Slitsomt å ha barn?

[AnonymBruker]

Hei dere

tar denne som anonym, såpass betent tema.

 

har et spørsmål som jeg lurer ganske mye på.. vet at det kan bli en del diskusjon og hat rundt dette spørsmålet.

så! Jeg er altså en stemor på knappe året. Lille bonusbarn nærmer seg 4 år og jeg er med barnefar. Han tar sin del av ansvaret og har barnet 50/50 med mor. Samarbeidet med mor fungerer greit.

Så til spørsmålet, jeg er i rett alder til å få barn selv. Ser her inne at småbarn er utrolig krevende og tar hele livet og man mister seg selv. Barnet som er hos oss krever fullstendig oppmerksomhet fra begge to hele tiden det er her, får også det, men jeg syns ikke det er utmattende. Jeg liker at vi er vår lille familie og får høre navnet mitt 30 ganger per dag, men det gjør ikke noe. 
 

vil jeg føle det annerledes etterhvert? Er det slik at hvis jeg ikke syns dette er krevende og vanskelig at jeg ikke involverer meg nok? Jeg prøver så godt jeg kan å involvere meg, men håper bare jeg gjør det riktig. 

Anonymkode: d8900...cbd

[AnonymBruker]

Vel, når begge barna har omgangssjuken, man selv har feber og er snørrete og tett og de spyr døgnet rundt, er det ganske slitsomt. Skulle ønske jeg kunne bli frisk og slappe av, men er i stedet på min 3 måned som forskjølet pga jeg aldri får hentet meg inn. 

Anonymkode: f9a84...d5e

[AnonymBruker]

Du har fri annenhver uke da. Det vil du ikke ha om du får ditt eget. I tillegg.. som mor vil du hele tiden bekymre deg og tenke på barnet ditt. Det kan være slitsomt. Stemor annenhver uke eller mamma kan ikke sammenlignes. 

Anonymkode: eefff...d92

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei dere

tar denne som anonym, såpass betent tema.

 

har et spørsmål som jeg lurer ganske mye på.. vet at det kan bli en del diskusjon og hat rundt dette spørsmålet.

så! Jeg er altså en stemor på knappe året. Lille bonusbarn nærmer seg 4 år og jeg er med barnefar. Han tar sin del av ansvaret og har barnet 50/50 med mor. Samarbeidet med mor fungerer greit.

Så til spørsmålet, jeg er i rett alder til å få barn selv. Ser her inne at småbarn er utrolig krevende og tar hele livet og man mister seg selv. Barnet som er hos oss krever fullstendig oppmerksomhet fra begge to hele tiden det er her, får også det, men jeg syns ikke det er utmattende. Jeg liker at vi er vår lille familie og får høre navnet mitt 30 ganger per dag, men det gjør ikke noe. 
 

vil jeg føle det annerledes etterhvert? Er det slik at hvis jeg ikke syns dette er krevende og vanskelig at jeg ikke involverer meg nok? Jeg prøver så godt jeg kan å involvere meg, men håper bare jeg gjør det riktig. 

Anonymkode: d8900...cbd

Joda du gjør nok det du skal gjøre...men barn kommer i forskjellige utgaver...

Noen tar omtrent livet av foreldrene mens andre er roligere...Så er det stor forskjell på hvordan voksne takler foreldrerollen og...

[Akkar]

Hei. Synes det høres ut som du klarer deg veldig bra. Virker som du er glad i barnet og det er jo nr. 1 å kunne gi barnet kjærlighet og oppmerksomhet. Å få flere barn var krevende og slitsomt, men også veldig givende syns jeg. Og så klarer man alt man må som foreldre

 

[AnonymBruker]

Vi har barn på 3 måneder og en på 2,5 år. Det er noe spesielt med sitt eget barn. Jeg beundrer de to og syns de er så vakre. Om kveldene når de har lagt seg kan vi le litt sammen av episoder med trass og finne ut hva vi skal gjøre neste gang det skjer. Ja, jeg har vært moren med en hylende snørrete ungen som alle snur seg etter i butikken. Da må vi finne ut hvordan vi løser det. Enkelt og greit så fant vi ut at det beste var å ta med seg mette og ikke slitne barn. Sammen med mannen legger vi planer for oppdragelse fremover, hvordan vi vil forholde oss til alkohol osv når de blir så gamle. Hvilke verdier vi vil gi dem.
2,5 åringen tøyer grenser og har mye energi så vi henger ikke helt med på det tempoet der. Men det er gøy å ta med seg barnet ut og leke, å gå i skogen å lete etter apekatter, fantasien hans er fantastisk. 
Det er ingen dans på roser, det er utfordrende, men dog jobber vi hele tiden med å forme barna slik vi mener er best. Vi prøver forskjellige metoder for å takle temperament og det er interessant å se hvordan det høster frukter. Noen ganger trenger vi hjelp. Og den hjelpen er god å få. Vi gleder oss til de er så store at vi kan sette oss i sofaen sammen på lørdagskvelden og spise godteri og se film.

