Navnejåleri!

[melina]

Jeg har selv fire navn og må innrømme at jeg faktisk synes det til tider har vært litt slitsomt Så vi har bestemt oss for at den lille skal få kun ett fornavn, da vi kommer til å gi h*n to etternavn.

[Pauline]

Har to fornavn selv, men aldri brukt mer enn ett. Barna har derfor fått ett fornavn. Det er faktisk nok.

[Gjest Leola]

Ungene mine har ett fornavn og ett etternavn. Fra fødselen av hadde de mitt etternavn som mellomnavn - men de har etterhvert valgt å kun bruke faren sitt navn. Synes det er forståelig og helt greit - jeg er langt fra fornærmet fordi ungene har valgt farens etternavn.

[Nala]

Folk får gjøre som de vil. Smaken er som baken. Men når det er sagt, så er jeg litt enig med trådstarter

[Chiquita]

Jeg hadde selv to fornavn og to etternavn. Og jeg syntes det var forferdelig kronglete.

Så jeg bestemte meg da jeg var ganske ung, at mine barn kun skal ha et fornavn.

Da vi giftet oss "slengte jeg" mine to sjeldne og kronglete etternavn (eller, ett mellomnavn og et etternavn), og tok mannen sitt enkle og greie etternavn.

Så Lillebanan har et fornavn og et etternavn. Mer en nok, synes jeg.

Endret 12. oktober 2005 av Chiquita

[Gjest MrsL]

Vår datter kommer kun til å få ett fornavn og vårt felles etternavn. Enkelt og greit.

[Trill]

Min sønn har et fornavn og eit etternavn.

Eg syns det er nok eg.

Skjønnar ikkje kva ein skal med navn ein ikkje brukar..

Heilt greit med dobbeltnavn om det blir brukt vel og merke.

Å ha begge sitt etternavn vart veldig tungvindt sidan både eg og sambo har lange og litt "uvanlige" navn.

[Gjest Dixie i.i]

Jeg har laaangt fornavn, kronglete mellomnavn (mors etternavn) og pappas etternavn. Har alltid syntes det var mye pes.

Om jeg noensinne skal få barn skal de få et enkelt fornavn (som kan uttales på engelsk) og et etternavn.

[Gjest Kålungen]

Da jeg giftet meg ville jeg beholde mitt etternavn, så det har jeg som mellomnavn.

Sønnen vår har ett fornavn, og både mitt og farens etternavn.

Mannen min ville jeg skulle ta hans etternavn da vi giftet oss, for han var det viktig. Men hvorfor skal jeg gi fra meg det navnet jeg alltid har hatt?

Syns egentlig det er noe tull jeg, fortsatt etter 4 år føles det ikke riktig å presentere meg med hans etternavn.

Litt på siden her, men......

[Gjest Spacegirl]

Jeg hadde 4 lange navn (har fjernet det ene nå), og husker jeg syntes det var forferdelig urettferdig i norsktimene på skolen. Da vi skulle lære løkkeskrift, fikk alle i lekse å skrive navnet sitt 100 ganger. Da ønska jeg virkelig at jeg hadde hett Eli Mo eller noe sånn

[Gjest porselen]

Hvorfor skal vi sitte her og betegne andres valg av navn til sine barn som jåleri? Alle foreldre har som regel en tanke bak navnet de velger. Mine barn har fire navn, dobbeltnavn til fornavn og to korte etternavn. Da vi fant navn til eldstemann viste det seg i ettertid at halve landet het det samme, mens da vi fant navn så oppkalte vi etter besteforeldre fra begge sider. Sånn kan det gå.

Hvis mine barn ønsker å kun bruke det ene navnet sitt senere eller velger bort et av etternavnene så er det helt opp til dem, jeg vil nok ha lettere for å akseptere at de velger bort mitt etternavn enn far vil hvis de velger bort hans etternavn.

[Holly Hobbie]

Mannen min og jeg har sittet og lest den lokale avisen i dag, og som vanlig på onsdager er det bilder av nyfødte.

Og dette er stor underholdning synes vi, for de fleste har allerede fått navn og dette skaper stor munterhet hjemme hos oss. For det er ikke måte på til navn.

For det første SKAL barnet ha begge foreldrenes etternavn, og om de ikke klinger sammen spiller det ingen rolle. Beniaminsen Krogstadelv, Tobiassen Kristiansen...

Men så er det fornavn da, og her er det virkelig mye morsomt.

Poenget er å få flest mulig fornavn på den lille, og gjerne med litt kongelig svung.

Benedicte Mathea Alexandre etterfulgt av to etternavn. Eller Alexander Tobias Harald (farfar blir jo glad for å bli oppkalt også).

Stakkars barn når de skal begynne å fylle ut skjemaer, få emailadresser etc.

Lurer på om det blir en trend i fremtiden at folk vil forkorte navnet sitt jeg etter at foreldrene noen år tidligere har gått fullstendig amokk.

Latterlig spør du meg! Ja da, ja da, folk får kalle barna sine akkurat hva de vil, men LATTERLIG blir det enkelte ganger.

←

Virker som Norge tar etter Storbritannia. Her borte er det vanig med mange mellomvanv - min mann, f.eks, har to fornavn og to etternavn - men det blir jo forkortet og til daglig har han bare to navn. Pg.a at navn alltid blir forkortet, hvertfall her borte, kommer jeg ikke til aa gidde aa gi vaare barn saa utrolig mange navn. Ser liksom ikke vitsen naar de bare blir "borte" likevel...

[Caramba]

Jepp, enig i at det blir mye navnejåleri.... barna skal ha så spesielle navn at det ofte kan bli litt vel spesiellt.

[Gjest Lína Langsokkur]

Jepp, enig i at det blir mye navnejåleri.... barna skal ha så spesielle navn at det ofte kan bli litt vel spesiellt.

←

Ja, det har jeg sett mange eksempler på...

Huff og huff...

[Gjest Gjest]

Min sønn har fire navn, og det er IKKE pga jåleri! Han har sitt andre fornavn etter min eneste bror som er død, og vi sytes det var fint å kunne ære hans navn samtidlig som min sønn alltid vil ha en "egen" tilhørighet til sin onkel som han aldri fikk møte...Dessverre.

Syntes det er lavmål å hakke på andres valg av navn, for ikke å snakke om den mangel det må være på underholdning i den bygda til trådstarter, når å le av navn på nyføfte er stor stas.

[Gjest gjest1]

Smaken er som baken.....

Men jeg er tilhenger av få og enkle navn så hvis vi får barn noen gang så blir det ihvertfall med kun ett etternavn.

[Gjest Varg-Menja]

Jeg synes det er tull å ha mer enn ett fornavn og ett etternavn, og er veldig glad for at foreldrene mine mener det samme. Samboeren min er heldigvis også enig, han hadde to fornavn hjemmefra, men fjernet det ene med en gang han var myndig. Jeg ser heller ikke vitsen med å oppkalle noen dersom navnet likevel ikke blir brukt.

Når det gjelder å gi begges etternavn til ungene for å bevare begge ser jeg heller ikke poenget. Dersom ungene uansett må velge bort ett av navnene når de selv får barn, så forsvinner navnet ut av rekka tilslutt uansett, så man kan like gjerne ta det valget med en gang.

Men andre får selvsagt gjøre som de vil...

[Gjest Pet ii]

Sønnen min har ett fornavn, mitt mellomnavn og farens etternavn. Ingen av dem er lange og kronglete, men han bruker bare fornavnet og etternavnet. Kameraten hans har fire fornavn! Skjønner at det er viktig for foreldrene å føre sjeldne slektsnavn videre men navn a la Weronicha Constanze Olsen Hansen blir litt teit, synes jeg.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder å gi begges etternavn til ungene for å bevare begge ser jeg heller ikke poenget. Dersom ungene uansett må velge bort ett av navnene når de selv får barn, så forsvinner navnet ut av rekka tilslutt uansett, så man kan like gjerne ta det valget med en gang.

Poenget er jo at barnet da i hele sitt liv har et etternavn felles med begge av sine foreldre.

Deres barn igjen kan også få det. Selv om barnebarnet da ikke har samme etternavn som alle sine fire besteforeldre, er det vel bedre å ha felles med to enn med bare en.

Jeg skønner ikke helt tanken om å "forsvinne ut av rekka til slutt". Hva er "til slutt"?

Poenget for meg er at mitt barn i sitt liv har et felles etternavn med begge sine foreldre Hva som skjer om 100 år er vel ikke poenget, eller?

[Jens]

kanke skjønne hva som er jålete med

Leah Isadora Behn...!!