Blir GAL av 3-åringen

[AnonymBruker]

Har en 3-åring som for tiden tester grenser til det uendelige. Han er i skrivende stund i dusjen, og har slått seg fullstendig vrang. Han pleier å dusje ganske ofte, da han elsker å leke i dusjen med vann. Han har selv valgt med seg en del leker som han har med seg inn i dusjen, og jeg har hentet noe til han underveis også. Til slutt sa jeg at nå blir det siste leke, og når han da fortsatte og spørre om mer og jeg sa det var nok nå, begynte han selvfølgelig å slå seg vrang. Så ble han sint på dusjstrålen, som jeg da slo av, så var det feil, og jeg slo den på igjen (går ut og inn av badet mens han holder på, er ikke på badet hele tiden). Så skal han ikke ha de og de lekene i dusjen, og ønsker at jeg skal ta dem ut. «Vi tar dem ut etterpå når du er ferdig», sier jeg - «bare legg til side det du ikke vil ha». Så kaster han lekene ut av dusjen mens jeg står i dusjåpningen og snakker til han. Like etter han har gjort det, skal han ha de tilbake. 

Han brøler selvfølgelig mens alt dette står på, så for å overdøve han, skriker jeg tilbake (og fordi jeg virkelig har fått nok) «dette gidder jeg ikke, nå er det nok! Nå slår vi av». «Jeg vil leke,» sier han. «Ja, du kan leke litt uten dusjen på (han har hatt den på lenge nok), men du skal snart komme opp.» Han fortsetter å gråte, og jeg spør om han skal komme opp eller om han skal leke litt til i dusjen. «Nei, han skal leke». 

Nå sitter han og gråter/hyler i dusjen, er sint på vaskemaskinen som står på (som han ellers vanligvis aldri bryr seg om), er sint for at jeg slo av dusjen og har bare slått seg helt vrang. 

Jeg blir så fryktelig sliten av han om dagen, og har mest lyst til å bare ta han ut av dusjen selv om han strittet i mot, men merker at det har jeg ikke energi til nå, så jeg sa til han at han får si fra når han skal komme opp, mens jeg er rett utenfor badedøra og bretter klær.

Noen ganger kan jeg bli så frustrert at jeg har mest lyst til å bare kaste hele ungen ut. Og jeg er fortsatt så frustrert at den dårlige samvittigheten for at jeg skrek tilbake til han ikke er kommet enda, men jeg vet den kommer og at han bare er et lite barn. Noen ganger føler jeg meg bare så utilstrekkelig. Jeg prøver å legge tilrette for at han skal ha det bra og få gjøre til han liker, men så er det liksom sutring og klaging over hver minste ting, da blir jeg så utrolig lei og frustrert.  

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget engang, trengte bare å få ut litt frustrasjon og roe meg litt.

 

 

Anonymkode: d7804...560

[AnonymBruker]

Huff. Høres ut som en sliten gutt etter en lang dag? Putt han i et hånkle og se barnetv. 😅

Anonymkode: 6c46d...a53

[AnonymBruker]

Et tre år gammelt barn har nok gjerne ikke vokabularet eller den emosjonelle modenheten til å forklare hvorfor alt plutselig er feil - og det er lett for oss voksne å glemme den tiden hvor vi også kunne få helt overtenning og tenke at alt "var feil".

Når han slår seg vrang, er det fordi han har valget (eller, han tror i hvert fall det). Ved å ikke gi han noen valg, så gir du han i prinsippet frie tøyler - selv om du varsler neste aktivitet (nå skal vi bade, nå skal vi spise).

Prøv isteden dette:

Vil du ha med deg den grønne dinosauren eller den røde?

Vil du gå til badet, eller må mamma bære deg?

Da fjerner du "slå meg vrang" alternativet, og du kan simpelthen forklare poden, for eksempel, at de valgte å bli båret - ved å ikke gå.

Når det gjelder bytting av ting og tang, er du bare konsekvent med at når valget (som stilt ovenfor) er blitt gjort, er det ikke reverserbart. Er den grønne dinosauren på badet, kan dessverre ikke den røde dinosauren bli med. Jeg pleier å si at den andre leken legger seg til å sove.

Noen ganger føles alt galt for de små, og det siste triks er å ALLTID kommunisere ALT med poden. Si at poden ikke kan velge på nytt FØR poden velger. Minn han på det ETTER han har valgt. Minn han på at han skal bade 10 min før, 5 min før. Gi han alternativer slik at han får en følelse av kontroll og forutsigbarhet...

Så må du bare stå i det.

