Er det et tiltak med 2 hunder?

[Swigger]

Tittelen 

[AnonymBruker]

Har du en fra før kanskje, sånn at du vet hvor mye en hund krever?

Eller tenker du skaffe deg to hunder samtidig uten å vite hvor mye en hund krever?

 

Anonymkode: d967f...b36

[Vimsepims]

Ja. Bortimot umulig å få hundevakt f.eks.

[AnonymBruker]

Kommer helt an på. Mine har ulike behov. Så må gjøre en del dobbelt opp. Altså aktiviteter/turer som er mer tilpasset. Ellers litt krevende da de trenger å trene på ulike ting. 

Pass kan også være vanskelig.

Anonymkode: b6fbd...723

[Troyamin]

Én er som to. To er som ti.

[AnonymBruker]

Jeg synes det ble mye lettere å ha hund når vi fikk nr. 2. De leker, koser seg sammen, er hjemme alene sammen og får ut mye energi. Det eneste er at det koster dobbelt så mye.

Anonymkode: 4feae...a2f

[AnonymBruker]

Mye mer jobb med 2 hunder, spesielt første 1-2 år hvis du får valp. Det kan også være lurt å vente til første hund er skikkelig voksen, da krever den litt mindre og kan kanskje bidra med oppdragelsen på en positiv måte

Anonymkode: 09e38...a26

[Guppy88]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg synes det ble mye lettere å ha hund når vi fikk nr. 2. De leker, koser seg sammen, er hjemme alene sammen og får ut mye energi. Det eneste er at det koster dobbelt så mye.

Anonymkode: 4feae...a2f

Er de da samme rase?

[AnonymBruker]

Ja. Vi hadde 2 en periode. Vår første fikk et kull og vi skulle egentlig beholde en. Det var et helvete, den ene jazzet opp den andre, hunden vi hadde fra før som aldri bjeffet bjeffer plutselig masse og det var bare et ugreit kaos. Umulig å få hundepass også. Aldri igjen. 

Anonymkode: 49237...59e

[AnonymBruker]

Vi hadde 2, og det var mye bedre med tanke på selskap og noen å leke med. To forskjellige raser, samme kjønn og det var 1år i mellom dem. MEN vi hadde ikke 2 valper/unghunder samtidig, da vi hadde en hver når vi møttes.  Hundepass var vanskelig med to hunder, var avhengig av å finne to som kunne passe da ingen ville passe 2 stk samtidig.. dyrere er det jo også med to, med tanke på mat, forsikringer, dyrlege og pass( hvertfall om du må bruke kennel)

Anonymkode: cc9ba...10d

[Leitz]

Vi har 2 nå. Den siste kom når førstemann var 4 år. Den yngste er en jakt-springer og den eldste en hvit gjeterhund. Gjeterhunden er ekstremt flokkdyr og har masse godt selskap i springeren, springeren er en liten propell og har mye gøy med storebror. På tur har de to vidt forskjellige behov. Springeren må løpe for å få noe ut av turen annet enn å tiss/bæsje (3 timer tur i bånd gir null stimuli for han), han hvite "leser avisa". Dette funker egentlig veldig fint, for oss. Han lille bryr seg ikke om verken andre folk eller hunder, så han kan fint være løs når forholdene tilsier dette. mens han andre absolutt skal hilse på alt av hunder, og en stor schæferhundtype høres jo ut som den skal drepe den andre selv om han bare er ivrig, så han går i bånd, men får gjort det han vil på turen som er å sniffe i grøftekanten  Største problemene vi har med å ha to hunder:

• Mat, det går dobbelt så mye
• Plass, 2 tar mer plass enn 1. Spesielt i bil er dette kålete
• Pass, verre å få pass til 2 enn til 1. Vi sender den hvite på kennel og den lille til foreldre. 

[AnonymBruker]

Dobbelt så dyrt. Dobbelt så mye møkk og hår inne. Dritvanskelig å få hundepass. 

Anonymkode: bb52b...0cd

[Tulla25j]

Vi har to stk nå som IKKE går sammen.

