Dere som har vært i forhold lenge.....

[AnonymBruker]

........ Hvordan er forholdet deres? Hva gjør mannen/dama for dere? Føler du deg elsket og satt pris på? 

Vi har vært sammen i 12 år, men føler meg nå for første gang veldig usikker på mannen min sine følelser. Han legger liksom ikke merke til meg, og jeg har endret meg mye fysisk. Vi har ikke gode dype samtaler lengre. Så fort han får muligheten vil han ut av huset og blir veeeeldig borte. Han har vært emosjonell utro tidligere, og det var etter dette at ting endret seg. 

Tar jeg på meg noe sexy har han alltid blitt veldig glad, kåt og masse komplimenter. Nå er det beste jeg får, hvis han legger merke til det "så fin du er". 

Er flere ting jeg stusser over også. 

Føler liksom det er noe som mangler, men kanskje det er vanlig å føle slik eller at det går i bølgedaler? 

Anonymkode: 9075a...c69

[AnonymBruker]

Jeg tror det går litt i bølgedaler. Gjort det med oss. Vi har vært sammen i over 20 år. Var en god periode vi nesten var mer venner enn kjærester. Men det har kommet seg igjen. Nå er vi mer fysiske, bruker mer tid på hverandre. Prat med mannen din. 

Anonymkode: 4548a...491

[AprilLudgate]

Tja, alle forhold er jo forskjellige - og det man tror er ikke nødvendigvis virkelighet.

Er spørsmålet ditt egentlig om han er utro? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror det går litt i bølgedaler. Gjort det med oss. Vi har vært sammen i over 20 år. Var en god periode vi nesten var mer venner enn kjærester. Men det har kommet seg igjen. Nå er vi mer fysiske, bruker mer tid på hverandre. Prat med mannen din. 

Anonymkode: 4548a...491

Har pratet så mye om det, både sammen og med terapaut. Går rundt med en usikkerhet og vonde følelser. Føler meg så såret av en eller annen grunn.

TS 

Anonymkode: 9075a...c69

[AnonymBruker]

Fløff skrev (2 minutter siden):

Tja, alle forhold er jo forskjellige - og det man tror er ikke nødvendigvis virkelighet.

Er spørsmålet ditt egentlig om han er utro? 

Noen ganger tror jeg det, andre ganger ikke, men tror det bunner i usikkerheten min som har kommet frem i det siste. 

Har sett på telefonen og sosiale medier, men ingenting der. Lar alltid telefonen ligge lett tilgjengelig og skjuler den ikke. Gått igjennom logg og alt det der. Ingenting. 

Bare virker som alt annet er mer interessant og viktig enn meg og at interessen for meg er nærmest lik null selv om han er grei og snill med meg, ikke nødvendigvis at det er en annen dame tror jeg. 

TS

Anonymkode: 9075a...c69

[AnonymBruker]

Er han deprimert?

Anonymkode: 2de53...98b

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Er det mye stress på jobb for han kanskje? 

Anonymkode: 57443...91d

[AnonymBruker]

Leverte akkurat seperasjons-papirer etter 8 års ekteskap, så vil ikke si det går fantastisk.

 

Vi snakker virkelig ikke samme språk. Vi var glade i hverandre på et tidspunkt, men det begynner å bli lenge siden. Nå er det for det meste angrep og beskyldninger.

Anonymkode: 04af4...3a3

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen lengre enn dere.

Det går absolutt i bølgedaler. Det er en grunn til at alle vielses-seremonier inneholder at man skal uttale dette med "i gode og onde dager". Det er bare det at de fleste i dagens samfunn ser ut til å ha "glemt" dette med de onde dagene. Man glatter så lett over det, skyver det under dørmatta, når man kommer til disse dagene. I stedet for å prøve å fikse hva som skjedde galt. 

Heldigvis giftet jeg meg med en person som også mener at man må jobbe for å ikke vokse fra hverandre, man må reparere eventuelle skader som skjer, og vi har svært mange like verdier. Ting blir ikke bedre om man skiller seg også finner en ny partner. Problemer dukker opp da også. Man må derfor holde seg til den man har valgt, også finne ut av ting sammen. (Ikke gidd å lag egne spin-off-innlegg som respons på dette ift gode grunner til at par som faktisk ikke har det bra sammen går fra hverandre. Det er en annen diskusjon.)

Jeg vil anbefale familievernkontoret sitt samlivskurs. Det bør man nok helst ta i en god periode i samlivet, men det er uansett et pluss å ha tatt det.

