Utrolig skuffet over psykisk helsetilbud

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at veldig mange behandlere er selvopptatte og fokuserer mer på seg selv enn på pasienten. Andre har null empati og vil bare gi medisin og bli ferdig. Enda har jeg ikke møtt noen som virker som de bryr seg. Er det bare kjipe selvopptatte folk som jobber med psykiatri, og hvorfor er det i så fall sånn?

Anonymkode: e8b8a...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har inntrykk av at veldig mange behandlere er selvopptatte og fokuserer mer på seg selv enn på pasienten. Andre har null empati og vil bare gi medisin og bli ferdig. Enda har jeg ikke møtt noen som virker som de bryr seg. Er det bare kjipe selvopptatte folk som jobber med psykiatri, og hvorfor er det i så fall sånn?

Anonymkode: e8b8a...fa0

Hvor mye forventer du egentlig fra en behandler? Behandlere kan ikke og skal ikke erstatte den kjærligheten og omsorgen du eventuelt ikke fikk fra foreldrene dine. Mange som søker behandling for psykisk smerte er mennesker som har opplevd omsorgssvikt. Endel av disse pasientene har store udekte behov som de har urealistiske, ubevisste forventninger om at helsepersonell skal dekke. 

Hva skal til for at du føler at noen bryr seg? Hva er det med din bakgrunn som gjør at du ikke klarer å forholde deg til normal vennlighet uten å stemple folk som selvopptatte? Hvorfor trenger du så mye av andre, og hvorfor krever du mer av helsepersonell enn hva du har rett på? 

Det er ikke behandlerens oppgave å gjøre livet ditt bedre. Det er din oppgave, det. Uansett hvor dårlig utgangspunkt du har. Så er det ditt ansvar.

Behandlere hadde fort blitt utbrent hvis de skulle dekke pasienters udekte omsorgsbehov i øst og vest.

Regner med at du får veiledning og normale empatiske responser i de timene du har med behandleren din. Noe mer har du ikke krav på. Det er dette du må orientere deg etter og akseptere.

Anonymkode: b16dd...625

[AnonymBruker]

Leit at du bare har hatt sånne opplevelser. Jeg har møtt mange fine mennesker i psykiatrien og noen som ikke er like gode. Kanskje du skulle ha jobbet litt med din holdning også? Hvordan du møter behandlere eks. 

Anonymkode: e45f6...255

[AnonymBruker]

For å være litt krass så skal jo ikke behandlerne bry seg. De skal gi deg verktøy som du skal bruke for å gjøre deg selv bedre, vil du ha kjærlighet og omsorg må du finne det utenfor behandlingsrommet. 

Anonymkode: 52a0d...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2021 den 12.11):

For å være litt krass så skal jo ikke behandlerne bry seg. De skal gi deg verktøy som du skal bruke for å gjøre deg selv bedre, vil du ha kjærlighet og omsorg må du finne det utenfor behandlingsrommet. 

Anonymkode: 52a0d...3b7

Dette er en gammel og utdatert holdning. Det er svært viktig at en behandler har empati og medfølelse for pasienter, spesielt når det gjelder de med alvorlige psykiske lidelser. Dersom en behandler ikke evner å bry seg oppriktig om de menneskene de skal hjelpe, vil det være svært vanskelig eller umulig å gi den hjelpen de skal. Man vil jo ikke åpne seg til eller kunne ha tillit til en slik behandler. Men uansett generaliserer Ts på bakgrunn av egne personlige erfaringer, det finnes både gode og dårlige behandlere. 

Anonymkode: 60dce...5b3

[Skedmotun]

feil behandling og i,kke nok samme for de likt i hele Nore enn bare småeligghet 😁det samme skjedde med meg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12/23/2021 den 8.31):

Jeg har inntrykk av at veldig mange behandlere er selvopptatte og fokuserer mer på seg selv enn på pasienten. Andre har null empati og vil bare gi medisin og bli ferdig. Enda har jeg ikke møtt noen som virker som de bryr seg. Er det bare kjipe selvopptatte folk som jobber med psykiatri, og hvorfor er det i så fall sånn?

Anonymkode: e8b8a...fa0

Det er ikke som på dr.phil for å si det sånn..  

