Asperger/autisme og sorg

[AnonymBruker]

Hele familien sørger over et dødsfall et år tilbake i tid. Et stort problem er at vi har et familiemedlem med Asperger som går i nesten meltdown i sorg. 

Til dels har vi prøvd å skåne vårt familie-medlem, spesielt under sykdom/ før dødsfallet til den som gikk bort. Til dels prøver vi å inkludere og ta ekstra hensyn. Nå som et år har gått, opplever jeg at familie-medlemmet er mye sint, og da på oss andre. Det er typisk beskyldninger om at vedkommende blir utelatt, ikke respektert nok eller omtalt nedlatende, noe vi sjelden eller aldri har gjort/sagt/ment.  

Det er vanskelig og sårt for oss alle i familien å akseptere at en av oss aldri mer kommer tilbake. Men vi andre klarer nok mer å snakke om sorg med venner eller med hverandre. Hos familiemedlemmet med Asperger er dette med sorg følelser stengt inne, og kommer mer ut som sinne enn sorg. Vi skjønner at det går på diagnosen, men det er vanskelig å takle for oss når vi selv er i sorg. Det blir på en måte en dobbel sorg, både over den som gikk bort og hva sorgen kan gjøre med familien av splittelse, spesielt mellom den med Asperger vs resten. 

Er det noen som vet noe mer om Asperger/ autisme og dyp sorg? Nettsider, bøker, eller ressurser av noe slag? Familiemedlemmet er "høytfungerende", i jobb, bor for seg selv, har venner etc, og det er lite til ingen oppfølging på diagnosen. Og det virker som om sorgen forsterker autistiske trekk som gjør kommunikasjon vanskelig...

Anonymkode: 3d3d4...b38