AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #1 Skrevet 17. november 2021 Er helt fortvilet. Han er hjemme etter ett opphold på sykehuset. Har nyresvikt, en lunge og masse smerter. Han ringer meg for om jeg kan ringe noen for å få hjelp til å få tømt benet for vann! Sier han må ta dette med legen, og mulig på sykehus igjen. Da sier han at de bare dreper han, og at vi ikke har mer å prate om . Legger bare på. Skal ringe fastlegen i morgen tidlig, men hva søren kan en gjøre? Bor med min mor som snart ikke orker mer. Har noen ett godt råd? Han får smertestillende, men tar minst mulig da han ikke vil bli uklar. Anonymkode: 52e37...72d
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #2 Skrevet 17. november 2021 Kanskje hjemmehjelpen burde vært koblet på her? Store smerter gjør gjerne folk i overkant urimelig, så skjønner at det er fortvilende for både din mor og deg. Anonymkode: b8e7a...32b 1
Gjest Blondie65 Skrevet 17. november 2021 #3 Skrevet 17. november 2021 Her må dere smøre tjukt på overfor alle hjelpeinstanser - gjør ingenting om dere gråter litt alle tre - for å få den hjelpen han faktisk har krav på. Hjelpeapparatet må også få han til å forstå at han må ta smertestillende til faste tidspunkt for å unngå smerte slik at dere kan orke å hjelpe uten at blir urimelig. Det er steinhardt å være pårørende, dere alle har min dype medfølelse. Det er også veldig vondt for pasienten. selvsagt, men de pårørende blir oftest glemt i slike situasjoner.
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #4 Skrevet 17. november 2021 Takk for svar. Litt av problemet er at min mor ikke vil ha fremmed folk i huset som hun sier. Så hun og jeg bytter på så godt vi kan. Dette er beintøft. Anonymkode: 52e37...72d
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #5 Skrevet 17. november 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Takk for svar. Litt av problemet er at min mor ikke vil ha fremmed folk i huset som hun sier. Så hun og jeg bytter på så godt vi kan. Dette er beintøft. Anonymkode: 52e37...72d Nei men da får hun bare styre på da? Siden hun ikke vil ha hjelp. Anonymkode: d8627...b64 6
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #6 Skrevet 17. november 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Nei men da får hun bare styre på da? Siden hun ikke vil ha hjelp. Anonymkode: d8627...b64 Som igjen går utover meg. Hører med legen i morgen, må starte ett sted. Nå jeg skulle ønske jeg hadde søsken 😪 Anonymkode: 52e37...72d
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #7 Skrevet 17. november 2021 Hva slags tilstand er han i, kan jeg spørre om det? Får han aktiv behandling, eller er det snakk om at kan ha begrenset tid igjen? Unnskyld spørsmålet, men er litt relevant.. Anonymkode: b44b7...60e
AnonymBruker Skrevet 18. november 2021 #8 Skrevet 18. november 2021 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Hva slags tilstand er han i, kan jeg spørre om det? Får han aktiv behandling, eller er det snakk om at kan ha begrenset tid igjen? Unnskyld spørsmålet, men er litt relevant.. Anonymkode: b44b7...60e Dårlig tilstand. Har nyresvikt, kun en lunge og sterke smerter. Klarer ikke annet enn å ligge/sitte i senga. Ble sendt hjem fra sykehuset i den tilstanden. Har hatt slag og hjerneblødning for ikke så lenge siden. Smertene kom etter slaget. Ingen videre behandling kun medisiner. Anonymkode: 52e37...72d
AnonymBruker Skrevet 18. november 2021 #9 Skrevet 18. november 2021 Føler med deg. Har vært gjennom det samme med en besteforelder. Han var ikke i stand til å ta vare på seg selv, dement av smerter/alder, trengte pleie men kunne gå, så bestemor måtte gjemme alt som var farlig, inkludert låse dører der det var trapper. Stadige innleggelser på sykehus, så kanskje 1-3 dager i kommunens omsorg, og så var det hjem igjen. Det er kommunens ansvar når man ikke er så syk at man trenger sykehusplass, og mange kommuner svikter fullstendig når det gjelder dette. Vi møtte i alle fall en vegg når vi prøvde. Det eneste rådet jeg kan gi deg er å sette ned foten ovenfor din mor. Dere må ta i mot tilbud om hjemmehjelp, eller kjøpe privat hjelp, før dere blir fullstendig utslitt. Anonymkode: c357b...111 1
