Psykisk sliten

[AnonymBruker]

Hei! Jeg sliter med kompleks PTSD eller vold i nære relasjoner x3, atypisk bulimi, tilbakevendende depresjon og angst. Har gått i behandling på DPS i 6 år, og jeg blir aldri bedre.. Har noen opplevd det samme, og hvordan ble dere bra? Er privat psykolog bedre enn DPS? Gruppe istedenfor individuell terapi?

Det ødelegger for meg både på skolen og jobb, og jeg vil ikke bli ufør bare fordi barndommen min har vært helt forferdelig..

Anonymkode: 95e3e...401

[AnonymBruker]

..

Anonymkode: 95e3e...401

[AnonymBruker]

Dytter

 

Anonymkode: baa68...387

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dytter

 

Anonymkode: baa68...387

Tusen takk!

Anonymkode: 95e3e...401

[Silva Pluvialis]

Jeg har ikke så mange råd annet enn at jeg føler med deg. 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (2 minutter siden):

Jeg har også CPTSD, og er også jævlig sliten. Jeg blir heller ikke frisk, og det er nesten 5 år siden jeg startet i behandling. Jeg har ikke så mange råd annet enn at jeg føler med deg. 

 styrkeklemmer til deg!! 

Anonymkode: 95e3e...401

[AnonymBruker]

Får du traume behandling? 

Jeg har også Cptsd, fikk feil behandling på DPS,nå er jeg uten, er blitt mye bedre, men det var tilfeldig. En av overgriperne døde, det utløste noe, før det var jeg i "fritt fall".

Be om møte med behandler, ta gjerne med deg noen og be om en gjennom og evaluering av behandlingen, kanskje fastlegen? 

Har du en behandlinsplan, hva er målet? Hvordan skal det nås? Hvordan "måler" dere fremgang/manglende fremgang?

Anonymkode: 9abf7...4ef

[Silva Pluvialis]

Dette var sykt vanskelig å forklare, men jeg prøver. Håper det er forståelig. 

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 styrkeklemmer til deg!! 

Anonymkode: 95e3e...401

Til deg også ❤️❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Får du traume behandling? 

Jeg har også Cptsd, fikk feil behandling på DPS,nå er jeg uten, er blitt mye bedre, men det var tilfeldig. En av overgriperne døde, det utløste noe, før det var jeg i "fritt fall".

Be om møte med behandler, ta gjerne med deg noen og be om en gjennom og evaluering av behandlingen, kanskje fastlegen? 

Har du en behandlinsplan, hva er målet? Hvordan skal det nås? Hvordan "måler" dere fremgang/manglende fremgang?

Anonymkode: 9abf7...4ef

Nei, jeg får ikke det. Han jeg har på DPS tar meg lite seriøst, spør hver time hva jeg trenger hjelp med og sliter mest med, og hva han kan gjøre for at jeg får det bedre, og hva jeg trenger av han. Hadde jeg visst det hadde jeg jo ikke trengt å gå på DPS, men jeg kjenner jo ikke til behandlingsformer for de ulike tingene jeg sliter med - det er jo hele poenget med psykolog.

 

Vi skal lage behandlingsplan neste time, men jeg måtte komme med mål for planen selv??

 

Sender deg klemmer forresten, trist å høre hva du har vært gjennom....

Anonymkode: 95e3e...401

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (3 minutter siden):

Dette var sykt vanskelig å forklare, men jeg prøver. Håper det er forståelig. 

Jeg vet ikke om du, og flere her, er som meg. Jeg synes det er så vanskelig å vurdere egen helsetilstand. Jeg er så vant til å ignorere egne signaler at jeg ikke skjønner når jeg må trekke meg vekk for å unngå å bli unødvendig trigget. Og så sier det pang, og jeg blir ekstremt overveldet og trigget. Og først da så tenker jeg at jeg kanskje burde ha utsatt eksponeringen siden jeg har sovet dårlig, ikke vært i form, hatt smerter, står i mye triggende, m.m.

