Pappa kom hjem!

[Gjest Gjest]

I min omgangskrets er det bostedforelder som betaler mesteparten av reisekostnadene. Dette bl.a pga at barnvernet reaskt kommer på pletten om man ikke gjør som eksene deres sier, og der barnevernet sågar prøver å være med på frihetsberøvelse, og lager fiktive bekymringsmeldinger. Blir man værende blir man nødt til å gå på sosialen(samme folka som i bv)...med det resultatet det får for barna.

[Far til 2]

Javel.  Betyr det at du mener at bm har en fortjeneste her ?  At samværsfradraget er høyere enn utgiftene man har til å ha barna de dagene ?

Jeg er forsåvidt enig, men trodde ikke du var det.

←

Jeg mener at det gir en økonomisk gevinst i å ha omsorgen og begrenset samvær ved at bostedsforelder får større bidrag, slipper å delta i transportkostnader og slipper å ta seg fri for å sikre barnet samvær.

Noe av dette ser vi i en annen diskusjon som omhandler å bli dolket i ryggen ved at far (i det tilfellet som beskrives) tydligvis overtar omsorgen av økonomiske årsaker. Om han i tillegg trenerer samværet kommer ikke frem i tråden, men det er sansynligvis vanskelig når barnet er 13 år.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det gir en økonomisk gevinst i å ha omsorgen og begrenset samvær ved at bostedsforelder får større bidrag, slipper å delta i transportkostnader og slipper å ta seg fri for å sikre barnet samvær.

Noe av dette ser vi i en annen diskusjon som omhandler å bli dolket i ryggen ved at far (i det tilfellet som beskrives) tydligvis overtar omsorgen av økonomiske årsaker. Om han i tillegg trenerer samværet kommer ikke frem i tråden, men det er sansynligvis vanskelig når barnet er 13 år.

←

Husk at det er barnets beste man har hatt i tankene ved denne bidragsendringen da!

[Gjest Gjest]

Ne, forresten det var jo far(samværsforelder) som skulle tilgodeses ved den nye bidragsendringen. Jeg kan jo ikke disse reglene jeg..

[Gjest allium]

Jeg mener at det gir en økonomisk gevinst i å ha omsorgen og begrenset samvær ved at bostedsforelder får større bidrag, slipper å delta i transportkostnader og slipper å ta seg fri for å sikre barnet samvær.

Noe av dette ser vi i en annen diskusjon som omhandler å bli dolket i ryggen ved at far (i det tilfellet som beskrives) tydligvis overtar omsorgen av økonomiske årsaker. Om han i tillegg trenerer samværet kommer ikke frem i tråden, men det er sansynligvis vanskelig når barnet er 13 år.

←

Bostedsforelder får større bidrag ja, men det er jo bare penger som skal dekke utgiftene ved å ha barna de dagene. Jeg spør igjen: Mener du at samværsfradraget er høyere enn de faktiske utgiftene man har til å ha barna ?

"Slipper å delta i transportkostnader". Hvis man bor så nær hverandre som du synes man skal, blir det vel minimale transportkostnader ?

"Slipper å ta seg fri for å sikre barnet samvær". Det trenger man da ikke ! Derimot får man, uten samvær, aldri fri fra barnet selv, med de begrensninger det legger på egne fritidsaktiviteter, og ikke minst på muligheten til overtidsarbeid og dermed høyere lønn.

I den aktuelle tråden vil far åpenbart ha BÅDE offentlige ordninger OG privat tilskudd fra mor. Samvær er det også. Hvordan kan det sammenlignes med en situasjon der man bor langt fra hverandre ?

[Far til 2]

Samværsfradraget alene gir ikke høyere inntekt/utgift enn det som er reelt. Men sammen med f.eks. reiseutgifter gir det en skjevdeling av utgiftene.

Desverre er det ikke alle som bor så nært hverandre som jeg mener de bør. Ofte kan det være både en og to timers kjøring. Dette kan fort gi 2-300,- i transportutgifter. Samtidig kommer tap av arbeidsinntekt om en f.eks. må gå fra jobben 2 timer tidligere enn normalt. Dette er tapt arbeidsinntekt som bostedsforeldre ikke har fordi de er fritatt fra ansvaret ved å sikre barn samvær rent praktisk (f.eks. ved transport)

I den aktuelle tråden vil far tydligvis ha alle de økonomiske godene (både offentlige og private tilskudd) som bostedsforelder får i dag. Jeg er enig i at han i starten burde klare seg uten dette ihht avtalen de har inngått, men det viser desverre at foreldre, uavhengig av kjønn, ofte ber om omsorgen av økonomiske årsaker.

På den annen side er det klart at han på sikt vil ha krav på de samme godene som mødre med daglig omsorg har. Men som mange andre har han tydligvis underslått det økonomiske aspektet da han overtok omsorgen. Heller ikke fars skjulte agenda har altså kommet frem til overflaten før i ettertid.

[Far til 2]

Jeg ser forøvrig at diskusjonen igjen har fått fokus på det økonomiske, noe jeg antar ikke var intensjonene til trådstarter.

Men når vi ser at økonomi er så sterkt involvert i valg av omsorgsløsning, er det kansje ikke til å unngå at det blir en del av diskusjonen.

Problemene basert på omsorgsløsning dukker først opp i ettertid. For når barn viser sterke savn etter en av foreldrene begynner kranglingen igjen. Det ser for meg ut som at valg av omsorgsløsning/omsorgsperson først er basert på tradisjon og økonomi. Når problemene rundt eneomsorgsløsningen kommer til overflaten noen år senere er økonomi fortsatt en del av argumentasjonen. At barnet savner samværsforelder ser ut til å være mindre viktig. Og problemene mht barnet kommer gradvis til overflaten uten at foreldrene ser ut til å ha det store fokuset på årsaken til problemene. hvertfall ikke objektivt fra begge parter.

Å få fedre til å delta mer i omsorgen før og etter et samlivsbrudd vil derfor bli vanskelig uten kvotering.

Før bruddet blir fedre ført raskt inn i arbeidslivet. Mange blir "nektet" større del av barselspermisjonen. Senere blir mange av mødrene hjemmeværende med småbarnstillegg fordi far er den som har hatt størst inntekt.

Deretter kommer samlivsbruddet. Far blir igjen avvist mht å delta i den daglige omsorgen. Ofte med argumenter som at han tidligere ikke har vært like aktiv som mor. Nå oppstår også de økonomiske konfliktene. Ene og alene fordi en av foreldrene nå defineres som bostedsforelder og en som samværsforelder. Konfliktene øker på og relaterer seg kansje til flytting, økonomi eller samvær. Men fortsatt er ikke barnas behov vært med i løsningenforslagene fordi foreldrenes evner som bostedsforelder ikke blir vurdert i andre tilfeller enn der det ender med rettsak/rettsforlik

Hvordan kan politikere tro at det løpet de har lagt opp for foreldre med samlivsbrudd skal kunne ivareta barnas behov. Barna har jo frem til en evt rettsak ikke fått uttale seg. Ihvertfall ikke ovenfor en objektiv 3.part.

Ikke rart det blir problemer for mange barn i ettertid.