Dyre julegaver til barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skrev ikke per barn, det er for to barn.

TS

Anonymkode: 702e8...0c1

Det var ikke din kommentar jeg henviste til. Men kommentaren til AnonymBruker....4a5

Anonymkode: 2f9b5...71b

[AnonymBruker]

Vi brukte 4-6000 kr hver på julegave til barna, er skilt. To av dem fikk pc, som de trengte, og som vi måtte kjøpt uansett. 
Totalt brukte vi nok ca 30 000 på gaver til barna. Kjøper ikke til hverandre, og har kuttet ned på gaver til de voksne i familien, alle har stort sett det de trenger.

Anonymkode: 6cc8f...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg gidder ikke svare i sånne tråder på KG fordi det er en konkurranse i å ha brukt mest mulig penger på barna sine. I virkeligheten er det ingen som bruker den slags summer i julegave, selv de jeg kjenner med to foreldre som tjener 2 mill hver i året. Orker ikke den skrytefesten her. Det er ikke normalt å bruke 10000 på julegave til et barn. 

Anonymkode: f2929...4a5

Kommer jo an på hva man kjøper ellers.

De fleste tenåringer trenger jo ny telefon nå og da, nye slalomski- og støvler når man vokser, Mac/Pc, noen fine klær, ny ytterjakke, sportsklokke, nintendo switch, og så videre. 

Om man sparer det opp til jul/bursdag, blir det jo raskt en høy sum. Mens mange som tjener 2-3 millioner kjøper slikt umiddelbart, i stedet for å la barnet glede seg og vente til en merkedag, slik vi gjør. 

Anonymkode: 4e806...c88

[Summeer]

Det ble vel rundt 2-3.000 pr barn i år. To av barna fikk i tillegg nye ski bukser og hansker til 2.500 kr totalt. Vi er mye ute hele året og i all slags vær så vi legger penger i gode klær siden det er ingen ting som dreper turlysten mer enn å være våt og kald... de hadde fått disse klærne uansett, så det ble bare sånn at de havnet under treet i år...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi brukte 4-6000 kr hver på julegave til barna, er skilt. To av dem fikk pc, som de trengte, og som vi måtte kjøpt uansett. 
Totalt brukte vi nok ca 30 000 på gaver til barna. Kjøper ikke til hverandre, og har kuttet ned på gaver til de voksne i familien, alle har stort sett det de trenger.

Anonymkode: 6cc8f...757

Det er mye penger på gaver synes jeg. 

Jeg lurer litt på om de som er skilt bruker litt mer? Korriger meg om jeg tar feil, men mannen har noen skilte kompiser (med god økonomi riktignok) som bruker en formue på gaver til barna.

TS

Anonymkode: 702e8...0c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er mye penger på gaver synes jeg. 

Jeg lurer litt på om de som er skilt bruker litt mer? Korriger meg om jeg tar feil, men mannen har noen skilte kompiser (med god økonomi riktignok) som bruker en formue på gaver til barna.

TS

Anonymkode: 702e8...0c1

Det kan sikkert stemme. Vi har nok fortsatt å sette av samme sum til julegaver, som når begge navnene våre sto på lappen.

Anonymkode: 6cc8f...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Leste tråden med spørsmål om hvor mange gaver barna fikk totalt. Jeg ser at mange gir mange gaver, men de trenger jo ikke nødvendigvis være dyre.

Jeg og mannen er ganske uenige når det gjelder forbruk til barna. Jeg vokste opp med foreldre som hadde god økonomi, men var ganske nøkterne. De nektet å bruke penger på merkeklær eller andre ting som "alle andre" hadde. Jeg fikk likevel mye gaver, men mest ting de mente var nyttige. Ellers arvet vi mange ting vi trengte, og brukte det til det ikke fungerte mer.

Mannen har vokst opp i et hjem med høyt forbruk, og har det selv. Nå har vår eldste blitt 13, og hun vil ha bestemte merker for alle klær og alt utstyr. Pengefokuset bare det siste året er blitt helt enormt - det går ikke en dag uten mas om penger. Jeg vet hun har venninner som får veldig dyre ting, men jeg tror også at hennes lille "klikk" er blant de verste. 

Jeg vil helst ikke bidra til dette, men mannen gir etter gang på gang. Hun satte opp en ønskeliste med noen veldig dyre ting, og jeg måtte be henne moderere den. Mannen og jeg ble enige om hva hun skulle få, men han dro ut og kjøpte enda mer, og brukte 10.000,- ekstra til barna, så de nå har fått gaver for nærmere 16.000,-. De ekstra gavene gikk fra hans konto, så han mener jeg ikke kan klage. Men for meg er dette litt prinsipielt, og jeg vil ikke ha en datter som går rundt i merkeklær fra topp til tå. Dessuten har vi jo ikke helt separat økonomi, og han har sagt at vi må kutte ned på oppussingen vi hadde planlagt på nyåret fordi "julen ble så dyr"...

Hvor mye bruker dere andre på gave til litt store barn (7-15)? Er det bare vi som sliter litt med å bli enige om hva en jul egentlig skal koste?

Anonymkode: 702e8...0c1

Jeg kjenner jeg blir forbanna når folk sender med barna/ungdommen 500-2000kr flere ganger i uken på shopping. Kan og vil overhodet ikke matche det! Det er sykt! Ikke gjør de noe husarbeid eller noe. Og så får de bare og får.. Syns ikke det er greit. Å kose seg med en venninne en gang i blandt er ok. Men føler det blir feil å gi masse masse penger hver gang så de kan shoppe og kose seg. Spesielt siden de ikke vil gjøre noe hjemme engang for å få ukepenger feks. 

Anonymkode: df0a3...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Totalt har vi brukt ca 60.000kr på julen. Når meg og mannen reknet ut. Har brukt ca 3000pr barn og 10.000 på hverandre. Samtidig mat, ting og tang og gaver til familien. No har vi økonomi til det, men synes samtidig det er forkastelig at en kveld skal koste så mye. Så har et mål om forbedring. 

Anonymkode: 63e9a...a47

Da kunne jo dere i prinsippet gitt 10 vanskeligstilte familier en ordentlig julefeiring. Helt sprøtt at dere kan være så selvsentrert at dere mener det er innafor å bruke så mye på dere selv. 

Anonymkode: a107d...671

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om å ha rett, ts. Som er det eneste dere foreldre later til å være opptatt av.

Det handler heller ikke om hvorvidt det er noen form for automatikk i at dyre gaver = bortskjemte barn. For der har man jo mye god forskning (og helt sunt bondevett) som for lengst har konkludert med at det er oppdragelsen som lager bortskjemte barn, ikke verdien på eventuelle gaver.

Dette handler om to voksne uten gangsyn. Du mener en ting. Du mener du har rett. Du vedkjenner å ikke ha gløttet på forskning eller annet du burde ha lest deg opp på, du har bare gjort deg opp en (vilkårlig) mening.

Barnets far mener en annen ting. Vi kan anta at heller ikke han har tatt seg bryet med å gjøre seg opp en opplyst mening. Han også mener bare "noe", tilsynelatende for å mene det. Det er selvsagt også et alternativ ta dere begge bare har arvet deres foreldres meninger, uten å faktasjekke dem, trolig da for å slippe bryet med å ha egne meninger.

Uansett handler dette om to voksne med ansvar for minst ett felles barn. Og ingen evne til å se at egne meninger av denne fiktive arten som du beskriver her er helt uvesentlige. Du har ikke rett, ts, og det er ikke viktig at du får rett. Det er viktig at du faktasjekker egen mening, justerer den etter fakta og gjentar. Dette må nemlig barnet lære. Og når to meninger møtes, som her, må begge faktasjekkes og justeres (vitenskap skal alltid følges) og så må dere nå felles grunn. Og, ja det betyr i mange tilfeller at begge to skal være misfornøyde. 

Anonymkode: 018b2...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da kunne jo dere i prinsippet gitt 10 vanskeligstilte familier en ordentlig julefeiring. Helt sprøtt at dere kan være så selvsentrert at dere mener det er innafor å bruke så mye på dere selv. 

Anonymkode: a107d...671

Hvor mange fattige barn kunne du gitt en fin jul for hva du brukte på din julefeiring? 

Anonymkode: 4e806...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette handler ikke om å ha rett, ts. Som er det eneste dere foreldre later til å være opptatt av.

Det handler heller ikke om hvorvidt det er noen form for automatikk i at dyre gaver = bortskjemte barn. For der har man jo mye god forskning (og helt sunt bondevett) som for lengst har konkludert med at det er oppdragelsen som lager bortskjemte barn, ikke verdien på eventuelle gaver.

Dette handler om to voksne uten gangsyn. Du mener en ting. Du mener du har rett. Du vedkjenner å ikke ha gløttet på forskning eller annet du burde ha lest deg opp på, du har bare gjort deg opp en (vilkårlig) mening.

Barnets far mener en annen ting. Vi kan anta at heller ikke han har tatt seg bryet med å gjøre seg opp en opplyst mening. Han også mener bare "noe", tilsynelatende for å mene det. Det er selvsagt også et alternativ ta dere begge bare har arvet deres foreldres meninger, uten å faktasjekke dem, trolig da for å slippe bryet med å ha egne meninger.

Uansett handler dette om to voksne med ansvar for minst ett felles barn. Og ingen evne til å se at egne meninger av denne fiktive arten som du beskriver her er helt uvesentlige. Du har ikke rett, ts, og det er ikke viktig at du får rett. Det er viktig at du faktasjekker egen mening, justerer den etter fakta og gjentar. Dette må nemlig barnet lære. Og når to meninger møtes, som her, må begge faktasjekkes og justeres (vitenskap skal alltid følges) og så må dere nå felles grunn. Og, ja det betyr i mange tilfeller at begge to skal være misfornøyde. 

Anonymkode: 018b2...939

Jeg er ikke enig i at vi er to voksne som "mangler gangsyn". Dette innlegget var voldsomt dramatisk.

Jeg jobber i akademia og vi utgir bl.a. pedagogikk, så jeg vet godt hva slags forskning som eksisterer, og hvor grensen går for hva man kan få ut av den. Jeg kan lett finne forskning som støtter mitt syn, og han kan finne forskning som støtter sin. Det finnes ingen (lokal, Norgesbasert) forskning som går nok ned i purra til at vi kan fastsette en "korrekt" beløpsgrense for julegaver (!).

Her baserer folk seg på erfaringer, og bruker skjønn. Men erfaringer er begrenset fra ens lokale miljø - da er det fint å ha et åpent, landsdekkende forum å høste erfaringer fra. Spesielt når man bor i et ressurssterkt nabolag i Oslo, er det veldig nyttig å komme litt utenfor bobla.

TS

Anonymkode: 702e8...0c1

[fru Alving]

Vi ga vår sønn ny iPhone i høst fordi det var visst helt krise å være uten telefon. Det var ikke den nyeste og dyreste men kostet likevel rundt 6000. Dette skulle være julegave og bursdagsgave i ett.

Likevel har han fått ny Gamingstol og litt klær nå til jul.

Søsteren fikk julegaver for rundt 1500, tøfler, leker og litt klær.

Jeg kjøper ofte merkeklær til mine barn, men ikke nødvendigvis de dyreste luskusmerkene. Men kjøper gjerne klær fra Levis, Adidas, MarMar,Ecco, Uggs osv. Det er fordi jeg har råd til det, fordi jeg foretrekker å kjøpe færre og dyrere klær og fordi det da gjerne kan gå i arv eller selges videre. I høst kjøpte jeg en Parajumperjakke til ungdomskolegutten min, den kan han ha i flere år og så kan den sikkert selges.

