Hvordan komme over et hekt?

[Antiviruset]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da var jeg her jeg også. I et slags hekt. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har forstått hvordan det fungerer og at jeg har tenkt at de som havner i et hekt er svake personer. Beklager at dette blir litt langt. 

For en del år tilbake døde mannen min av kreft, og jeg satt igjen med knust hjerte og barn som trengte meg. Jeg hadde nok med å ta vare på familien min, og hadde bare tid og plass til de aller nærmeste vennene mine. Jeg trengte tid til å finne frem til en ny hverdag. 

Corona kom og etter lockdown og mye ensomhet bestemte jeg meg for å prøve å møte en ny mann. Det vil si, jeg skulle bare date forsiktig og åpne meg for det. Jeg lagde meg en profil på tinder. Det tok ikke lang tid før jeg matchet og startet å prate masse med en mann. Han var en godt utdannet mann, god selvtillit og glimt i øyet. Den første tiden tastet vi mye. Han hadde hjemmekontor og var alene hele tiden, så jeg fikk lange svar nesten med en gang. Jeg hadde barn som fløy inn og ut av karantene/ikke karantene, med ingen fritidsaktiviteter og mye kjedsomhet. Derfor ble mine svar ofte litt kortere og det tok litt lengre tid før jeg svarte. Han begynte å si ting som at jeg kanskje ikke klarte å kommunisere skikkelig og ikke klarte å si noe særlig, på en særdeles pakket inn måte. Jeg på min side tenkte at det var så lenge siden jeg hadde vært i gamet at jeg fikk ta meg sammen. Før vi skulle prate i telefonen første gangen minnet han meg på det igjen og jeg ble skikkelig usikker i telefonen, og pratet alt jeg kunne for å motbevise han. Etter telefonsamtalen fikk jeg melding om at det var den rareste samtalen han noen gang hadde hatt og men at det ikke gjorde noe. Vi kunne jobbe med det.. Jeg ble mer usikker og backet unna. Da ble han mer søt igjen. 

Vi møttes etter hvert og det var kjempefint. Vi hadde skikkelig kjemi, sånn virkelig, og det kriblet skikkelig i magen. Vi kunne snakke hele natta lang og koste oss masse. Jeg holdt han litt på avstand siden det hadde vært noen røde flagg for meg, men begynte å tenke at det bare var jeg som hadde vært rar og at jeg måtte gi det en ordentlig sjans. En gang hadde jeg fått barnevakt og lå over hos han. Da hadde vi datet 3-4 mnd. Jeg sovnet på armen hans og våknet, og stirret rett inn i mobilen hans og at han tastet på tinder. Jeg bare lå der stille og sa ingenting, latet som jeg sov. Neste morgen snek jeg meg ut og dro hjem. Bestemte meg for å droppe han. Han sendte tusen meldinger og ringte, men jeg svarte ikke. Orket ikke noe krangel eller drama, følte meg lurt, og ville bare gå videre. Til slutt tenkte jeg at han fortjente å vite hva som hadde skjedd, og at jeg ikke bare kunne «ghoste» han, som ungdommen sier. Jeg fortalte hva jeg hadde sett og at det ikke fungerte for meg. Han ble satt helt ut og sa at det ikke hadde skjedd. Jeg ble så usikker. Tenk om jeg bare hadde drømt det! Han stod så innmari fast på det og jeg innså at jeg bare måtte skjerpe meg. Kanskje jeg prøvde å ødelegge for meg selv. Jeg snakket smått med han igjen og han var skikkelig søt og god med meg. 

Jeg prøvde å ikke tenke noe særlig på denne hendelsen, men den hadde satt seg fast i meg. Jeg var skikkelig usikker på han, og sa i fra om det en gang jeg var hos han. Ikke på en aggressiv måte, men la det frem på en rolig og voksen måte. Den første gangen var han forståelsesfull og snill, og ba meg gi det litt mer tid. Gi oss litt mer tid. Han var helt sikker på oss. Usikkerheten min derimot, gav seg ikke, og den neste gangen jeg sa i fra ble han sint. Kalte det jeg holdt på med psykisk vold. Jeg fikk sjokk. Det har jeg aldri fått beskjed om før. 

Jeg skammet meg sånn. Hva var galt med meg? Hadde jeg vært i et forhold så lenge at jeg ikke klarte de vanlige tingene lengre?Jeg ble skikkelig lei meg og ville gjøre ting godt igjen. Jeg prøvde å være ekstra snill og «bygge» det opp igjen. Være på, sende tekstmeldinger, ringe osv.. Han var kald, og avvisende. Jeg spurte etter en stund om vi bare skulle avslutte og heller date andre. Da ble han rasende, snakket om at jeg bare lekte med han. Han sa at det med Tinder bare hadde vært en han hadde tekstet med før meg som hadde det vanskelig. Så det hadde skjedd, jeg hadde ikke drømt det! Jeg lot han snakke ferdig, før jeg gikk derfra og tenkte at nå, nå var det slutt. Jeg er alt for gammel til slik tull. Holdt meg unna han lenge, og gikk tilbake til min hverdag. 

