AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #1 Skrevet 17. november 2021 Hvordan blir et barn som vokser opp med en far som fort blir sint, banner, skriker og ofte uten at man skjønner hvorfor? Ikke alkohol eller rus, bare sint. Anonymkode: ce33a...b89
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #2 Skrevet 17. november 2021 Det er veldig individuelt. Jeg har blitt en normal og frisk voksen, som ikke har andre mentale arr enn dårlige minner. I mitt tilfelle var det også snakk om vold. I barndommen var jeg mye redd, lei meg og bekymret. Jeg hadde mye mer bekymringer enn et barn skal trenge å ha. Det er jo vondt å se tilbake på, selv om jeg har det bra i dag. Anonymkode: a3491...57c 1
AnonymBruker Skrevet 17. november 2021 #3 Skrevet 17. november 2021 Som barn var jeg mye forvirret for jeg forstod aldri hvorfor han var så sint på meg. Ene dagen fikk jeg kjeft for at jeg hadde gjort noe som jeg ikke hadde fått kjeft for dagen før, og en annen dag fikk jeg kjeft for å utføre de ordrer han hadde gitt meg. Det var uforståelig for meg hva galt jeg hadde gjort, så jeg kom naturligvis til den konklusjon at det var min blotte eksistens som var problemet. Både som barn og som voksen unnskylder jeg meg altfor mye, jeg prøver å komme andre i forkjøpet før de rekker å kjefte på meg. Jeg føler at jeg har null verdi, selvfølelsen er elendig. Selv om jeg har det veldig mye bedre som voksen enn jeg hadde som barn, så vil jeg likevel alltid leve med minnet av sinnet hans og det vil alltid ha en viss innvirkning på meg. Anonymkode: f2673...c61 3
Gjest theTitanic Skrevet 17. november 2021 #4 Skrevet 17. november 2021 Om han blir sint for de samme tingene og det er en viss forutsigbarhet så trenger det nødvendigvis ikke gjøre så stor skade. Det er uforutsigbarhet og plutselige humørskiftninger som er verst.
AnonymBruker Skrevet 18. november 2021 #5 Skrevet 18. november 2021 Min far ble sint for forståelige ting, men mye mer sint enn «normalt». Han kunne rase og rope og hadde veldig ekstremt sinne. Husker f.eks. han tok hunden i nakkeskinnet og slengte den i bakken en gang han var sint på den. En gang tok han kvelertak på min bror, men var stort sett ikke voldelig. Som voksen er jeg konfliktsky og rask til å ta på meg skylden selv. Har også slitt med dårlig selvfølelse. Det er ikke bra for barn å vokse opp med slikt selv om sinnet var forutsigbart, men så klart enda verre når det er uforutsigbart. Anonymkode: 35d51...68b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå