og tør derfor ikke å løfte det frem for en behandler for å fjerne den lille mistanken. For fem år siden, i depresjon på 6. måneden, opplevde jeg at mine nærmeste venner var pålogget messenger samtidig og gikk av samtidig. Fulgte godt med på dette og ble delvis overbevist om en sammenheng som skremte meg. Så tenkte jeg at behandler kanskje også var en del av et komplott hvor de snakket om meg bak min rygg og det skapte utrygghet. Likevel visste jeg altså hele tiden at jeg mest sannsynlig ville bli møtt med himling med øynene om jeg spurte en av mine nære om dette. Det ga en ensomhet, høy puls, forvirring og jeg husker jeg stoppet bilen og gråt da jeg så partner og en venninne som ikke kjenner hverandre gikk på og av messenger samtidig og forsterket ideen om at jeg ikke kunne stole på noen. Hadde ingen tanker om at det handlet om noe seksuelt, var en forestilling om at de skulle «ta meg». Er normalt en aldeles oppegående og realistisk person som i etterkant ser at det hadde sammenheng med en vond depresjon.

 

Tidligere har jeg opplevd å tenke noe av det samme, men at jeg er et forskningsprosjekt alle i verden vet om og studerer bak min rygg. Har ikke følt meg utvalgt, snarere engstelig og klump i magen. Men har ikke vært overbevist og unnlatt å ta det opp i terapi nettopp fordi jeg ikke vil fremkomme dust og har dermed vært ganske sikker på at denne verdensforståelse mye mulig ikke deles av andre (eller om den var sann så ville ingen si noe). 
 

Hva er dette? Det har aldri vært synlige psykotiske trekk. Er ellers blottet for paranoia og angst i sånne tåpelige forfølgelsesidéer normalt. Fenomenet har vært linket til de dypeste depresjonene og har foregått i hovedsak tre ganger i løpet av 20 år. Depresjoner som går ut over et halvt år og som ikke har vært medikamentelt behandlet er sammenhengen. 
 

Hva er dette?

Anonymkode: d607f...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Oi, dette synes jeg er interessant. Ikke fått klarhet i hva som er hva og ønsker gjerne svar fra mennesker med fagkompetanse eller reell kunnskap i å kunne besvare spørsmålet. 
 

I mine groveste depresjoner har jeg etter en tid blitt paranoid. Jeg vet at det jeg kjenner på vil oppleves helt fjernt for andre om jeg tar det opp, og har dermed tenkt at det er uproblematisk nettopp fordi jeg ser at andre vil reagere på det. På den andre siden er det knyttet mye redsel og forvirring opp mot problematikken, som kan være ganske isolert. Kjenner på som og tør derfor ikke å løfte det frem for en behandler for å fjerne den lille mistanken. For fem år siden, i depresjon på 6. måneden, opplevde jeg at mine nærmeste venner var pålogget messenger samtidig og gikk av samtidig. Fulgte godt med på dette og ble delvis overbevist om en sammenheng som skremte meg. Så tenkte jeg at behandler kanskje også var en del av et komplott hvor de snakket om meg bak min rygg og det skapte utrygghet. Likevel visste jeg altså hele tiden at jeg mest sannsynlig ville bli møtt med himling med øynene om jeg spurte en av mine nære om dette. Det ga en ensomhet, høy puls, forvirring og jeg husker jeg stoppet bilen og gråt da jeg så partner og en venninne som ikke kjenner hverandre gikk på og av messenger samtidig og forsterket ideen om at jeg ikke kunne stole på noen. Hadde ingen tanker om at det handlet om noe seksuelt, var en forestilling om at de skulle «ta meg». Er normalt en aldeles oppegående og realistisk person som i etterkant ser at det hadde sammenheng med en vond depresjon.

 

Tidligere har jeg opplevd å tenke noe av det samme, men at jeg er et forskningsprosjekt alle i verden vet om og studerer bak min rygg. Har ikke følt meg utvalgt, snarere engstelig og klump i magen. Men har ikke vært overbevist og unnlatt å ta det opp i terapi nettopp fordi jeg ikke vil fremkomme dust og har dermed vært ganske sikker på at denne verdensforståelse mye mulig ikke deles av andre (eller om den var sann så ville ingen si noe). 
 

Hva er dette? Det har aldri vært synlige psykotiske trekk. Er ellers blottet for paranoia og angst i sånne tåpelige forfølgelsesidéer normalt. Fenomenet har vært linket til de dypeste depresjonene og har foregått i hovedsak tre ganger i løpet av 20 år. Depresjoner som går ut over et halvt år og som ikke har vært medikamentelt behandlet er sammenhengen. 
 

Hva er dette?

Anonymkode: d607f...dc5

Du hadde bare dette når du var i depresjon? Vil jo tru det er vrangforestillinger da! 🤷🏻‍♀️ du tror ikke på dette når du er frisk?

Anonymkode: 0bc53...27a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Du hadde bare dette når du var i depresjon? Vil jo tru det er vrangforestillinger da! 🤷🏻‍♀️ du tror ikke på dette når du er frisk?

Anonymkode: 0bc53...27a

Nei nei, ikke når jeg er frisk! Synes det er fjernt og pinlig at jeg har tenkt sånn. Hvor går grensen mellom vrangforestilling og psykose da?

Anonymkode: d607f...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei nei, ikke når jeg er frisk! Synes det er fjernt og pinlig at jeg har tenkt sånn. Hvor går grensen mellom vrangforestilling og psykose da?

Anonymkode: d607f...dc5

Forsto du selv at dette ikkje var normalt, men fortsatt trudde på det? Da tror jeg at jeg har det samme. Vrangforestillinger, men skjønner selv at det kansje er det! Slapp det taket når depresjonen lettet? 

Anonymkode: 0bc53...27a