Man er den viktigste i livet til barnet. Det er en spesiell følelse. 
 

Anonymkode: c4032...22e

[AnonymBruker]

Fri annenhver uke.. Da ville ikke jeg vært sliten heller 😃 Jeg er alenemor til to (3 og 8 år) Det krever mye, og er slitsomt, men absolutt overkommelig. Mye sykdom siden august, så nå er jeg veldig sliten.. Og jobben er furten. Minstemann fikk corona denne uka også, så nå er det mye. 

Men så vil det føles annerledes med ditt eget barn. Sånn er det bare. Aldri angret eller ønsket meg det annerledes. 

Nå har mini nettop sovnet etter en kraftig hostekule med påfølgende oppkast. Ligger å hører pusten hans bak meg. Måtte koble av litt før jeg sovner igjen. Å ligge inntil i senga, lukte de i nakken, høre pusten.. Wow, det er helt magisk. Så heldig jeg er 😭

Anonymkode: da55e...55c

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Fri annenhver uke.. Da ville ikke jeg vært sliten heller 😃 Jeg er alenemor til to (3 og 8 år) Det krever mye, og er slitsomt, men absolutt overkommelig. Mye sykdom siden august, så nå er jeg veldig sliten.. Og jobben er furten. Minstemann fikk corona denne uka også, så nå er det mye. 

Men så vil det føles annerledes med ditt eget barn. Sånn er det bare. Aldri angret eller ønsket meg det annerledes. 

Nå har mini nettop sovnet etter en kraftig hostekule med påfølgende oppkast. Ligger å hører pusten hans bak meg. Måtte koble av litt før jeg sovner igjen. Å ligge inntil i senga, lukte de i nakken, høre pusten.. Wow, det er helt magisk. Så heldig jeg er 😭

Anonymkode: da55e...55c

Og så tøff! 🌹

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er det slik at hvis jeg ikke syns dette er krevende og vanskelig at jeg ikke involverer meg nok?

Nei, det tror jeg ikke. 

 @ABMhar et poeng; det er forskjell på både barn og hvordan voksne takler foreldrerollen.

 

Og det er forskjell på egne barn og andres barn, på godt og vondt.

 

En annen ting som er viktig å ha i bakhodet når du leser på fora og hører diskusjoner, er at det som oftest er de negative opplevelsene som diskuteres og søkes råd om. De små gode øyeblikkene som minner deg på hvorfor du gjør dette, får ikke like stort fokus. Innlegget over her, der minsten nettopp har sovnet etter en hostekule og oppkast, illustrerer egentlig ganske godt hvordan sånne stunder kan være. 🥰

 

Sorry for Sitat-boksene, jeg kom borti og får dem ikke bort. 🤨

Sitat

Sitat

 

Anonymkode: 771b3...1c9

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Hei dere

tar denne som anonym, såpass betent tema.

 

har et spørsmål som jeg lurer ganske mye på.. vet at det kan bli en del diskusjon og hat rundt dette spørsmålet.

så! Jeg er altså en stemor på knappe året. Lille bonusbarn nærmer seg 4 år og jeg er med barnefar. Han tar sin del av ansvaret og har barnet 50/50 med mor. Samarbeidet med mor fungerer greit.

Så til spørsmålet, jeg er i rett alder til å få barn selv. Ser her inne at småbarn er utrolig krevende og tar hele livet og man mister seg selv. Barnet som er hos oss krever fullstendig oppmerksomhet fra begge to hele tiden det er her, får også det, men jeg syns ikke det er utmattende. Jeg liker at vi er vår lille familie og får høre navnet mitt 30 ganger per dag, men det gjør ikke noe. 
 

vil jeg føle det annerledes etterhvert? Er det slik at hvis jeg ikke syns dette er krevende og vanskelig at jeg ikke involverer meg nok? Jeg prøver så godt jeg kan å involvere meg, men håper bare jeg gjør det riktig. 

Anonymkode: d8900...cbd

Du har bare gjort dette i under ett år,

med et barn som er der halvparten av tida, altså du har ikke tilbragt mer enn maks 6 måneder med barnet. Så at du ikke synes det er «slitsomt» er vel ikke akkurat så veldig merkelig. 
 

vær så snill; Ikke få barn så tidlig i forholdet!
 

Fireåringen trenger mer tid på å stabilisere verden slik den er nå, om ikke et småsøsken også skal blandes inn i det hele. 

Hvor «slitsom» du opplever morsrollen kan du ikke basere på din 6 måneders erfaring som stemor. 

Vent med en baby i noen år i det minste!