 

Anonymkode: 558a5...fe5

[AnonymBruker]

Du må være mye mer konsekvent. Nei til flere leker betyr nei, hvis han ikke kan oppføre seg i dusjen så skrur du av vannet osv. Også må du huske at han er bare 3 år, han har ikke hjernekapasitet til å regulere følelsene sine og han aner ikke hvorfor han er sint eller lei. Poenget er at du må være den stødige voksne som rolig viser han at det er greit å være sint eller lei, men dårlig oppførsel får konsekvenser i form av at han da for eksempel ikke får ha flere leker i dusjen i dag. 

Anonymkode: d4ee0...5b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en 3-åring som for tiden tester grenser til det uendelige. Han er i skrivende stund i dusjen, og har slått seg fullstendig vrang. Han pleier å dusje ganske ofte, da han elsker å leke i dusjen med vann. Han har selv valgt med seg en del leker som han har med seg inn i dusjen, og jeg har hentet noe til han underveis også. Til slutt sa jeg at nå blir det siste leke, og når han da fortsatte og spørre om mer og jeg sa det var nok nå, begynte han selvfølgelig å slå seg vrang. Så ble han sint på dusjstrålen, som jeg da slo av, så var det feil, og jeg slo den på igjen (går ut og inn av badet mens han holder på, er ikke på badet hele tiden). Så skal han ikke ha de og de lekene i dusjen, og ønsker at jeg skal ta dem ut. «Vi tar dem ut etterpå når du er ferdig», sier jeg - «bare legg til side det du ikke vil ha». Så kaster han lekene ut av dusjen mens jeg står i dusjåpningen og snakker til han. Like etter han har gjort det, skal han ha de tilbake. 

Han brøler selvfølgelig mens alt dette står på, så for å overdøve han, skriker jeg tilbake (og fordi jeg virkelig har fått nok) «dette gidder jeg ikke, nå er det nok! Nå slår vi av». «Jeg vil leke,» sier han. «Ja, du kan leke litt uten dusjen på (han har hatt den på lenge nok), men du skal snart komme opp.» Han fortsetter å gråte, og jeg spør om han skal komme opp eller om han skal leke litt til i dusjen. «Nei, han skal leke». 

Nå sitter han og gråter/hyler i dusjen, er sint på vaskemaskinen som står på (som han ellers vanligvis aldri bryr seg om), er sint for at jeg slo av dusjen og har bare slått seg helt vrang. 

Jeg blir så fryktelig sliten av han om dagen, og har mest lyst til å bare ta han ut av dusjen selv om han strittet i mot, men merker at det har jeg ikke energi til nå, så jeg sa til han at han får si fra når han skal komme opp, mens jeg er rett utenfor badedøra og bretter klær.

Noen ganger kan jeg bli så frustrert at jeg har mest lyst til å bare kaste hele ungen ut. Og jeg er fortsatt så frustrert at den dårlige samvittigheten for at jeg skrek tilbake til han ikke er kommet enda, men jeg vet den kommer og at han bare er et lite barn. Noen ganger føler jeg meg bare så utilstrekkelig. Jeg prøver å legge tilrette for at han skal ha det bra og få gjøre til han liker, men så er det liksom sutring og klaging over hver minste ting, da blir jeg så utrolig lei og frustrert.  

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget engang, trengte bare å få ut litt frustrasjon og roe meg litt.

 

 

Anonymkode: d7804...560

Gubbevaresmegvel.

Hadde sagt at hvis ikke han kan oppføre seg er han ferdig i dusjen, og så latt han rase fra seg på gulvet!

Anonymkode: 085df...0e2

[AnonymBruker]

Eneste jeg reagerer på her er ar du klikker og skriker til en treåring, og lar han hyle/gråte alene?! Alvorlig talt, men sønnen din kommer aldri til å lære å regulere følelsene sine når han blir møtt på den måten av mor. Isåfall er det vanvittig viktig at du sier "unnskyld mamma er sliten" etc... Stakkars. 

Dette er vanlig i denne alderen, du må være tålmodig og konsekvent, møte følelsene og frustrasjon slik at de lærer å selvregulere, ikke kjefte, skrike og la de være alene. Uff

Anonymkode: 5bff0...c5a

[AnonymBruker]

Hvorfor hjelper du ikke barnet med å regulere følelsene sine?

Anonymkode: 9515a...205

[AnonymBruker]

Høres ut som Min 3åring. Kaster lekene sine ned trappa og så ber han meg gå å hente dem og hyler hvis jeg ikke gjør som han sier. Og helt lik opplevelse i dusjen så måtte le litt av denne tråden 🤭

Jeg bare tenker for meg selv at det er helt normalt å oppføre seg slik og stresser ikke mer med det. Men jeg gir han god tid på å forberede seg på hva som skal skje. Jeg sier ikke bare " sånn nok vann nå" og Skrur av, men sier at jeg snart skal skru av, og sier det gjerne to ganger og så teller jeg til ti og så skrur jeg av vannet. Om han slår seg vrang med lekene sine og er slik som din så gir jeg det ikke noe oppmerksomhet og sier at han får ikke fler leker og kan sitte der å være sint og lei og heller komme å varme seg i håndkleet som jeg holder fremfor han når han er klar for det. 

Jeg skriker aldri, men har hevt stemmen hvis han slår..prøver alltid å forholde meg rolig selv om det ofte er vanskelig og man har helst lyst å skrike og gråte litt selv😅

Anonymkode: dba4f...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hvorfor hjelper du ikke barnet med å regulere følelsene sine?

Anonymkode: 9515a...205

Hvordan tenker du da? 

Anonymkode: dba4f...52b

[Gjest Lunaris]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har en 3-åring som for tiden tester grenser til det uendelige. Han er i skrivende stund i dusjen, og har slått seg fullstendig vrang. Han pleier å dusje ganske ofte, da han elsker å leke i dusjen med vann. Han har selv valgt med seg en del leker som han har med seg inn i dusjen, og jeg har hentet noe til han underveis også. Til slutt sa jeg at nå blir det siste leke, og når han da fortsatte og spørre om mer og jeg sa det var nok nå, begynte han selvfølgelig å slå seg vrang. Så ble han sint på dusjstrålen, som jeg da slo av, så var det feil, og jeg slo den på igjen (går ut og inn av badet mens han holder på, er ikke på badet hele tiden). Så skal han ikke ha de og de lekene i dusjen, og ønsker at jeg skal ta dem ut. «Vi tar dem ut etterpå når du er ferdig», sier jeg - «bare legg til side det du ikke vil ha». Så kaster han lekene ut av dusjen mens jeg står i dusjåpningen og snakker til han. Like etter han har gjort det, skal han ha de tilbake. 

Han brøler selvfølgelig mens alt dette står på, så for å overdøve han, skriker jeg tilbake (og fordi jeg virkelig har fått nok) «dette gidder jeg ikke, nå er det nok! Nå slår vi av». «Jeg vil leke,» sier han. «Ja, du kan leke litt uten dusjen på (han har hatt den på lenge nok), men du skal snart komme opp.» Han fortsetter å gråte, og jeg spør om han skal komme opp eller om han skal leke litt til i dusjen. «Nei, han skal leke». 

Nå sitter han og gråter/hyler i dusjen, er sint på vaskemaskinen som står på (som han ellers vanligvis aldri bryr seg om), er sint for at jeg slo av dusjen og har bare slått seg helt vrang. 

Jeg blir så fryktelig sliten av han om dagen, og har mest lyst til å bare ta han ut av dusjen selv om han strittet i mot, men merker at det har jeg ikke energi til nå, så jeg sa til han at han får si fra når han skal komme opp, mens jeg er rett utenfor badedøra og bretter klær.

Noen ganger kan jeg bli så frustrert at jeg har mest lyst til å bare kaste hele ungen ut. Og jeg er fortsatt så frustrert at den dårlige samvittigheten for at jeg skrek tilbake til han ikke er kommet enda, men jeg vet den kommer og at han bare er et lite barn. Noen ganger føler jeg meg bare så utilstrekkelig. Jeg prøver å legge tilrette for at han skal ha det bra og få gjøre til han liker, men så er det liksom sutring og klaging over hver minste ting, da blir jeg så utrolig lei og frustrert.  

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget engang, trengte bare å få ut litt frustrasjon og roe meg litt.

 

 

Anonymkode: d7804...560

Hvorfor brøler du til ungen din? Herregud, skjerp deg.

[AnonymBruker]

Når jeg leser slike tråder så undrer jeg meg alltid over HVA er det du er så stresset over???

Sett grenser, ikke gi etter (for da får du en unge som vet at det nytter å mase og det blir en ond sirkel), la ungen grise og trasse og sett grenser når han slår ting eller skader seg selv eller dere.

 

Anonymkode: 31219...fea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når jeg leser slike tråder så undrer jeg meg alltid over HVA er det du er så stresset over???

Sett grenser, ikke gi etter (for da får du en unge som vet at det nytter å mase og det blir en ond sirkel), la ungen grise og trasse og sett grenser når han slår ting eller skader seg selv eller dere.

 

Anonymkode: 31219...fea

*grine

Anonymkode: 31219...fea

[kri.star]

Jeg føler så intenst med deg!! Prøv så godt det lar seg gjøre å puste!

Ikke mye hjelp; men det blir bedre! Jeg LOVER!!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må være mye mer konsekvent. Nei til flere leker betyr nei, hvis han ikke kan oppføre seg i dusjen så skrur du av vannet osv. Også må du huske at han er bare 3 år, han har ikke hjernekapasitet til å regulere følelsene sine og han aner ikke hvorfor han er sint eller lei. Poenget er at du må være den stødige voksne som rolig viser han at det er greit å være sint eller lei, men dårlig oppførsel får konsekvenser i form av at han da for eksempel ikke får ha flere leker i dusjen i dag. 