Ta et eksempel. I går måtte jeg ta en samtale med noen. En samtaler som omhandlet noe triggende knyttet til egen oppvekst. Og midt i samtalen så slår jeg meg bare helt av, klarer ikke å prate, tårene fosser og jeg blir helt ute av meg. Og etterpå blir jeg litt sånn at «huff, det burde jeg kanskje ha tenkt på forhånd. Kanskje jeg burde ha utsatt akkurat den samtalen til en annen dag, for jeg har jo ikke sovet noe godt og det er mye for meg akkurat nå».

De samme triggerne kan slå helt fullstendig forskjellig ut, alt ettersom hvilken dag det er. Noen dager kan jeg snakke om det med fatning, andre ganger går jeg helt i lås og bare gråter og gråter. Triggeren er den samme, men reaksjonen er forskjellig. Noen ganger kan jeg også gå fra en samtale i fullstendig oppløsning, for å så komme til en ny samtale og virke helt fin, og så komme hjem og få sammenbrudd igjen. Formen er så ustabil at det er veldig vanskelig å vurdere når jeg er for dårlig til å ta tak i ting, og når jeg er i form nok. Og så klandrer jeg meg selv for at jeg får sammenbrudd fordi jeg mener at jeg burde ha forutsett det. Og så klarer jeg ikke alltid det. For noen ganger går det bra, selv om jeg egentlig føler meg jævlig. Andre ganger føler jeg meg relativt bra, men knekker fullstendig sammen.

Jeg er rett og slett veldig ustabil, med en slump tanke om at jeg skal klare alt. Jeg presser meg og skal gjøre det som forventes av meg, og så pang så går det galt. Igjen, og igjen og igjen. Jeg lærer liksom aldri å ta hensyn til meg selv og lese egne signaler. Jeg går bare på og tenker at det går fint, og så plutselig så sitter jeg der i en krise som kanskje kunne vært unngått.

Noen som kjenner seg igjen?

Det der var skremmende, akkurat som å lese om meg selv...

Anonymkode: 95e3e...401

[AnonymBruker]

Jeg ble bedre av alder og å leve ekstremt stabilt. 

ISTDP og traumespesialist ved Modum var til GOD hjelp, men alle andre terapeuter var tullinger. 

Anonymkode: 26801...8e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ble bedre av alder og å leve ekstremt stabilt. 

ISTDP og traumespesialist ved Modum var til GOD hjelp, men alle andre terapeuter var tullinger. 

Anonymkode: 26801...8e1

Jeg lever veldig ustabilt. Vedkommende som utsatte meg for vold flere ganger er i nær familie, og resten av familien har god kontakt med vedkommende. Det er der vi feirer jul og har juleselskap, og er generelt en sammenspleiset familie... Så blir trigget hver gang jeg hører om vedkommende, og vet at familien min er der uten meg osv... Veldig vanskelig hele situasjonen... 

Anonymkode: 95e3e...401

[AnonymBruker]

8 år hos DPS. Ufør. Ikke bedre enda, men er i traumebehandling nå. Hun sier det skal bli bedre, selv om at jeg føler jeg bare blir verre. Er vist en del av prosessen 🤷‍♀️

Anonymkode: 2ef48...f2d

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2021 den 16.41):

Det der var skremmende, akkurat som å lese om meg selv...

Anonymkode: 95e3e...401

Jeg er lei for å høre at du også har det sånn. 😓

AnonymBruker skrev (På 27.11.2021 den 16.44):

Jeg lever veldig ustabilt. Vedkommende som utsatte meg for vold flere ganger er i nær familie, og resten av familien har god kontakt med vedkommende. Det er der vi feirer jul og har juleselskap, og er generelt en sammenspleiset familie... Så blir trigget hver gang jeg hører om vedkommende, og vet at familien min er der uten meg osv... Veldig vanskelig hele situasjonen... 

Anonymkode: 95e3e...401

Uff, synes synd i deg.❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel