Når man har blitt avvist for forhold, men man er fortsatt full av følelser og man er fortsatt venner...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vær klar over at det ikke er lett, vær forbered på at det blir kanskje bare en gang.

Ikke let etter venner, men bare at du har det bra den ene kvelden, og de ganger du er med disse turene/eventene,

Nordmenn er pyser, du kan ha det hyggelig en dag men thats it. men det er vel okay?

Så lenge du melder deg inn i  nok grupper/organiasjoner og de "må" være sammen med deg.

mange tenker hvorfor knytte deg til noen når du aldri møter de igjen, så nyt de dagene og kveldene selvom det er bare for en dag/kveld,

Anonymkode: 2c44e...cfd

Sorry skrivefeil.

Anonymkode: 2c44e...cfd

[AnonymBruker]

TS, for meg er det stor forskjell på om vennskapet er med eller uten sex. Avvisning etterfulgt av vennskap+sex tror jeg at jeg ville slitt med mye mer underveis. Mest på grunn av den andres tvetydighet, samt at den andre parten antakelig vet veldig godt at man ikke står på likefot. Tror jeg ville vekslet mellom å føle meg utrolig forelsket og håpefull og ekstremt forvirret og avvist.

Så tenker jeg også på det du sa om å stå i mot og prøve å avslutte relasjonen i dialog med mannen din, men at du ikke klarte å gjennomføre det. Her synes jeg det er et dårlig tegn at han kontakter deg hvis du har sagt hvordan du har det. Jeg avtalte med min at vi begge skulle si fra til hverandre hvis det ble vanskelig å fortsette vennskapet, uansett grunn. (Jeg har for øvrig i perioder syntes det har vært ekstremt vanskelig, uten å si fra til ham, noe jeg tenker er mitt valg og ansvar.) Men jeg er ganske sikker på at dersom jeg ber ham om avstand så vil han gjøre alt han kan for å unngå å være den som sårer meg, dvs. at han ville holdt seg unna og ikke gjort noe som jeg i ettertid kunne opplevd som utnytting. Og det tenker jeg er ganske viktig hvis det å være venner skal fungere over tid. Vi tilbringer tid sammen fordi vi setter pris på så mange ting ved hverandre og vår relasjon, ikke fordi noen av oss får noe seksuelt ut av det. (Dessverre, kan jeg jo ofte tenke, men sånn blir det når jeg heller ikke tør å ta initiativ. ) 

Anonymkode: 986e2...e25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

TS, for meg er det stor forskjell på om vennskapet er med eller uten sex. Avvisning etterfulgt av vennskap+sex tror jeg at jeg ville slitt med mye mer underveis. Mest på grunn av den andres tvetydighet, samt at den andre parten antakelig vet veldig godt at man ikke står på likefot. Tror jeg ville vekslet mellom å føle meg utrolig forelsket og håpefull og ekstremt forvirret og avvist.

Så tenker jeg også på det du sa om å stå i mot og prøve å avslutte relasjonen i dialog med mannen din, men at du ikke klarte å gjennomføre det. Her synes jeg det er et dårlig tegn at han kontakter deg hvis du har sagt hvordan du har det. Jeg avtalte med min at vi begge skulle si fra til hverandre hvis det ble vanskelig å fortsette vennskapet, uansett grunn. (Jeg har for øvrig i perioder syntes det har vært ekstremt vanskelig, uten å si fra til ham, noe jeg tenker er mitt valg og ansvar.) Men jeg er ganske sikker på at dersom jeg ber ham om avstand så vil han gjøre alt han kan for å unngå å være den som sårer meg, dvs. at han ville holdt seg unna og ikke gjort noe som jeg i ettertid kunne opplevd som utnytting. Og det tenker jeg er ganske viktig hvis det å være venner skal fungere over tid. Vi tilbringer tid sammen fordi vi setter pris på så mange ting ved hverandre og vår relasjon, ikke fordi noen av oss får noe seksuelt ut av det. (Dessverre, kan jeg jo ofte tenke, men sånn blir det når jeg heller ikke tør å ta initiativ. ) 

Anonymkode: 986e2...e25

,

Anonymkode: 2c44e...cfd

[Vakthavende]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2021 den 23.17):

Riktige svaret er å kutte mannen ut det vet jeg. 

Men når man ikke klarer det?? Jeg blir bare dratt tilbake igjen når savnet blir for stort og det ikke er noe annet alternativ. Det er i slike stunder jeg skulle ønske jeg hadde venner jeg kunne lene meg på. Men når ensomheten tar en og frykten for å ende opp alene slår inn så blir det vanskelig og savnet forsterkes. Og han sender en melding om å treffes når savnet er som størst. Så blir det lett og si ja bare for å få se han.  Jeg sender aldri melding først. 

Burde man endre taktikk og bare vise hva man føler uansett så får han valget med å trekke seg unna. Jeg trenger hjelp til å komme ut av det. Men vanskelig når man treffes jevnt for skravling. Og jeg kjenner jeg renner over av følelser. Lyst til  sitte ved siden av han, ta på han osv osv. Noen flere som har opplevd dette? 

Vet jeg er en idiot

Anonymkode: 98ba6...306

Hvordan endte dette?