Det gikk nesten to måneder, og en morgen jeg våknet hadde jeg fått en lang melding fra han. Jeg var det fineste mennesket han noen sinne hadde møtt, og han savnet meg veldig. Han ville ha meg i livet sitt, om så bare som en venn. Jeg tenkte nøye på det, men kom frem til at vi sikkert kunne være venner. Vi tekstet litt, småpratet og ting var bra. Jeg begynte å glede meg til meldingene fra han tikket inn. Slik gikk var det en lang periode. Jeg tenkte masse på han.. fillern. Vi kunne ikke bare være venner, jeg klarte ikke det. Jeg kjente det kriblet når jeg fikk meldinger og vi flørtet mer og mer. En dag sa jeg det til han. At jeg synes det var vanskelig å bare være venner med han. Han ble så glad, for han følte det helt likt!

Nå har det gått halvannet år. Med mange fine perioder, der han har vært fantastisk med meg, og andre der han på ingen måte er det. Han har fått meg til å tvile sånn meg selv. Jeg stoler ikke lengre på hva jeg føler eller tenker. Jeg har blitt redd for å si noe galt, siden han blir så sint. Han sier ting som at jeg er psykisk syk, skummel og kaller meg  en «ekkel hore». Jeg er ellers godt likt, har gode vennskap og gode relasjoner til familien min.. 

I forholdet før min mann som døde var jeg i et voldelig forhold. Det varte ikke lenge og jeg kom meg raskt ut av det. Han jeg møtte på tinder brukte det mot meg en dag jeg hadde sagt noe galt. Tror jeg hadde stilt et spørsmål han hadde bedt meg om å ikke stille. Etter den lange talen om at jeg var skummel og at det er noe galt med meg, så sa han at jeg hadde flaks med at han ikke var voldelig, for da hadde han sikkert slått meg. Da gikk jeg for godt. 

Men nå i etterkant sliter jeg… jeg klarer ikke slippe alle tankene om kanskje han hadde rett. Kanskje det er noe alvorlig galt med meg.. 

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Trengte bare å få det ut.. 

Anonymkode: deed5...436

Det er overhodet ikke noe galt med deg. Du har gjort det rette, du drømte ikke at han var på tinder med andre når du oppdaget det. Han kjørte et psykologisk spill ovenfor deg der han satte spørsmål ved din vurderingsevne, når han ble tatt på fersken. Det er et enormt stort rødt flagg. Eller rettere sagt et sikkert tegn på at du aldri skal ha noe mer med han å gjøre. Hjernen vår er slik skrudd sammen at når vi faller for et annet menneske og elsker det, vil hodet vårt huske best de gode stundene, og ikke alle de dårlige. Dette er helt spesielt etter et brudd. Du blir litt "avhengig" av han og alle de gode stundene, og de dårlige blir litt mer vage. Da ender du fort opp i et hekt.

Et hekt er et håp om kjærlighet og at du skal klare å endre han. Det kommer aldri til å skje. Derfor gå videre i livet han. Lett å si men det er vanskeligere i praksis.

Derfor finnes det en effektiv måte å gjøre dette på, og det gjelder også for å komme seg over en kjærlighetssorg om man blir dumpet. Det heter "null kontakt". Du blokkerer han på alle sosiale media slik at han ikke får kontakt med deg, og du får ikke kontakt med han. Sett opp en vegg mot han. Så må du fylle livet ditt med andre ting slik at du ikke sitter og tenker på han hele tiden. Pakk vekk alle ting som minner deg om han, eller du har fått i gaver. Legg bilder dere har sammen på et sted digitalt der du slipper å se de i hverdagen. Bruk tiden din på å gjøre ting du liker. Trene gjerne litt eller gå turer, det er veldig godt for det mentale det kan jeg garantere deg. Når du er klar for å date andre? Da har du slike erfaringer med deg, og kan se slike tegn raskt om du møter på flere slike useriøse og lite empatiske mennesker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ts her. 
 

Tusen takk for gode ord. Jeg vet jeg burde ha gått lenge før jeg gjorde. Jeg klarer bare ikke forklare det helt.. Jeg var blitt ensom, og de gode periodene vi hadde var så gode. Etter lang tid med han har jeg jo blitt overbevist om at det er meg det er noe galt med. Jeg prøvde å gjøre han fornøyd og gjøre de tingene han trengte. At det var hos meg det var store mangler.. 
 

Det gikk så langt at jeg sluttet å fortelle han personlige ting av frykt for at han skulle snu dem mot meg. Om han fant ut at jeg snakket nært med kompiser eller venninner ble han såret for at jeg ikke gikk til han med det.. Jeg igjen følte meg slem som såret han. I løpet av hele vår tid sammen har jeg forsøkt å være der for han, stille opp når han trenger det, og jeg har aldri sagt noe stygt til han. 

