Hvem tok opp temaet rundt å bytte etternavn?

[Zooey]

Jeg har min mors etternavn ettersom hun trumfet det gjennom og jeg kommer til å beholde mitt. Vil partneren at vi skal ha samme får han bytte. 

[AnonymBruker]

Kipling skrev (På 23.11.2021 den 12.58):

Ikke gift så dette er fortsatt hypotetisk for meg, men min holdning er at hvis hun ikke er entusiastisk over ideen om å ta navnet ditt så er hun ikke den riktige kvinnen. 

Jeg tok hans, angrer, 6 år senere då hater jeg navnet hans og det føles ikke ut som meg

Anonymkode: fe237...972

[AnonymBruker]

On 1/6/2022 at 4:09 PM, Kipling said:

Jaja, lykke til med "ekteskapet" da, godt å høre at samboeren din har en god sans for humor, gode odds for at han kommer til å trenge det 😄 

Joda, det er mer enn en lapp på postkassa, og det er litt det som er poenget mitt. Og dersom du tror at det bare er en konservativ tradisjon som ikke har noen betydning, så er det jo ikke rart at det virker arbitrært, men poenget mitt er at de tradisjonene har en begrunnelse og det er en dypere betydning som ligger bak. Det er en refleksjon av noe reelt i menneskets natur, og i hvordan samfunnet fungerer.

Hvilket felt er du akademiker innen? Bare nygjerrig.

Selvsagt har det vært en og annen kvinnelig leder her og der, men hvor mange sivilisasjoner har gjort det til praksis å ha kvinnelige ledere istedet for mannelige og har overlevd?

Har du noen eksempler på vellykkede sivilisasjoner som hadde flere kvinnelige ledere enn mannlige i en periode hvor sivilisasjonen vokste? Er ikke akkurat bare kristenkonservative kulturer som vet at menn er bedre ledere enn kvinner. Er vel omtrendt ingen kulturer i verden som ikke har oppdaget det. 

Å avsløre hvilket felt det er ville gjort meg altfor gjenkjennelig, men som fort blir åpenbart utfra innleggene mine så er det ikke historie, antropologi eller politikk. Jeg ser heller ikke en klar intensjon bak det spørsmålet som tilfører diskusjonen noe konstruktivt?

De mest åpenbare eksemplene som kommer til minne er Nubia (nå nordlige Sudan), Mosuo (Kina) og Papua New Guinea, som i stor grad var matriarkalske samfunn. En stor utfordring er imidlertid at hovedvekten av antropologer fra den vestlige verden som nedtegnet informasjon fra samfunn andre steder var nettopp menn, og bragte med seg en vestlig antagelse om at det kun var menn i disse samfunnene som var verdt å studere. Det mangler dermed enormt mye informasjon om kvinners posisjon og innflytelse, noe av dette har blitt oppdaget i senere tid, men mye er nok tapt for tiden. Hvis man går inn i et studium med en urokkelig oppfatning av en viss sannhet, vil svært mye av bildet enten bli oversett eller underrapportert, og de etiske forventningene til moderne antropologer er relativt unge sett i forhold til disiplinen, som jo har vært praksisert i flere hundre år.

Et lite blikk på gresk mytologi - for å se på noe litt mer gjenkjennelig - sier jo også sitt om fordeling av makt og ansvar mellom kvinner og menn. Det er både mannlige og kvinnelige guder for krig, kjærlighet, vitenskap, jakt/fiske/jordbruk og natur, lov/orden og samfunn. Dessverre er det manglende bevaring av kvinnelige stemmer fra det samtidige samfunn, noe som kan ha gått tapt både i samtiden og i årtusenene siden. Feks vet vi veldig lite om Aspasia, fordi all informasjon om henne som er kjent nå ble nedtegnet av hennes største kritikere, og det er lite av det engang som overlevde. Gitt hennes noe notoriske omdømme sett i sammenheng med mangelen på dokumentasjon, er det enda mindre sannsynlig at man finner informasjon om andre kvinner med innflytelse, og det er her mye av problemet ligger. Vi vet rett og slett ikke nok. Det er nok liten tvil om at det klassiske greske samfunn overordnet sett var et patriarkat, men det er mye usikkerhet rundt detaljene, og det harmonerer ikke helt at samfunnet var fullstendig styrt av menn når religionens kjerne (de olympiske gudene) er fordelt 50/50.

