Stress, press og forventninger

[Gjest Janna]

Nå for tiden er det sånn at vi blir bombardert fra alle bauger og kanter med forventninger; vi skal være karrierekvinner, gode mødre, elskerinner/samboere/kjærester, trene og se flott ut, og i tillegg ha venninner og frikvelder til å pleie vennskapet med disse.

Hva mener dere, er det vanskelig å takle dette?

Går det ikke så bra med "både-og"-kvinner?

Vet at det er et par av dere her inne. Hva mener dere?

Jeg har funnet ut at jeg ikke gidder det kjøret der, jeg vil prioritere det JEG synes er viktig. Selv om det kanskje går litt ut over enkelte områder i livet.

Hvem skaper presset?

[Linemor]

Det er vel ikke så dumt og tenke litt på selv oppi alt det andre. Man får ingenting igjen for å leve for alle andre. tror det er beedre og prioritere og så satse fult på de tingene som betyr allermest for den enkelte. de som ikke forstår det er kanskje ikke verd bryet.

[Gjest sandix]

Nå for tiden er det sånn at vi blir bombardert fra alle bauger og kanter med forventninger; vi skal være karrierekvinner, gode mødre, elskerinner/samboere/kjærester, trene og se flott ut, og i tillegg ha venninner og frikvelder til å pleie vennskapet med disse.

Det merker jeg lite til. Lever det livet jeg vil, og har ingen problemer av den grunn.

[Bettie]

Det er fort gjort å havne i "stress-fella".

Først er det hjem og familie, og har man barn er det mange krav bare der - små barn skal til barnehage, turn, ballett, helsestasjon osv. osv. Og klesvask så det holder, og en barnebursdag eller fler, legging og opp tidlig om morgenen.

Når barna blir skolebarn, blir dt ikke lettere, men å passe på lekser, lese lapper fra skolen, bake kaker til musikkens lotterier, være hallvakt på håndballen, kjøre og hente til treninger, foreldremøter på skolen, i musikken, i håndballen, klesvask og barnebursdager. Kvalitetstid - det er viktig det.

Og ungdomstiden - hvis man tror at man kan få lagt seg i rimelig tid da, tar man feil. Seine kvelder, henting etter fest, fortsatt et ganske aktivt transportbyrå altså, vegg-til-vegg hormoner både for mor og datter - samtidig..........

Og så er det kællen da. Han skal og også dulles litt for, pleie forholdet - vet dere. Huske svigermors bursdag, - og egen mors bursdag, og gamle tanten Sofies bursdag og være tante i nevøers og niesers bursdager, skrive julebrev, takkekort - og kle seg litt sexy en og annen lørdagskveld, mens man

a) lytter etter om minstemann ikke gråter

B) lytter etter om lømmelen har slått av musikken på rommet - det er jo

kamp i morgen

c) lytter etter telefonen - snart hentetid

Man kan ellers organisere husarbeidet etter dugnadprinsippet - hver tar sin del, men som ellers i dugnads-Norge, er det noen som jobber mye, mens andre sluntrer litt unna. - og hver arrangerer dugnaden og sørger for at det som trengs til støvutrydding er tilgjengelig.......

Så er det jobben da.

Det er spennende å jobbe, trives i jobben, har det litt hektisk akkurat nå - akkurat som i fjor - forfjor - for fem år siden. Det er bare å bite seg fast i kontorpulten, levere innen fristen som var i går, oppdatere seg, lære de nye datasystemene, stille frisk og opplagt og klar for enhver ny utfordring en sjef kan finne på (og det er ikke stort bedre å være egen sjef - for jammen klarer man å sette krav - da også)

Ellers så er det venninnegjengen. Det er kjempehyggelig å treffes, masse å prate om - opplagt skal man være der også - skal både trøste og trøstes, smile og gråte.

Det er så mange ting man skal - og plutselig er tiden gått - og hvor ble det av plass til MEG oppi alt dette??????? Og da har "stress-fella" klappet igjen.

Det er så greit å snakke om å prioritere - både oppgaver og tid - men å prioritere betyr faktisk at noe skal VEKK, og det er viktig hvis man skal få plass til seg selv også.....

[Klips]

Ja, hva skal man egentlig prioritere vekk?

(TV'n er jo en ting, men litt må man jo sløve også, hvis man kan og vil.)

[Gjest sandix]

Jeg ville begynt med svigermors bursdag.

[Midnattsol]

Jeg ville begynt med svigermors bursdag.

