Gå til innhold

Pappa døde i jula.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Pappa fikk blodpropp lille julaften for 6 år siden og døde en uke senere. Da var jeg 19 år og hadde ett anstrengt forhold til pappa. Har vært utrolig sint på han i mange år. I år føles det anderledes. Jeg tenker mye på hvordan det hadde vært hvis han fortsatt var her. Det er ekstra vondt når jeg innså at jeg ikke husker stemmen hans. Jeg har en gutt på 2 år som nå forstår mer av jul og gaver og vil så gjerne være glad sammen med han. Men syntes det er vondt nå, selv etter 6 år. Men jeg vet ikke om jeg tørr å la meg kjenne på følelsene, man skal jo være så forbanna lykkelig når det er jul. Og det er jo 6 år siden, jeg burde jo være okei med det nå...? Vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke hva som er riktig.

Anonymkode: 5bc1f...9ca

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er lov å kjenne på alle mulige følelser selv om det er jul. Har du noen venner eller familie du kan snakke om det med? Som kan høre på både at følelsene er kompliserte og at de har blitt annerledes nå enn før? Jeg synes som regel ting blir enklere når jeg bare har fått snakket ut litt, og da er det enklere senere å tenke at der er den følelsen, nå kjente jeg på det, og deretter kunne være tilstede i øyeblikket igjen! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk julen til å tilgi. Ikke nødvendigvis for din fars skyld, men for din egen. Ikke gå for dypt ned i "hva om" tankegangen. Det hjelper ikke.

Anonymkode: aa6ee...3c2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Pappa fikk blodpropp lille julaften for 6 år siden og døde en uke senere. Da var jeg 19 år og hadde ett anstrengt forhold til pappa. Har vært utrolig sint på han i mange år. I år føles det anderledes. Jeg tenker mye på hvordan det hadde vært hvis han fortsatt var her. Det er ekstra vondt når jeg innså at jeg ikke husker stemmen hans. Jeg har en gutt på 2 år som nå forstår mer av jul og gaver og vil så gjerne være glad sammen med han. Men syntes det er vondt nå, selv etter 6 år. Men jeg vet ikke om jeg tørr å la meg kjenne på følelsene, man skal jo være så forbanna lykkelig når det er jul. Og det er jo 6 år siden, jeg burde jo være okei med det nå...? Vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke hva som er riktig.

Anonymkode: 5bc1f...9ca

Jeg mistet moren min for 14 år siden, rett før jul.

Kommer aldri over sorgen, men har lært å leve med den. Husk at du har lov å kjenne på det vonde, samtidig som det er lov å smile og kose seg i julehøytiden.

Anonymkode: c150c...441

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skriver er ikke motstridende ❤️ Og seks år er jo kort tid, det er rom for alle mulige følelser og reaksjoner.  

Jeg prøver å la meg få lov til å kjenne på vemodighet og tristhet samtidig med glede over jula. Altså, jula minner meg aller mest om dødsfall og alle jeg savner, og at livet ikke er som ønsket. Men det er lov å være lei seg over det. Og samtidig glede seg på barnas vegne. Du kan gjøre begge deler ❤️ Har du annen familie du skal være med i julen?

Anonymkode: 260af...5db

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det jeg synes er mest effektivt er å akseptere følelsene. "Å, hei, der var du, velkommen hit." Snakke litt om dem, "før var det alltid pappa/bestefar som lagde knekk til pepperkakehuset. Det hadde vært koselig om han kunne gjort en gang til." "Ja, det var fint." "Kan du sende meg melisen?" Og så er vi videre på andre ting igjen. Da blir ikke følelsen så stor, og den blir en naturlig del av hele følelsesbildet. Da blir det også plass til de gode følelsene. Noen ganger krever de større plass, men det kan være greit noen ganger. 

Og kondolerer. 

Anonymkode: f7d05...53d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren min døde da jeg var 8, for 30 år siden. Rullgardina går alltid ned dagene rundt den datoen. Jeg har lært meg å leve med at sånn er det bare. Noen dager er jævlig vanskelige, og for meg blir det ikke bedre. Stor klem til deg❤️ Klarer du å tenke på positive juler med han fra du var liten? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mista pappa for ti år siden. Jeg tenker at sorgen aldri blir mindre. Men rommet sorgen ligger i, inni meg, blir større med tiden. Så den blir på en måte lettere å "håndtere". Men sorgen er like stor. 

Mitt største ønske er å kunne feire jul med pappa, la ham møte barnebarnet han aldri fikk treffe, og vise ham hvor godt jeg og broren min har klart oss fordi han la et godt grunnlag for at vi skulle bli gode mennesker.

Anonymkode: 4f419...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

. Jeg tenker at sorgen aldri blir mindre. Men rommet sorgen ligger i, inni meg, blir større med tiden.

For en utrolig fin måte å beskrive det på ❤️ 

Anonymkode: eea33...7f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor døde i romjulen for 15 år siden og hver desember er sorgen like levende som da. Vi lærer oss å leve med den i hverdagen, men det er lov å sørge så lenge man selv føler for det. 

Anonymkode: f0746...2a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...