Gjest Blondie65 Skrevet 18. november 2021 #10 Skrevet 18. november 2021 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Takk for svar. Litt av problemet er at min mor ikke vil ha fremmed folk i huset som hun sier. Så hun og jeg bytter på så godt vi kan. Dette er beintøft. Anonymkode: 52e37...72d Da må du alliere deg med helsepersonell og forklare mor at selv om det føles invaderende å ha "fremmedfolk" i huset, er det et valg hun ikke kan ta når det går utover to andre personer. Hun MÅ ta i mot hjelp her, det er ikke et tema å si nei. Hvis hun skal stå på dette prinsippet kommer hun til å ødelegge både deg og seg selv. Jeg snakker av erfaring - ikke fordi min forelder nektet hjelp til sin syke partner, men fordi vi ikke fikk hjelp vi hadde krav på grunnet en rekke uholdbare unnskyldninger fra kommunen. Siden kommunen ikke ville gjøre lovpålagte oppgaver måtte pasienten oppta plass på sykehus i stedet.
AnonymBruker Skrevet 19. november 2021 #11 Skrevet 19. november 2021 Blondie65 skrev (22 timer siden): Da må du alliere deg med helsepersonell og forklare mor at selv om det føles invaderende å ha "fremmedfolk" i huset, er det et valg hun ikke kan ta når det går utover to andre personer. Hun MÅ ta i mot hjelp her, det er ikke et tema å si nei. Hvis hun skal stå på dette prinsippet kommer hun til å ødelegge både deg og seg selv. Jeg snakker av erfaring - ikke fordi min forelder nektet hjelp til sin syke partner, men fordi vi ikke fikk hjelp vi hadde krav på grunnet en rekke uholdbare unnskyldninger fra kommunen. Siden kommunen ikke ville gjøre lovpålagte oppgaver måtte pasienten oppta plass på sykehus i stedet. Fikk legevakta til å komme i går. Legen mente han hadde en infeksjon og ville ringe ambulanse noe min far nektet. Min far fikk valget med å bli med ambulanse frivillig eller under tvang med politiet. Han valgte da å bli med de. Hadde ikke levd lenge om han ikke ble innlagt i går. Anonymkode: 52e37...72d
Gjest Blondie65 Skrevet 19. november 2021 #12 Skrevet 19. november 2021 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Fikk legevakta til å komme i går. Legen mente han hadde en infeksjon og ville ringe ambulanse noe min far nektet. Min far fikk valget med å bli med ambulanse frivillig eller under tvang med politiet. Han valgte da å bli med de. Hadde ikke levd lenge om han ikke ble innlagt i går. Anonymkode: 52e37...72d Uff, det er fælt at det skal være nødvendig å true på denne måten. Føler virkelig med deg. Godt at din far fikk helsehjelp og til slutt forstod alvoret. Prat med sykehuset om foreldrene dine og be om hjelp til å forklare dem hvordan det må bli fremover mht hjemmehjelp osv. Klem til deg!
AnonymBruker Skrevet 19. november 2021 #13 Skrevet 19. november 2021 Blondie65 skrev (2 timer siden): Uff, det er fælt at det skal være nødvendig å true på denne måten. Føler virkelig med deg. Godt at din far fikk helsehjelp og til slutt forstod alvoret. Prat med sykehuset om foreldrene dine og be om hjelp til å forklare dem hvordan det må bli fremover mht hjemmehjelp osv. Klem til deg! Takk, det skal jeg. Han sier høyt og tydelig at han ble tvunget med politi fra sitt hjem. Er bare grusomt. Anonymkode: 52e37...72d
Gjest Blondie65 Skrevet 19. november 2021 #14 Skrevet 19. november 2021 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Takk, det skal jeg. Han sier høyt og tydelig at han ble tvunget med politi fra sitt hjem. Er bare grusomt. Anonymkode: 52e37...72d Festlig. Du får vurdere om du skal svare at det er synd at man må tvinge en voksen mann til nødvendig helsehjelp så han ikke dør.
AnonymBruker Skrevet 19. november 2021 #15 Skrevet 19. november 2021 Blondie65 skrev (1 time siden): Festlig. Du får vurdere om du skal svare at det er synd at man må tvinge en voksen mann til nødvendig helsehjelp så han ikke dør. Nei. Min ellers stabile bestefar var lik på slutten. Smerter og medisinering... det kom så mange rare utsagn. Det meste var tyskernes skyld... (han var soldat i krigen). Og dette med å ville hjem.... På slutten var det faktisk hjem til hjemstedet og mor, som hadde vært borte i 40 år. Man må nesten bare trekke pusten dypt, og tenke at "...nå er det min tur til å være din omsorgsperson" Anonymkode: c357b...111
Gjest Blondie65 Skrevet 19. november 2021 #16 Skrevet 19. november 2021 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Nei. Min ellers stabile bestefar var lik på slutten. Smerter og medisinering... det kom så mange rare utsagn. Det meste var tyskernes skyld... (han var soldat i krigen). Og dette med å ville hjem.... På slutten var det faktisk hjem til hjemstedet og mor, som hadde vært borte i 40 år. Man må nesten bare trekke pusten dypt, og tenke at "...nå er det min tur til å være din omsorgsperson" Anonymkode: c357b...111 Tja. Jeg ble nødt å sette min syke forelder på plass fordi vedkommende laget stort styr ut av ingenting. Det hjalp. Man skal selvsagt vise omsorg og ta seg av dem, men de må også forstå at det finnes grenser.
AnonymBruker Skrevet 19. november 2021 #17 Skrevet 19. november 2021 Blondie65 skrev (2 minutter siden): Tja. Jeg ble nødt å sette min syke forelder på plass fordi vedkommende laget stort styr ut av ingenting. Det hjalp. Man skal selvsagt vise omsorg og ta seg av dem, men de må også forstå at det finnes grenser. Jeg tror vi er enige. Mulig jeg misforstå forslaget ditt. Ja, man må være bestemt. "Nå er vi her for at du skal få hjelp, og slik er det bare". Som jeg nevnte i mitt innlegg - man blir som en omsorgsperson, på samme måte som man er det for et barn. Og da må kommunikasjonen også være tilpasset. Herunder passer ikke sarkasme og uttalelse om død, er min erfaring. Anonymkode: c357b...111
AnonymBruker Skrevet 19. november 2021 #18 Skrevet 19. november 2021 Jeg tenker du må utnytte at han er på sykehus nå. Snakk med lege og sykepleiere, skriv gjerne et brev som de kan lese i fred og ro, fra ditt synspunkt. Allier deg med legen hans/hennes. Men det stopper litt av seg selv her når hverken faren eller moren din vil ha kommunal hjelp. Tror du må sette hardt mot hardt. Hva med avlastningsopphold da? Anonymkode: b44b7...60e
AnonymBruker Skrevet 19. november 2021 #19 Skrevet 19. november 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg tenker du må utnytte at han er på sykehus nå. Snakk med lege og sykepleiere, skriv gjerne et brev som de kan lese i fred og ro, fra ditt synspunkt. Allier deg med legen hans/hennes. Men det stopper litt av seg selv her når hverken faren eller moren din vil ha kommunal hjelp. Tror du må sette hardt mot hardt. Hva med avlastningsopphold da? Anonymkode: b44b7...60e Skal høre med de, men vi er forsatt der at dette kan være slutten. De har tatt masse prøver, venter på svar. Anonymkode: 52e37...72d
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå