Kjære storebror - hvor er du?

[Gjest Turi]

Kjære storebror.

Du er den flinkeste snilleste største peneste morsomste broren jeg har. Den beste lekekameraten, den snilleste trøsteren, den som forstår ordene mine og hva jeg vil. Den som viser meg det jeg ikke visste jeg ville, men som er morsomt. Du er den som baser i dynene med meg, som skremmer meg så jeg blir redd og trøster meg når du forstår at jeg er det. Den som passer på meg når vi er hos farmor og farfar, som løper med meg når jeg vil, og den som sparker fotball bedre enn noen andre. Du skjærer de morsomste grimasene, har de vakreste øynene og smiler penest av alle jeg har møtt.

Men hvor er du? Hver onsdag er vi sammen. Jeg ser deg sparke fotball og vi koser oss. Denne onsdagen kom du ikke. Jeg vet ikke egentlig hva en onsdag er, men jeg vet at den må ha vært nå. Annenhver uke er du hos meg lenge lenge. Vi har hele lange dager sammen, og av og til henter du meg i barnehagen sammen med mamma eller pappa. Jeg ser etter deg hver dag i barnehagen, i tilfelle du kommer. Denne uken har du kommet - ingen - ganger!!! Hvor er du?

I dag så jeg deg på den rare skjermen på rommet mamma og pappa kaller kontoret. Jeg har jo sett deg der før, men det var så rart nå når jeg savner deg sånn og lurer på hvor du er. Mamma sa vi kunne se mange bilder av deg, og det gjorde vi. Vi lo av alt det rare du fant på og jeg smilte til deg når du smilte til meg. Jeg strakk meg frem for å komme til deg - sånn som jeg pleier. Men mamma sa du ikke var der. At det bare var "bilder". Da ble jeg skikkelig lei meg. Jeg ropte kjempehøyt på deg, men du kom ikke. Jeg tok på skjermen, og det var ikke deg. Hvor er du?

Mamma sier du er på ferie. Jeg vet ikke hva ferie er, men det må være noe fælt siden du er så lenge borte. Mamma sier det er fordi du har en annen mamma. Men det skjønner jeg ikke helt. Det er jo bare mamma som er mamma? Jeg blir lei meg når jeg ser den andre damen som mamma sier er din mamma. For da går du ofte. Når hun kommer vil jeg bare at hun skal gå. Men jeg er ikke sur på henne. Bare redd for at du blir borte.

Jeg lurer på om en ferie varer lenge. Kanskje er du her i morgen? Jeg håper det. Mamma sier du ikke kommer på en uke, men jeg vet ikke hva en uke er. Jeg går og legger meg og håper at du er her i morgen når jeg våkner. For det har du vært før.

Vesla - lillesøster på snart 2 år.

[Gjest gjesta]

Så nydelig skrevet, Sissan. Blir helt rørt her jeg sitter.

[Hannemor]

:grine2: Nydelig... :grine2:

[Gjest Leola]

Kjempefint skrevet, Sissan.

Sikkert ikke lett for en liten jente å forstå at broren ikke kan være hos henne bestandig.

[koldbruna]

Kjempe flott skrevet.

[Gjest Gjesta]

Så fint skrevet.......

Min datter har en halvsøster. Hun er bare seks måneder yngre enn datteren min. De har bare sett hverandre to ganger, for moren hennes vil ikke at de skal ha kontakt.

Tenk, alt vi gjør mot barna våre......................................

[mockinbird]

- hvor er "tørke tåre av øyekrok-smileyen"? har selv vokst opp med hel- halv- og stesøsken, og kjente meg så godt igjen!

[Gjest Piper]

utrolig bra skrevet

[Gjest Mrs. Potter]

:grine2: Kjempefint skrevet.

[Brunhilde]

Det var en flott beskrivelse av det å savne noen!

[Gjest MrsL]

Helt nydelig beskrevet

[Furstina]

Så fint Sissan.

hoppas storebror blir både stolt och glad över att vara så önskad!

[Tilde]

Veldig rørende og vakkert skrevet...

[Gjest Manic]

Synd at denne tråden sporet av..

Nydelig innlegg Sissan!!

[Gjest Turi]

Nå VAR dette faktisk ment som en tråd om de "koselige savn". Og av og til er de triste nok, ihvertfall når savneren ikke forstår .

Jeg ønsker ikke å svare på innleggene til Ftil2 i denne tråden. Lillesøster og storebror i dette tilfellet lever i et harmonisk fellesskap, der savn dessverre er en del av samværet fordi de har hver sin mor. De har stor glede av hverandre, også av gjensynene etter hver savneperiode. Mitt mål er at vi alltid skal ha det sånn, og jeg ønsker derfor ikke å relatere andres tragedie til "mine" barn. Det føles som litt "bad omen" på en måte.

Men jeg er helt enig i at det finnes vondt savn også, og når man ser styrken i det gode savnet, er det skremmende å tenke på. Heldigvis er min datter foreløpig forskånet fra det, og slik skal det fortsette.

Takk for koselige tilbakemeldinger på innlegget mitt - det bare måtte ut

I går var vi i byen. Vesla nektet å gå forbi frisørsalongen. De hadde en gatestopper med bilde av en ung (kvinnelig) modell med lang lugg ned i panna. Hun syns det liknet på storebror, og ble stående og rope til ham. Vi måtte helt bort og ta på plakaten før hun aksepterte at det ikke var Storebror, og hun ble etterhvert klar for å gå videre... Nå er det 7 dager siden de så hverandre sist, og for henne er ikke savnet til å bære stort lenger. Tror jeg må be brodern komme innom når han kommer hjem igjen, og bare si hei i det minste...

[liv]

tråden er ryddet.

Liv - mod