AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #121 Skrevet 15. november 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Er overhode ikke uvitende. Men en kan plages i ulik grad. Noen plages konstant mens andre har plager i perioder. Mitt innlegg er en motivasjon for de som sliter med det samme, det er håp!! Virker ikke som folk er mottagelig for at det finnes håp. Om og gjøre å ha det verst og anklager meg for både å skryte og være uvitende når jeg skriver om meg. For ja.. jeg har hatt beinharde perioder og det er tøft! Men jeg fikk gå til psykolog i mange år og har det i dag bedre enn noengang. Ja jeg vet jeg er heldig der. Mange får avslag og noen får bare et viss antall timer. poenget er: ikke gi opp!! Få hjelp med å legge fortid i fortid, og fokuser på her og nå - og framtid. Anonymkode: 4b00b...2e4 Men du fremstår kun nedlatende. Ikke spesielt mye motiverende å nedsnakke folk slik du gjør her. Dessuten, så er det motsatte stort sett sannheten. Folk prøver og strever med sykdom i årevis, før det kommer så langt at det blir uføretrygd. Folk går i all slags behandlinger, bruker store summer på både alternativ og privat behandling. Kosthold i ymse variantene. Diverse øvelser og trening. Medisiner. Psykologer og coacher. Folk flest ønsker virkelig ikke å bli uføretrygdet, og mange må ha år med tilvenning til tanken. Det normale er å kjempe med nebb og klør imot. Men for alle er det ikke mulig, og mange som holder ut lenge må etter år i arbeidslivet likevel innse at det etterhvert blir eneste mulighet. Du er ikke spesiell. Din historie er ikke noe særegent. Det er tvert imot hva de aller fleste har vært gjennom, selv om reisen for noen til slutt ender opp med uføretrygd. Slutt å tro at du er noe bedre enn andre, og løft blikket litt fra egen navle, så skjønner du fort at du driter deg ut her. Anonymkode: a1ef1...bee 11
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #122 Skrevet 15. november 2021 Var den klassiske langtidssykemeldte som var borte i lange perioder i årevis. Starta med en virusinfeksjon i tenårene, var innom noen diagnoser i 20 årene som kom og gikk. Er nå i midten av 30 årene og gradert ufør. Det tok LANG tid for meg å akseptere at jeg har ikke sjans å levere på jobb over tid. Har ett par kroniske diagnoser nå, som i seg selv ikke nødvendigvis betyr at man er ufør fordi man har en sånn diagnose. Har mye "smårusk" som til sammen utgjør en helhet som gjør at jeg klarer ikke å gjøre like mye som andre. Jeg trenger hele dager med ingenting for å komme meg til hektene igjen etter de gangene jeg faktisk HAR klart å prestere litt. Det verste med en "sånn som meg". Er at jeg kan komme på jobb, levere, fungere normalt. Og så forsvinner man og er sykemeldt. Det er ikke sånn arbeidslivet fungerer. Så da er det faktisk helt riktig at jeg leverer det jeg kan levere stabilt, sånn at det fungerer for alle. Periodene med funksjon ble bare kortere, og sykemeldingen lengre og lengre. For meg og mange andre i lignende situasjon oppleves det som viktig å ha arenaer der man kan delta i samfunnet på normalt vis. Jeg jobber mindre enn mange andre, fordi det er det jeg har å bidra med. Anonymkode: 7155d...df5 2
Gjest Adobyen Skrevet 15. november 2021 #123 Skrevet 15. november 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Det kom kanskje ikke skikkelig fram i innlegget? Det offentlige mente at jeg var syk, hvilket jeg ikke var. Det var et justismord, en svertekampanje lansert av en hevngjerrig person, for å få meg vekk. Så jeg mistet jobben og fikk tildelt diffuse diagnoser, som senere ble gjort om til andre diagnoser ettersom det passet dem underveis. Men nå har jeg fått tilbakevist alt, men fremdeles står det det samme. Det er et korrupt system, og hvis man går opp mot det offentlige så blir man fullstendig revet i biter sånn at man skal ha null troverdighet. Ingen aviser vil skrive om saken, ingen vil ta i det. Anonymkode: 94c49...988 Var det sjefen din som ville sparke deg? Var det en kollega som svertet deg? Og hvorfor fikk du undersøkelser med diagnoser? Var du på sykehuset? Var det noen andre som skulle gjøre den jobben du hadde? Hva sa fagforeningen?