Det er søsteren min som har den eldste hunden som snart er 10 år. De flyttet hjem igjen ca 8 mnd etter at vi fikk nr to(hun blir straks 2 år). Sistnevnte har vært et prosjekt, og har vært ganske vanskelig. Så vi har valgt å holde de avskilt. En er på kjøkkenet (avskilt med grind) og den andre er i stua med familien. Så bytter vi bare litt på! Problemet vårt har vært at den eldste er alt for snill og sier ikke ifra, mens den yngste er alt for vilter. Den eldste ser bare på oss for hjelp når det blir for mye. Så istedet for at vi skal sitte å måtte følge med hele tiden så ble dette den beste løsningen for både oss og hunder. 

Så for vår del har det vært et prosjekt i noen måneder, men nå som vi har mer rutine på det så går det ganske greit. Det er jo vanskelig å vite om hundene går sammen før man får de. 

Vi er fem i familien og som regel er det alltid en hjemme slik at vi slipper pass på de. Jeg bor i en annen del av landet, men er ofte hjemme uansett  

Er jo ikke billig med to stk heller. Så det er jo litt å tenke på! 

[AnonymBruker]

Vi har 2. Og de er heeeelt forskellige. De har ulikt aktivitets behov, ulik lyst til å gå på tur, ulik toleranse ovenfor andre dyr og mennesker. Den ene er for eksempel livredd barn under 5 år mens den andre elsker barn. Lista er sikkert lang.

Det positive er at de har selskap i hverandre og vi får mindre dårlig samvittighet hvis de må være alene hjemme.

Det negative er at de lærer hverandre uønskede ting. Den ene som aldri bjeffet har lært og bjeffe av den andre. Og den som alltid har gått pent helt lydig uten bånd på tur har plutselig blitt rampete å begynt å stikke av, fordi det har den andre hunden lært den osv.

Vi må ofte også gå noen turer med dem en og en for når de går sammen danner de flokk og kan bli veldig bjeffete og ufine mot andre hunder. 

Så hvis dere skal ha 2 så er det ikke plass, hundepass, penger, mer hår, mere møkk og plukke opp som er værst syntes jeg, men det er all den treningen å jobben dere må gjøre for at alle skal kunne leve i harmoniske omgivelser.

Anonymkode: 082ff...a72

[AnonymBruker]

Vi har veldig lyst på en hund til, men kjenner at en hunden vi har nå må bli voksen og mer veloppdragen først. Interessant å høre folks opplevelser.

Anonymkode: ae7ef...59a

[AnonymBruker]

Vi har hatt 2 hunder 3 ganger. 

Det første paret var en katastrofe. Vår første hund var omplasseringshund, med flere problemer og vi var også nye hundeeiere, ikke bra match. Han var kronisk ung i hodet og stokk dum stakkars. Det sies at hunder roer seg med alderen, han roet seg ikke før han døde. Så da vi fikk valp nr 2, så ante ikke vi at problemene ble klipp og lim. Så vi satt igjen med 2 ADHD, kronisk hyper og ulydige hunder med selektiv hørsel, IQ problemer og unghund-syndrom til de døde av alderdom. Vi kunne ikke gå tur med dem alene samtidig. Måtte enten gå tur med en om gangen eller være to som gikk. For de var store hunder på mange kilo, ren muskler og ekstremt mye energi og som sagt, selektiv hørsel og hyper. Det var egentlig mest stress, turene og å måtte gå dobbelt opp om du var hjemme alene. De ga oss mye glede og latter, mange timer på jakt etter to løshunder på rømmen, mye sprell og faenskap, men også tårer og frustrasjon til tider. Vi kom liksom til et punkt hvor vi bare ga faen og lot det være som det var og lo av hele galskapen i hjemmet. 

Så fikk vi en ny omplasseringshund fordi huset føltes så tomt da de to første døde. Hun var rolig og kjedelig. Alt for perfekt for oss, så vi trengte litt krydder i hverdagen. Igjen, klipp og lim fordi nr 2 var valp. Satt der med 2 kjedelige og rolige og hva andre kanskje kaller for "balanserte" hunder. Den første hunden døde fordi hun var litt oppi årene da vi fikk henne og vi fikk en ny valp. Valp med mye energi, morsom, for smart for sitt eget beste og det ble koselig kaos i hjemmet. For heldigvis så ble det ikke noe kopiering den gangen, så vi satt igjen med to forskjellige hunder. 
Jeg tror den siste runden med 2 hunder på en gang, blir mer drømme scenario. Litt kaos på tur, irriterende når hun ene tusler sakte og rolig, mens han andre er høyt og lavt samtidig. Hun la seg ned og ville hjem, han kunne gå tur i 8 timer til. Så vi gikk tur hver for seg i stede, lettere sånn. Så det var slitsomt i lengden og eneste negative med to hunder. 
 
Alle de over var da vi var en familie, foreldre og 4 barn/tenåringer. Litt lettere å få ting til å gå opp med turer og slikt. Nå er jeg alene og har en hund. Bortskjemt liten fjert av en hund som bjeffer for alt og ingenting. Ekstremt eiersyk og klengete med seperasjonsangst. Jeg har lyst på en til, men frykter at det blir klipp og lim over på en nye valpen. Jeg makter ikke en til av han jeg har. 😂 Om jeg skulle ha hatt en hund til nå, så hadde jeg gått for en voksen omplasseringshund, for å unngå at en valp blir kliss lik. Men jeg har mer enn nok med han jeg har, så det blir nok ikke i hans levetid. 

Hunder lærer av hverandre, på godt og vondt. Så, du må vite hva du har, så vet du hva du får. Sånn ca. Ingen regel uten unntak.

Anonymkode: c1b15...af3

[AnonymBruker]

Jeg har hatt to hunder i over et år og syntes fortsatt det er styr. De går overens med hverandre, men er veldig forskjellige. Begge går greit i bånd en og en, men å gå med dem sammen er ikke noe gøy da en plutselig skal snuse på noe mens den andre skal tisse, så ser den ene en fugl mens den andre ikke vil gå lenger osv. Går så langt det lar seg gjøre tur med dem en og en, så det blir mye tur, men det liker jeg heldigvis. 

Den ene er grei med andre hunder, den andre er ikke så jeg kan ikke lenger ha de løs i skogen og slappe av med en fin skogstur. Det er mye mer jobb å ha kontroll på to løse hunder enn en (ja de kommer selvfølgelig på innkalling), jeg går hele tiden og scanner terrenget etter hunder. Inne er det null problem, men når man skal trene blir det også en og en, så det går utrolig mye tid med til hund. Det er også doble utgifter på mat, utstyr, forsikring, medisiner osv. 
Jeg kommer nok ikke til å ha to hunder samtidig igjen.

Anonymkode: 9727a...24e

[AnonymBruker]

Jeg synes det er desidert enklest å ha to hunder av samme rase (eller type) og ikke så stor aldersforskjell. Da har vi glede av hverandre, krever det samme osv.

Anonymkode: bb52b...0cd

[venus24]

Jeg hadde en voksen hund fra før, og fikk en valp av samme rase (labrador). Opplevde at valpen lærte mye av den voksne, som fikk en slags oppdragerrolle. Det var litt styr, siden en valp har et veldig annet aktivitetsbehov enn en voksen hund. Men da valpen etterhvert ble voksen, synes jeg ikke det var veldig mye mer arbeid å ha to hunder enn å ha én. Hundene gikk veldig fint sammen, lekte og herjet sammen utendørs og sov inntil hverandre i sofaen inne. Tror den yngste hunden ble litt ensom i en periode da den eldste døde, men det gikk seg til.

[AnonymBruker]

Jeg har to og skal aldri ha to igjen. De er ca like gamle og det gikk greitt i starten men den yngste lærte den eldste å bjeffe, noe jeg hadde jobbet med å få bort. Etter ett par år begynte eldste hunden (de skiller bare ett år) å få problemer med hasene. Nå sitter jeg med en som ikke går tur og en som går tur. Dobbelt opp med pels og arbeid. Den siste måneden har jeg vert hos vetrinær med begge, den ene pga beina som nesten ikke bærer henne og den andre pga innbilt svangerskap og betennelse. 4000 takk.

Anonymkode: adbcf...6d0