Svigerfamilie, ikke greit.

[Gjest gjest]

Til alle dere som ikke kan ha noe særlig kontakt med svigermor fordi hun er sær og har spesielle meninger; tenk om din andre halvdel hadde syns det samme om din mor. Og tenk om han i tillegg nektet og ha noe med henne å gjøre av den grunn. Gøy????

←

Min sambo synes faktisk at min mor/familie er sære og det har han sagt rett ut til meg. Ikke alle som går godt sammen selv om man er "i familie" og det mener jeg man skal akseptere så lenge personene kan klare å være siviliserte når de må. Jeg godtar at han ikke ønsker en utstrakt kontakt, men dette er ikke et problem for meg i det hele tatt da jeg er klar over at min familie for andre kan virke litt merkelig. Dette er ingen typisk A4- familie slik sambo er vant til. Og dette er litt av grunnen til at sambo finner min familie rar.

Forskjellen mellom min egen familie og svigers er at takhøyden for hva som er normalt og som aksepteres, er romsligere i min familie (også hva man skal bli fornærmet for ). Så i mine øyne er svigers bare litt for sneversynt når jeg mener hun har rare/sære/spesielle meninger. For et voksent menneske mener jeg det må være mulig å tenke litt lenger enn nesetippen.

[Pauline]

Liten kontakt. Tror ikke det er bare min skyld for å si det mildt.

[Gjest Gjest]

Har ikke så veldig mye kontakt med svigers, men vi er veldig forskjellige også. Jeg orker ikke å gøre på endeløse historier om blomster, naboer osv så min mann får ta telefonen når svigermor ringer.

Han er også ofte og besøker dem uten mitt selskap, noe jeg finner helt naturlig.

De er selvsagt hyggelige og snille og det går helt fint å være sammen med dem, og jeg er glad i dem som familie. Jeg har heller ikke overdrevent mye kontakt med mine foreldre, men det er fordi de er veldig uselvstendige og innpåslitne til tider, og det blir fort mye stress og mas for meg å holde tett kontakt. Vi bor alle i samme by. Vi kommer nok til å forsette å "ha ansvaret" for hvert vårt sett med foreldre, synes det er mest praktisk.

[monja]

Jeg har kjempegod kontakt med både svigermor og svigerfar (de er skilt), men jeg ser nok svigermor oftere enn svigerfar da. Kanskje et par ganger i uka.

[Saeria]

Jeg har god kontakt med svigersene, for vi kommer veldig godt overens. Halve året bor de på hytta, så da ser vi dem ikke så ofte. Det andre halve året prøver vi å besøke dem hvertfall en gang i måneden. Annenhver jul feirer vi hos dem, og vi feirer bursdagene deres hos dem. De inviteres til oss når vi har bursdag.

Heldigvis har alle bursdag i begynnelsen av året, før de reiser på landet. Da er det null problem å feire sammen.

[Edie]

Jeg har et godt forhold til svigers. Vi bor nærmere de enn mine foreldre. Så mine foreldre ser vi ca. hver 6.-8. uke og svigers er vi hos hver uke/ annenhver uke.

Og nå ser det ut til at vi skal flytte hjem til de for en periode (muligens et drøyt år), og det har jeg ingen problemer med.

[Gjest Gjest]

Og nå ser det ut til at vi skal flytte hjem til de for en periode (muligens et drøyt år), og det har jeg ingen problemer med.

Det synes jeg at både dere og de burde ha et problem med!!

[Gjest Lompa]

Det synes jeg at både dere og de burde ha et problem med!!

←

Hvorfor i all verden det? Har man et godt forhold til svigers bør det da ikke være noe problem å bo hos de et års tid, samme hva grunnen måtte være?

[Gjest gjesta]

Ganske bra kontakt, godt forhold til de.

Men kjenner de ikke så godt, men mer & mer

[Edie]

Det synes jeg at både dere og de burde ha et problem med!!

←

Hvorfor det?

Hvis så skjer er det fordi jeg bytter jobb. Og da må vi flytte til ny by, den byen svigers bor i. Vi regner ikke med at vi finner et hus vi vil ha med en gang, og belager oss da på å bo sammen for en periode. Til og med mulighet for at vi overtar huset deres, da særlig svigermor har lyst til å flytte til noen nye leiligheter. Og da kan det bli snakk om så mye som to år!

Skjønner ikke helt problemet jeg. Vi har et godt forhold. Vi har pratet om dette, og vet hvordan vi skal innrette oss med tanke på privatliv osv. Det er stoort hus, og vi vil få en del for oss selv. De tilbringer mye tid på hytta når svigerfar ikke er i Nordsjøen, eller jakter eller fisker...

Jeg sier ikke at det er en drømmesituasjon. Ikke akkurat som om mitt største ønske er å bo sammen med svigers. Men heller det - da får vi muligheten til å spare opp litt penger og kjøpe drømmehuset istedenfor å ta det første som blir til salgs.

og når vi har et godt forhold så, hvorfor burde jeg ha et problem med det?

Endret 15. oktober 2005 av Aricept

[Gjest Gjest]

Har ingen kontakt med svigermor (og far) utenom barnas fødselsdager. De ringer aldri for å høre hvordan det går. Heller ikke for å høre om min mann kan ta med seg ungene på besøk til de. Sine andre barnebarn ser de mye til.

Jeg har fortalt svigermor hvor skapet skal stå.Hun prøvde å ødelegge forholdet vårt. Hun var totalt fraværende under mine graviditeter og min mann har kjeftet på henne fordi hun absolutt aldri, en eneste gang, har spurt hvordan det går med meg og ungene. Nå bor vi i samme by, men 15 min avstand. For meg er hun sviger/bestemor bare på papiret.

Tilgir henne aldri for at hun ringte til min mann to dager før vi skulle gifte oss og skrek og bar seg i tlf over den stakkars eksen hans som hadde det så vondt. Hun ville absolutt ikke at vi skulle gifte oss. Fremdeles ingen bryllupspresang, tre år etter.

Nei, jeg har fortalt henne at jeg aldri har møtt en større isfront enn det hun møtte meg med. Aldri før har jeg visst at blikk kunne drepe.

Min mann er flau på morens vegne, men han har innsett at det ikke nytter å forsone oss. Jeg blir så opprørt når jeg ser henne/tenker på henne at jeg begynner å skjelve ukontrollert.

Løpet er kjørt.