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #124 Skrevet 15. november 2021 Adobyen skrev (6 minutter siden): Var det sjefen din som ville sparke deg? Var det en kollega som svertet deg? Og hvorfor fikk du undersøkelser med diagnoser? Var du på sykehuset? Var det noen andre som skulle gjøre den jobben du hadde? Hva sa fagforeningen? Mange uføre her ser jeg som virker smarte og som har tid og ork å sitte her inne og skrive. Jeg er selv ufør og har skrevet inlegg her inne om hvorfør. Men så kom jeg på. At mange av oss her kunne jo jobba som chatter. Chatte med folk som Trenger Noen å snakke med, eller Fex Kundeservice på foodora etc.. Litt når man har lyst. Og snakker ikke om dere som er kreftsyke eller så syke at kroppen er ødelagd. Men mange andre her inkl meg selv. Det kom jeg på nå faktiskt ☺️ Anonymkode: 0c4e9...f27 3
Ariande Skrevet 15. november 2021 #125 Skrevet 15. november 2021 Uføretrygd er så viktig, er så mange av de som svarer her som burde være uføretrygdet. Så har du de som ikke burde være det, og jeg blir provosert. angsten blir ikke bedre av å sitte inne hele tiden. De vil jobbe.. ja særlig. 3
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #126 Skrevet 15. november 2021 Ariande skrev (6 minutter siden): Uføretrygd er så viktig, er så mange av de som svarer her som burde være uføretrygdet. Så har du de som ikke burde være det, og jeg blir provosert. angsten blir ikke bedre av å sitte inne hele tiden. De vil jobbe.. ja særlig. Jeg Håper ikke min kommentar provocerte deg. Den ovenfor. Sorry for det. Jeg sliter virkelie med sosial angst og jeg er ufør. Men Tenkte kanske prøve å se om jeg kan chatte eller hjelpe til med noe. Kanske 5 timer i uken fremover. Men jeg vet ikke, det er mest en tanke jeg fikk nå. Som jeg aldri før har tenkt på. Anonymkode: 0c4e9...f27 1
Ariande Skrevet 15. november 2021 #127 Skrevet 15. november 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg Håper ikke min kommentar provocerte deg. Den ovenfor. Sorry for det. Jeg sliter virkelie med sosial angst og jeg er ufør. Men Tenkte kanske prøve å se om jeg kan chatte eller hjelpe til med noe. Kanske 5 timer i uken fremover. Men jeg vet ikke, det er mest en tanke jeg fikk nå. Som jeg aldri før har tenkt på. Anonymkode: 0c4e9...f27 Uff, kjenner jeg fikk litt dårlig samvittighet nå! Var ikke egentlig innlegget ditt jeg tenkte på, men jo det var jo angst og lignende jeg mente. Det kunne jo vært noe, der dere kunne hjulpet andre og hverandre. Kanskje du skal lære deg koding så du kan lage nettside! 1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #128 Skrevet 15. november 2021 Jeg ble ung ufør grunnet de klassiske angst, depresjon og personlighetsforstyrrelse. Fikk først avslag fordi de mente jeg ikke var ferdig utredet, noe leger og NAV mente jeg var. Kom til legen som begynte å snakke om at han visste om noen han kunne sende meg til som garanterte å få innvilget ufør. Kostet 10000kr eller noe sånt. Kjente det provoserte meg veldig, det er ikke sånn det skal være.. Fikk innvilget etter å ha forklart til NAV at jeg har vært på alle tiltak og be de se på saken en gang til. Anonymkode: f9b3d...49f
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #129 Skrevet 15. november 2021 3 hours ago, AnonymBruker said: Men jeg fikk gå til psykolog i mange år og har det i dag bedre enn noengang. Ja jeg vet jeg er heldig der. Mange får avslag og noen får bare et viss antall timer. poenget er: ikke gi opp!! Få hjelp med å legge fortid i fortid, og fokuser på her og nå - og framtid. Anonymkode: 4b00b...2e4 Jeg gikk i behandling i nærmere ti år før jeg var på et nivå hvor jeg kunne ta meg en deltidsjobb, som jeg er evig glad for å nå ha. Bare for å ytterligere vise at det er forskjell på hvordan sykdom og annet arter seg hos ulike mennesker, selv om diagnosen er den samme. "Legge fortid i fortid" er vel og greit, men når man har nervebaner som er forskrudd etter mye mishandling og store relasjonsskader fra babystadiet og oppover, så er det ikke bare holdning eller tanker som må legges bak, kroppen må også lære seg at det. Det har ingenting med å ikke ville håpe å gjøre, for det ble jobb igjen til slutt, endelig. Nå nede i tre behandlinger i uken, og det er flere år siden forrige innleggelse (har vært innlagt i til sammen rundt et år av livet mitt). Men håp kan det være for alle, særlig om man er heldig med helsevesenet. Anonymkode: a49e9...f85 1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #130 Skrevet 15. november 2021 30 minutter siden, AnonymBruker said: Fikk først avslag fordi de mente jeg ikke var ferdig utredet, noe leger og NAV mente jeg var. Kom til legen som begynte å snakke om at han visste om noen han kunne sende meg til som garanterte å få innvilget ufør. Kostet 10000kr eller noe sånt. Kjente det provoserte meg veldig, det er ikke sånn det skal være.. Fikk innvilget etter å ha forklart til NAV at jeg har vært på alle tiltak og be de se på saken en gang til. Anonymkode: f9b3d...49f Dette er tull og tøys, det er NAV som innvilger uføretrygd, og ingen andre. Ingen lege eller annen person kan garantere deg å få innvilget ufør, de har ikke såpass med påvirkningskraft, og blir overprøvd i omtrent alle søknader om ufør (av NAV og NAV-engasjerte leger). Anonymkode: a49e9...f85 5
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #131 Skrevet 15. november 2021 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Samme her, er på AAP. Håper selvsagt det kan bedre seg. Usikker på om jeg ser helt normal ut alltid da noen stirrer 😅🙈 Jeg øver meg (mer minutter enn en time 😅) på kjøpesenter og cafe da mtp å forsøke å venne hjernen til synsinntrykk. Må være medisinert på ganske sterke greier for å kunne kjøpe en vare eller stå i kø. Men har ingen kapasitet til jobb, klare meg selv eller ta meg av barnet mitt. Fikk plutselig krystallsyke, og har ingen gode dager/timer. Anonymkode: f5b64...abc Jeg har ikke krystallsyke. Og har heller aldri fått medisiner. Legene sier bare at jeg må passe på å få nok hvile. Kafeer og lignende går ikke for meg. Alt med mye bevegelser og lyder rundt meg trigger svimmelheten veldig. Anonymkode: 4ff7f...771
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #132 Skrevet 15. november 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Dette er tull og tøys, det er NAV som innvilger uføretrygd, og ingen andre. Ingen lege eller annen person kan garantere deg å få innvilget ufør, de har ikke såpass med påvirkningskraft, og blir overprøvd i omtrent alle søknader om ufør (av NAV og NAV-engasjerte leger). Anonymkode: a49e9...f85 Dette var en person som kunne sette diagnoser og fungere som en slags advokat. Anonymkode: f9b3d...49f
Gjest Inkognitoher Skrevet 15. november 2021 #133 Skrevet 15. november 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Dette var en person som kunne sette diagnoser og fungere som en slags advokat. Anonymkode: f9b3d...49f En person som var arbeidsgiver, lege og en slags advokat i samme person? Hele historien høres noget usannsynlig ut, men alt godt til deg
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #134 Skrevet 15. november 2021 Fikk diagnosen multippel sklerose (ms) da jeg var 26 år. Har klart å være i 100% jobb frem til nå. Er 37 år. Prosessen med uføresøknad er i gang og blir den innvilget blir jeg 40% ufør. Det har vært en lang personlig kamp og først så jeg på det som et nederlag å ikke kunne jobbe fulltid. Men nå har jeg innsett at det er til det beste. Jeg er i grei form til daglig, men sykdommen og bivirkninger av medisiner gjør at jeg blir vanvittig trøtt. Har ett enormt søvnbehov og blir fort sliten. Dette går utover mann og barn. Jeg orker ikke være med på noe eller bidra i særlig stor grad i hjemmet. Håper på å få innvilget 40% ufør, og kanskje på grunn av det kunne være i arbeidslivet til jeg er pensjonist😊 Anonymkode: 933e2...3c6 3
skruf Skrevet 15. november 2021 #135 Skrevet 15. november 2021 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Det var skikkelig trist å lese at du er så syk, jeg er så lei meg, sender deg en god klem! Har vært av og på KG i mange år, dine innlegg og tanker har jeg ofte kommet over og lagt merke til, ser på deg som en gammel klok traver her. ❤ Anonymkode: 0add5...2f2 Takk, det varmet🥰 er skikkelig, skikkelig kjipt og trist. Litt over 40, mamma til to fininger og har verdens beste mann…..så er utrolig velsignet her i livet. Dessverre så får jeg ikke oppleve det så lenge. Håpet er såklart at jeg lever lenge nok til at det kommer en medisin som kurerer, det forskes jo til stadighet Men nå sporet jeg av, dette er en (enda en) tråd om uføre.. Som oftest unngår jeg å lese disse uføretrådene her på forumet for de fleste er så stygge og hetsende. Mange som tror at det er bare å knipse med fingrene så får man innvilget uføretrygd, og mange tror utbetalingen er skyhøy sånn at det lønner seg ikke å jobbe, man får jo så mye i uføretrygd. Alt dette er tull, uvitenhet og skaper stigmatisering mot uføre. Med mindre det er helt tydelig at det ikke er noe arbeidsevne eller restarbeidsevne så tar det tid å få innvilget ufør. For ca 10 år siden så fikk jeg en stygg skade i ryggen som førte til en lang operasjon og 1 år før det grodde sammen. Deretter 1 år opptrening. Det var tydelig at jeg hadde ikke, og ville heller aldri få full arbeidsevne igjen. Overlegen som opererte meg anslo til Nav max 30% restarbeidsevne, det samme gjorde fastlege og fysio. Jeg var på AAP og jobbet på ulike plasser i nesten 2 år for å finne restarbeidsevne. Glemmer aldri den nav-ansatte som sa at de ville «kjøre på med 80% stilling for å se hvor lenge du holder». Endte med full ryggkræsj og 2mnd sykemelding 🙄 Men da skjønte Nav at det var vel mye overprøving fra de sin side… Jeg klarte dog å trene meg opp til å jobbe 50%, hadde jo et ønske om å jobbe mest mulig. Seriøst, jeg elsket jobben min! Så før jeg fikk kreft så var jeg allerede 50% ufør, men det var en lang vei å komme dit. Nesten 2 år med jobbing i ulike stillingsprosenter på ulike arbeidsplasser. Ikke akkurat «a walk in the park» Men jeg kan forsåvidt forstå det, selv om jeg hadde en konkret skade med påfølgende operasjon og opptrening så er gjerne ryggproblemer mere diffust for Nav. Med kreften derimot, da jeg ble akuttinnlagt og det ble oppdaget full spredning og alvorlighetsgraden så gikk det kjapt. Et brev fra fastlegen til nav med anbefaling om 100% ufør og det ble innvilget umiddelbart. Så å få innvilget uføretrygd med et knips er mulig, men da er helsetilstanden alvorlig og det sier seg selv at vedkommende kan ikke jobbe. Og de som tror at det lønner seg ikke å jobbe, man blir jo så rik av å være ufør tror jeg trenger en virkelighetssjekk. Ja, mange har nok ei ok uføreutbetaling, men da har de gjerne jobbet i mange år før de ble uføre og har opparbeidet seg en høyere utbetalingssats. Uansett så får man ikke like mye utbetalt som da man var i jobb, uførestønaden er vel rundt 66% av inntekten din. Mange har gjerne gått på AAP i flere år før innvilget ufør og dermed har de et lavere utregningsgrunnlag. Uførestønad har også et max-tak for utbetaling, så hvis man tidligere har hatt en veldig godt betalt jobb så får man ikke utbetalt mer enn 6G (tror det er 6G). Minstesatsen er i allefall veldig lav, har hørt om de som bare har 16-17 000 utbetalt etter skatt, og det er virkelig ikke mye å klare seg på i dagens samfunn med høye leiepriser, høy strømpris, drivstoff