Vi gjør små og store hverdagslige ting for at den andre skal ha det bra, begge gjør det. Hører om den andre vil ha noe hvis man er på butikken, spør uoppfordret om den andre vil ha en kopp kaffe når kaffen er klar (og går til vedkommende med den), lar vedkommende alltid få være sosial med folk fra jobben (vi er ikke fest-folk, så det er ikke snakk om hver helg og påvirker ikke familielivet som sådan negativt) fordi vi ser at det påvirker psykisk helse positivt +++. Jeg mener det er viktig å hele tiden være slik på tilbudssiden selv, overfor den andre. Dette er også noe man lærer om på det samlivskurset jeg nevnte, men jeg har hele tiden hatt det som en tankegang. 

 

Lykke til. ❤️ 

Anonymkode: d4a20...24f

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Har pratet så mye om det, både sammen og med terapaut. Går rundt med en usikkerhet og vonde følelser. Føler meg så såret av en eller annen grunn.

TS 

Anonymkode: 9075a...c69

Han har ikke din tillit. Det er det som dette går på. Og da er man over på større essensielle problemer som ikke nødvendigvis kan repareres. I alle fall ikke om dere ikke prater sammen om utfordringene.

Anonymkode: d4a20...24f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Noen ganger tror jeg det, andre ganger ikke, men tror det bunner i usikkerheten min som har kommet frem i det siste. 

Har sett på telefonen og sosiale medier, men ingenting der. Lar alltid telefonen ligge lett tilgjengelig og skjuler den ikke. Gått igjennom logg og alt det der. Ingenting. 

Bare virker som alt annet er mer interessant og viktig enn meg og at interessen for meg er nærmest lik null selv om han er grei og snill med meg, ikke nødvendigvis at det er en annen dame tror jeg. 

TS

Anonymkode: 9075a...c69

Tja.

Vanskelig å gi råd basert på eget forhold - og vanskelig å si hva som funker. ( har forøvrig vært sammen i 20 år).

Men jeg har selv hatt perioder der alt annet enn «livet mitt» har vært....jeg vil ikke si at alt annet har vært så interessant, men i perioder kan man miste generell interesse ovenfor Hverdagen AS. Og la seg oppsluke i annet, det være seg å ville binge serier alene eller ha lyst/behov for å trene masse.

Hadde for eksempel en LANG periode ifbm IVF og mye tull underveis(og pliktsex for begge de foregående par årene før ivf’ en) hvor jeg bare ville sitte i sofaen for meg selv og strikke eller se på HBO, eventuelt trene. Mannen min er introvert og liker godt å underholde seg selv, så han bemerket det ikke så veldig.

Men hadde han ikke vært introvert hadde han nok følt seg veldig oversett. 

Det som IKKE funker er å påpeke denslags med «du gjør aldri/alltid, synes blabla». Det trigger alltid forsvarsmekanismer, og gir aldri en løsning. 

Men kanskje du kan ta en prat med ham. «Jeg merker du er ganske «reservert» om dagen - hva tenker du?»

Så kan det hende han ikke har helt selvinnsikt på det, eller, ikke ønsker innrømme at det eventuelt har å gjøre med denne kroppslige endringen (jeg vet ikke hva du legger i det, men). 

Da bare sier du at «ok, men jeg opplever iallefall at det er noe - og tenker at det er innafor å trenge tid til å kople seg fra avogtil. Men jeg ønsker iallefall at du tenker litt på om det har en grunn, og om det er noe vi skal ta grep for å unngå at øker på og blir sånn «vi er bare venner». 

Da gir du ham tid, ikke anklagelser - men du åpner også for en brutal tilbakemelding så du er forberedt. Han kan jo svare noe som overrasker deg. 

Men heller det enn å stikke hodet i sanden. 

 

[AnonymBruker]

Hva sikter du til når du sier at du har endret deg mye fysisk? Jeg vet at dette er vondt å snakke om og litt tabu, men dessverre er det jo slik (for de fleste menn, men også for mange kvinner) at fysisk tiltrekning kan endre seg når partners kropp endres mye. Det betyr ikke at man elsker dem noe mindre, men den fysiske tiltrekningen kan få en smell, rett og slett. Vi styrer ikke hva som tenner oss. Kan det hende dette er årsaken? Når den seksuelle tenningen dempes, så skaper det jo også mange andre negative ringvirkninger også. Det kunne forklart det du nå føler på kanskje. 

Eventuelt kan det hende det er depresjon i bildet, eller en hormonell ubalanse. Hvor gammel er han? Menns testosteron synker jo gjerne endel når de blir rundt førti år og oppover. 

Anonymkode: 16bc5...5f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva sikter du til når du sier at du har endret deg mye fysisk? Jeg vet at dette er vondt å snakke om og litt tabu, men dessverre er det jo slik (for de fleste menn, men også for mange kvinner) at fysisk tiltrekning kan endre seg når partners kropp endres mye. Det betyr ikke at man elsker dem noe mindre, men den fysiske tiltrekningen kan få en smell, rett og slett. Vi styrer ikke hva som tenner oss. Kan det hende dette er årsaken? Når den seksuelle tenningen dempes, så skaper det jo også mange andre negative ringvirkninger også. Det kunne forklart det du nå føler på kanskje. 

Eventuelt kan det hende det er depresjon i bildet, eller en hormonell ubalanse. Hvor gammel er han? Menns testosteron synker jo gjerne endel når de blir rundt førti år og oppover. 

Anonymkode: 16bc5...5f6

Kroppen har endret seg til å bli slankere og strammere, noe han elsket før. 

Virker ikke som en depresjon. Han er 46. Det endret seg etter han var forelsket i en dame som var veldig godt trent, silikon og div operasjoner - hva han så I henne mentalt vet jeg ikke, så føler nok ekstra på det at jeg ikke er bra nok. 

Ts

Anonymkode: 9075a...c69

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i snart 12 år. Møttes unge og er nå i 30-årene. Det har uten tvil vært noen bumper i veien, ting har gått opp og ned, og jeg har i perioder tvilt på forholdet vårt. Men  nå kjenner jeg at jeg elsker han sånn skikkelig! Det er en dyp kjærlighet i bunn, det er oss to liksom. Nå prøver vi på barn, vi kommuniserer bedre enn på lenge, og jeg tenker at dette er mannen jeg skal bli gammel med 💗

Anonymkode: 8e72d...d0c

[AnonymBruker]

Det trenger ikke bety utroskap, men det virker som hans tanker er et annet sted og at han ikke investerer mentalt i deres forhold.

Jeg var i periode betatt av en jeg jobbet med, og det ble altoppslukende. Jeg mente ikke at det skulle bli slik, men vi var så tett på hverandre (pga. jobben) og det var en gjensidig flørtende tone mellom oss. Jeg kunne drømme om ham hver natt, flere netter på rad. Og da jeg kom hjem til mannen syntes jeg bare han var i veien, hadde lav terskel for å bli irritert og gledet meg til jeg kunne dra på jobb igjen. 

Jeg var aldri utro, det ble med tankene. Det som skjedde var at mannen jeg var betatt av også trakk seg litt unna - han visste det ikke kunne bli noe mer og ble litt mer distansert. Jeg ble først irritert, men det var jo det riktige.

Mannen og jeg dro så på en ferie bare vi to, så nye steder sammen og storkoste oss. Da blomstret alt litt opp igjen og jeg ble påminnet hvor glad jeg er i ham.

Anonymkode: a2f56...f9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi har vært sammen i snart 12 år. Møttes unge og er nå i 30-årene. Det har uten tvil vært noen bumper i veien, ting har gått opp og ned, og jeg har i perioder tvilt på forholdet vårt. Men  nå kjenner jeg at jeg elsker han sånn skikkelig! Det er en dyp kjærlighet i bunn, det er oss to liksom. Nå prøver vi på barn, vi kommuniserer bedre enn på lenge, og jeg tenker at dette er mannen jeg skal bli gammel med 💗

Anonymkode: 8e72d...d0c

Ja bumper har det vært her også, og vi har opplevd mye vondt, men alltid kommet oss igjennom det sterkere. Men her føler jeg liksom ikke at jeg får helt tak i problemet å får gjort noe med. Er det meg, han eller hva det nå enn er. Det bare føles ut som han går inn halveis mentalt. 

Så herlig. Masse lykke til med barn ❤️ 

Anonymkode: 9075a...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det trenger ikke bety utroskap, men det virker som hans tanker er et annet sted og at han ikke investerer mentalt i deres forhold.

Jeg var i periode betatt av en jeg jobbet med, og det ble altoppslukende. Jeg mente ikke at det skulle bli slik, men vi var så tett på hverandre (pga. jobben) og det var en gjensidig flørtende tone mellom oss. Jeg kunne drømme om ham hver natt, flere netter på rad. Og da jeg kom hjem til mannen syntes jeg bare han var i veien, hadde lav terskel for å bli irritert og gledet meg til jeg kunne dra på jobb igjen. 

Jeg var aldri utro, det ble med tankene. Det som skjedde var at mannen jeg var betatt av også trakk seg litt unna - han visste det ikke kunne bli noe mer og ble litt mer distansert. Jeg ble først irritert, men det var jo det riktige.

Mannen og jeg dro så på en ferie bare vi to, så nye steder sammen og storkoste oss. Da blomstret alt litt opp igjen og jeg ble påminnet hvor glad jeg er i ham.

Anonymkode: a2f56...f9a

Ja, han er liksom ikke mentalt til stede og ikke vært det siden han var forelsket i en annen. 

Så godt det ordnet seg for dere ❤️ 

TS

Anonymkode: 9075a...c69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er han deprimert?

Anonymkode: 2de53...98b

Virker ikke deprimert, men vet jo at det kan være litt vanskelig å vite med menn? 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har vært sammen lengre enn dere.

Det går absolutt i bølgedaler. Det er en grunn til at alle vielses-seremonier inneholder at man skal uttale dette med "i gode og onde dager". Det er bare det at de fleste i dagens samfunn ser ut til å ha "glemt" dette med de onde dagene. Man glatter så lett over det, skyver det under dørmatta, når man kommer til disse dagene. I stedet for å prøve å fikse hva som skjedde galt. 

Heldigvis giftet jeg meg med en person som også mener at man må jobbe for å ikke vokse fra hverandre, man må reparere eventuelle skader som skjer, og vi har svært mange like verdier. Ting blir ikke bedre om man skiller seg også finner en ny partner. Problemer dukker opp da også. Man må derfor holde seg til den man har valgt, også finne ut av ting sammen. (Ikke gidd å lag egne spin-off-innlegg som respons på dette ift gode grunner til at par som faktisk ikke har det bra sammen går fra hverandre. Det er en annen diskusjon.)

Jeg vil anbefale familievernkontoret sitt samlivskurs. Det bør man nok helst ta i en god periode i samlivet, men det er uansett et pluss å ha tatt det.

Vi gjør små og store hverdagslige ting for at den andre skal ha det bra, begge gjør det. Hører om den andre vil ha noe hvis man er på butikken, spør uoppfordret om den andre vil ha en kopp kaffe når kaffen er klar (og går til vedkommende med den), lar vedkommende alltid få være sosial med folk fra jobben (vi er ikke fest-folk, så det er ikke snakk om hver helg og påvirker ikke familielivet som sådan negativt) fordi vi ser at det påvirker psykisk helse positivt +++. Jeg mener det er viktig å hele tiden være slik på tilbudssiden selv, overfor den andre. Dette er også noe man lærer om på det samlivskurset jeg nevnte, men jeg har hele tiden hatt det som en tankegang. 

 

Lykke til. ❤️ 

Anonymkode: d4a20...24f

Tusen takk for at du deler. 

Onde dager kommer vi oss igjennom og blitt veldig flinke på å kommunisere oss igjennom tøffe tider. Men føles ut som alt er så uklart og uansett hvor godt vi kommuniserer om det så står ting stille. Litt sånn at han er fjern, men likevel ikke 🤔 

Vi har gått på samlivskurs på fvk. Veldig fornøyde. 

TS

Anonymkode: 9075a...c69

[Isambard]

Jeg er veldig redd for å være for skråsikker.

Det kan være at hverdagen har tatt dere, noe jeg tror er ganske vanlig. Man blir kompanjonger i Familien AS, og ikke kjærester.

Hvis du som kjenner ham godt føler at noe er galt, så vil jeg ikke avfeie det.

Han responderer i det minste når du gjør deg sexy. Da er det ikke helt dødt i alle fall.

[kri.star]

Vi er på 13-året nå og har det veldig bra. Han elsker meg, og både forteller og viser meg det hver eneste dag. Vi er hverandres beste venner, og jeg gleder meg oppriktig til å komme hjem etter jobb. Som foreldre er vi ett team. Sex'n er god, og vi tar mye på hverandre. Koser og kysser på hverandre flere ganger hver dag. 

Når jeg leser det jeg skriver så virker det nesten for godt til å være sant, men det er faktisk slik. Selvfølgelig kan han irritere meg også, men det går som regel over på noen minutter. 

 

Jeg har rett og slett funnet meg drømmemannen, og vi passer meget godt sammen.