Bipolar type 2

[AnonymBruker]

Hvor langt nede er du når du er nede? 

Hvor lenge er du oppe? 

Jeg lurer på om jeg har lidelsen, men jeg klarer gå på jobb, men er lei meg og ofte tårer i øynene. Tenker ofte veldig mørke tanker og er utslitt når jeg kommer hjem og blir sint med på familien og venner pga det. 

Anonymkode: 6d986...479

[Purple_Pixiedust]

Det varierer hvor langt ned og hvor langt opp jeg kommer. Det varierer også hvor lenge det varer. Dvs hypomaniene har vart fra 5-14 dager. Men depresjonene kan være lange. 

Skal sies at jeg har ikke fått på papiret akkurat hvilken type bipolar det er ennå, men jeg regner med det er type to. 

Men for å si det slik så kan depresjonene bli så tung at jeg ønsker å ta livet mitt. Det har jeg også forsøkt å gjøre. 

Men de fleste depresjonene er moderat og ikke alvorlig. Da klarer jeg å gå meg en tur, jeg lager meg mat, om ikke den mest inspirerte maten og hvis jeg biter tennene sammen klarer jeg å følge opp samvær med barna. Hadde ikke greid å gå på jobb. Det hadde bare kjørt meg videre ned i depresjonen. Det har jeg prøvd mange ganger før.

[Honey Dew]

Jeg er såpass godt medisinert at jeg hverken er høyt eller lavt. Jeg ligger akkurat midt på treet og pga medisinene som jeg får, lever jeg et godt liv etter mange år som veldig syk.

[AnonymBruker]

Mannen min har bipolar type 2. Han har få korte oppturer, men er i all hovedsak mest nede og det kan vare lenge. Det er visst forskjellig mønster hos hver enkelt. Det ble mye bedre med medisiner, men mønsteret er ganske likt, bare ikke like ekstremt. Døgnrytme er også kjempeviktig. 

Anonymkode: b2a18...3af

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (20 timer siden):

Det varierer hvor langt ned og hvor langt opp jeg kommer. Det varierer også hvor lenge det varer. Dvs hypomaniene har vart fra 5-14 dager. Men depresjonene kan være lange. 

Skal sies at jeg har ikke fått på papiret akkurat hvilken type bipolar det er ennå, men jeg regner med det er type to. 

Men for å si det slik så kan depresjonene bli så tung at jeg ønsker å ta livet mitt. Det har jeg også forsøkt å gjøre. 

Men de fleste depresjonene er moderat og ikke alvorlig. Da klarer jeg å gå meg en tur, jeg lager meg mat, om ikke den mest inspirerte maten og hvis jeg biter tennene sammen klarer jeg å følge opp samvær med barna. Hadde ikke greid å gå på jobb. Det hadde bare kjørt meg videre ned i depresjonen. Det har jeg prøvd mange ganger før.

Kan jeg spørre hvordan du gjør det med jobb? Hvor ofte har du depresjoner? Det blir vel hyppige sykmeldinger. Jeg sliter med tilbakevendende depresjoner og synes dette er vanskelig. I begynnelsen er depresjonen «lett» og jeg greier å jobbe men blir sakte men sikkert mer dårlig og greier ikke tilslutt jobbe. Jeg har også lange depresjoner. Legen har sykmeldt meg men jeg synes det er veldig vanskelig, jeg er ikke akkurat en ønsket arbeidstaker. 

Anonymkode: 76840...476

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan jeg spørre hvordan du gjør det med jobb? Hvor ofte har du depresjoner? Det blir vel hyppige sykmeldinger. Jeg sliter med tilbakevendende depresjoner og synes dette er vanskelig. I begynnelsen er depresjonen «lett» og jeg greier å jobbe men blir sakte men sikkert mer dårlig og greier ikke tilslutt jobbe. Jeg har også lange depresjoner. Legen har sykmeldt meg men jeg synes det er veldig vanskelig, jeg er ikke akkurat en ønsket arbeidstaker. 

Anonymkode: 76840...476

Jeg er dessverre ikke i jobb. Er på AAP og prosessen med å søke ufør er i gang. 

Jeg har flere diagnoser i tillegg som gjør det hele vanskelig. Men jeg kjørte meg helt i grøfta da jeg jobbet. Etter at jeg gikk helt i bakken for fem år siden så har jeg ikke klart å komme meg tilbake. Er veldig sårbar for nye sykdomsperioder når jeg blir mer belastet enn jeg tåler. 

Men sånn ellers er jeg veldig opptatt av å holde meg i balanse ved aktivitet, hvile og sunt kosthold. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (14 minutter siden):

Jeg er dessverre ikke i jobb. Er på AAP og prosessen med å søke ufør er i gang. 

Jeg har flere diagnoser i tillegg som gjør det hele vanskelig. Men jeg kjørte meg helt i grøfta da jeg jobbet. Etter at jeg gikk helt i bakken for fem år siden så har jeg ikke klart å komme meg tilbake. Er veldig sårbar for nye sykdomsperioder når jeg blir mer belastet enn jeg tåler. 

Men sånn ellers er jeg veldig opptatt av å holde meg i balanse ved aktivitet, hvile og sunt kosthold. 

Jeg har gått rett i grøfta mange ganger og vet ikke helt hvor mye mer jeg kan tåle. Utrolig slitsomt å leve i den ubalansen og det gir lite mestring. Mener legen din at du har gode sjanser for å unngå sykdomsperioder/ leve mer balansert hvis du ikke utsettes for stress og belastning jobben ga? Eller vil bipolare alltid leve i en jojotilværelse?

Anonymkode: 76840...476

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har gått rett i grøfta mange ganger og vet ikke helt hvor mye mer jeg kan tåle. Utrolig slitsomt å leve i den ubalansen og det gir lite mestring. Mener legen din at du har gode sjanser for å unngå sykdomsperioder/ leve mer balansert hvis du ikke utsettes for stress og belastning jobben ga? Eller vil bipolare alltid leve i en jojotilværelse?

Anonymkode: 76840...476

De har ikke sagt at hvis jeg ikke jobber så vil jeg få færre dårlige perioder, men pga mine hyppige dårlige perioder så vil jeg bare ikke klare å stå I jobb. Ikke per dags dato. Jeg håper at om feks fem år kan situasjonen være en annen. At jeg feks kan jobbe 30-40%. Men spørs om noen vil ansette meg da. 

Med riktig behandling, medisinering og livsførsel vil en i alle fall som oftest oppleve mindre opp og ned, og at opp og ned blir mildere enn hva det var. 

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

De har ikke sagt at hvis jeg ikke jobber så vil jeg få færre dårlige perioder, men pga mine hyppige dårlige perioder så vil jeg bare ikke klare å stå I jobb. Ikke per dags dato. Jeg håper at om feks fem år kan situasjonen være en annen. At jeg feks kan jobbe 30-40%. Men spørs om noen vil ansette meg da. 

Med riktig behandling, medisinering og livsførsel vil en i alle fall som oftest oppleve mindre opp og ned, og at opp og ned blir mildere enn hva det var. 

Skjønner. Når sykmeldingsperioden blir for hyppige går det ikke lenger verken for deg eller arbeidsgiver. Håper du får god hjelp og finner en livsførsel og medisinering som du kan leve greit med🌼

Anonymkode: 76840...476

[AnonymBruker]

Bruker medisiner så har det helt topp 🙏🏻 Anbefales 

Anonymkode: 56431...b9a

[AnonymBruker]

Bruker medisiner, så nå har jeg ikke lenger de store svingningene. 
Før jeg startet på medisiner kunne jeg ty lett til tårene, jeg hadde en tristhetsfølelse og var mye deprimert, orket ikke å pusse tenner. Når jeg var høyt oppe brukte jeg mye penger, penger jeg ikke hadde, festet mye, lå med feil menn i fylla etc. 

jeg ser tilbake på den tiden med en følelse av at jeg ikke hadde kontakt med meg selv, det er som om jeg var i en helt annen verden. Veldig glad jeg har medisiner som fungerer, nå lever jeg et helt vanlig a4 liv med samboer og har planer for fremtiden. Kan fortsatt ha dager hvor jeg føler meg nedfor, men det er jo ikke uvanlig uansett, særlig når det er så mørkt ute. 

Anonymkode: 1626d...d88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Bruker medisiner så har det helt topp 🙏🏻 Anbefales 

Anonymkode: 56431...b9a

Hvilke medisin? 

Anonymkode: e1521...f96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Bruker medisiner, så nå har jeg ikke lenger de store svingningene. 
Før jeg startet på medisiner kunne jeg ty lett til tårene, jeg hadde en tristhetsfølelse og var mye deprimert, orket ikke å pusse tenner. Når jeg var høyt oppe brukte jeg mye penger, penger jeg ikke hadde, festet mye, lå med feil menn i fylla etc. 

jeg ser tilbake på den tiden med en følelse av at jeg ikke hadde kontakt med meg selv, det er som om jeg var i en helt annen verden. Veldig glad jeg har medisiner som fungerer, nå lever jeg et helt vanlig a4 liv med samboer og har planer for fremtiden. Kan fortsatt ha dager hvor jeg føler meg nedfor, men det er jo ikke uvanlig uansett, særlig når det er så mørkt ute. 

Anonymkode: 1626d...d88

Hvilke medisiner? 

Anonymkode: e1521...f96

[AnonymBruker]

Jeg kan beskrive litt av episodene jeg har hatt fra ungdomskolen til nå, hvor jeg rekker jeg kan være i hypomani, ikke mani. 

En episode på ungdomsskolen hvor jeg stillet kjempelangt noen dager på rad, jeg pleier aldri gjøre det. Jeg ble liksom ikke sliten og måtte bare ut å sykle igjen. 

En annen episode på ungdomskolen så sang jeg kjempe høyt på bussen, gikk i niende klasse. Jeg husker tilbake på det som veldig flaut. Var bare jeg og bussjåføren🙈

En annen episode senere, var å kjøpe noe dyrt. Angre, få mannen til å returnere til selger. Kjøpte noe nytt, angret også samme prosess. 

Skaffet meg også hund som krevende mer enn jeg kunne gi. Leverte tilbake, og grein og grein. Kjøpe senere en ny og gjorde samme med den. Denne episoden var jo lang. Er det hypomani da? 

Har også hatt episoder med flørting,når jeg var i forhold, men dette også over flere uker. Og aldri gått til utroskap. Det ville kanskje gjort det med bipolar lidelser? 

Anonymkode: 6d986...479