Hjelp, hjelp hjelp.

[Gjest Hjelp.]

Dette her er ikke noe morsomt i det hele tatt. For en måned siden så ble jeg innlagt. Og etter ca. tre uker så jeg at det var en i klassen før som jobber der. Hun var student, og gikk i samme klasse som meg på vidregånede. Hun hadde fortalt dette til de andre. Flaut. Tror dere hun har snakket om hvordan jeg var da jeg gikk på skolen? Det var på vidregående, og jeg har ikke noe lyst til de skal vite om hvordan jeg var da.

Og en annen ting. Var at moren til en som mobba meg jobba der. Hun hadde lest papirene mine fordi hun er sjef og det var henne som hadde skrevet under et vedtak som jeg fikk. Problemet er at hun er moren til den ene eleven som mobba meg mest. Dattra hennes var lederen i mobbegjengen på hele barne og ungdomskolen. Og jeg hadde fortalt om hva de elevene gjorde mot meg til noen andre. Og de skrev det ned, og nå har kanskje moren også lest det. Det som er så flaut var at læreren på skolen tok det opp på foreldremøte og det hele. Og nå har jeg bare lyst til å forsvinne langt bort.

Det værste er at de er nesten naboer mine. De bor i den samme veien borti her, fem hus bortenfor. Og jeg møter moren og datra når hun er på besøk. Og nå tør jeg ikke å gå utenfor døra heller for å hente posten fordi jeg er så redd for å møte dem. Bare det å gå ut døra er vanskelig. Hva skal jeg gjøre?

Hva skal jeg gjøre med hun eleven som var student der også? Kan hun ha fortalt hva det dumme jeg gjorde på skolen? Jeg er så flau.

Hvis jeg en gang blir normal så skal jeg flytte på den andre siden av jorda, og bytte navn og etternavn. Synes at dette er drastisk, men det er ikke noe gøy når folk kjenner meg overalt. Hva skal jeg gjøre? Hjelp, hjelp, hjelp..

[Gjest Ananas]

:o dette synes jeg høres helt hårreisende ut.

Hva med å ta kontakt med pasientombudet?

http://www.helsenett.no/pasientombud/

http://www.helsenett.no/pasientombud/adrpasombud.html

Jeg synes ikke det er noe rart i det hele tatt at du er redd for å gå ut og møte de som har mobba deg. Jeg tror det ville vært bra for deg å komme deg vekk, flytte til et annet sted, der du ikke treffer på folk og steder som minner deg om vanskelige ting du har gjennomgått.

Er du flau over at du blei mobba på skolen? Det er det mange som er. Men det er følelsene som narrer deg - du har ingen reell grunn til å skamme deg. Det er det de som mobba deg som har.

[Gjest Bertine]

Hvis du vet at hun har snakka om deg til andre bør du vurdere å gå videre med dette. Det har hun ikke lov til!

Du kan også si at du ikke vil at desse to som du kjenner skal ha noe med deg og dine problemer/behandling å gjøre!

Da jeg hadde praksis som sykepleier student, og jeg møtte noen jeg kjente som utenom, så gav jeg beskjed, og jeg hadde ikke noe med dem å gjøre. Jeg leste heller ikke journalen/rapportene om dem.

De syns jeg også skal ha rett til å velge!

lykke til!

[Gjest Trolletrine]

Der jeg jobber,har vi en regel (uformell,men den funker)om at hvis vi får inn pasienter vi kjenner eller har gått i klasse med osv,så er vi ikke kontakt for de,samt at vi ikke uttaler oss mer enn nødvenig,får vite mer enn nødvendig osv.Men husk at uansett hva pleiere får vite på jobben om deg,så har de taushetsplikt!!!Vet det er en fattig trøst,men....Ellers kan du også snakke med kontakten din,eller pasientombudet,som andre her har nevnt.Men samtidig tror jeg at det å treffe kjente i en sånn situasjon ikke er helt uvanlig.Prøv å huske på at de du kjenner også er mennesker,og dermed bør de vel også ha forståelse for din situasjon.Vet av egen erfaring at det å treffe på kjente i jobbsammenheng ikke er så morsomt for pleierne heller,-nettopp fordi de skjønner hvor pinlig det er for deg.

huff-ble litt rotete dette,men hadde jeg vært deg hadde jeg gjort 1 av 2 ting;enten ta det opp med riktig vedkommende,eller prøve å heve deg over det.Husk at du har endel rettigheter som pasient også

[Gjest Gjest]

Høres ut som en pinlig situasjon ja. Men som lotte sier: For det første har pleierne taushetsplikt. For det andre er det ikke sikkert pleieren ser situasjonen slik du er redd hun skal gjøre. Tiden har gått siden sist dere så hverandre, for hva du vet kan det være at grunnen til at hun jobber der er at hun selv kjenner noen ganske personlig som har psykiske problemer osv. Tross alt, hvem ville jobbet med personer med psykiske problemer om de mislikte folk med psykiske problemer? Ikke døm en person utifra hvordan h*n var som ung, mye forandrer seg.

