Sove med "de større" barna

[Gjest Gjest]

Hun slutter vel med det når hun ikke har behov for det lengre.

←

Ikke nødvendigvis.. Dersom hun ikke gjør det snart av seg selv snarest er det foreldrenes oppgave å sørge for "avvenningen"!

[FrøkenHobart]

Hjelpes meg - her var det mye rart.

og si at det er sykt at en datter en søndag morgen kryper ned i sengen til foreldrene eller hvis hun har et mareritt kan krype opp i sengen til SIN EGEN FAR!!! Makan til hysteri.

Når ble det uakseptabelt med nærhetet mellom foreldre og barn.

←

[Gjest Violetta]

Ser ikke helt problemet. Hun slutter nok av seg selv når hun føler seg moden for det.

[Gjest Gjest]

Ser ikke helt problemet. Hun slutter nok av seg selv når hun føler seg moden for det.

←

Det er faktisk ikke så enkelt!! Skjerp dere og ta litt ansvar som foreldre!!!!

[Gjest Violetta]

Det er faktisk ikke så enkelt!! Skjerp dere og ta litt ansvar som foreldre!!!!

←

Ansvar for hva da? Kan da ikke være noe problem om en elleveåring sover i samme seng som en av sine foreldre. Unntaket er selvsagt i tilfeller der misbruk kan være inne i bildet, men det er da heldigvis ikke vanlig, og jeg svarer ut i fra det som er vanlig.

[Gjest Gjest]

Ansvar for hva da? Kan da ikke være noe problem om en elleveåring sover i samme seng som en av sine foreldre.

Neih, dah..!

[Gjest Violetta]

Neih, dah..! 

←

Jeg synes godt du kan forklare meg hva som er problemet. Jeg hadde ikke tenkt over det en gang tror jeg, om barnet ville selv og det var ok for foreldrene skjønner jeg fremdeles ikke problemet.

[Gjest Lompa i.i.]

Kom igjen,gjest. Forklar oss problemet....Og jeg sier IKKE at det er noe galt med folk som IKKE har sovet sammen med foreldrene sine iblant. Men jeg sier at det bør være et sånt forhold mellom foreldre og barn at barne KAN komem til foreldrenes sine midt på natta hvis de føler behov for det. Jeg går ut fra, ettersom trådstarter sa dette skjer AV OG TIL, at det er snakk om bare en gang i blant, og at barnet ikke blir der hele natta, elelr at dette skjer ofte. Men som forelder bør man faktisk være såpass åpen for barns behov for litt ekstra trygghet og kos innimellom,at foreldresengen er åpen for barna NÅR BEHOVET ER DER! Synes nå jeg da.

[Gjest Primula]

Jeg skjønner ikke problemet med at barn kan få komme opp i foreldrenes seng noen ganger dersom de føler for det. Jeg synes det er normalt.

[Gjest Gamle Alex]

Her må det være snakk om forskjellige ting

En ting er at barn burde sove i egen seng og at barn burde sove i de om natten, men her er det snakk om et BARN som NOEN GANGER søker trygghet hos foreldrene ved og krype opp til pappa.

Hadde du reagert like mye gjest hvis det var sønnen som krøp opp til mammaen.

Det er en trist trist verden hvis man skal gå og si at det er galskap at en datter koser med sin egen far.

[Gjest gjest1]

dette er fullstendig uakseptabelt. voksensengen er for de voksne. enn om pappaen plutselig våkner og får lyst på sex? da må han be datteren om å gå å legge seg i sin egen seng så han får ligget med sin kone! neitakk, barn i egen seng og voksne i egen seng!

←

Helt ærlig, dette er noe av det dummeste jeg har lest. Alle kan la vær å ha sex en gang i blandt hvis det er barn i senga...

__________________________________________

Så over til spørsmålet:

Jeg synes en 11 åring er for stor til å sove i senga hos sine foreldre, men sykt er det aldeles ikke! Man kan trenge nærhet og trøst av foreldre når man er 11 år også, men det begynner i grunn å bli på tide å få dette på annet vis enn ved å ligge i senga til sine foreldre. Visst dette er ei jente som er mye redd og usikker så skjønner jeg jo at hun vil dette, men foreldrene burde finne en annen løsning på problemene.

Jeg mener at barn skal sove i egen seng og en 11 åring er mer enn stor nok til å skjønne dette, så blir det opp til foreldre og barn å finne løsningen på dette...

[Gjest gjest1]

Så det er liksom noe galt med oss som ikke har vært i våre foreldres senger, da? Eller med oss som ikke vil ha barna våre i senga etter de har nådd en viss alder (skolealder f.eks?)

