Gå til innhold

Å få barn


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hvorfor valgte vi å få barn? Vel, jeg har alltid visst at jeg ønsket meg barn. Det har bare føltes naturlig. Instinkt kanskje? Men det aktive ønsket om å få barn, om å sette i gang å prøve, kom da vi hadde nådd et punkt i livet hvor dette føltes riktig. Vi var begge enige om at barn ville være en berikelse. Barn ville gjøre oss til en familie i større grad enn om det var bare oss to. Vi ønsket begge to å bli foreldre. Vi ønsket begge å oppleve hverdagen med barn. Og vi hadde rett. Det er en berikelse å få barn. Eller for å unngå å tråkke noen på tærne kan jeg jo heller si at det var en berikelse for oss å få barn ;) Joda, det er tungt innimellom, men vi er innstilt på å at det er dette vi vil. For de gode stundene er så gode. Og så mange. Nå gleder vi oss til alt vi skal oppleve i årene framover. Skolestart, fritidsaktiviteter, ferier og så videre og så videre.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg gikk på pillen da jeg ble gravid, så jeg måtte gå i tenkeboksen før jeg bestemte meg. Men det var nok IKKE et vanskelig valg for meg. Har alltid vært glad i barn, har alltid jobbet med barn, og ønsket egentlig minst 4 barn selv.

Faren var med de første årene, siden har jeg hatt det hele og fulle ansvar alene. Det har gått veldig greit. Vi er en liten, men stabil familie.

Tror flere burde se på gleden med å få barn, og kose seg mer med dem, sette pris på barna de har fått. Har flere venninner som ikke kunne bli gravid, men valgte tilslutt å adoptere. Det er ingen selfølge å få barn, og husk, vi har dem bare til låns resten av livet :icon_razz:

Skrevet
Jeg har nå lest tråden en gang til på "morgenklart hode" og må bare beklage at jeg overtolket Jens sine svar!!

Mitt alt for raske "sårede svar" kom etter en dag med "mas" fra venner og familie om at vi "må få ut fingeren".. De vet ikke hvor mye vi skulle ønske vi fikk det.. :( Samtidig føler vi ikke for å involvere dem.. Og jeg synes virkelig det ikke skulle være nødvendig å verken forklare eller forsvare at vi ikke har blitt gravide etter ett års ekteskap.. (og 6 års samboerskap)

Men ingenting av dette er deres skyld.. Og jeg er veldig lei meg for at jeg ødela tråden deres.. Beklager!!

Uff, kjenner godt igjen de følelsene du har her ja fra før datteren ble født. Ta som sagt en tur på den hjemmesiden jeg nevnte. De har et forum der som er veldig fint å ha når man trenger litt oppmundtring fra andre i samme situasjon. :klem:

Skrevet

Jeg tror ikke jeg kommer til å få barn ettersom lysten til det enda ikke har kommet enda jeg er nærmere 35. Det passer også dårlig rent økonomisk og sosialt, og jeg orker ikke å få barn bare fordi det "er forventet" eller for å ha noen å "være sammen med" når jeg blir gammel.

Skrevet
Ønsker oss barn fordi vi vil bli en hel familie.

Da jeg traff mannen min følte jeg at livet mitt fikk mer innhold og ble mer meningsfyllt. Jeg håper (og tror) at det å få barn vil være noe av det samme.

Er det bare de med barn som er en hel familie?

jeg føler meg ikke som en halv fam akkurat, men slike som deg så får vi barnløse inntrykk av at vi har et halvt liv. Noe som er feil.

barn gir mye,men tar mye også.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...