Du som prøver eller er gravid- har du alt på stell?

[Coffee1234]

Det har blitt mer og mer fokus på å fullføre utdannelse, ha fast partner, ha fast jobb, gjerne et etablert hjem.. Jeg har noe av dette på plass, men ikke alt. Det er mulig jeg burde ventet litt, men samtidig kjenner jeg at man ikke kan vente i all evighet heller. 

Hvordan er det med dere andre? Er alt på plass? 

[AnonymBruker]

Da jeg var gravid med første så var jeg i god jobb, men leide og forholdet var ikke bra. Jeg hadde dårlig råd siden jeg måtte stå for alt økonomisk med faren til barnet. Jeg sleit også med psyken pga alt fyren gjorde mot meg. 

Da det ble brudd så sto jeg der uten å eie noe og måtte bo hos faren min med babyen. 

Noen år senere har jeg ny mann, stabil og godt betalt jobb og eier bolig sammen. Jeg tror ikke man skal måtte ha alt der og da, det er mye som kan ordnes på sikt.

Da nummer to var på vei så var alt på stell, men så kom korona og jeg mistet jobben. Etter mammaperm sleit jeg en stund med å finne ny jobb, men det ordnet seg det og. Har 27k utbetalt I mnd, samboer har 45k utbetalt. Vi klarer oss selv om ingen av oss er ferdig utdannet ennå. 

Anonymkode: bd4bd...458

[Yrno]

Jeg tror på ingen måte at det er et must å ha alt på stell, men for oss var det noe vi ønsket da vi så for oss at det var det beste for oss. Vi er fortsatt unge (slutten av 20-årene begge to), men er begge ferdig med gode utdannelser, har faste og sikre jobber med god inntekt, har eid leilighet noen år sammen og giftet oss i høst. Vi begynte å prøve ganske rett etter vi giftet oss. Når det er sagt var ingen av oss klare for barn da vi møttes heller, så det var ikke egentlig et tema engang. Hadde vi begge hatt et sterkt ønske om barn hadde vi nok prøvd tidligere, selv om vi nok uansett hadde prioritert å fullføre utdannelse først da studiene krevde mye av oss begge.

[AnonymBruker]

Ja, vi har egentlig det. Utdannelse, jobb, bolig etc. 

Jeg angrer ikke på at jeg ventet til jeg hadde alt på stell. Men jeg ventet også til vi var HELT klare mentalt, og til jeg hadde fått begge vaksinedosene.

Når jeg ser tilbake var ikke det så viktig. Nå virker det som om de to vaksinedosene ikke var så viktige likevel. I tillegg er det gått tre måneder uten at noe har skjedd så jeg kunne like så godt ha hoppet i det tidligere.

Anonymkode: 4ed4e...a01

[AnonymBruker]

Begge har fast jobb, mannen er jobbsøker også. Må regne med at lønnen kan endre seg. 

Har hus, bil (men bør skaffe oss en som egner seg mer for familie), ok økonomi. Har ikke særlig oppsparte mindler da vi nylig kjøpte huset. 

Anonymkode: d1401...857

[AnonymBruker]

Hadde på ingen måte det når vi prøvde på første. Men vi hadde bodd i utlandet i mange år der barn i det hele tatt ikke var noe tema, typ null permisjon og rådyr barnehage. Så når vi var tilbake i Norge, jeg hadde jobb og rett på permisjon, mannen var jobbsøker og vi leide leilighet, så kjente det uansett litt nå eller aldri ut (da hadde jeg også passert 30). Og det ordnet seg helt fint, innen ungen kom hadde mannen også fått jobb og vi hadde kjøpt leilighet. 

Anonymkode: 058ed...de4

[AnonymBruker]

Da vi bestemte oss på å prøve på første var jeg ikke ferdig med utdannelsen. Var ferdig da jeg var i 4. mnd, men så klaffet det også på første forsøk. 
 

Ellers var vi gift, men leide og var på husjakt. Gikk veldig fint, ville ikke utsatt, vet aldri hvor lang tid det tar å bli gravid. 😊Eneste vi nok ikke tenkte nok igjennom var risikoen for å bli så dårlig at jeg ikke klarte å fullføre - det hadde vært veldig kjipt. Men det gikk strålende, heldigvis! 

Anonymkode: 22896...ced

[AnonymBruker]

Leier leilighet og begge har vikariatstillinger 😅 vi har begge utdannelse med grei økonomi. Det passer aldri å få barn, og ønsker ikke å få første etter fylte 30 år. Tok et år før jeg ble gravid også. Tak over hode, ingen problemer med å finne jobb, grei økonomi og støttende familie rundt, så alt ordner seg ☺️

Anonymkode: 524e2...e0d

[AnonymBruker]

Er gravid m første, og har ikke alt på stell. Men skal jeg ha barn må det bli nå...er blitt 40 år..
Bor alene i 4 roms leilighet. Borettslagsleilighet m felleskostnader på 7200.. så blir ikke gjeldsfri før 2030 så lenge jeg bor her..

har kjæreste - særbo..

har høyere utdanning, fast jobb m rel lav inntekt (570000kr).

Praktisk , trygg bil med lån; 5 år igjen å betale.. 

hund 

har noe på sparekonto , men ikke sånn type flere milioner..., blir brukt for å kunne ha ett ekstra år hjemme i ulønnet permisjon. Prøver å spare litt. 
 

 

 

Anonymkode: 73d21...af1

[stAre]

vi har alt på stell. 

For meg har det ikke vært så viktig å ha alt på stell. har tenkt at vi løser det etterhvert (har hatt trygge jobber). det har vært viktig for mannen å vite for trygghet og for at han ikke skal bekymre etter graviditet. han har heller ikke hatt like "hastverk".

Endret 2. desember 2021 av stAre

[Lilletrille79]

Har ikke alt på stell fordi jeg er student😀men prøver uansett 😀

[AnonymBruker]

Jeg er 34 år og vi fikk vårt første barn tidligere i år. Har hus og biler og mannen har fast jobb med god inntekt, men jeg har kun hatt vikarjobber og har spart opp litt. Sånn sett er ikke alt "på stell", men det går nok bra likevel.   Som du sier så kan man ikke vente i all evighet.

Anonymkode: bada3...92a

[AnonymBruker]

Nope! Mannen min har fast jobb med ok lønn og eier hus. Jeg var ikke ferdig med utdanning og hadde ikke jobb da vi startet å prøve. Grunnen til at vi likevel startet var at jeg har en diagnose som kan gjøre det vanskelig å bli gravid. Det stemte jo, så jeg rakk å fullføre utdanning før det klaffet med graviditet og så fikk jeg meg heldigvis midlertidig jobb i løpet av graviditeten.

Anonymkode: 98862...cbf

[AnonymBruker]

Skal man ha alt på plass før barn så tror jeg man fort kan begynne å dra litt på åra og fruktbarheten går ned.

tenker at det viktigste er at man er sammen med en partner man kjenner godt og har det veldig bra sammen med som man vet kommer til å bli en god pappa til barna sine. Også gjerne ha vært sammen en stund og at begge er klare for barn. Tror det er mange som forhaster seg med barn i et forhold og at det da kanskje ikke var helt den person man ville ha barn med alikevel og at det fungerer dårlig og at man da skiller lag veldig fort. Har inntrykk av at dette skjer en del.

 Så mitt beste råd er å ikke forhast seg med å skal ha barn sammen. Nyt tiden sammen først. Også er det selvfølgelig lurt å ha en fast inntekt. Om man leier eller eier tenker jeg ikke som at noe må være på plass først, er veldig mange som leier. Men her så var det viktig for oss eie før barn kom til. Så travle hadde vi det ikke. Så er det mye vanskligere å spare til noe eget når barnet har kommet, så er jo selvfølgelig best å gjøre først ☺️👍🏻

Anonymkode: af1cc...d1b

[AnonymBruker]

Jeg føler vi har det viktigste (for oss) på stell, ja! 

Jeg er 28 år og gravid nå. Ble ferdig med master da jeg var 25, og har en trygg, fast jobb med god lønn for alderen. Partneren min er like gammel som meg og har også en grei jobb, men skal ta videreutdanning når babyen kommer. Han har spart opp slik at han kun kan fokusere på studiene uten å jobbe i de årene det tar, i tillegg til at vi fremdeles har en solid buffer i bakhånd. Økonomisk trygghet har vært veldig viktig for oss begge, ettersom vi begge er oppvokst med alenemødre som slet med å få endene til og møtes. Det har gjort at vi begge er veldig pengebevisste og har gjort gode investeringer fra tidlig alder av som etter hvert har båret frukter.

Vi eier leilighet og kunne nok med fordel oppgradert til enebolig. Vi trives så godt her vi bor nå at vi likevel vil se hvordan det går å bo her med ett barn og en hund, og dersom det blir trangt får vi heller se på andre alternativer.

Så for meg (oss) har det viktigste vært å ha trygge rammer for det kommende barnet, som i et stabilt og kjærlig forhold som vil vare "livet ut", hvor vi bygger hverandre opp og er hverandres største støttespillere. Videre har det vært viktig å kunne tilby barnet en trygg og god oppvekst, med voksne, oppegående og stabile foreldre og andre voksenpersoner i livet som vil guide barnet i riktig retning gjennom livet. I tillegg har det vært viktig med en stabil og trygg økonomi, hvor vår økonomiske situasjon ikke skal sette noen begrensinger (barnet skal på ingen måte bli bortskjemt, men det skal heller ikke føle på at mamma og pappas økonomi gjør at h*n føler seg utenfor eller går glipp av viktige opplevelser osv.) for barnets livskvalitet. Så lenge disse punktene er på plass finner vi ut av alt det andre etter hvert! 

Anonymkode: ef6fb...1d9

[AnonymBruker]

Begge har fast jobb, god økonomi, bil, hus. Vi er i 30- og 40-åra, så de fleste er vel relativt etablerte da. 
 

Anonymkode: 63f46...732

[SuzsuZ]

Jeg er 34 år og prøver på sistemann og ja alt er på stell. Det var det ikke med førstemann, da var jeg ferdigutdanna uten jobb.

[AnonymBruker]

33 år, enebolig, stasjonsvogn utdannelse og fast jobb. Vært sammen «i hundre år». Alt på stell. Men vi sliter med å bli gravide så skulle ønske vi hadde begynt tidligere.

Anonymkode: 509d9...273

[Beautyblender]

Nei 😅 En er sisteårsstudent og en er i jobb. Leier en kjellerleilighet🤪 MEN, vi har god økonomi (bare usikre på hvor vi skal bosette oss) og trygge rammer ellers. Vi håper på en snarlig graviditet sånn at det blir kortest mulig tid mellom avgangseksamen og fødsel (og jeg har krav på foreldrestipend). Skjønner at situasjonen ikke er for alle, men for OSS er det helt riktig. Hvis det skulle ta lang tid å bli gravid, vil jeg selvfølgelig søke jobb 🙂

[Fame]

Jeg har akkurat byttet jobb til et vikariat fordi jeg ønsker mer erfaring innen det feltet og det var det eneste de kunne tilby akkurat nå. Stresser fint lite med det for det ordner seg uansett. Samboeren min jobber 100% fast og vi er begge ferdig utdannet og har hus og bil.