Blir GAL av 3-åringen

[AnonymBruker]

Sjekk ut foreldremestring på insta for tips og råd:) 

Anonymkode: ba1b5...684

[AnonymBruker]

Mooza skrev (11 minutter siden):

Tror bare at du må være konsekvent her, og det er ikke behagelig men det er godt for deg, for da slipper du å bli opprådd på hva du skal gjøre. Bli enig om hvor mange leker som skal være i dusjen, og fortell han at hvis det blir noe tull så er det ikke leking i dusjen. Da får han leke litt etterpå. Hvis det da blir roping og skriking, så tar du handkleet rundt han og tar han ut av dusjen. Det er bare store flinke gutter som kan oppføre seg som får leke i dusjen. Vær bestemt og ikke gå inn i krangel. 

Så tar du han på fanget og roer han ned og sier at han kan leke når han har tørket seg. Utenfor dusjen. 

Hadde en jente som klikket hver gang hun var i butikken og ikke fikk det hun ville. Da fikk hun ikke være med på butikken de to neste månedene. Det er bare flinke store jenter som får gå i butikken, og da ble det avtalt hva hun eventuelt kunne få før vi gikk inn. 

Min unge går ikke an å «ta på fanget» for å roe ned om han virkelig blir sint (som han hadde blitt om jeg løftet han ufrivillig ut av dusjen - som jeg har gjort flere ganger før, orket bare ikke den kampen i dag). Han sparker, spreller og er helt umulig.

Ts

Anonymkode: d7804...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Min er likedan. Når han får en skikkelig meltdown er det ikke mulig å komme gjennom. Da må han rase fra seg alene en liten stund.

Anonymkode: 97a76...6f1

Alene, ja? Hvorfor fremstiller noen det her som at det er en helt grusomt ting å gjøre? 

Ts

Anonymkode: d7804...560

[AnonymBruker]

Vet du hva ts

I dag ville ikke 3 åringen kle på seg, jeg skulle på jobb, hadde dårlig tid. Hun nektet, vrei deg unna, hylskrek. Jeg ble stressa, skrek tilbake og hadde den Værste samvittigheten. 

Alle har sånne dager! 

 

Jeg hentet hun, vi kom hjem, hun skrek pga middagen, ville ikke ha, kastet fatet sånn at spagettien sprutet utover det hvite gulvteppe. Fullstendig kaos.

 

Vit at du ikke er alene 😅

 

 

 

 

Anonymkode: 90c1e...697

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sjekk ut foreldremestring på insta for tips og råd:) 

Anonymkode: ba1b5...684

Jeg følger brukeren på Instagram. Noen ganger er det bare ikke så lett å huske på hva som er lurt å gjøre mens det står på..

Ts

Anonymkode: d7804...560

[AnonymBruker]

Har du vært på COS kurs? 

Det viktigste å vite, er at du ikke kan endre barnet ditt, uten å endre deg selv først. Sykt vanskelig, men veldig viktig. 

 

Anonymkode: dbd0a...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du vært på COS kurs? 

Det viktigste å vite, er at du ikke kan endre barnet ditt, uten å endre deg selv først. Sykt vanskelig, men veldig viktig. 

 

Anonymkode: dbd0a...ed0

Var på et sånt kurs da sønnen min var rundt 1 år. 

Er klar over at det som skjedde i dag, sikkert var min feil. Er bare ikke alltid så lett å være den blide, tålmodige  mammaen når du er sliten og ungen din utfordrer deg på alle mulige måter - og noen ganger mister jeg det. Er andre gang jeg skriker til han siden han ble født. Har derimot hevet stemmen flere ganger. Føler meg så alene og mislykket som mamma til tider. Kan ha vært på så mange kurs jeg bare vil, følge så mange kontoer jeg vil, det er likevel ikke alltid så lett å utføre alt i praksis.

Ts

Anonymkode: d7804...560

[Mooza]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min unge går ikke an å «ta på fanget» for å roe ned om han virkelig blir sint (som han hadde blitt om jeg løftet han ufrivillig ut av dusjen - som jeg har gjort flere ganger før, orket bare ikke den kampen i dag). Han sparker, spreller og er helt umulig.

Ts

Nei, jeg ser den. Han får roe seg ned først da. Men hele situasjonen legger jo opp til at han kommer til et punkt der han klikker der han krever flere og flere leker. Så du vel finne en løsning der han ikke klikker og være bestemt. Ut og inn av dusjen så fort at han ikke rekker å klikke eller teste grenser. 

Gi korte beskjeder og vær konsekvent. Han får ikke leke i dusjen mer. Ferdig. Dyre strømpriser er det også. Jeg hadde som sagt hun eldste som jeg prøvde og tekkes i det lengste. De to neste da hadde jeg brukt opp tålmodigheten, og da ble det kort prosess og var mer i forkant av begivenhetene og ergo klikkinga. 

 

[AnonymBruker]

Mooza skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg ser den. Han får roe seg ned først da. Men hele situasjonen legger jo opp til at han kommer til et punkt der han klikker der han krever flere og flere leker. Så du vel finne en løsning der han ikke klikker og være bestemt. Ut og inn av dusjen så fort at han ikke rekker å klikke eller teste grenser. 

Gi korte beskjeder og vær konsekvent. Han får ikke leke i dusjen mer. Ferdig. Dyre strømpriser er det også. Jeg hadde som sagt hun eldste som jeg prøvde og tekkes i det lengste. De to neste da hadde jeg brukt opp tålmodigheten, og da ble det kort prosess og var mer i forkant av begivenhetene og ergo klikkinga. 

 

Som regel går dusjing helt problemfritt for seg. Som regel godtar han det når jeg sier at nå er det nok leker, nå skal vi snart slå av dusjen, snart skal du komme ut osv. Vi begge hadde vel en litt dårlig dag som resulterte i at det ble som det ble i dag..
 

Ts

Anonymkode: d7804...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Et tre år gammelt barn har nok gjerne ikke vokabularet eller den emosjonelle modenheten til å forklare hvorfor alt plutselig er feil - og det er lett for oss voksne å glemme den tiden hvor vi også kunne få helt overtenning og tenke at alt "var feil".

Når han slår seg vrang, er det fordi han har valget (eller, han tror i hvert fall det). Ved å ikke gi han noen valg, så gir du han i prinsippet frie tøyler - selv om du varsler neste aktivitet (nå skal vi bade, nå skal vi spise).

Prøv isteden dette:

Vil du ha med deg den grønne dinosauren eller den røde?

Vil du gå til badet, eller må mamma bære deg?

Da fjerner du "slå meg vrang" alternativet, og du kan simpelthen forklare poden, for eksempel, at de valgte å bli båret - ved å ikke gå.

Når det gjelder bytting av ting og tang, er du bare konsekvent med at når valget (som stilt ovenfor) er blitt gjort, er det ikke reverserbart. Er den grønne dinosauren på badet, kan dessverre ikke den røde dinosauren bli med. Jeg pleier å si at den andre leken legger seg til å sove.

Noen ganger føles alt galt for de små, og det siste triks er å ALLTID kommunisere ALT med poden. Si at poden ikke kan velge på nytt FØR poden velger. Minn han på det ETTER han har valgt. Minn han på at han skal bade 10 min før, 5 min før. Gi han alternativer slik at han får en følelse av kontroll og forutsigbarhet...

Så må du bare stå i det.

 

Anonymkode: 558a5...fe5

Dette med å forberede de på hva som skal skje slik du foreslår her har gjort ting enklere med min 3-åring. Hun er veldig lik det TS beskriver.  Hun tester ofte grenser om kvelden ved leggetid. 

Anonymkode: 86847...bc9

[AnonymBruker]

Du har fått de tipsene du trenger. Noen ganger er det vanskelig, du er sliten. Barnet er slitent. Noen ganger så sier jeg til ungen som skriker at "Nå får du skrike deg ferdig, så venter jeg utenfor" og så går jeg. Jeg føler meg grusom, men det hjelper ofte fordi han da får roe seg uten at jeg står og kjefter og eskalerer situasjonen. Når han har roet seg kan jeg si "kan jeg komme inn nå" også får han svare. Etter det kan jeg spørre om han kan fortelle hvorfor han ble så sint. Er det fordi han egentlig ble lei seg fordi jeg skrudde av dusjen? Også forklarer hvorfor jeg gjorde det. 

Også har jeg også dager hvor jeg skriker tilbake til ungen, banner og forteller han at jeg blir sliten og lei av å krangle hele tiden. Jeg har dager hvor han ligger på gulvet og hyler mens jeg trer på han dressen fordi vi ikke kan vente på at han absolutt skal gjøre alt selv i siruptempo. 

Du gjør så godt du kan, og det er godt nok 🥰

Anonymkode: c2922...952

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du har fått de tipsene du trenger. Noen ganger er det vanskelig, du er sliten. Barnet er slitent. Noen ganger så sier jeg til ungen som skriker at "Nå får du skrike deg ferdig, så venter jeg utenfor" og så går jeg. Jeg føler meg grusom, men det hjelper ofte fordi han da får roe seg uten at jeg står og kjefter og eskalerer situasjonen. Når han har roet seg kan jeg si "kan jeg komme inn nå" også får han svare. Etter det kan jeg spørre om han kan fortelle hvorfor han ble så sint. Er det fordi han egentlig ble lei seg fordi jeg skrudde av dusjen? Også forklarer hvorfor jeg gjorde det. 

Også har jeg også dager hvor jeg skriker tilbake til ungen, banner og forteller han at jeg blir sliten og lei av å krangle hele tiden. Jeg har dager hvor han ligger på gulvet og hyler mens jeg trer på han dressen fordi vi ikke kan vente på at han absolutt skal gjøre alt selv i siruptempo. 

Du gjør så godt du kan, og det er godt nok 🥰

Anonymkode: c2922...952

Det du sier her er grunnen til at jeg fjerner meg fra situasjonen. Slik at jeg heller kan roe meg ned, istedenfor å stå og kjefte og bare gjøre situasjonen verre. Håper ikke det er veldig skadelig for barnet (som det nesten virker som ut i fra det noen her skriver) å bli etterlatt for seg selv når det hyler. Synes bare det er veldig vanskelig å «hjelpe han ut av følelsen» når han er såpass opprørt som han er. 
 

Ts

Anonymkode: d7804...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du gjør så godt du kan, og det er godt nok 🥰

Anonymkode: c2922...952

Og takk, forresten - håper du har rett.  

Ts

Anonymkode: d7804...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Alene, ja? Hvorfor fremstiller noen det her som at det er en helt grusomt ting å gjøre? 

Ts

Anonymkode: d7804...560

Ja, du må ta svarene du får her med en klype salt. At ungene agerer på denne måten er et sunnhetstegn. Det er en viktig fase de skal gjennom, men fysøren så frustrert jeg kan bli. Min 2.5-åring klikka i vinkel når jeg gikk på do forrige uke. Han skulle bestemme når jeg skulle få lov å gå på do..

Anonymkode: 97a76...6f1

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at det er så MYE klaging på 3åringer her inne, ikke samme oppfatting her,men fra 6-9 var en utrolig slitsomt periode, det slo både 3 år trassen og tenåringer ned i støvlene

Anonymkode: b4c6e...fdf

[Gjest Albbas]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Var på et sånt kurs da sønnen min var rundt 1 år. 

Er klar over at det som skjedde i dag, sikkert var min feil. Er bare ikke alltid så lett å være den blide, tålmodige  mammaen når du er sliten og ungen din utfordrer deg på alle mulige måter - og noen ganger mister jeg det. Er andre gang jeg skriker til han siden han ble født. Har derimot hevet stemmen flere ganger. Føler meg så alene og mislykket som mamma til tider. Kan ha vært på så mange kurs jeg bare vil, følge så mange kontoer jeg vil, det er likevel ikke alltid så lett å utføre alt i praksis.

Ts

Anonymkode: d7804...560

Vet du TS, sånn er det for mange foreldre! Det er ikke riktig å skrike til barna, men av og til renner begeret over. Det skjer med meg også, sist nå på søndag (har en på 2.5 år). Det viktigste er å vite at det er feil å skrike til barnet. Da har du noe å jobbe med. 

Det er også bra å trekke seg unna når hodet koker over. Prøv å øve på å trekke deg vekk litt tidligere, før du brøler. "Nå trenger jeg en pause, jeg går ut i gangen litt for å puste så kommer jeg tilbake" kan du si når du kjenner at du holder på å klikke. Du må regulere egne følelser før du hjelper barnet. Trekk deg unna, kjenn på pusten din, prøv å synge en sang eller noe som får fokus på noe annet. Jeg sier ikke at det er lett, jeg feiler stadig vekk jeg også. 

Veldig fint at du sier unnskyld etterpå! 

Min toåring er også i en sånn fase og det er så utrolig slitsomt. Ingen av rådene som er gitt i denne tråden hjelper et kvekk på henne. Når hun først låser seg så er det låst. Min erfaring er å da avslutte tidlig nok, ikke prøve å forhandle med "vil du ha denne eller denne" mer enn én gang. La barnet rase fra seg, være i nærheten og si at du er der. Mitt barn vil heller ikke holdes hvis hun er sint, men hun blir også lyn forbanna hvis jeg ikke gir henne kroppskontakt så det er jo umulig å vinne... 😅 Men jeg tenker at det uansett er bra for barnet å få en tydelig grense og beskjed. Så må barnet få lov til å rase seg gjennom følelsene. Barnet vet nok egentlig ikke hva det faktisk vil, og derfor blir alt feil uansett. Man må bare stå i det av og til, og ikke alltid prøve å fikse det. 

Er du alene med barnet? Her hjelper det veldig at far tar over når det koker. I helga var han borte og da ble det flere krevende episoder. 🤯

Jeg er helt enig i at man kan ha så mange kurs man bare vil, det er faktisk ingen kurs som løser problemet når du har et barn som står i denne "trassen" (jeg liker ikke å kalle det trass). Kursene gir noen verktøy for å unngå at det eskalerer, men til syvende og sist må man jobbe med seg selv og øke toleransen for å stå i disse utbruddene. 

Min første (fem år nå) hadde forøvrig ikke i nærheten av like kraftige utbrudd, så dette handler mye om barnets personlighet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Var på et sånt kurs da sønnen min var rundt 1 år. 

Er klar over at det som skjedde i dag, sikkert var min feil. Er bare ikke alltid så lett å være den blide, tålmodige  mammaen når du er sliten og ungen din utfordrer deg på alle mulige måter - og noen ganger mister jeg det. Er andre gang jeg skriker til han siden han ble født. Har derimot hevet stemmen flere ganger. Føler meg så alene og mislykket som mamma til tider. Kan ha vært på så mange kurs jeg bare vil, følge så mange kontoer jeg vil, det er likevel ikke alltid så lett å utføre alt i praksis.

Ts

Anonymkode: d7804...560

Sier ikke det er lett. 

Å forandre på seg selv er noe av det vanskeligste man kan gjøre. 

Å være åpen for å reflektere over egne følelser, se egne mønstre, se på sin egen oppvekst osv, men du vil garantert få mye igjen for den jobben. 

Og det hjelper å lese mye om barns utvikling /hjernens utvikling, da får du et helt annet syn på det du blir så gal av nå. Det er litt som å avvæpne situasjonen. Du ser ting for det det er,  å ikke at barnet er vanskelig. 

 

Anonymkode: dbd0a...ed0

[AnonymBruker]

Oi… ja her gikk mye feil… jeg skjønnet st han gråter, det er er jo bare kaos. På tide å lage en regel for dusjtid. Lag regelen utenom! På et rolig koslig tidspunkt. Si at du er ferdig med å løpe rundt og fikse leker når han dusjer. Fra nå av skal du hjelpe han å ta med det han vil ha, og så blir det det han leker med. Til neste gang, da kan han velge noe annet. Problemet er at du finner på disse reglene midt oppi det som allerede er krise for han. Det er ikke lurt. Når du kjenner at noe må endres på av det han er vant med, så gi beskjed og forbered barnet på ny ordning. Så går det oftest veldig fint! Jo mer barnet er med på å lage ny regel jo bedre. Da kan man ofte bare minne om at dere har laget en ny regel nå, og spørre heller «hva vil du ha med i dusjen neste gang da? Jeg skal hjelpe deg å huske det.» 

Han tester ikke grenser, han leter etter grensen. Han forstår ikke din grense som plutselig dukket opp på sekundet du kom på det. Og som vingler, noen ganger gidder du, noen ganger ikke. Dette blir så uklart og uforutsigbart i det som for han er en viktig situasjon, så klart han blir frustrert. Han trenger tydelige regler som du har forberedet han på.

jeg gjør det sånn at jeg gjerne føler på slike ting noen ganger. Når jeg kjenner at noe begynner å irritere meg. At de krever for mye, at de skal ha hjelp til noe de fint klarer selv osv osv. så kjenner jeg kanskje på det et par uker og over flere ganger mens jeg tenker ut hvordan JEG vil at det skal være, hva som må endre seg - og når JEG har et klart bilde av den nye ordningen for meg - da finner jeg et rolig tidspunkt og tar det opp med barna (3 og 5). Jeg forklarer først HVA jeg vil, og så hvorfor. Og hvorfor er kjempeviktig. De kommer gjerne med noen spørsmål, innvendinger osv som vi da finner ut av sammen til vi har en enighet rett og slett. Og på den måten slipper vi mange slike situasjoner med uklare regler som dukker opp fra ingensteder for barna. Og vi har alltid hatt veldig lite frustrasjon rundt slik. Klare tydelige regler og respektfull kommunikasjon med barna rundt endringer av ting som er viktig for dem.

Anonymkode: 151d0...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Situasjonen, du er sliten, samtidig som du har et barn som krever utrolig mye av deg og tester deg på alle mulige måter. 
 

Ts

Anonymkode: d7804...560

Voksne har også lov til å ha dårlige dager 😉

Anonymkode: 7c7a4...63d

[AnonymBruker]

Noen ganger går bare alt i dass, sånn er det. 

Men forberedelser er gull. I dag har den og den leken dusjedag. Ta med en hel haug! 

Og bestikkelser. Skal vi spise kveldsmat foran tv i kveld? 

Anonymkode: c867f...637