Jeg har ingen tro på at det å være litt raus med barna ødelegger dem eller skaper fremtidens luksusfelledeltagere. jeg har selv nok blitt litt bortskjemt hjemmefra men likevel har jeg alltid betalt regningene mine og har en ryddig og god økonomi i voksen alder. 

Likevel ville jeg ikke gitt etter for alle slags krav fra barn, mine ber ikke om dyre klær, de er fornøyd med det de får. Er det en hype i vennegjengen om at alt skal være dyrt og designmerker så ville jeg nok vært litt skeptisk til hva slags verdier akkurat disse har.

[Gjest Anonymus Notarius]

Vi har helt gjennomsnittlig god økonomi, barna våre fikk for 1000 kr hver (11 og 13). Synes det å bruke 16 000 på julegaver til barna høres helt vanvittig ut (med mindre dere har 12 unger ). 

Synes det er greit å bruke mer dersom barnet ønsker seg én stor ting, som er nyttig og kan bli brukt lenge, som PC eller skiutstyr (men bare om man har råd til det, så klart), men å bruke så mye på merkeklær synes jeg bare er sløsing. Dersom barna er veldig opptatt av sånt, går det vel bare noen måneder (eller uker?) så er det "ut" og barnet vil ha noe annet.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er bedre med få dyre, enn mange billige - med ting som kanskje ikke blir brukt likevel. Og så tenker jeg at hverken du eller din mann har noe særlig rett. Du bør heller se på hva barna trener og har nytte av framfor prisen. 

Så sier du at din datter maser om merkeklær osv. Jeg tenker at det kanskje også handler litt om hvor dere har bosatt dere? 

Anonymkode: f2367...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvor mange fattige barn kunne du gitt en fin jul for hva du brukte på din julefeiring? 

Anonymkode: 4e806...c88

Ingen. Jeg har vært permittert i 3 lengre perioder siden mars 2020, så denne julen har jeg ikke kunnet ta meg råd til noen ting. 

Anonymkode: a107d...671

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ingen. Jeg har vært permittert i 3 lengre perioder siden mars 2020, så denne julen har jeg ikke kunnet ta meg råd til noen ting. 

Anonymkode: a107d...671

Før det da? Hvor mye penger har du brukt på deg selv, som kunne gått til barn som ikke har det godt i jula? 

Anonymkode: 4e806...c88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg gidder ikke svare i sånne tråder på KG fordi det er en konkurranse i å ha brukt mest mulig penger på barna sine. I virkeligheten er det ingen som bruker den slags summer i julegave, selv de jeg kjenner med to foreldre som tjener 2 mill hver i året. Orker ikke den skrytefesten her. Det er ikke normalt å bruke 10000 på julegave til et barn. 

Anonymkode: f2929...4a5

Eh du har jo svart🙄

Anonymkode: 575a4...a4a

[AnonymBruker]

Om barnet ønsker seg merkeklær får det fet , om det ønsker seg noe annet dyrt får de det også eller vi går sammen om det. I år fikk barnet gave til 9000 fra oss, det skjer nok ikke igjeb 

Anonymkode: 575a4...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Da kunne jo dere i prinsippet gitt 10 vanskeligstilte familier en ordentlig julefeiring. Helt sprøtt at dere kan være så selvsentrert at dere mener det er innafor å bruke så mye på dere selv. 

Anonymkode: a107d...671

Hva er dette fir svadasvar? Skjerp deg , du vet da ingenting om hva de gjør

Anonymkode: 575a4...a4a

[AnonymBruker]

Jeg er ikke spesielt rik, men om jeg hadde vært det tror jeg ikke jeg hadde vært annerledes enn jeg er nå. Barna mine får gaver for tusen kr, hva det er spiller ingen rolle sånn sett, men det er den summen de får.

Jeg kjenner personer som gir barna helt drøye ting, også utenom jul og bursdag. Knuser de telefonen sin, kjøper foreldrene en ny og gjerne nyere versjon. Personlig tror jeg dette fører til barn som ikke tåler motgang og at det følger dem inn i voksenlivet. 

Anonymkode: 748cc...f38