Anonymkode: d4ee0...5b1

Han fikk ikke flere leker etter jeg sa at det var siste. Og jeg slo av dusjen da han slo seg vrang, uten å slå den på igjen. 

Men ja, jeg kunne vært mye roligere, og jeg vet at det er jeg som voksen som må være trygg og stødig. I dag klarte jeg bare ikke ikke la meg vippe av pinnen, og ble fryktelig frustrert.

Ts

Anonymkode: d7804...560

[Kinder]

Ts, jeg skjønner godt at du er sliten og lei. Det er helt normalt, og ingenting å skamme seg over. Og når man først er blitt sliten, virker alt så mye mer uoverkommelig og vanskelig. Så man låser seg fast i et lite produktivt mønster. Jeg anbefaler deg å snakke med helsesøster, bestill gjerne en samtale allerede i morgen. Dette for å få gode råd og veiledning. 
 

Masse lykke til! Dette blir bedre❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eneste jeg reagerer på her er ar du klikker og skriker til en treåring, og lar han hyle/gråte alene?! Alvorlig talt, men sønnen din kommer aldri til å lære å regulere følelsene sine når han blir møtt på den måten av mor. Isåfall er det vanvittig viktig at du sier "unnskyld mamma er sliten" etc... Stakkars. 

Dette er vanlig i denne alderen, du må være tålmodig og konsekvent, møte følelsene og frustrasjon slik at de lærer å selvregulere, ikke kjefte, skrike og la de være alene. Uff

Anonymkode: 5bff0...c5a

Ja, jeg skrek og det burde jeg ikke gjort. Jeg unnskyldte det etterpå. 

Jeg var rett utenfor baderomsdøren, så jeg var like i nærheten. Når han slår seg vrang på den måten der, er det ingenting jeg kan si eller gjøre for å få han til og roe seg. Det når ikke gjennom. Da er det bedre at han bare får rast fra seg. 
 

Ts

Anonymkode: d7804...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Når jeg leser slike tråder så undrer jeg meg alltid over HVA er det du er så stresset over???

Sett grenser, ikke gi etter (for da får du en unge som vet at det nytter å mase og det blir en ond sirkel), la ungen grise og trasse og sett grenser når han slår ting eller skader seg selv eller dere.

 

Anonymkode: 31219...fea

Situasjonen, du er sliten, samtidig som du har et barn som krever utrolig mye av deg og tester deg på alle mulige måter. 
 

Ts

Anonymkode: d7804...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Når jeg leser slike tråder så undrer jeg meg alltid over HVA er det du er så stresset over???

Sett grenser, ikke gi etter (for da får du en unge som vet at det nytter å mase og det blir en ond sirkel), la ungen grise og trasse og sett grenser når han slår ting eller skader seg selv eller dere.

 

Anonymkode: 31219...fea

Kan også legge ved at jeg blir stressa av hyling/skriking. Høye lyder er en trigger for meg, og da øker stressnivået betraktelig bare der.

Ts

Anonymkode: d7804...560

[Mooza]

Tror bare at du må være konsekvent her, og det er ikke behagelig men det er godt for deg, for da slipper du å bli opprådd på hva du skal gjøre. Bli enig om hvor mange leker som skal være i dusjen, og fortell han at hvis det blir noe tull så er det ikke leking i dusjen. Da får han leke litt etterpå. Hvis det da blir roping og skriking, så tar du handkleet rundt han og tar han ut av dusjen. Det er bare store flinke gutter som kan oppføre seg som får leke i dusjen. Vær bestemt og ikke gå inn i krangel. 

Så tar du han på fanget og roer han ned og sier at han kan leke når han har tørket seg. Utenfor dusjen. 

Hadde en jente som klikket hver gang hun var i butikken og ikke fikk det hun ville. Da fikk hun ikke være med på butikken de to neste månedene. Det er bare flinke store jenter som får gå i butikken, og da ble det avtalt hva hun eventuelt kunne få før vi gikk inn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, jeg skrek og det burde jeg ikke gjort. Jeg unnskyldte det etterpå. 

Jeg var rett utenfor baderomsdøren, så jeg var like i nærheten. Når han slår seg vrang på den måten der, er det ingenting jeg kan si eller gjøre for å få han til og roe seg. Det når ikke gjennom. Da er det bedre at han bare får rast fra seg. 
 

Ts

Anonymkode: d7804...560

Min er likedan. Når han får en skikkelig meltdown er det ikke mulig å komme gjennom. Da må han rase fra seg alene en liten stund.

Anonymkode: 97a76...6f1