Fra kjære storebror.

[Far til 2]

Dette er dessverre et altfor godt eksempel på hva som skjer om barn holdes borte fra et av hjemmene. Det viser hvordan både barn og voksne blir berørt av manglende samvær etter kort tid.

La oss håpe at barn får vesentlig større mulighet til samvær med begge familier også etter et samlivsbrudd.

[Brunhilde]

Dette er dessverre et altfor godt eksempel på hva som skjer om barn holdes borte fra et av hjemmene. Det viser hvordan både barn og voksne blir berørt av manglende samvær etter kort tid.

La oss håpe at barn får vesentlig større mulighet til samvær med begge familier også etter et samlivsbrudd.

←

Du kan nå vri og vrenge på alt da! Kan du ikke se at noen ting i livet IKKE dreier seg om deg og dine problemer?

Endret 9. oktober 2005 av liv

[Far til 2]

Nå er det vel mine motstandere som vrir vel så mye på det jeg forsøker å si.

Men kan noen av de som er så sterke motsatndere av mitt innlegg fortelle hva som er forskjell på savn fordi barnet er borte på ferie eller savn fordi barnet er borte av annen årsak ? Ser barnet sissan beskriver forskjell på slike saker ?

Kan en mor eller far som ikke treffer barnet føle savn, selv om det er snakk om ferie ? Kan barnet som er på ferie føle savn ?

Hvis svaret er ja på ett de to siste spørsmålene, hva er da forskjellen på savnet ?

[Far til 2]

Jeg forsøker slett ikke å være en selvrettferdig bedreviter. Jeg forsøker å si noe om at det er massevis av tragedier der ute som relaterer seg til barn og savn. Noe av dette savnet er som du sier basert på " tvunget atskillelse og manglende samvær". Men savnet for den siste gruppen er ikke vesentlig forskjellig fra det savnet sissan beskriver.

Savnet som sissan beskriver er vondt nok for denne jenta. Og det er flott at sissan forsøker å gjøre noe med det. Men det betyr ikke at vi skal unngå å tenke på det savnet nærmere 70.000 andre norske barn føler.

Det jeg forsøker å si er at vi må ikke henge oss opp i bare "de koselige savn og stunder det medfører". Vi må huske alle tragediene også.

Endret 9. oktober 2005 av liv

[liv]

Tråden er redigert og flyttet ut fra tråden om kjære storebror.

Liv - mod

[Gjest Gjest]

Jeg forsøker slett ikke å være en selvrettferdig bedreviter. Jeg forsøker å si noe om at det er massevis av tragedier der ute som relaterer seg til barn og savn. Noe av dette savnet er som du sier basert på " tvunget atskillelse og manglende samvær". Men savnet for den siste gruppen er ikke vesentlig forskjellig fra det savnet sissan beskriver.

Savnet som sissan beskriver er vondt nok for denne jenta. Og det er flott at sissan forsøker å gjøre noe med det. Men det betyr ikke at vi skal unngå å tenke på det savnet nærmere 70.000 andre norske barn føler.

Det jeg forsøker å si er at vi må ikke henge oss opp i bare "de koselige savn og stunder det medfører". Vi må huske alle tragediene også.

←

Dette handlet ikke om maglende samvær. Stesønnen til Sissi har også en mor, som har reist på ferie med sin sønn. Dette er en helt normal ting å gjøre. Mener du at barn skal tas fra sine mødre ved samlisvbrudd og plasseres hos far? Desverre så er det slik ved et samlivsbrudd at et barn ikke kan deles i to, dermed KAN ikke barnet fysisk bo hos både mor og far samtidig, og et stesøsken som bor fast i det ene hjemmet vil oppleve at broren eller søsteren ikke er der bestandig.

Far til 2, forstår du ikke poenget til Sissan? Hun skrev om en observasjon hun har gjort om sin datter. Men du skjønner vel at denne gutten ville savnet sin egen mor hvis han skulle flyttet permanent til Sissans familie. Sissans lille datter ville sikkert vært lykkelig for det, mens broren ville "grått seg i søvn" fordi han savnet sin mor.

[Gjest sexysadie]

Den her fyren er litt patetisk i støytene.

[Far til 2]

Dette handlet ikke om maglende samvær. Stesønnen til Sissi har også en mor, som har reist på ferie med sin sønn. Dette er en helt normal ting å gjøre.

←

Tråden handler om savn, - uavhengig av årsak (ihvertfall står det ingenting om årsaken til at denne lille jenta savner storebror i orginalinnlegget).

Jeg synes det er leit å høre barn savne andre personer på denne måte, selv om det fremstilles på "en koselig måte".

Mener du at barn skal tas fra sine mødre ved samlisvbrudd og plasseres hos far? Desverre så er det slik ved et samlivsbrudd at et barn ikke kan deles i to, dermed KAN ikke barnet fysisk bo hos både mor og far samtidig, og et stesøsken som bor fast i det ene hjemmet vil oppleve at broren eller søsteren ikke er der bestandig.

←

Jeg har da ikke nevnt et eneste ord om bosted i denne tråden ? Det jeg sier (eller forsøker å si) er at jeg synes det er vondt at barn får slike savn. Samtidig kaster jeg ut en brannfakkel om at vi på generell basis bør være flinkere til å ivareta barns behov for samvær på en bedre måte enn det mange gjør i dag (enten det er mor eller far som er årsaken til savnet).

Jeg sier heller ingenting om hvor barn bør bo etter et samlivsbrudd ettersom dette bør være basert på barnas ønske og hvordan forholdene ligger til rette.

Jeg er altså tillagt en masse meninger i denne tråden som ikke jeg har kommet med.

Far til 2, forstår du ikke poenget til Sissan? Hun skrev om en observasjon hun har gjort om sin datter. Men du skjønner vel at denne gutten ville savnet sin egen mor hvis han skulle flyttet permanent til Sissans familie. Sissans lille datter ville sikkert vært lykkelig for det, mens broren ville "grått seg i søvn" fordi han savnet sin mor.

←

Jammen JEG HAR IKKE SAGT AT GUTTEN SKAL FLYTTE !!!!!!!!!!!

Dessuten vet vi ingenting om hvor denne gutten i utgangspunktet ønsker å bo. Vi vet heller ingenting om hans reaksjoner på at han ble plassert der han ble i utgangspunktet (jeg antar at det har skjedd et samlivsbrudd tidligere). Det er ikke nevnt et eneste sted om gutten savner sin søster eller sin andre forelder.

DET ER ALTSÅ IKKE ET TEMA I DENNE TRÅDEN !!!!

Det jeg forsøker å si er at vi må bli flinkere til å tilby bedre samværsløsninger der dette er ønsket av de involverte partene.

Om noen sporer av denne tråden synes det som om det er flere enn jeg som bør vurdere årsaken til det.

Dessuten bekrefter også denne tråden at "menn er fra Mars og kvinner er fra Venus". Vi snakker tydligvis 2 forskjellige språk og har problemer med å forstå hverandre.

Jeg synes det er leit at den lille jenta savner sin storebror, selv om det er "en søt" historie. Og jeg synes det er leit at kansje så mange som 70.000 barn mer eller mindre daglig savner nær familie etter et samlivsbrudd. Det er ikke noe mer enn det jeg har forsøkt å si.

[Far til 2]

Den her fyren er litt patetisk i støytene.

←

Når jeg diskuterer med andre forsøker jeg ihvertfall ikke å komme med nedverdigende i beskrivelser av de som ikke er enig med meg.

Du la lista på et slikt nivå for lang tid siden når du så innleggene som ikke svarte til dine egne meninger. Jeg vil imidlertid forsøke å holde meg til saken fremfor personen.

[:-) anna]

Vet du far til to. Jeg vil gjerne gi deg et klapp på ryggen.

Jeg har nemlig masse respekt for deg, og det du skriver. Jeg er antageligvis ikke enig med deg alltid. Men jeg har lagt merke til at du alltid er engasjert og tør å stå for det du tror på.

[Far til 2]

Takk for det :-) anna.

Jeg synes faktisk det er fint at vi alle kan være litt uenig en gang i blandt. Noen av oss er kansje mer uenig enn andre ;-). Når noen kommer med spørsmål eller innlegg i et forum som dette antar jeg at de tåler å bli motsagt eller få meninger som ikke stemmer overens med sine egne, - og det gjør faktisk de fleste av de som er uenig med meg.

Men som medebatant i forum som dette må jeg til en viss grad også akseptere at ikke alle klarer å holde seg til det som bør forventes av dem mht debattene. Hvorfor noen altfor ofte slipper alle hemninger, f.eks. mht. personkarakteristikker, kan jeg bare spekulere i. Men det sier utvilsom noe om bakgrunnen til personene.

Hadde det skjedd en glipp en skjelden gang kunne jeg akseptert det i langt større grad.

Det er flott at du kan si deg uenig med meg uten å gå til personangrep :-). La oss håpe det fortsatt kan være diskusjoner på et slikt nivå.

[Caramba]

Dette er dessverre et altfor godt eksempel på hva som skjer om barn holdes borte fra et av hjemmene. Det viser hvordan både barn og voksne blir berørt av manglende samvær etter kort tid.

La oss håpe at barn får vesentlig større mulighet til samvær med begge familier også etter et samlivsbrudd.

←

Barnet ble ikke holdt borte fra ett av hjemmene. Han var på høstferie. Hvordan mener du at barn skal få vesentlig større mulighet til samvær med begge foreldrene etter samlivsbrudd? Året har bare 365 dager, barnet har ikke mer tid etter et brudd enn det hadde før...

[Wonderwoman]

jeg synes ikke vi skal gå inn for å misforstå hverandre her.

Jeg synes ikke det skal være en selvfølge at barn skal ha mer samvær med mor enn med far etter et samlivsbrudd. man må se på hva som blir til det beste for barna i den enkelte situasjon.

[Far til 2]

Barnet ble ikke holdt borte fra ett av hjemmene. Han var på høstferie. Hvordan mener du at barn skal få vesentlig større mulighet til samvær med begge foreldrene etter samlivsbrudd? Året har bare 365 dager, barnet har ikke mer tid etter et brudd enn det hadde før...

←

Det jeg forsøker å si er at savnet et barn føler er ikke forskjellig avhengig av årsaken. Et savn som er "forsårsaket av ferie" gir like stort savn som manglende samvær av andre grunner, - og vise versa.

Barn som får begrenset samværet pga samværsfordeling, flytting eller andre årsaker vil altså føle mye av det samme som dattern til sissan har gitt uttrykk for. Det er dette jeg har beskrevet som "barn som gråter seg i søvn", og som har medført at jeg har fått sterke motreaksjoner. Men det er faktisk barn som gråter seg i søvn når de over lengre tid har følt et sterkt savn til en nær 3.person. Ofte skjer dette i forbindelse med "barnefordeling" etter et samlivsbrudd. Slike barnefordelinger mener jeg er basert på feil premisser ettersom de setter de voksne i sentrum.

Forskjellen ligger delvis i våre tankemåter. Når situasjonen er slik som sissan beskriver så er det hele litt søtt. Alle vet at det er en kortvarig seanse som barnet ikke har forstått. Når situasjonen er den at barnet har et savn f. eks. fordi en av foreldrene flytter er det derimot mer "akseptert" og det blir f.eks.argumentert med at barn ikke kan deles, utdannelse, karriere, økonomi, eller andre vikarierende argumenter. Men ingen av disse argumentene tar særlig hensyn til barnet. Det er situasjonen til den voksne som er basis for enhver argumentasjon.

Nå skal jeg ikke påstå at følgende påstand gjelder de som har svart, for det har jeg ingen forutsetning for å si. Kansje de til og med er enig med meg. Men jeg ANTAR at mange som synes situasjonen som sissan beskriver som søt/koselig/etc i en del tilfeller selv fratar barn samvær uten å tenke på hvilke konsekvenser dette har for barnet. Det blir med andre ord en slags dobbeltmoral.

[Gjest Turi]

Nå vil jeg gjerne kommentere at jeg ikke syns det er verken søtt eller koselig at Vesla savner storebror. Det er koselig at hun er så glad i ham. Det er trist at de ikke alltid kan være sammen. Alt i alt er hun en heldig jente. Storebror bor hos henne nærmeste halve tiden, og de dagene han sover hos mamma, er det så nærme at han ofte er innom.

Men det er faktisk helt hjerteskjærende det savnet hun uttrykker når det går mer enn 3-4 dager mellom hvert samvær.

Og ja - det må være helt grusomt for de barna som har det slik som standard og ikke unntak. Enten det er foreldre, søsken eller andre det dreier seg om. For ikke å snakke om de barna som faktisk opplever at nære mennesker faller fra og aldri kommer tilbake. Da er savnet i tillegg til å være hjerteskjærende også umulig å gjøre noe med, og situasjonen blir forferdelig for både barnet og alle som er glade i det.

Men jeg mener at dette ikke er det samme savnet allikevel. For det ER faktisk forskjell på 10 dager (som det dreier seg om for oss) og 2-3 måneder mellom hver gang man ser noen som en vane. Selv for de små som ikke forstår. Jeg merker at savnet hennes vokser dag for dag fremdeles, og dersom hun først fikk se storebror om en måned istedet for om to dager tror jeg det ville bli overskyggende for andre gleder for henne. Og det vil - gud forby - ikke skje.

Men søtt? Nei, det er det ikke.

[Gjest sexysadie]

Når jeg diskuterer med andre forsøker jeg ihvertfall ikke å komme med nedverdigende i beskrivelser av de som ikke er enig med meg.

Du la lista på et slikt nivå for lang tid siden når du så innleggene som ikke svarte til dine egne meninger. Jeg vil imidlertid forsøke å holde meg til saken fremfor personen.

←

Vel, du "misforstod" sissans innlegg for å fremme dine egne holdninger angående barn, bosted og samvær. Da kan du bare ha det så godt.