←

Det er da ingen som har sagt det? Det er jo bare forskjellige meninger, ser ingen grunn til å bli så sinna

Vår datter har aldri sovet i vår seng, det har alltid vært regelen. Men jeg skjønner jo godt om hun våkner av mareritt feks en natt og vil opp i senga vår og søke trøst. Dessuten er det mange barn som blir vendt til å sove hos sine foreldre, så da er det ikke rart de vil fortsette med dette selv etter (feks) 3 år.

Endret 11. oktober 2005 av Niko

[m.Hagen]

Dette ser jeg ikke noe galt i!

Jeg har selv flere barn. Hun eldste er 10 år og vi har ofte sovet sammen. Det samme med de mindre jentene mine. Det finnes ikke noe mer nært og kjærlig enn å ligge tett i tett og sove med dine barn. Dette er det koseligste som finnes.

”Sex” kommer alltid opp i tråder som dette. Jeg forstår ikke hvorfor! Det å sove sammen er i utgangspunktet en ikke-seksuell aktivitet, på lik linje med å sitte på fanget eller i armkroken og kose i sofaen foran TV-en til familieprogrammer.

Det finnes ingen regler for dette. Barna tar ikke skade av å sove hos en voksen som de er glade i og vil føle nærhet til. Samfunnet vårt er så fokusert på likestille sengen med noe skittent, men da kan dere likeså godt ta sofaen og lenestolen med i samme slengen! Ja, fordi like dumt blir det! Vi voksne må ikke være redde for å ta i barna våre og ha dem nær oss! Dette kalles kjærlighet og trygghet. Et barn kan ikke få for mye av det!

Det er min mening!

[Bonnie]

Dette ser jeg ikke noe galt i!

Jeg har selv flere barn. Hun eldste er 10 år og vi har ofte sovet sammen. Det samme med de mindre jentene mine. Det finnes ikke noe mer nært og kjærlig enn å ligge tett i tett og sove med dine barn. Dette er det koseligste som finnes.

”Sex” kommer alltid opp i tråder som dette. Jeg forstår ikke hvorfor! Det å sove sammen er i utgangspunktet en ikke-seksuell aktivitet, på lik linje med å sitte på fanget eller i armkroken og kose i sofaen foran TV-en til familieprogrammer.

Det finnes ingen regler for dette. Barna tar ikke skade av å sove hos en voksen som de er glade i og vil føle nærhet til. Samfunnet vårt er så fokusert på likestille sengen med noe skittent, men da kan dere likeså godt ta sofaen og lenestolen med i samme slengen! Ja, fordi like dumt blir det! Vi voksne må ikke være redde for å ta i barna våre og ha dem nær oss! Dette kalles kjærlighet og trygghet. Et barn kan ikke få for mye av det!

Det er min mening!

←

[Gjest Leola]

Vi har alltid lagt ungene tilbake i sine egne senger hvis de har kommet inn til oss. For oss har det aldri vært et aktuelt tema å ha ungene i sengen vår. Vi har alltid hatt et nært og godt forhold til sønnene våre - men sengen vår er vår egen og der vil vi sove godt - det gjør man ikke når det ligger en eller to unger der i tillegg til foreldrene. Har mange kollegaer som kommer trøtte og uopplagte og trøtte på jobb nettopp fordi barna har ligget i sengen deres om natten - noe som har gitt foreldrene redusert søvn. I endel av tilfellene så går den ene foreldren og legger seg i barnets seng slik at barnet kan få ligge i foreldresengen

Det er selvsagt den enkelte mor eller fars valg - men jeg har alltid lagt vekt på at ungene skal sove i sine egne senger.

[la Flaca]

Hvis mor/ far og datteren syns det er greit å sove sammen innimellom så er det vel det? Det får være opp til den enkelte.

Men selv har jeg litt problemer med store barn i ektesenga. Datteren til mannen min ville ligge i senga vår sist hun var med oss - 8 år gammel, og det greide jeg bare ikke. Vi ligger alltid naken i senga, og hun er ei stor jente (bokstavelig talt). Det er rett og slett veldig unaturlig for meg å plutselig skulle ha et "voksent" menneske oppi senga med meg og mannen. Mulig jeg føler det annerledes når mine barn blir store.

[Gjest Violetta]

Hvis mor/ far og datteren syns det er greit å sove sammen innimellom så er det vel det? Det får være opp til den enkelte.