Jeg lurer mer på hva hun sjefen tenker. Inntill hun nevner det så kan du bare gjette på hvor mye hun trodde av påstanden din om at datteren hennes hadde mobbet deg. Foreldre har jo ofte vanskelig for å tro at barna dems er så slemme, men innerst inne vet hun om datteren er i stand til å gjøre noe sånt. Så kan det være hun tror du løy siden du "ikke er helt normal"(ikke mine ord, men imaginært hennes ord), men det kan også være at hun tenker "det har tydeligvis skjedd noe i ungdommen hennes som gjør at hun er her idag, kanskje alt hun sa om mobbingen var sant, at det er grunnen til at hun er her idag".

Så jeg foreslår at du roer deg ned om situasjonen sålenge du ikke vet sikkert at det blir problematisk. Kanskje både denne pleieren og sjefen tar en liten prat med deg for å vise at de bryr seg, og prøver å hjelpe deg. Bare tiden vil vise.

[Gjest Hjelp.]

Hvis du vet at hun har snakka om deg til andre bør du vurdere å gå videre med dette. Det har hun ikke lov til!

Du kan også si at du ikke vil at desse to som du kjenner skal ha noe med deg og dine problemer/behandling å gjøre!

Da jeg hadde praksis som sykepleier student, og jeg møtte noen jeg kjente som utenom, så gav jeg beskjed, og jeg hadde ikke noe med dem å gjøre. Jeg leste heller ikke journalen/rapportene om dem.

De syns jeg også skal ha rett til å velge!

lykke til!

←

Hei...

Har studenten som jeg møtte taushetsplikt mens hun var elev? Vi gikk i samme klasse på vidregående og mens vi går der så har vi ikke taushetsplikt mellom hverandre på skolen.

Men nå har hun taushetsplikt siden hun jobber på sykehuset.

Men kan hun ikke snakke om hvordan jeg var på vidregående da?

Hun har sagt til de andre personalet at hun har gått i samme klasse som meg?

[Gjest Bellatrix]

Studenter har taushetsplikt de også, ja.

[Gjest Hjelp.]

:o dette synes jeg høres helt hårreisende ut.

Hva med å ta kontakt med pasientombudet?

http://www.helsenett.no/pasientombud/

http://www.helsenett.no/pasientombud/adrpasombud.html

Jeg synes ikke det er noe rart i det hele tatt at du er redd for å gå ut og møte de som har mobba deg. Jeg tror det ville vært bra for deg å komme deg vekk, flytte til et annet sted, der du ikke treffer på folk og steder som minner deg om vanskelige ting du har gjennomgått.

Er du flau over at du blei mobba på skolen? Det er det mange som er. Men det er følelsene som narrer deg - du har ingen reell grunn til å skamme deg. Det er det de som mobba deg som har.

←

Ja, dette er hårreisende.

Jeg synes det er så flaut at jeg ble mobba på skolen ja. Også føler jeg at jeg har tabbet meg ut der også-

Problemet er at jeg er oppvokst her på dette stedet, og har en viss tilhørighet her, er blitt kjent, og jeg har så vanskeligheter med å tilpasse meg steder. Og jeg har så angst for forandringer.

[Gjest Hjelp.]

Studenter har taushetsplikt de også, ja.

←

Ja.

Men mens hun studenten selv var elev på vidregående, og jeg var elev på vidregående. Og mens vi er elever så har vi ikke taushetsplikt. Det er tre år siden vi gikk på vidregående i samme klasse.? Kan hun da fortelle de ansatte hvordan jeg var på skolen på vidregående?

[Gjest Bertine]

Hmmm...

Den er litt verre å svare på...

Det er vel ikke ulovlig tror jeg, men det ville være litt på kanten å sitte å fortelle ting om deg som skjedde da dere gikk i samme klasse for 3 år siden.

Det er du som skal få fortelle det du vil om deg selv til behandleren din, uten at hun skal få "informasjon" fra en tredjepart om hvordan du var for 3 år siden..

Forstår kjempe godt at dette er en kjedelig situasjon for deg!!

[Gjest Pjusk]

jeg synes iallefall ikke du har noe å være flau over. Du har da ikke gjort noe galt fordi om du er innlagt eller har problemer pga. mobbing?? (Nå vet jeg ikke hva som skjedde på videregående, men jeg tror ikke du skal tenke noe på det heller)

Jeg kjenner en del som jobber i helsesektoren og andre jobber der de har taushetsplikt. og jeg synes alle disse overholder sin taushetsplikt så absolutt og dessuten omtaler pasienter eller "klienter" med omsorg og respekt.

Jeg skjønner du synes det er mange ubehagelige situasjoner rundt dette, men jeg håper du isteden klarer å fokusere på deg selv og ikke på hva andre tenker om deg. Hev hodet! Tenk på at hvis disse som mobbet deg på skolen fortsatt har taket på deg og din selvfølelse, så "vinner" de. IKKE LA DET SKJE!!!!!

Lykke til !!!

[Gjest Pjusk]

Og en annen ting.

Du skriver i overskriften at du har dummet deg ut. Det har du IKKE!!!!

Det viser litt hvordan du oppfatter deg selv....

Lykke til igjen!!!

[Gjest Hjelp]

Og en annen ting.

Du skriver i overskriften at du har dummet deg ut. Det har du  IKKE!!!!

Det viser litt hvordan du oppfatter deg selv....

Lykke til igjen!!! 

←

Ja, jeg føler jeg har dumma meg ut.

Synes det ikke er så morsomt at jeg kjente de to som jobba der.

Spesielt ikke når sjefen er mora til den i klassen som mobba meg mest.

Og at hun studenten gikk i samme klasse på vidregående og har fortalt om meg da jeg gikk på skolen for tre år siden.

Og nå er jeg redd for hva de har fortalt om meg.

Pinlig assa.

[Pauline]

Enten hun er student eller er ferdig utdannet har hun taushetsplikt. Som en annen var inne på, skal en helst ikke "behandle" folk en kjenner.

Ellers hører det med til historien at det er noe som heter yrkesprofesjonalitet. En skal kunne klare å heve seg over slike personlige forhold å handle profeksjonelt enten det er som sykepleier, fengselsbetjent, lege, lærer eller noe annet.Dette høres litt selvmotsigende ut, men er det ikke. Alle som jobber i disse yrkene vil før eller siden møte noen de før har stått i en annen relasjon til.

Hvordan du var eller ikke var på videregående er ikke relevant i denne sammenheng. Dersom hun flyr rundt å plaprer om det, er hun ikke profesjonell. Hun kan faktisk miste jobben på å fare med slarv. Det er nokså strengt og en må ha et avklart forhold til det.

Hev deg over det. Du er ikke den jenta du var på videregående. Det er ikke hun heller. Heldigvis vokser vi både i alder og visdom. Lykke til

[Gjest vimse]

Hei!

Min erfaring er, både i arbeid i helsesektoren i mange år, og som pasient, er at det å overholde taushetsplikt både på den ene og den andre måten, faktisk blir overholdt. Det som ofte skjer når man blir innlagt, enten somatisk eller psykisk, så vil man treffe på noen man kjenner, eller noen som kjenner noen osv.

For at pasienter skal bli best mulig ivaretatt har lovverket blitt vesentlig skjerpet på området rundt taushetsplikt, og strafferammen for brudd på taushetsplikt er ganske hard, dessuten har også eventuelle erstatningssaker vært såpass omtalt at de fleste arbeidsplasser arbeider kraftig for å motvirke ¨sladder¨.

Ette som jeg forstår av innlegget ditt, nevner du ikke at disse personene faktisk har snakket om deg, men at du håper de ikke har gjort det. Derfor synes jeg heller ikke du skal trekke noen konklusjoner om at de har gjort det, det kan skape vansker for deg i forhold til behandling osv. Og det er viktig at du stoler på de som er rundt deg, til det motsatte er bevist. Hvis du får vansker med dette, så kanskje du ikke får snakket om alt du kanskje har behov for å snakke om og det er dumt.

Jeg tror heller ikke at hverken sjef på jobb eller din tidligere medstudent vil si eller mene noe som kan skape vansker for deg, eller din behandling.

Men, finnes det ingen løsninger på dette som du kan snakke med din primærkontakt eller behandler om? Håper du finner ut av det!

Og du, man sier man gjør ting som man selv synes er dumt, men så viser det seg at omgivelsene faktisk tenker litt mer enn som så, og kanskje har en viss forståelse for handlingen allikevel

Lykke til med deg!!