for de som er avhengig av bil. Ikke alle medisiner er på blå resept heller, så mange legger igjen endel penger på apoteket. Etter å ha lest flere uføretråder her på forumet så forstår jeg godt at det er et stigma å være ufør og mange gruer seg til å si at de er uføre. De aller fleste mennesker som er uføre er det av en god grunn. Nav deler ikke ut uførestønader med raus hånd, det ligger en grunn bak. Det ble ei lita utblåsning på en mandagsmorgen gitt! Men jeg håper stigmaet rundt uføre forsvinner, og at ingen skammer seg over å være ufør. Og at folk slutter å lage hetse-tråder om uføre. Man vet virkelig ikke hva morgendagen bringer (heldigvis), plutselig har man fått uhelbredelig kreft og livet raser sammen. Da er det godt at Norge i allefall har et økonomisk sikkerhetsnett. 15
r0llz Skrevet 15. november 2021 #136 Skrevet 15. november 2021 (endret) Jeg har blandet personlighetsforstyrrelse, ADD, gen/kromosom- feil,, hjertefeil, sterkt nedsatt hørsel og syn, mye psykisk stress og traumer. Jobber 50% da. Har gradert uføre. Endret 15. november 2021 av r0llz 1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #137 Skrevet 15. november 2021 Jeg har to forskjellige hodepiner, polynevropati og endometriose. Har hatt minst en av hodepinene konstant i over 7 år, med den følger også kvalme. Ser en annen i tråden også har det, men vedkommende er lys- og lydsky. Mistenker det er samme diagnose som jeg har. Ingen medisiner hjelper mot denne. Heller ikke noe hjelper mot nevropatien, der blir man bare verre med tiden. Ikke bedre, med mindre stamcelle-terapi kommer fram med noe. Det er utrolig utmattende! Holdt meg i jobb i noen år med dette, men endte med å gå i veggen. Fikk innvilget ufør i fjor. Anonymkode: b9171...b5c 1
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #138 Skrevet 15. november 2021 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Vil vise at det går an å plages, og allikevel stå i arbeid. Mange av mine kollegaer har vært sykmeldt i perioder. Utslitte, depresjon og angst, utbrent osv. men de kommer seg gjennom det og kommer seg tilbake på jobb. En kan fint stå i jobb selv om man har plager i ny og ned. Anonymkode: 4b00b...2e4 I ny og ne ja, men hva når det blir kronisk? Jeg har cptsd, adhd, prolaps i nakken og uc, noe av det du har. Jeg har jobbet I mange år, men det sa stopp, hva skulle jeg ha gjort da, mener du? Når det fysisk umulig å gå på jobb? Når dagene er preget av smerter, fatigue, angst osv? Jeg syns det er latterlig å skrive som du gjør, enda mer siden du burde vite hva det koster å gå på jobb. Så hva gjør du den dagen det sier stopp for deg? Anonymkode: 82697...6b2 3
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #139 Skrevet 15. november 2021 Inkognitoher skrev (4 timer siden): En person som var arbeidsgiver, lege og en slags advokat i samme person? Hele historien høres noget usannsynlig ut, men alt godt til deg Det er sant🙈 Jeg fikk aldri kontaktopplysning til denne personen, fordi jeg mener at det blir helt feil å skulle gjøre det på den måten. Men det var legen som anbefalte å gå dit om jeg ikke fikk innvilget søknad. Anonymkode: f9b3d...49f
AnonymBruker Skrevet 15. november 2021 #140 Skrevet 15. november 2021 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg har ikke krystallsyke. Og har heller aldri fått medisiner. Legene sier bare at jeg må passe på å få nok hvile. Kafeer og lignende går ikke for meg. Alt med mye bevegelser og lyder rundt meg trigger svimmelheten veldig. Anonymkode: 4ff7f...771 Ikke for meg heller - klarer ikke sitte der Jeg har også pppd - og da må man øve kontinuerlig på slike situasjoner. Håpet er at man skal venne hjernen til å tåle mer. Men det har ikke hjulpet så veldig enda 🤷♀️ Anonymkode: f5b64...abc
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå