Gå til innhold

Jeg vil virkelig ha henne. Kan jeg "crashe" julefesten?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

La henne dra på julebordet alene. Den nye du, har jo insett at hun betyr mye for deg. Og da leverer du best med å holde deg til planene med barnet, sånn at hun kan få litt etterlengtet enetid og luft under vingene.

Og så begynner du heller å stille opp i hverdagen. Ja, om du ønsker å være en familiemann. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hva om jeg sier jeg har tatt feil av to datoer og drar på festen med henne som avtalt, og så viser henne mye oppmerksomhet og kjærlighet på festen? For som sagt, hennes nærmeste i familien og blant venner har sagt at jeg er den store kjærligheten bare at vi må jobbe med ting. Hvis jeg er den perfekte kjæresten vil jo ikke denne nye fyren være interessant?

Anonymkode: e40a1...378

Hvorfor skal du så absolutt vise så mye oppmerksomhet og kjærlighet på festen? Gjør det heller i dag, og ellers i det daglige. Så tar du med barnet på helgetur som avtalt, og hun på julefesten.

Anonymkode: 1a68a...443

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har altså vært på en massiv egotrip hele forholdet, og nå når du er redd for at det går til helvete så skal du dritene henne ut med klein oppførsel? Nei, nei, nei. Har du blitt forelsket på ny så sier du det heller i en roligere setting, eller enda bedre ved å vise det i hverdagen gjennom å ta din del  av hus, hjem, oppdragelse, barn og gi henne fritid. 

Anonymkode: b0eec...033

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her må være noe av det sjukeste jeg har lest på lenge. Selvfølgelig dropper du ikke turen med mini for å gjøre dette. Dette er så ut på viddene at jeg virkelig ikke håper det er sant.

Anonymkode: 56fa0...b60

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva om jeg sier jeg har tatt feil av to datoer og drar på festen med henne som avtalt, og så viser henne mye oppmerksomhet og kjærlighet på festen? For som sagt, hennes nærmeste i familien og blant venner har sagt at jeg er den store kjærligheten bare at vi må jobbe med ting. Hvis jeg er den perfekte kjæresten vil jo ikke denne nye fyren være interessant?

Anonymkode: e40a1...378

Det hadde ødelagt hele kvelden med en klengete og sjalu kjæreste. Som sagt hva du øser ut av kjærlighet en kveld har ingenting ting å si, vil du holde på henne må du bli en bedre far og kjæreste i hverdagen deres, hver dag 

Anonymkode: acf7e...504

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

MizzVic skrev (4 timer siden):

Tror egentlig ikke du føler spesielt mye mer for hun nå enn før heller.

Kanskje du blander dette med en viss ny respekt for hun, og usikkerheten over at hun ikke trenger deg like mye.

Du fremstår ekstremt selvsentrert.

Enig her. Og hold deg unna julebordet for guds skyld!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet hvordan mange sier at "hvis han virkelig vil ha deg, så beviser han det og er ikke redd for å vise det?"
Vel. Det er løgn. Ikke gjør det på denne måten.

Anonymkode: 24518...5d4

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke dukk opp på julefesten. 

Men om du vil markere din kjærlighet for henne, synes jeg du kan fri til henne (bare ikke på julefesten)!

Anonymkode: bb1d6...24d

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg skal prøve å gjøre dette kortfattet. Jeg er en mann som hele voksenlivet har studert og jobbet og ikke brukt særlig tid på romanser, kjærlighet og det å stifte familie. Forsonet meg litt etterhvert med at jeg levde og åndet for jobben min og ble ok med at jeg ikke endte opp med kone, barn og stasjonsvogn. Men så møtte jeg min nåværende samboer for 4 år siden og det sa pang ganske umiddelbart. Vi datet, sov hos hverandre og hadde det utrolig fint, uten å tenke på fremtiden og det å definere oss som noe. Men så gikk det ganske kort tid før vi ble uplanlagt gravid og jeg var veldig på i begynnelsen med å "advare" med at jobben min tok opp mye tid og at jeg umulig noensinne kunne bli en pappa som stilte opp så mye som det er forventet av en likestilt mann anno 2021. Vi pratet mye om det og hun forsikret meg mange ganger med at hun ville beholde og at hun ønsket å ta det meste av ansvaret, mot at jeg naturligvis kunne stille opp det jeg kunne. 

For selv om jeg hadde mye på gang karrieremessig var jeg jo veldig nysgjerrig og spent på hva som kunne vente mtp graviditeten og vi bestemte oss også for å flytte sammen og prøve oss som kjærester samtidig som vi var vordende foreldre. Vi hadde ikke definert oss som kjærester før det. 

Den tiden har gått veldig greit for mitt vedkommende fordi jeg ser nå at hun har strukket seg langt for at jeg kan få fortsette livsstilen min som vanlig, og samtidig lagt til rette for at sjarmøretappene jeg har tatt med barnet vårt har fått meg til å føle meg som en flink pappa selv om det virkelig bare skulle mangle. For selv om hun skrev under på at jeg alltid vil ha jobben som en livsstil så er det ikke mulig å se det hele for seg på det stadiet, men hun har strukket seg maksimalt for at hun skal ha kredit for å stå ved det hun lovte, samtidig som jeg skal komme ut av det på denne måten, men det har jo gått ut over hennes fritid, våre foreldres fritid(som har stilt opp som barnevakt) og mine følelser kanskje. For selv om vi har fått til den perfekt flyt i forholdet og foreldrehverdagen så mistet jeg en periode litt følelser. 

Barnet vårt på 3 år er naturligvis den store øyenstenen vår, og en ny verden har, som jeg trodde og håpet, åpnet seg. Også har ting på en eller annen måte det siste året gjort at jeg kjenner på den sterke betattheten som jeg første kjente da vi møttes. Jeg vet ikke om det er fordi hun har blitt mer involvert i lederansvar på sin jobb(etter barnet begynte fulltid i barnehage og jeg kunne ha hjemmekontor i litt større grad ifm covid har det kunnet la seg gjøre) og det at hun har blitt mer borte og "utilgjengelig" enn før(ikke utilgjengelig men dere skjønner sikkert hva jeg mener) eller bare det at jeg har fått et nytt syn på livet. For det er ikke så lenge siden barnet vårt ble akutt og ganske livstruende syk og vi fikk en helt uforstyrret tid sammen vi tre og virkelig fikk pratet ut. Barnet vårt ble heldigvis rammet av noe som kan kureres enkelt så lenge man får rask helsehjelp og er helt frisk nå.

MEN. Så egentlig til poenget. Så fikk jeg vite at hun ikke har registrert at jeg er mer betatt og tror at jeg er litt mer avstumpet. Og i sommer møtte hun en mannlig bekjent av venninnen sin bror. Han er visst en type som falt fort for henne(aner ikke hvilke signaler hun har sendt ut men hun er generelt ganske rolig i fremtreden, ikke noe spesielt flørtete) og som søker henne opp på diverse profiler og some. Han er en helt annen type enn meg. I følge en kompis av meg som også kjenner venninnen hennes sin bror er han ganske kresen og veldig "målrettet" når han møter kvinner han virkelig liker. 

Nå viser det seg at han skal på samme julefest som min samboer fordi deres felles bekjente skal dit. Jeg ble også invitert men hadde takket nei fordi jeg og mini skulle på helgetur sammen. Da visste jeg ikke at han skulle dit. Nå vurderer jeg å la mini dra til mine foreldre og så dukke overraskende opp på julefesten og fortelle samboer hva jeg faktisk føler for henne. I følge venninnen hennes er hun ikke interessert i denne fyren. Og søsteren hennes sier at jeg er den store kjærligheten hennes selv om hun synes vi ikke er noen perfekt match. Så nå lurer jeg på om det er innafor om jeg dukker opp uanmeldt med kjærlighetserklæringer? Ikke noe cheesy greier men noe rett frem og ærlig? 

Anonymkode: e40a1...378

Så alt er på dine premisser i hverdagen, hun ofrer "alt" for at DU skal få den aller beste og ENKLESTE familieopplevelsen pluss være storkar på jobb og bortebane. Nå som du opplever at noen andre kanskje viser henne oppmerksomhet har du "sett lyset" (du føler deg truet og innser at måten du har behandlet henne på gjør det mer sannsynlig at hun skal gi litt f i deg og være utro eller forlate deg).

Og da skal du nok en gang sette dine behov først og crashe julefesten fordi du føler at du MÅ fortelle om følelsene dine, akkurat der. I samme slengen dumper du barnet hos besteforeldre og frarøver ham den planen dere hadde. Deg deg deg. 

Du kan fint fortelle henne dette før hun drar på julefesten i stedet for å gjøre hennes greie til å sette deg selv i fokus 🙄

Anonymkode: 5762d...129

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Foreslår at du bruker tiden fra idag og frem til julefesten på å vise henne at du er mer betatt, at du bryr deg om henne. Det er rikelig med tid. Så får hun gå alene på festen, så blir det en test på om din innsats har gitt resultater. Hvis hun er forelsket i deg, så bryr hun seg ikke om den andre mannens fremstøt. 

Sjarmer henne i det daglige. Bidra i familien, gi henne tid til seg selv, si fine ord fra hjertet. Flørt med henne. Finn på hyggelige ting for dere to, og for dere tre.

Anonymkode: 44fb4...966

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke dra på festen TS. Det vil bare gjøre det ekstremt pinlig for henne. Fortell henne det hjemme før du og ungen drar :) Kos deg masse på hyttetur!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alterego666
AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så nå lurer jeg på om det er innafor om jeg dukker opp uanmeldt med kjærlighetserklæringer?

Ikke innafor. Gi henne kjærlighets erklæringer hver dag mens dere likevel er sammen i stedet. Kos deg på helgetur med barnet ditt som helt sikkert elsker alenetid med Pappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Maleficenta skrev (16 minutter siden):

tror du taper poeng om barnet ikke får helgeturen med deg. da viser du at du prioriterer barnet sist. Det vil ho mor ikke like

Det er sant. Skal dra på turen. Også kan jeg snappe masse koselige snapper av barnet under festen? 😃

Anonymkode: e40a1...378

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg skal prøve å gjøre dette kortfattet. Jeg er en mann som hele voksenlivet har studert og jobbet og ikke brukt særlig tid på romanser, kjærlighet og det å stifte familie. Forsonet meg litt etterhvert med at jeg levde og åndet for jobben min og ble ok med at jeg ikke endte opp med kone, barn og stasjonsvogn. Men så møtte jeg min nåværende samboer for 4 år siden og det sa pang ganske umiddelbart. Vi datet, sov hos hverandre og hadde det utrolig fint, uten å tenke på fremtiden og det å definere oss som noe. Men så gikk det ganske kort tid før vi ble uplanlagt gravid og jeg var veldig på i begynnelsen med å "advare" med at jobben min tok opp mye tid og at jeg umulig noensinne kunne bli en pappa som stilte opp så mye som det er forventet av en likestilt mann anno 2021. Vi pratet mye om det og hun forsikret meg mange ganger med at hun ville beholde og at hun ønsket å ta det meste av ansvaret, mot at jeg naturligvis kunne stille opp det jeg kunne. 

For selv om jeg hadde mye på gang karrieremessig var jeg jo veldig nysgjerrig og spent på hva som kunne vente mtp graviditeten og vi bestemte oss også for å flytte sammen og prøve oss som kjærester samtidig som vi var vordende foreldre. Vi hadde ikke definert oss som kjærester før det. 

Den tiden har gått veldig greit for mitt vedkommende fordi jeg ser nå at hun har strukket seg langt for at jeg kan få fortsette livsstilen min som vanlig, og samtidig lagt til rette for at sjarmøretappene jeg har tatt med barnet vårt har fått meg til å føle meg som en flink pappa selv om det virkelig bare skulle mangle. For selv om hun skrev under på at jeg alltid vil ha jobben som en livsstil så er det ikke mulig å se det hele for seg på det stadiet, men hun har strukket seg maksimalt for at hun skal ha kredit for å stå ved det hun lovte, samtidig som jeg skal komme ut av det på denne måten, men det har jo gått ut over hennes fritid, våre foreldres fritid(som har stilt opp som barnevakt) og mine følelser kanskje. For selv om vi har fått til den perfekt flyt i forholdet og foreldrehverdagen så mistet jeg en periode litt følelser. 

Barnet vårt på 3 år er naturligvis den store øyenstenen vår, og en ny verden har, som jeg trodde og håpet, åpnet seg. Også har ting på en eller annen måte det siste året gjort at jeg kjenner på den sterke betattheten som jeg første kjente da vi møttes. Jeg vet ikke om det er fordi hun har blitt mer involvert i lederansvar på sin jobb(etter barnet begynte fulltid i barnehage og jeg kunne ha hjemmekontor i litt større grad ifm covid har det kunnet la seg gjøre) og det at hun har blitt mer borte og "utilgjengelig" enn før(ikke utilgjengelig men dere skjønner sikkert hva jeg mener) eller bare det at jeg har fått et nytt syn på livet. For det er ikke så lenge siden barnet vårt ble akutt og ganske livstruende syk og vi fikk en helt uforstyrret tid sammen vi tre og virkelig fikk pratet ut. Barnet vårt ble heldigvis rammet av noe som kan kureres enkelt så lenge man får rask helsehjelp og er helt frisk nå.

MEN. Så egentlig til poenget. Så fikk jeg vite at hun ikke har registrert at jeg er mer betatt og tror at jeg er litt mer avstumpet. Og i sommer møtte hun en mannlig bekjent av venninnen sin bror. Han er visst en type som falt fort for henne(aner ikke hvilke signaler hun har sendt ut men hun er generelt ganske rolig i fremtreden, ikke noe spesielt flørtete) og som søker henne opp på diverse profiler og some. Han er en helt annen type enn meg. I følge en kompis av meg som også kjenner venninnen hennes sin bror er han ganske kresen og veldig "målrettet" når han møter kvinner han virkelig liker. 

Nå viser det seg at han skal på samme julefest som min samboer fordi deres felles bekjente skal dit. Jeg ble også invitert men hadde takket nei fordi jeg og mini skulle på helgetur sammen. Da visste jeg ikke at han skulle dit. Nå vurderer jeg å la mini dra til mine foreldre og så dukke overraskende opp på julefesten og fortelle samboer hva jeg faktisk føler for henne. I følge venninnen hennes er hun ikke interessert i denne fyren. Og søsteren hennes sier at jeg er den store kjærligheten hennes selv om hun synes vi ikke er noen perfekt match. Så nå lurer jeg på om det er innafor om jeg dukker opp uanmeldt med kjærlighetserklæringer? Ikke noe cheesy greier men noe rett frem og ærlig? 

Anonymkode: e40a1...378

Sånn heilt ærlig høres dette bare helt sykt ut . Å litt eiesykt ut . At du er istand til å tenke at et firmajulebord er stedet å markere «reviret « ditt. Fortell henne det alene og i forkant . Litt komisk at du ikke skjønner hvor glad du er i henne , før en ny beiler dukker opp. Blir noe smått desperat over måten du tenker å løse dette på. Hun høres ut som en fantastisk kjæreste og mor . Håper du lykkes med å beholde henne . ( uten å krasje julebordet ) . 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er sant. Skal dra på turen. Også kan jeg snappe masse koselige snapper av barnet under festen? 😃

Anonymkode: e40a1...378

Hvorfor akkurat under festen ? Har aldri forstått meg på partnere som skal «ta plass « via snap i et arrangement de ikke deltar i. La fruen få fred å kose seg med sine 😘

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, AnonymBruker said:

Hun vet jo at jeg stiller opp med levering/henting i bhg, middag, og generell oppfølging av barnet vårt. Det skorter litt på det romantiske hos oss ja, men likevel har vi intimitet nå og da. Vi er jo enda formelt sett samboere og vi har veldig god kjemi i bunn.

Anonymkode: e40a1...378

Hvis hun foretrekker en mann som ikke er gift med jobben, så er det ikke så mye du kan gjøre med det. For du kan jo ikke endre dine prioriteringer selvfølgelig. Man må jo gjøre det man selv vil til enhver tid. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...