Men selv har jeg litt problemer med store barn i ektesenga. Datteren til mannen min ville ligge i senga vår sist hun var med oss - 8 år gammel, og det greide jeg bare ikke. Vi ligger alltid naken i senga, og hun er ei stor jente (bokstavelig talt). Det er rett og slett veldig unaturlig for meg å plutselig skulle ha et "voksent" menneske oppi senga med meg og mannen. Mulig jeg føler det annerledes når mine barn blir store.

←

Så det du sier er at det er greit for deg om det er dine barn, men ikke greit for din mann med sine barn? Synes det virker litt ekskluderende mot stedatteren din. Hun er bare åtte år, langt fra noen voksent menneske.

[Gjest Gjest]

Vi har alltid lagt ungene tilbake i sine egne senger hvis de har kommet inn til oss. For oss har det aldri vært et aktuelt tema å ha ungene i sengen vår. Vi har alltid hatt et nært og godt forhold til sønnene våre - men sengen vår er vår egen og der vil vi sove godt - det gjør man ikke når det ligger en eller to unger der i tillegg til foreldrene. Har mange kollegaer som kommer trøtte og uopplagte og trøtte på jobb nettopp fordi barna har ligget i sengen deres om natten - noe som har gitt foreldrene redusert søvn. I endel av tilfellene så går den ene foreldren og legger seg i barnets seng slik at barnet kan få ligge i foreldresengen 

Det er selvsagt den enkelte mor eller fars valg - men jeg har alltid lagt vekt på at ungene skal sove i sine egne senger.

←

Jojo, og det er helt greit. Da har dere valgt det. Men slik jeg leser trådstarters innlegg er problemet her at jenta begynner å bli stor, samt at det gjøres et poeng ut av at hun går til FAREN. Ikke at det var noe galt med det før slik jeg forstår det, men at det er galt nå (av en eller annen grunn). Jeg vet heller ikke om jeg vil ha fjorten unger i sengen min dersom jeg får barn, men at en far har et nært forhold til sin datter, samt at de evner å ha kroppskontakt synes jeg er flott jeg.

Min far er ikke av det fysiske slaget, og slik har jeg blitt også. Søstrene mine er veldig klemmete og kosete, og kan kose med mamma og sånn. Eneste gangen min far har gjort noe slikt var da jeg våknet på sykehuset etter et par tøffe runder på bordet, da strøk han meg på kinnet. Så jeg synes datteren og faren i trådstarters innlegg virkelig skal ta vare på det båndet de har jeg. Ikke misforstå, jeg er svært nær min far, og er veldig pappajente, men er ikke no klemming ute og går liksom

[Gjest Gjest]

1. nei kjønn har ikke noe med saken å gjøre for meg, så det hadde ikke blitt noe annet om det var mor og datter heller

2. jeg kan svært godt skjønne at stebarn i senga blir helt merkelig. det synes jeg man skal kunne nekte uansett hvor små det er

3. barn som trenger trøst på natta kan jo banke på døra og få kontakt så bli fulgt tilbake på sitt eget rom, man trenger slett ikke opp i foreldrenes seng for å få trøst

4. sex har mye med saken å gjøre når det gjelder et pars seng og soverom.

5. jeg synes en "dørstokkgrense" er det naturlige for barn over en viss alder (ca 3-6 år avhengig av barnet). de kan kontakte foreldrene og få det de trenger uten å trenge inn i foreldrenes private parsfære

6. jeg har ikke noe problem med å akseptere at andre har andre løsninger enn meg, men jeg vil ikke bli rakked ned på for mitt syn

7. selv de som har et helt annet forhold til sitt soverom og seng enn meg bør forsøke å få et barn som har blitt så mye som 11 år til å finne andre løsninger enn foreldrenes seng. Barn på den alderen er jo f.eks ofte på overnattingsbesøk hos venner, skal snart på leirskole osv osv

[Malama]

Mye her jeg reagerer på, men særlig denne

2. jeg kan svært godt skjønne at stebarn i senga blir helt merkelig. det synes jeg man skal kunne nekte uansett hvor små det er

←

Et stebarn har jo også en bilogogiske forelder der.

Du synes altså, la oss nå ta barn under tre år da, siden visstnok det ikke er akseptabelt at 4-åringer trår over dørstokken.....

Vel, si to halvsøsken da, på omtrent samme alder. En er tre år, den andre er to. Begge er SMÅ BARN. De sover, og våkner av tordenvær, de blir redde. Den ene er barn av bare moren (eller faren) i dette forholdet, den andre er barn av begge. Det barnet som da er STEbarn for en av forelderne skal måtte ligge i sin egen seng og være redd, mens den andre skal kunne få trøst?

Absurd.

Endret 11. oktober 2005 av Malama