Gå til innhold

Angsten min har forandret seg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Off! Veit ikkje kor eg skal starte en gong.. har alltid hatt generalisert angstlidelse og panikkangst som har gått ut på fysiske angstsymptom som har gjort meg redd, samt en del tvangshandlinger og bekymringstanker! Dei siste mndane har angsten min forandret seg til å verte «kaos i hodet». Redd mine egne tanker, tenker på veldig mykje sjukt som eg veit at eg aldri meiner. Men når tankene kjem so får eg en intens frykt i kroppen som gjer at eg får en følelse av at eg meiner det eg tenker, og det gjer at eg får en følelse av ikkje klarer å leve meir. Har vorte veldig deprimert av dette, og har ikkje lyst til noko. Gråter av alt og føler livet mitt er ødelagt! Er redd jeg aldri skal bli slik jeg var med «normal angst»  Nokon som har hatt det slik og har klart å blitt seg sjølv igjen? Er so frustrert! Er mor til 3 og er so redd for at eg aldri skal være normal for dei meir! 

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
Tone83 skrev (43 minutter siden):

Snakker du med legen? Det er helt fint mulig å bli «normal» igjen🥰

 

Ja, har god kontakt med lege og går til psykolog, men sitter «fast» føler jeg!

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kanskje du trenger medisiner, hvis du står på noen, kanskje du trenger noe annet. Snakk med legen. Det kan absolutt bli bedre! Ikke gi opp. 

Anonymkode: cab4b...d59

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kan det være at du sliter mer med tvangstanker nå enn tidligere?

Anonymkode: 270f5...92a

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje du trenger medisiner, hvis du står på noen, kanskje du trenger noe annet. Snakk med legen. Det kan absolutt bli bedre! Ikke gi opp. 

Anonymkode: cab4b...d59

Går på medisiner, har vore litt endringer siste tida, men enda ikkje funne ut Kva eg bør ha! Bare lurer om Nokon har hatt det slik selv og blitt bra?

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan det være at du sliter mer med tvangstanker nå enn tidligere?

Anonymkode: 270f5...92a

Ja, deg gjer eg! Slike «syke» tvangstanker har eg ikkje hatt på maaange år! Redd for at eg kan gjer noko gale no når eg begynner å tvile på meg sjølv, men det er vell kansje det tvangstankene vil???

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ja, deg gjer eg! Slike «syke» tvangstanker har eg ikkje hatt på maaange år! Redd for at eg kan gjer noko gale no når eg begynner å tvile på meg sjølv, men det er vell kansje det tvangstankene vil???

Anonymkode: 823c3...021

Du skriver at du går til lege og psykolog. Har psykologen peiling på tvangstanker? Det er jo klassisk å ha tvangstanker om ting man er redd for. Selv hadde jeg tvangstanker om at jeg kom til å gjøre sosialt helt upassende ting, som å kle av meg eller begynne å onanere foran folk, dermed følte jeg at jeg måtte "overvåke" meg selv hvert sekund for å passe på at jeg ikke gjorde noe galt eller grenseoverskridende.

Det var vanvittig slitsomt og helt fryktelig å være redd for min egen oppførsel kontinuerlig. Hos meg forsvant det gradvis av seg selv heldigvis, så nå er det mange år siden, men hadde jeg ikke blitt bra, hadde jeg oppsøkt psykolog med OCD som spesialitet.

Anonymkode: 270f5...92a

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Shawtyella

Dette høres ut som mine intrusive thoughts. Jeg kunne få tanker om å stikke min egen forelder med kniv, og tanken var så kraftig at hjernen min sa jeg skulle gjøre det. Utrolig skremmende, men man gjør jo ikke dette. Du skal ikke være bekymret for disse tankene, for de er fæle.. men du kommer aldri til å gjøre det disse tankene sier. Kroppen din vil fysisk prøve å stoppe deg omtrent. De fleste mennesker opplever slike tanker fra tid til annen. Når du for eksempel står på en fjellskrent så får du en sterk følelse av at du må hoppe, dette er noe man såklart ikke gjør.. men dette opplever ekstremt mange og er relativt vanlig. Vi med OCD og angst kan få litt ekstra slike tanker, og det kan virke skremmende.. men det er de ikke. TRO MEG du kommer aldri til å klare å gjøre disse tankene til handlinger, uansett hvor sterke de er. Hjernen og kroppen din kjemper imot dette, samvittigheten og fornuften din kjemper imot dette. Ikke bekymre deg❤Jeg har OCD og får ofte tanker om å hoppe ut av bilen i fart, eller bare det å kjøre ut av veien, men jeg gjør ikke dette da fornuften er tilstede. Bekymringer skaper mer slike tanker for man blir så opptatt av dem, bare dytt de vekk med en gang. Hvis dette er slik du føler det, så ikke bekymre deg. Om du mener noe annet i innlegget ditt, så gjerne utdyp. Min angst har også forandret seg med årene, blitt kraftigere på andre måter enn før. Når OCD'en ble svakere så ble angsten sterkere. Da OCD ofte er en tilleggsdiagnose/mekanisme som hjelper oss å håndtere angsten. DU KOMMER ALDRI TIL Å GJØRE DISSE TANKENE TIL HANDLINGER, tro meg når jeg sier det💗Ikke bekymre deg for det engang, for det er en liten del av hjernen din som forteller deg disse tankene, men kroppen, fornuften, resten av hjernen, samvittigheten.. ja alt annet vil stoppe deg. Veldig ubehagelig, men prøv å ikke tenke på det.. selv om det er lettere sagt enn gjort. Jeg får sånne tanker hver uke i perioder, men skyver dem vekk da jeg vet det er tvangstanker/intrusive thoughts.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Shawtyella skrev (35 minutter siden):

Dette høres ut som mine intrusive thoughts. Jeg kunne få tanker om å stikke min egen forelder med kniv, og tanken var så kraftig at hjernen min sa jeg skulle gjøre det. Utrolig skremmende, men man gjør jo ikke dette. Du skal ikke være bekymret for disse tankene, for de er fæle.. men du kommer aldri til å gjøre det disse tankene sier. Kroppen din vil fysisk prøve å stoppe deg omtrent. De fleste mennesker opplever slike tanker fra tid til annen. Når du for eksempel står på en fjellskrent så får du en sterk følelse av at du må hoppe, dette er noe man såklart ikke gjør.. men dette opplever ekstremt mange og er relativt vanlig. Vi med OCD og angst kan få litt ekstra slike tanker, og det kan virke skremmende.. men det er de ikke. TRO MEG du kommer aldri til å klare å gjøre disse tankene til handlinger, uansett hvor sterke de er. Hjernen og kroppen din kjemper imot dette, samvittigheten og fornuften din kjemper imot dette. Ikke bekymre deg❤Jeg har OCD og får ofte tanker om å hoppe ut av bilen i fart, eller bare det å kjøre ut av veien, men jeg gjør ikke dette da fornuften er tilstede. Bekymringer skaper mer slike tanker for man blir så opptatt av dem, bare dytt de vekk med en gang. Hvis dette er slik du føler det, så ikke bekymre deg. Om du mener noe annet i innlegget ditt, så gjerne utdyp. Min angst har også forandret seg med årene, blitt kraftigere på andre måter enn før. Når OCD'en ble svakere så ble angsten sterkere. Da OCD ofte er en tilleggsdiagnose/mekanisme som hjelper oss å håndtere angsten. DU KOMMER ALDRI TIL Å GJØRE DISSE TANKENE TIL HANDLINGER, tro meg når jeg sier det💗Ikke bekymre deg for det engang, for det er en liten del av hjernen din som forteller deg disse tankene, men kroppen, fornuften, resten av hjernen, samvittigheten.. ja alt annet vil stoppe deg. Veldig ubehagelig, men prøv å ikke tenke på det.. selv om det er lettere sagt enn gjort. Jeg får sånne tanker hver uke i perioder, men skyver dem vekk da jeg vet det er tvangstanker/intrusive thoughts.

Tusen takk for svar! ❤️ Tankene handler om barna mine! Redd eg ikkje liker dei meir, og får sånne syke tanker om at kansje dei er skylden til at eg har angst og liknande! Og at visst dei ikkje hadde vore her hadde eg hatt det bra!! Eg vil jo ikkje tenke slik, har alltid vore veldig unormalt bekymra for barna mine, og nå plutselig over på dette! Eg får av og til ein slik følelse i kroppen at no er eg gal og kjem til å gjer noko gale!! Av og til kjem der sterke fysiske reaksjona, og av og til ikkje! Derfor begynner eg å tvila på om eg virkelig meiner det, for eg reagerer so rart på dei til tider! Men er også dette angsten som lurer??? Vil berre være slik som før med Normale og gode tankar om barna mine! Av og til kan eg føle mye angst og få syke tanker berre av å se på dei! Kva skjer med meg???

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Shawtyella
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Tusen takk for svar! ❤️ Tankene handler om barna mine! Redd eg ikkje liker dei meir, og får sånne syke tanker om at kansje dei er skylden til at eg har angst og liknande! Og at visst dei ikkje hadde vore her hadde eg hatt det bra!! Eg vil jo ikkje tenke slik, har alltid vore veldig unormalt bekymra for barna mine, og nå plutselig over på dette! Eg får av og til ein slik følelse i kroppen at no er eg gal og kjem til å gjer noko gale!! Av og til kjem der sterke fysiske reaksjona, og av og til ikkje! Derfor begynner eg å tvila på om eg virkelig meiner det, for eg reagerer so rart på dei til tider! Men er også dette angsten som lurer??? Vil berre være slik som før med Normale og gode tankar om barna mine! Av og til kan eg føle mye angst og få syke tanker berre av å se på dei! Kva skjer med meg???

Anonymkode: 823c3...021

Ganske ganske normalt om man sliter litt med tvangstanker, jeg hadde også fæle tanker om familiemedlemmer.. det går over men det kunne vært en løsning å vært hos 1 privat psykolog. Ofte så holder det å bare snakke om denne saken, få høre h*n sin mening om dette og få noen gode råd videre. Hvis jeg var deg ville jeg kanskje satt av en tusenlapp til 1t med psykolog, der du bare forteller alt du føler på med barna dine, og at du er glad i dem men at du får disse vonde tankene. Det at du i det hele tatt er bevisst på at det er vonde tanker om barna dine, betyr bare at du innerst inne ikke føler vondt for dem, du føler kun kjærlighet for dem. Ikke bekymre deg så altfor mye om dette, det er vanlig å bli litt lei mennesker uansett relasjon.. spesielt under angstperioder.. Dette går over etterhvert selvom det er tøft når man står i det! Men det at du er bevisst på at det er vonde tanker og du egt er glad i dem, viser bare at du ikke føler disse vonde tankene i hjertet ditt, men at det heller er hjernen din som spiller deg noen puss!💗

Endret av Shawtyella
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fløff
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Tusen takk for svar! ❤️ Tankene handler om barna mine! Redd eg ikkje liker dei meir, og får sånne syke tanker om at kansje dei er skylden til at eg har angst og liknande! Og at visst dei ikkje hadde vore her hadde eg hatt det bra!! Eg vil jo ikkje tenke slik, har alltid vore veldig unormalt bekymra for barna mine, og nå plutselig over på dette! Eg får av og til ein slik følelse i kroppen at no er eg gal og kjem til å gjer noko gale!! Av og til kjem der sterke fysiske reaksjona, og av og til ikkje! Derfor begynner eg å tvila på om eg virkelig meiner det, for eg reagerer so rart på dei til tider! Men er også dette angsten som lurer??? Vil berre være slik som før med Normale og gode tankar om barna mine! Av og til kan eg føle mye angst og få syke tanker berre av å se på dei! Kva skjer med meg???

Anonymkode: 823c3...021

Tja.....jeg vil ikke si det er så uvanlig når man er presset helsemessig.

Har du endret på medisinering - og så opplever du i etterkant økte tvangstanker? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Shawtyella skrev (7 minutter siden):

Ganske ganske normalt om man sliter litt med tvangstanker, jeg hadde også fæle tanker om familiemedlemmer.. det går over men det kunne vært en løsning å vært hos 1 privat psykolog. Ofte så holder det å bare snakke om denne saken, få høre h*n sin mening om dette og få noen gode råd videre. Hvis jeg var deg ville jeg kanskje satt av en tusenlapp til 1t med psykolog, der du bare forteller alt du føler på med barna dine, og at du er glad i dem men at du får disse vonde tankene. Det at du i det hele tatt er bevisst på at det er vonde tanker om barna dine, betyr bare at du innerst inne ikke føler vondt for dem, du føler kun kjærlighet for dem. Ikke bekymre deg så altfor mye om dette, det er vanlig å bli litt lei mennesker uansett relasjon.. spesielt under angstperioder.. Dette går over etterhvert selvom det er tøft når man står i det! Men det at du er bevisst på at det er vonde tanker og du egt er glad i dem, viser bare at du ikke føler disse vonde tankene i hjertet ditt, men at det heller er hjernen din som spiller deg noen puss!💗

Takk for gode ord! Det hjelper 😘

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
Fløff skrev (3 minutter siden):

Tja.....jeg vil ikke si det er så uvanlig når man er presset helsemessig.

Har du endret på medisinering - og så opplever du i etterkant økte tvangstanker? 

Ja, økte på eine medisinen og reduserte på den andre! Så begynte tankene etter en uke, og vart verre og verre! Nå har eg økt litt på den eg reduserte, og redusert på den eg økte 🤦🏻‍♀️ Men har vore mykje medisinert siste 3 mnd pga sterk angst!