Oida

For min del har jeg det for tiden bare helt supert og akkurat sånn som jeg vil ha det. Fantastisk samboer, gode venninner, ingen unger. (Nei jeg vil ikke ha unger akkurat nå.) Alt er fint, ikke noe stress, trenger ikke prioritere vekk noe. Jeg gjør det jeg vil og har lyst til.

[Gjest Anonymous]

Gjør vi ikke det da? Lever det livet vi syns passer oss?

[Gjest Anonymous]

Til sandix

Kansje svigermor kommer deg i forkjøpet og velger bort deg og din dag først.

Unnskyld, jeg blir bare paff da folk svarer slik. Man kan mene hva man vil om folk, og slett ikke like alle.

Tror min mann hadde blitt såret om jeg hadde sagt noe slikt.

Bursdager er ikke plikt, men man går dit man vil forde man har lyst. Glede noen med sitt besøk.

Noe som sier, slik du beh. din svigermor blir du behandlet selv en dag.

[Gjest Janna]

Bettie, du har skjønt akkurat hva jeg mener. Hvor finner man tid til seg selv og sitt oppi alt dette??

Jeg skriver kanskje 5-6 mail i mnd, 3-4 brev, og masse SMS hver uke. Ringer hjem til mamma og pappa flere ganger i uka, og synes jeg klarer å holde grei kontakt med venninnene mine.

Nå skal jeg greie mer fremover, i og med at jeg er sykemeldt frem til permisjonsstart og har fødselspermisjon i 1 år fra 20. januar

Nå skal jeg til og med få tid til å besøke dem!! (De er spredd over hele Norge)

Kjæresteriet tar jeg på privaten... Hva vi gjør for å pleie forholdet er vår business det

Dert blir sikkert enda mer travelt når sønnen vår kommer ut av magen i februar; håper jeg likevel ikke glemmer alt annet da...

[OppNed]

Gjest...jeg tror nok sandix tøyset litt. Se humoren i det da

For hun setter egentlig fingeren på noe der. Noe må vekk, og det kan være et djevelens alternativ å faktisk gjøre det. Av og til MÅ du bare, ikke sant?

Jeg har selv opplevd å måtte prioritere vekk bursdager pga jobbmøter. Og hva andre måtte mene om det, får stå sin prøve. Når ingen andre tar valg for deg, så må vi ta dem selv. Så får tiden vise om alt vi gjorde var feil prioriteringer.

Og sett at svigermors bursdag må vekk...tygg litt på den...hvem blir da beskyldt for å være den som bidrar til at all varme og omsorg går fløyten i dagens kavete samfunn? Kvinnen, ikke sant?

Jeg kjenner faktisk svært få menn (selvfølgelig finnes det sikkert noen, og disse vil nok også sørge for at dette blir gjort godt kjent) som er den som husker alle bursdager, sørger for gaver og kort og legger samtlige pinner i kors (for den saks skyld dropper møter og reiser og slikt) for å holde dette lappverket samlet. I den grad dette skjer, så er det fordi de blir påmint og gitt beskjed om HVA som skal kjøpes og NÅR. Og de slipper unna med det med en spøk. En sånn opplest og vedtatt spøk om at menn aldri husker bursdager. Hørt sånt tull. De husker dem hvis de må. Så lenge andre (les: kjæreste/kone/sambiss/mor) rydder vei, så vil det også bli sånn.

Nå kan jeg bare bruke mine egne bekjente som eksempler, men de eneste mennene jeg kjenner som faktisk tar fullt ansvar for slikt, er de som har blitt alene med omsorg/delomsorg for egne barn. Som bare er nødt til å ta vare på disse tingene.

Noen kvinner synes dette er helt greit, ære være dem for det. For andre så legger det ytterligere press på arbeidsbyrden og ikke minst den gnagende samvittigheten.

Vær ærlige da...ville mennene i livene deres kollapset i dårlig samvittighetsnag hvis han ikke nådde frem til din mors bursdag pga en jobbreise? Og ville resten av familien din ha kikket misbilligende på ham og mistenkt ham for å være den som raserer "det gode og nære" i samfunnet vårt?

Maiken

[Gjest Anonymous]

Man bare prioriterer litt annerledes når man får barn.

Kontakten med fam. og venner blir viktigere både for deg og barn.

Når man går hjemme syns jeg at det ikke blir tid til noe. Somler bort mye tid. Må være effektiv når det blir fam.

Tenk deg fremover noen år. Flere barn. kjøring til div.aktiviteter etter en lang arb.dag. Leksehjelp. Middag og husarb.

jeg sier velkommen.

De fleste må bare finne tid til seg selv inni dette. De fleste klarer det og tiden finnes.

[Gjest sandix]

Gjest 2 (dvs gjesten under gjesten med dobbeltposteringer) og Maiken:

Maiken har helt rett; bemerkninga om svigermor var en fleip med et snev av alvor i bånn.

Jeg husker faktisk aldri svigermors bursdag. Mannen min gjør det, som regel da, og er jeg innomhus når han ringer og gratulerer, så slenger jeg på en gratulasjon. Jeg husker heller aldri venners bursdag, men kjøper gjerne spontane gaver til dem utenom.

Tilbake til stresset.

Man får da ikke mer stress enn man lager til selv?! At enkelte dager fører med seg uforutsette og uønska hendelser, som fører til at man blir utsatt for litt situasjonsbetinga stress, er én ting, men blir man nedkjørt/utkjørt/utbrent/stressa, - pick'n choose - pga at man ikke mestrer dagliglivet, så velg noe bort! Fatter ikke at enkelte gjør dette så vanskelig.

Vinga: Du spør hvem som skaper presset. Nå har ikke jeg følt det presset du snakker om, og har følgelig ikke peiling på hvem som ev har skapt det. Det er likevel de som føler et slikt press, innbilt eller virkelig, som velger hvordan de vil forholde seg til det.

En sak på tampen; Hvorfor synes enkelte mennesker det er så viktig å få fram hvor travelt de har det? Fortelle om alt de har gjort i løpet av dagen, hvor lite de har sovet, hvor mange jævla kaker de har bakt, hvor fort de har sprunget for å rekke bussen, hvordan timeplanen aldri går i hop, hvor mange unger de smurt niste til osv osv. Hadde det ikke vært for sutretonen, så hadde jeg tatt det for skryt. Spurte en kollega en gang; -"Syter du eller skryter du? Jeg får ikke helt taket på hva du prøver og fortelle meg, og hvorfor." Hu ble sur, gitt, men jeg slapp flere utbrudd av det slaget.

[L@dy]

Ho,ho..er veldig enig med Sandix om at en får ikke mer stress en enn lager selv. Jeg er vel en ganske bedagelig person tror jeg. Det vil sikkert bli mye mer pes den dagen jeg får barn. Men samtididig så ser jeg på noen av mine veninner med barn. De legger opp til ett hardkjør uten like. Og spesielt hun ene, er som Sandix skriver MÅ fortelle hvor travelt hun har det. Og så er det å fortelle alt hun har gjort hele uken...bla,bla....Det blir litt vel mye av det gode ja. Nå sier hun det er fordi hun har barn og det er 24 timers jobb....bla,bla....Men det ironiske i det er at hun var sånn før hun hadde barn og`. Må innrømme at jeg avogtil ikke får lyst på barn når hun tar av og forteller.

Men som flere sier, så er det jo det og prioritere da.

Det å være en super kvinne..tja. Visst er jeg super, men ikke alt på en gang.

[ElleVille]

Sandix har flere gode poeng!

Spesielt dette om å plapre konstant om hvor travelt du har det - det gjør det ikke akkurat bedre.

Hadde enkelte brukt tiden de bruker på å klage, til å gjøre noe fornuftig, hadde de kanskje hatt mindre å syte over.

Jeg tror dette med stress har veldig mye med gjennomføring å gjøre. Det er mest hvordan man takler situasjonen, og ikke så mye hvordan situasjonen er.

Å være bevisst egen innstilling gjør mye en god del enklere, ved å få bedre oversikt.

Jeg merker ikke noe til presset Vinga snakker om, men jeg merker mye til at mange snakker om dette "presset" - spesielt om kropp, karriere og barn.

Mine egne forventninger til meg selv er skyhøye, men hva han som sitter ved siden av meg på bussen måtte mene, det er mindre interessant.

[Bettie]

Det er noen som har sagt at uansett hvor travelt mennesker har det, er det alltid noen som likevel har tid til å fortelle hvor travelt man har det.....

Jeg har erfart at livet går i bølger, og noen perioder er slik at det ER mer hektisk enn andre perioder. Og det er fortsatt slik at mange (særlig) kvinner lider av "flink-pike-syndromet", hvor man tar på seg den ene oppgaven etter den andre, klistrer på seg smilet og holder hjulene igang til det blir bråstopp.

Stress oppstår mange ganger når man føler at man ikke strekker til, og også der er kvinner nærmest "verdensmestre", selv om mennene kommer etter nå.

Og når det gjelder å prioritere BORT noe - så er det ikke alltid like enkelt å få til - for det er alltid noen som krever NOE av tiden vår.

Men - det er viktig å prioritere tid til seg selv. så får man finne ut HVA det skal gå på "bekostning av".......