Anonymkode: f8f5f...059

[Kipling]

On 1/11/2022 at 8:53 AM, AnonymBruker said:

Å avsløre hvilket felt det er ville gjort meg altfor gjenkjennelig, men som fort blir åpenbart utfra innleggene mine så er det ikke historie, antropologi eller politikk. Jeg ser heller ikke en klar intensjon bak det spørsmålet som tilfører diskusjonen noe konstruktivt?

De mest åpenbare eksemplene som kommer til minne er Nubia (nå nordlige Sudan), Mosuo (Kina) og Papua New Guinea, som i stor grad var matriarkalske samfunn. En stor utfordring er imidlertid at hovedvekten av antropologer fra den vestlige verden som nedtegnet informasjon fra samfunn andre steder var nettopp menn, og bragte med seg en vestlig antagelse om at det kun var menn i disse samfunnene som var verdt å studere. Det mangler dermed enormt mye informasjon om kvinners posisjon og innflytelse, noe av dette har blitt oppdaget i senere tid, men mye er nok tapt for tiden. Hvis man går inn i et studium med en urokkelig oppfatning av en viss sannhet, vil svært mye av bildet enten bli oversett eller underrapportert, og de etiske forventningene til moderne antropologer er relativt unge sett i forhold til disiplinen, som jo har vært praksisert i flere hundre år.

Et lite blikk på gresk mytologi - for å se på noe litt mer gjenkjennelig - sier jo også sitt om fordeling av makt og ansvar mellom kvinner og menn. Det er både mannlige og kvinnelige guder for krig, kjærlighet, vitenskap, jakt/fiske/jordbruk og natur, lov/orden og samfunn. Dessverre er det manglende bevaring av kvinnelige stemmer fra det samtidige samfunn, noe som kan ha gått tapt både i samtiden og i årtusenene siden. Feks vet vi veldig lite om Aspasia, fordi all informasjon om henne som er kjent nå ble nedtegnet av hennes største kritikere, og det er lite av det engang som overlevde. Gitt hennes noe notoriske omdømme sett i sammenheng med mangelen på dokumentasjon, er det enda mindre sannsynlig at man finner informasjon om andre kvinner med innflytelse, og det er her mye av problemet ligger. Vi vet rett og slett ikke nok. Det er nok liten tvil om at det klassiske greske samfunn overordnet sett var et patriarkat, men det er mye usikkerhet rundt detaljene, og det harmonerer ikke helt at samfunnet var fullstendig styrt av menn når religionens kjerne (de olympiske gudene) er fordelt 50/50.

Anonymkode: f8f5f...059

Intensjonen er det jeg sa det var, nysgjerrighet. Og nei, det tilfører ikke diskusjonen noe annet enn at det ville tilfredsstille min nysgjerrighet.

Jeg kjenner ikke til situasjonen med Nubia, eller hvor matriarkalsk papua ny guinea er, men Mosuoene kjenner jeg til fra før. Men de er ikke akkurat et skinnende lys for for sivilisasjons-suksess. Om jeg husker riktig så er det rundt 50 000 av dem, og de har ikke noe skriftspråk, ikke sant?

Så problemet blir at eksemplene som bringes frem for å demonstrere at matriarki ikke er en sprø og uhørt kuriositet er et par sporadiske eksempler på mikroskopiske menneskegrupper som under kvinnelig ledelse aldri har oppnådd noe stort.

Nubia eksisterer ikke lengre, og sudan er ikke akkurat sett på som en suksesshistorie, paua ny guinea er vel omtrendt enda værre enn sudan. Mousuoene er vel de det går best med på den listen, men de har ikke oppnådd noe annet enn berømmelse for nettopp det å være et matriarki, nettopp på grunn av hvor ekstremt uvanlig det er.