Anonymkode: 64dd8...26b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2021 den 10.54):

Hvor mye forventer du egentlig fra en behandler? Behandlere kan ikke og skal ikke erstatte den kjærligheten og omsorgen du eventuelt ikke fikk fra foreldrene dine. Mange som søker behandling for psykisk smerte er mennesker som har opplevd omsorgssvikt. Endel av disse pasientene har store udekte behov som de har urealistiske, ubevisste forventninger om at helsepersonell skal dekke. 

Hva skal til for at du føler at noen bryr seg? Hva er det med din bakgrunn som gjør at du ikke klarer å forholde deg til normal vennlighet uten å stemple folk som selvopptatte? Hvorfor trenger du så mye av andre, og hvorfor krever du mer av helsepersonell enn hva du har rett på? 

Det er ikke behandlerens oppgave å gjøre livet ditt bedre. Det er din oppgave, det. Uansett hvor dårlig utgangspunkt du har. Så er det ditt ansvar.

Behandlere hadde fort blitt utbrent hvis de skulle dekke pasienters udekte omsorgsbehov i øst og vest.

Regner med at du får veiledning og normale empatiske responser i de timene du har med behandleren din. Noe mer har du ikke krav på. Det er dette du må orientere deg etter og akseptere.

Anonymkode: b16dd...625

Stemmer nok det du skriver, men du dekker jo ikke temaet ts tar opp.

Anonymkode: ccdae...143

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Dette er en gammel og utdatert holdning. Det er svært viktig at en behandler har empati og medfølelse for pasienter, spesielt når det gjelder de med alvorlige psykiske lidelser. Dersom en behandler ikke evner å bry seg oppriktig om de menneskene de skal hjelpe, vil det være svært vanskelig eller umulig å gi den hjelpen de skal. Man vil jo ikke åpne seg til eller kunne ha tillit til en slik behandler. Men uansett generaliserer Ts på bakgrunn av egne personlige erfaringer, det finnes både gode og dårlige behandlere. 

Anonymkode: 60dce...5b3

Når du går til en ortoped for smerter i kneet så forventer du at de blir fikset. At du får de verktøy som trengs for at kneet skal bli bra, om det er egentrening og fysioterapi, operasjon eller medisiner. Du forventer ikke masse "uff, stakkars deg", "oida det må være vondt, stakkars" eller "nei så fælt du har det, det er skikkelig syns på deg som har det sånn". Går du til en gastrolege med magesmerter forventer du hjelp til at smertene skal forsvinne, om det er medisiner, omlegging av kosthold, operasjon eller hva enn som er tiltaket, og så følger du det. Men når folk får et psykisk problem, da er de i mye mindre grad villig til å ta tak i problemet og gjøre en innsats selv. Da forventes det dulling og dilling, "stakkars deg" i øst og vest, medlidende blikk og medokking når pasienten klager. Ingen blir frisk av det, skal psykiske lidelser møtes på samme måte som somatiske lidelser så må faktisk pasienten tolerere at også her er det slik at man i stor grad må gjøre jobben selv. En behandler kan fint gi god behandling uten å bry seg slik mange forventer, altså uten medlidende blikk, stakkars deg medfølelse og bekreftelse av pasientens grusomme følelser. "Hvorfor har du det sånn og hva kan vi gjøre med det" er faktisk en like greit tilnærming i psykiatrien som i somatikken. Det må ikke ligge ekstraordinær omsorg bak for at folk skal bli frisk, men hvis man ikke selv gjøre en innsats (uansett diagnose), så hjelper det ikke hvilken behandling man blir tilbudt. På KG forventer jo folk i tillegg at behandler skal nærmest være verdig en bestevennstatus før de gidder å gjøre en innsats, da er det ikke rart de ikke blir bedre. 

Anonymkode: 52a0d...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Da forventes det dulling og dilling, "stakkars deg" i øst og vest, medlidende blikk og medokking når pasienten klager.

For noe piss. Jeg forventer at det lages en behandlingsplan med tydelige mål, at behandler har ulike verktøy han/hun kan bruke tilpasset ulike pasienter, at behandler er profesjonell (det betyr ingen grining, uffing, klemming, personlige anekdoter eller dilling), at jeg får opplæring i ulike metoder jeg kan bruke for å hjelpe meg selv og at behandler lytter til det jeg sier. 

Du har INGEN peiling på det du snakker om og der er jævlig provoserende at du da skal sitte og bry deg. 