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, økte på eine medisinen og reduserte på den andre! Så begynte tankene etter en uke, og vart verre og verre! Nå har eg økt litt på den eg reduserte, og redusert på den eg økte 🤦🏻‍♀️ Men har vore mykje medisinert siste 3 mnd pga sterk angst!

Anonymkode: 823c3...021

Mykje medisinendringa skulle der stå 

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fløff
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, økte på eine medisinen og reduserte på den andre! Så begynte tankene etter en uke, og vart verre og verre! Nå har eg økt litt på den eg reduserte, og redusert på den eg økte 🤦🏻‍♀️ Men har vore mykje medisinert siste 3 mnd pga sterk angst!

Anonymkode: 823c3...021

Jeg hadde jo kamskje tenkt i retning bivirkning? 

Hadde kontaktet lege/behandler på mandag og bedt om vurdering. 

Ikke endre på egenhånd, det blir bare kaos i hjernen. 

Ei venninne av meg tålte dårlig ssri, men responderte godt på stemningsstabiliserende for eksempel (angst og dyp depresjon). Men dette er så individuelt.

Når tvangstanker øker ville iallefall jeg tenkt at her får hjernen for mye av noe. Eller feil kombinasjon. 

Hørtes jo veldig sammenfallende ut på tidspunkt iallefall. 

Så.....jeg ville tenkt sjansen var relativt god for demping av disse nye symptomene ja, hadde antatt det var bivirkning og ikke «meg». 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Fløff skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde jo kamskje tenkt i retning bivirkning? 

Hadde kontaktet lege/behandler på mandag og bedt om vurdering. 

Ikke endre på egenhånd, det blir bare kaos i hjernen. 

Ei venninne av meg tålte dårlig ssri, men responderte godt på stemningsstabiliserende for eksempel (angst og dyp depresjon). Men dette er så individuelt.

Når tvangstanker øker ville iallefall jeg tenkt at her får hjernen for mye av noe. Eller feil kombinasjon. 

Hørtes jo veldig sammenfallende ut på tidspunkt iallefall. 

Så.....jeg ville tenkt sjansen var relativt god for demping av disse nye symptomene ja, hadde antatt det var bivirkning og ikke «meg». 

Ja, det vi har gjort nå ved å øke på den eg reduserte, og reduserte på den eg økte! 2 dager siden 👍🏻😊 vi får håpe det blir bedre 🤞🏼🤞🏼🤞🏼

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fløff
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, det vi har gjort nå ved å øke på den eg reduserte, og reduserte på den eg økte! 2 dager siden 👍🏻😊 vi får håpe det blir bedre 🤞🏼🤞🏼🤞🏼

Anonymkode: 823c3...021

Aaah, ok!

Da ville jeg gitt det tid.

Det tar jo litt tid før eventuelt overskudd siger ut og hjernen tilpasser seg. Så kan man jo fortsatt ha litt bivirkninger av endringer, noen blir jo ganske dårlige av opp/nedjustering.

Men altså, vil ikke si det var de verste tvangstankene å ha altså :) Ikle klandre deg selv for det. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
Fløff skrev (8 minutter siden):

Aaah, ok!

Da ville jeg gitt det tid.

Det tar jo litt tid før eventuelt overskudd siger ut og hjernen tilpasser seg. Så kan man jo fortsatt ha litt bivirkninger av endringer, noen blir jo ganske dårlige av opp/nedjustering.

Men altså, vil ikke si det var de verste tvangstankene å ha altså :) Ikle klandre deg selv for det. 

Godt å høyre! Eg syns sjølv dei er grusomme å ha, og så redd for at eg har begynt å tenke slik fordi eg har hatt mye angst, og at det ikke er tvangstanker, men ei «skade» (Vanskelig å forklare)  Redd det er noe annet liksom! 

Anonymkode: 823c3...021

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fløff
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Godt å høyre! Eg syns sjølv dei er grusomme å ha, og så redd for at eg har begynt å tenke slik fordi eg har hatt mye angst, og at det ikke er tvangstanker, men ei «skade» (Vanskelig å forklare)  Redd det er noe annet liksom! 

Anonymkode: 823c3...021

Jeg fikk faktisk tvangstanker helt ut av det blå i to omganger: under graviditet (pga svangerskapsangst/depresjon) og etter LANG tid med helt ekstrem søvnmangel (rundt barnets 1 år). 

For meg bare forsvant det av å føde (😂) og når søvnen ble bittelitt bedre.

Har ikke hatt det siden 🤷‍♀️

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...