Hvis det var slik at kvinner var gode ledere, så ville en stamme/land/sivilisasjon ha en dobbelt så stor mengde med potensielle gode ledere dersom de tillot kvinner som ledere, og de ville jo da hatt gode forutsetninger for å utkonkurrere andre stammer/land/sivilisasjoner innen handel, krig, kultur etc etc etc. Ikke sant? Så hvorfor er det da slik at det mest vellykkede samfunnet med kvinner som ledere er en stamme på 40 000 analfabete kinesere som lever på 2000kr i året?

Hvis kvinner er gode ledere, hvorfor har ikke utallige samfunn oppdaget det for tusenvis av år siden? Tror vi virkelig at det ikke var et eneste land som ville vært interessert i å vinne over konkurrentene sine og bli store, rike og mektige bare ved å slippe til kvinner?

[AnonymBruker]

Jeg tok det opp. Jeg har et veldig vanlig etternavn (kombinert med et veldig vanlig fornavn), og har hele livet tenkt at jeg vil bytte navn når jeg gifter meg.

Min samboer har et sjeldnere etternavn og vil naturligvis ikke bytte, men jeg synes ikke navnet hans er såå fint, og jo mer jeg tenker på det, jo rarere føles det at jeg skal ha samme navn som hans familie, og ikke det navnet jeg har hatt hele mitt liv. Så istedet har vi blitt enige om å ta hverandres etternavn som mellomnavn. Vi skal uansett ikke ha barn, så det blir ingen konflikt av at navnene ikke er i samme rekkefølge.

Anonymkode: ab9d3...a2d

[Rosa Dartle]

Kipling skrev (På 23.11.2021 den 12.58):

Ikke gift så dette er fortsatt hypotetisk for meg, men min holdning er at hvis hun ikke er entusiastisk over ideen om å ta navnet ditt så er hun ikke den riktige kvinnen. 

Haha, seriøst? Tenker du sånn den andre veien også? At hvis mannen ikke vil ta kvinnens etternavn, så er hun ikke rette kvinnen?

Her har vi aldri tatt det opp, ser ingen grunn til å bytte etternavn.

[Kipling]

2 hours ago, Rosa Dartle said:

Haha, seriøst? Tenker du sånn den andre veien også? At hvis mannen ikke vil ta kvinnens etternavn, så er hun ikke rette kvinnen?

Her har vi aldri tatt det opp, ser ingen grunn til å bytte etternavn.

Nei, jeg tenker ikke sånn andre veien også.

Du skjønner det at jeg er en av disse fæle sexistene du sikkert har hørt om. Jeg er imot likestilling og mener at menn og kvinner har klare naturlige roller som er ulike, og at den beste måten å leve på er i harmoni med disse.

Så jeg mener at mannen bør være lederen i forholdet og kvinnen burde respektere hans autoritet, og da blir det rimelig naturlig at hun tar navnet hans. Ideen om at han skulle ta hennes blir en absurditet, men det er mange raringer der ute. 🤣

Så jeg ser på det med navnet som en god litmus-test for kvinnens hengivenhet, og hennes verdier. Og hvis hun ikke engang vil ta navnet hans, så er det en dårlig idee å i det hele tatt gi henne en ring.

Om jeg så hadde vært den typen mann som er interessert i en slik kvinne, hvorfor skulle man ønske seg akkurat et ekteskap med henne? Hvorfor ikke et "progressivt" samboerskap uten "arkaiske" og "sjåvinistiske" undertoner som ekteskapet er?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2021 den 13.10):

Jeg har min mors pikenavn som etternavn og det har jeg hatt hele livet fordi jeg aldri har hatt noen far.  Giftet meg i 2018 og har ikke kommet til at jeg vil bytte etternavn. Mitt er veldig sjeldent og fint, han sitt er sånn semisjeldent og ikke så fint.  Jeg kommer ikke til å bytte. Mye styr uansett med å bytte bankkort, pass, sertifikat, folkeregister, medlemsgreier osv.  Ser for meg at man aldri blir ferdig med det også koster det  endel. 

Anonymkode: df4f0...a56

Det koster ingenting å bytte navn, annet enn nytt pass. 

Anonymkode: 6d750...4fd

[AnonymBruker]

Husker ikke helt.. Var vel bare tidlig enige om at vi ønsket at mor, far og barn skulle ha samme etternavn. Jeg tok han sitt fordi mitt er relativt skjeldent, og ønsket å bli litt mer "usynlig" mht arbeid. Tidligere startet nesten alle samtaler med nye mennesker med "Er du datter/niese til advokat xx? Kanskje du kan hjelpe meg med en sak". Selv om jeg ikke jobber som advokat 😅

Nå er jeg meg. Aldri dramatikk eller diskusjon når vi bestemte oss for det 😊

Anonymkode: 59922...079

[AnonymBruker]

Jeg tar ikke hans etternavn, det er alt for vanlig og kjedelig. Hadde mista meg selv med det etternavnet. Typ. Hansen Pettersen aktig.

Anonymkode: 5c4c2...24b

[AnonymBruker]

Kipling skrev (På 23.11.2021 den 18.34):

Kvinner og menn er ikke likestilte og kommer aldri til å bli det. Vi er skapt ulike, og det kan ingen lover, regler eller politiske initiativer nulle ut. Spørsmålet er om vi vil leve i harmoni med vår natur, eller om vi vil prøve å leve i strid med den. 

Du forstår ikke engang et så enkelt begrep som likestilling? 

Likestilt er ikke det samme som lik. Du kan stille opp to hester til start på et løp. De skal stilles likt, slik at den ene ikke får forsprang på den andre. Der betyr ikke at de er like….

Ser du bruker mye tid på nett også. Litmus, vet… Det heter forresten lakmustest på norsk, hadde du ikke naturfag på skolen? Kanskje du burde lese mer nyttig stoff? 

Anonymkode: e221c...da0

[AnonymBruker]

Kipling skrev (På 29.1.2022 den 1.24):

Nei, jeg tenker ikke sånn andre veien også.

Du skjønner det at jeg er en av disse fæle sexistene du sikkert har hørt om. Jeg er imot likestilling og mener at menn og kvinner har klare naturlige roller som er ulike, og at den beste måten å leve på er i harmoni med disse.

Så jeg mener at mannen bør være lederen i forholdet og kvinnen burde respektere hans autoritet, og da blir det rimelig naturlig at hun tar navnet hans. Ideen om at han skulle ta hennes blir en absurditet, men det er mange raringer der ute. 🤣

Så jeg ser på det med navnet som en god litmus-test for kvinnens hengivenhet, og hennes verdier. Og hvis hun ikke engang vil ta navnet hans, så er det en dårlig idee å i det hele tatt gi henne en ring.

Om jeg så hadde vært den typen mann som er interessert i en slik kvinne, hvorfor skulle man ønske seg akkurat et ekteskap med henne? Hvorfor ikke et "progressivt" samboerskap uten "arkaiske" og "sjåvinistiske" undertoner som ekteskapet er?

Du er veldig opptatt av historie og biologi, ser jeg, men kan tydeligvis litt for lite. 

Mannen som familiens overhode: Kjernefamilien som enhet er en ganske ny konstruksjon. Bare for 150 år siden levde folk ofte i annerledes familier eller grupper, f eks på gårder der bønders storfamilie og tjenestefolk utgjorde enheten, eller blant fattigere folk der det ofte var far, fars første barn, kone nr 2 med barn fra sitt første ekteskap (vanlig med gjengifte da folk ofte døde), felles barn, mors lillesøster, fars lillebror, grandtante, bestefar, fetter osv. 

Men i tusener av år levde vi i små nomadiske grupper av mennesker, med flere voksne menn og kvinner i hver gruppe. Slike menneskeflokker, som ligner på andre dyrs flokker, er nok det mest naturlige for oss.

Det finnes masse litteratur du kan sette deg inn i her.

Når det gjelder lederrollen, hvor du konkluderer med at menn er best til å «lede familien» fordi de er ledere i arbeidsliv og politikk og det alltid har vært sånn - her er det også mye du kan sette deg inn i. 

Det opplagt viktigste aspektet i bakgrunnen er fysisk makt. Den sterkestes rett gjør seg gjeldende også her. Trusselen om fysisk vold ga de sterkeste en fordel når det gjaldt å bestemme, få goder osv. Ergo menn.

Kvinnene har dessuten historisk brukt store deler av sitt voksenliv som gravid eller ammende. Naturlig får kvinner barn hver til annethvert år, og det var veldig ressurskrevende. Vanlige svangerskapsplager trenger ikke være så slitsomme, men de levde i en verden der nesten alle måtte utføre mye tungarbeid, og fysisk arbeid daglig. Fødselsrevner ble ikke sydd, infeksjoner hadde gode kår, og det var hardt å amme for de som hadde lite mat. De måtte føde mange barn til døden, og hver barselseng var å være i livsfare. 

Så kom jo en enklere tid, man begynte å forstå mer, legekunst og fødselspleie utviklet seg, mange forsto hvordan bremse svangerskapene. Men neimen hadde ikke mennene et ess i ermet: religionen! For GUD hadde jo sagt at menn var best nemlig (ikke så rart siden de fant ham opp), så nå var det bare å bøye seg for Gud/mennene for ikke å brenne evig.

Heldigvis begynner vi å fri oss fra det åket også, og de færreste tenker i dag at mannen skal være kvinnens overhode, med unntak av stakkarene som er indoktrinert med religion fra barndommen, og enkelte andre forvirra sjeler med internettvisdom om egen storhet.

De fleste av oss kjenner helt vanlige likestilte folk, og ser rundt oss at både menn og kvinner er ledere, på godt og vondt.

 

Anonymkode: e221c...da0

[Haimlich]

Kipling skrev (På 25.11.2021 den 22.28):

Som et spørsmål om identitet så vil jeg jo da ikke lenger være mine foreldres sønn, men overhodet i en ny familie.

Og det som tilsier at han bør være det er mannlig og kvinnelig psykologi. Menn er bedre ledere enn kvinner og menn er bedre beslutningstagere i hovedsak fordi vi er mer logiske og mindre emosjonelle enn kvinner. 

Jada jada, jeg er sikker på at du kjenner 100 menn som er totale idioter og tilsvarende antall kvinner som har IQen til magnus karlsen og aldri gjør noe dumt. 

Men når en måte å orrganisere ting på har vært en universal ting i alle sivilisasjoner som noensinne har eksistert av det vi vet om, så stoler jeg litt mer på det enn jeg gjør på individuelle kvinners påstander om at blandt vennene deres så er kvinnene klokere. Hadde kvinner vært bedre ledere enn menn så hadde kvinnelige ledere vært normen for årtusener siden. 

Nå er det jo menn som har skapt verdenskriger. Og de få kvinnelige lederne vi har rundt omkring i verden nå i dag har taklet pandemien på best mulig måte. Jeg vet ikke hvilken data du ser ut ifra at menn i hovedsak er bedre ledere. Det er de som har nektet kvinner å lede, så de har måttet kjempe seg opp og frem, det fåtallet som de er.

At menn styrer med logikk og ikke med følelser er bare feil. Kvinner tyr til de depressive emosjonene, mens menn tyr til raseri. Begge er like mye følelser. Og at du i det hele tatt reagerer på at kvinnen du potensielt sett skal gifte deg med, ikke vil ta navnet ditt - da er det du som lager en scene ut av det. Du lager et unødvendig oppstyr for et navn. Da er det vel heller hun som har «dodged a bullet» enn deg, for sånne holdninger hører ikke hjemme her

[AnonymBruker]

Jeg er tradisjonell og ser det som naturlig å ta mannens navn. Vi gifter oss ikke for moro skyld , for praktiske eller økonomiske grunner derfor er det en selvsagt ting å ha felles etternavn når vi er gift. 

Anonymkode: 1e496...628

[AnonymBruker]

Kipling skrev (På 23.11.2021 den 23.36):

Joda, men det er nettopp det, at jeg tror det ER sunt for en kvinne å gi opp egen identitet.

For det er jo det hun er nødt til å gjøre, hun er nødt til å se på seg selv ikke lenger primært som sine foreldres datter, men nå som sin manns hustru, og hans fremtidige barns mor. 

Og det er litt det som er symptomet på mange moderne kvinners syn på ekteskapet, nemmelig at det endrer ikke på hennes identitet. Hun er den samme hun alltid har vært, hun er nå bare i et forhold med en kar, så lenge det varer og når det brister så fortsetter hun med sin egen identitet som hun har beholdt hele veien. Hun er ikke faktisk investert, hun er ikke faktisk all-in. 

Og det er fair enough at hun har den holdningen, men da syns jeg det er en dårlig ide å gifte seg med henne. Ekteskap er en dårlig nok deal for menn i disse dager uten at man i tillegg skal gifte seg med en kvinne som beholder en fot utenfor døra.

Og nei, det handler ikke om å "tilhøre hverandre" en slags sentimental betydning. Det handler om at mannen er familiens overhode og at hun må til en viss grad melde seg ut av sin gamle familie for å kunne melde seg inn i deres nye familie ledet av ham.

Jeg er fult klar over at det er en rimelig kontroversiell måte å se ting på i disse dager, og spessielt rundt her. Og det er jo fint lov å være både uenig og å bli provosert, men det er slik jeg ser det.  

Åh. Herre. Gud. 

Lykke til med livet. 

Anonymkode: 1a3e6...591

[AnonymBruker]

Haimlich skrev (1 time siden):

Nå er det jo menn som har skapt verdenskriger. Og de få kvinnelige lederne vi har rundt omkring i verden nå i dag har taklet pandemien på best mulig måte. Jeg vet ikke hvilken data du ser ut ifra at menn i hovedsak er bedre ledere. Det er de som har nektet kvinner å lede, så de har måttet kjempe seg opp og frem, det fåtallet som de er.

At menn styrer med logikk og ikke med følelser er bare feil. Kvinner tyr til de depressive emosjonene, mens menn tyr til raseri. Begge er like mye følelser. Og at du i det hele tatt reagerer på at kvinnen du potensielt sett skal gifte deg med, ikke vil ta navnet ditt - da er det du som lager en scene ut av det. Du lager et unødvendig oppstyr for et navn. Da er det vel heller hun som har «dodged a bullet» enn deg, for sånne holdninger hører ikke hjemme her

Når solen står opp.. 

 

Synd det skjer så sent i disse dager. 

Anonymkode: 1a3e6...591

[AnonymBruker]

Jeg tok mannen sitt etternavn av eget ønske. Hadde hans etternavn vært av typen Nilsen/Hansen hadde jeg heller kvittet meg med mitt etternavn og tatt mellomnavnet mitt i stedenfor. 

Jeg tar etternavn fordi jeg vil,ikke fordi jeg blir en del av mannen. Jeg er min egen person og ekteskap får ikke forandret på det. Ingen kan eie meg eller lede over meg. I vårt hjem leder vi heldigvis sammen. 

 

Anonymkode: 1a3e6...591

[AnonymBruker]

Jeg synes dette med å bytte etternavn har vært vanskelig mtp familie. Jeg kommer fra en familie der resterende damer har valgt å beholde sitt navn i tilegg til ett nytt etternavn. Jeg har ett langt navn ( fire navn med fornavn og etternavn, bruker kun to av de.) har bestemt meg for å fjerne ett fornavn og bytte ut mine to etternavn med hans etternavn. 

Min svigemor har da sagt til min mor: ååå jeg er så glaaad for at hun bare tar vårt navn, kun for å få min mor til å føle seg dårlig. 
Jeg kunne ønske at dette var en privatsak mellom oss, og ikke har lyst til å si til svigermor at dette ikke har noe med henne å gjøre. Men det kan jeg ikke, da utleverer jeg min mor som sladrehank. 

Anonymkode: 93167...061