Anonymkode: e8b8a...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2021 den 10.54):

Hva skal til for at du føler at noen bryr seg? Hva er det med din bakgrunn som gjør at du ikke klarer å forholde deg til normal vennlighet uten å stemple folk som selvopptatte?

De ER selvopptatte. Hun ene snakket kun om seg selv, alt fra «håper jeg kan hjelpe deg», utredning om egen utdanning, hva hun hadde opplevd osv. 

Hun andre satt bare og lagde medfølende lyder og hørte egentlig aldri etter, gjenfortalte ting om meg som jeg aldri hadde sagt (typ kan ikke kjæresten din hjelpe deg med det?/ har ingen kjæreste), 

En annen hadde kun forelesninger. Etter tre timer der han hadde belært meg om hva angst var, gadd jeg ikke mer. Jeg var ikke der pga angst. Han spurte ikke engang hva som feilte meg.

En annen forklarte all somatisk sykdom med psykisk og mente jeg var psykotisk når jeg egentlig var fysisk syk. Selv om det var bevist med MR og blodprøver. 

Sånn kunne jeg fortsatt, men jeg gidder ikke. Du går ut i fra at jeg mener noe jeg ikke gjør og svarer krast pga det. Høres ut som du jobber innen feltet selv - anbefaler deg til å lytte og lære i så fall, hvis ikke skift jobb!

Anonymkode: e8b8a...fa0

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2021 den 7.31):

Jeg har inntrykk av at veldig mange behandlere er selvopptatte og fokuserer mer på seg selv enn på pasienten. Andre har null empati og vil bare gi medisin og bli ferdig. Enda har jeg ikke møtt noen som virker som de bryr seg. Er det bare kjipe selvopptatte folk som jobber med psykiatri, og hvorfor er det i så fall sånn?

Anonymkode: e8b8a...fa0

Presset på psykiaterne har helt klart økt siden de innførte sexkjøpsloven. (en vits)

Endret 25. desember 2021 av Michaelhe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2021 den 10.54):

Hvor mye forventer du egentlig fra en behandler? Behandlere kan ikke og skal ikke erstatte den kjærligheten og omsorgen du eventuelt ikke fikk fra foreldrene dine. Mange som søker behandling for psykisk smerte er mennesker som har opplevd omsorgssvikt. Endel av disse pasientene har store udekte behov som de har urealistiske, ubevisste forventninger om at helsepersonell skal dekke. 

Hva skal til for at du føler at noen bryr seg? Hva er det med din bakgrunn som gjør at du ikke klarer å forholde deg til normal vennlighet uten å stemple folk som selvopptatte? Hvorfor trenger du så mye av andre, og hvorfor krever du mer av helsepersonell enn hva du har rett på? 

Det er ikke behandlerens oppgave å gjøre livet ditt bedre. Det er din oppgave, det. Uansett hvor dårlig utgangspunkt du har. Så er det ditt ansvar.

Behandlere hadde fort blitt utbrent hvis de skulle dekke pasienters udekte omsorgsbehov i øst og vest.

Regner med at du får veiledning og normale empatiske responser i de timene du har med behandleren din. Noe mer har du ikke krav på. Det er dette du må orientere deg etter og akseptere.

Anonymkode: b16dd...625

Feil. Det er precis det en psykolog eller terapeut ska gjøre. Ersatte og Gi ny trygghet. Behandle mennesker gjenom å vise at det går an å stole på mennesker og lære om lære nytt. Så du har faktiskt veldigt feil her

Anonymkode: 8a522...cda

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2021 den 7.31):

Jeg har inntrykk av at veldig mange behandlere er selvopptatte og fokuserer mer på seg selv enn på pasienten. Andre har null empati og vil bare gi medisin og bli ferdig. Enda har jeg ikke møtt noen som virker som de bryr seg. Er det bare kjipe selvopptatte folk som jobber med psykiatri, og hvorfor er det i så fall sånn?

Anonymkode: e8b8a...fa0

La oss se for oss en fiktiv verden hvor hysteriske mennesker i full panikk i stedet for å bli reimlagt, følsesmessig dissikert og diagnostisert, og deretter utstengt fra arbeidslivet i evig trygd, blir møtt med en god klem, en kopp kaffe og vafler.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

For noe piss. Jeg forventer at det lages en behandlingsplan med tydelige mål, at behandler har ulike verktøy han/hun kan bruke tilpasset ulike pasienter, at behandler er profesjonell (det betyr ingen grining, uffing, klemming, personlige anekdoter eller dilling), at jeg får opplæring i ulike metoder jeg kan bruke for å hjelpe meg selv og at behandler lytter til det jeg sier. 

Du har INGEN peiling på det du snakker om og der er jævlig provoserende at du da skal sitte og bry deg. 

Anonymkode: e8b8a...fa0

Hehe, det er jo nøyaktig det jeg sier i mitt første innlegg, som den aben jeg siterte og svarte mente bare var tull. Behandler skal gi deg verktøy for hjelp til selvhjelp. Jeg har ganske god peiling gitt, har gått til psykolog selv og møtte mange psyksiks syke i jobbsammenheng. Men i motsetning til svært mange her inne som klager over for lite medlidenhet og "må bli kjent med behandleren i ett år før jeg sier noe", så gikk jeg inn dit med samme innstilling som vondt i en skulder, nemlig her er et menneske som skal hjelpe meg og da gjør jeg som jeg blir bedt om. Og det hjalp gitt, jeg er helt frisk igjen og i full jobb. 

Anonymkode: 52a0d...3b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2021 den 12.11):

For å være litt krass så skal jo ikke behandlerne bry seg. De skal gi deg verktøy som du skal bruke for å gjøre deg selv bedre, vil du ha kjærlighet og omsorg må du finne det utenfor behandlingsrommet. 

Anonymkode: 52a0d...3b7

LOOOOOOOOOOOOOOOL Hva er forskjellen i det hele? For noe meta cope. 

Anonymkode: 83156...762

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2021 den 8.31):

Jeg har inntrykk av at veldig mange behandlere er selvopptatte og fokuserer mer på seg selv enn på pasienten. Andre har null empati og vil bare gi medisin og bli ferdig. Enda har jeg ikke møtt noen som virker som de bryr seg. Er det bare kjipe selvopptatte folk som jobber med psykiatri, og hvorfor er det i så fall sånn?

Anonymkode: e8b8a...fa0

Alarm. Svingdørspasient som aldri blir fornøyd.  

Høres mer ut som om du ønsker deg en "enormt-forstå-seg-på-kjæreste-som-ikke-gjør-annet-å-bry-seg-om-deg-og-gjøre-alt-for-deg" 

Anonymkode: 719a7...58b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hehe, det er jo nøyaktig det jeg sier i mitt første innlegg, som den aben jeg siterte og svarte mente bare var tull. Behandler skal gi deg verktøy for hjelp til selvhjelp. Jeg har ganske god peiling gitt, har gått til psykolog selv og møtte mange psyksiks syke i jobbsammenheng. Men i motsetning til svært mange her inne som klager over for lite medlidenhet og "må bli kjent med behandleren i ett år før jeg sier noe", så gikk jeg inn dit med samme innstilling som vondt i en skulder, nemlig her er et menneske som skal hjelpe meg og da gjør jeg som jeg blir bedt om. Og det hjalp gitt, jeg er helt frisk igjen og i full jobb. 

Anonymkode: 52a0d...3b7

Du går ut fra at jeg mener noe jeg verken mener eller har sagt, du definerer hva jeg legger i «å bry seg» og sidestiller det med klemming og dilling, du henviser til en diskusjon du har gående med en annen ab istedenfor å svare på det jeg sier… Kort sagt, alt jeg har sagt står ved lag. 

Anonymkode: e8b8a...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Alarm. Svingdørspasient som aldri blir fornøyd.  

Høres mer ut som om du ønsker deg en "enormt-forstå-seg-på-kjæreste-som-ikke-gjør-annet-å-bry-seg-om-deg-og-gjøre-alt-for-deg" 

Anonymkode: 719a7...58b

Og du høres ut som en dust. 

Anonymkode: e8b8a...fa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2021 den 8.31):

Jeg har inntrykk av at veldig mange behandlere er selvopptatte og fokuserer mer på seg selv enn på pasienten. Andre har null empati og vil bare gi medisin og bli ferdig. Enda har jeg ikke møtt noen som virker som de bryr seg. Er det bare kjipe selvopptatte folk som jobber med psykiatri, og hvorfor er det i så fall sånn?

Anonymkode: e8b8a...fa0

ok

Anonymkode: 63e42...d96