Denne mannen sendte jo meldinger hele tiden, hver dag. Men plutselig kunne han være stille i 1-3 dager og ikke svare på meldinger etter at han hadde vært sur. Når jeg da ble desperat og redd for at jeg hadde gjort noe feil, sendte meldinger og forsøkte å ringe - fikk jeg beskjed om at jeg var aggressiv og syk.. 

Jeg tror jeg ble avhengig av en slags aksept hos han. Men jeg skal ikke ha noe mer kontakt med han. Jeg må bare slippe taket. Håper bare jeg kan slutte å tvile slik på meg selv. 

Anonymkode: deed5...436

Du har ingen grunn til å tvile på deg selv, og du gjør helt riktig ved å slippe taket❤❤

Anonymkode: 0e9ea...919

[Gjest Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ts her. 
 

Tusen takk for gode ord. Jeg vet jeg burde ha gått lenge før jeg gjorde. Jeg klarer bare ikke forklare det helt.. Jeg var blitt ensom, og de gode periodene vi hadde var så gode. Etter lang tid med han har jeg jo blitt overbevist om at det er meg det er noe galt med. Jeg prøvde å gjøre han fornøyd og gjøre de tingene han trengte. At det var hos meg det var store mangler.. 
 

Det gikk så langt at jeg sluttet å fortelle han personlige ting av frykt for at han skulle snu dem mot meg. Om han fant ut at jeg snakket nært med kompiser eller venninner ble han såret for at jeg ikke gikk til han med det.. Jeg igjen følte meg slem som såret han. I løpet av hele vår tid sammen har jeg forsøkt å være der for han, stille opp når han trenger det, og jeg har aldri sagt noe stygt til han. 

Denne mannen sendte jo meldinger hele tiden, hver dag. Men plutselig kunne han være stille i 1-3 dager og ikke svare på meldinger etter at han hadde vært sur. Når jeg da ble desperat og redd for at jeg hadde gjort noe feil, sendte meldinger og forsøkte å ringe - fikk jeg beskjed om at jeg var aggressiv og syk.. 

Jeg tror jeg ble avhengig av en slags aksept hos han. Men jeg skal ikke ha noe mer kontakt med han. Jeg må bare slippe taket. Håper bare jeg kan slutte å tvile slik på meg selv. 

Anonymkode: deed5...436

Jeg vet akkurat hvordan du har det, for jeg har vært i samme situasjon selv. Dette er lenge siden, så jeg tror ikke begrepene gaslighting eller push/pull-strategi eksisterte en gang. Det jeg kan si, er at det eneste som hjelper er tid og null kontakt. Du må fjerne han fra alle sosiale medier, slik at du ikke ser hva han holder på med. Du må slette og blokkere nummeret hans, slik at han ikke kan kontakte deg.

Og hver gang du begynner å tenke på historier, detaljer, ting som ble sagt og gjort, skal du tenke at det var HAN som var manipulerende, ondskapsfull, og forvaklet. Hold fast på din egen dømmekraft. 

[ostekaker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ts her. 
 

Tusen takk for gode ord. Jeg vet jeg burde ha gått lenge før jeg gjorde. Jeg klarer bare ikke forklare det helt.. Jeg var blitt ensom, og de gode periodene vi hadde var så gode. Etter lang tid med han har jeg jo blitt overbevist om at det er meg det er noe galt med. Jeg prøvde å gjøre han fornøyd og gjøre de tingene han trengte. At det var hos meg det var store mangler.. 
 

Det gikk så langt at jeg sluttet å fortelle han personlige ting av frykt for at han skulle snu dem mot meg. Om han fant ut at jeg snakket nært med kompiser eller venninner ble han såret for at jeg ikke gikk til han med det.. Jeg igjen følte meg slem som såret han. I løpet av hele vår tid sammen har jeg forsøkt å være der for han, stille opp når han trenger det, og jeg har aldri sagt noe stygt til han. 

Denne mannen sendte jo meldinger hele tiden, hver dag. Men plutselig kunne han være stille i 1-3 dager og ikke svare på meldinger etter at han hadde vært sur. Når jeg da ble desperat og redd for at jeg hadde gjort noe feil, sendte meldinger og forsøkte å ringe - fikk jeg beskjed om at jeg var aggressiv og syk.. 

Jeg tror jeg ble avhengig av en slags aksept hos han. Men jeg skal ikke ha noe mer kontakt med han. Jeg må bare slippe taket. Håper bare jeg kan slutte å tvile slik på meg selv. 

Anonymkode: deed5...436

[AnonymBruker]

Jeg har hatt rush på en fyr i typ 5 år, men jeg er ikke villig til å la han gå, så jeg har ingen tips! 😅❤️ Det sies at kjærligheten er tålmodig.. 

Anonymkode: f7ba6...3de