16åring som ikke er min

[sliten]

hei jeg er 26år og har ansvaret for en 16åring,noe som ikke er helt enkelt.jeg har noen spm som jeg håper noen erfarne mødre eller fedre kan hjelpe meg med.det første er lekse han nekter å gjøre dem oftes må jeg bli sint og true med å ta ifra han playstasion og data,jeg mener han er så gammel at han burde ta mer ansvar for leksene sine.jeg er en person som gir han konsekvenser når jeg har sagt noe så har jeg truet med å ta bort spill så gjør jeg det hvis han ikke hører,men der får jeg ett annet dilemma igjen for når han har mistet goder så sniker han seg til å bruke dataen enda han har fått beskjed om å ikke bruke den og tar jeg han på fersken så bryr han seg ikke,har sagt til han før at det skal mye til før jeg tar ukepenger fra han men i går måtte jeg true han med at jeg tar ukepengene hannes men jeg liker det ikke synes han må ha noen goder.ett annet problem som jeg har er at jeg synes han er frekk i munnen når jeg sier noe til han svarer han bestandig.."det tror jeg ikke"og "du lyg" i en veldig skarp tone......syns dere det er frekt eller er det slik ungdom prater?det med at han tar seg tilrette med dataen når han ikke får bruke den,,der vet jeg at jeg kan sette passord så han ikke kommer seg inn men det som er problemet er at han må ofte bruke dataen til skole arb.og jeg er ikke bestandig hjemme til å passe han,og det er da han sitter på nettet og chatter og spiller spill.

[Heffalompen]

Hei.

Bare lurer på hvilken type ansvar du har for han? Er du søster, tante, pappas nye samboer?

Den myndighet du har varierer litt med hvilket forhold du har til denne gutten syns jeg............

[sliten]

hei jeg er tanten hannes han bor hos meg grunnet sykdom i familien

[Heffalompen]

Heisann.

Da har du jo egentlig fått de fulle ansvar for han for en periode.

Siden han er såpass stor, syns jeg du skal appellere til fornuften i han, og være ærlig med han.

Si at du har fått et ansvar du ikke egentlig er moden for, men at du er glad i han og stiller gjerne opp for han. Fortell at du føler deg usikker i forhold til grenser du setter for han (det har han sikkert merket uansett, så du kan like godt være ærlig). Og be han om å hjelpe deg til å gjøre dettte til en best mulig situasjon for dere begge.

Forsikre han om at du ikke er ute etter å stikke kjepper i hjulene for han, men at du ønsker han kun det beste.

Fortell ungdommen at jo mer du føler du kan stole på han, jo flere frie tøyler vil han få. Men at du er nødt til å ha noen faste grenser for han, hvis dette skal fungere.

Er han fullstendig uintressert i å samarbeide, må du evt fortelle han hva alternativet til å bo hos deg er (uten at jeg vet hva det kan være).

Siden jeg får inntrykk av at det er en eller to foreldre av han som er syke, kan hans frekkhet og oppsnasighet være uttrykk for redsel og usikkerhet.....husk at han bare er et barn fortsatt

[Gjest Gjest]

Ikke så stor aldersforskjell mellom dere da - bare 10 år. Og så kommer du der og skal bestemme over han og i tillegg er foreldrene syke - tror jeg hadde blitt smått oppsternasig om jeg var i hans sted.

Kanskje prøve å være mer kompis med han i stede for "vokter"?

Da jeg var 16 hadde jeg flyttet for meg selv og tok selv ansvar for skole og økonomi..

[sliten]

takk for svaret jeg fikk heffalumpen skal prøve å se om det kan hjelpe så vi kan få husfreden tilbake.han er jo i grunnen en fornuftig guttunge så det tror jeg vil ha stor effekt..hadde vært bra med flere råd så ikke glem meg dere... når det gjelder alderen min så er ikke det noe problem han ser på meg som ei gammel"kjerring"å jeg får støtt høre at jeg er alt for gammel til å forstå ungdomsting.så han ser meg nokk ikke som en som kan være bestevennen sin men som en voksen.dette er også noe han trenger,han har i grunn nokk kamerater å han trenger trygge grenser,men det er det som er vanskelig da...

[Gjest Gjest]

Er det mulig å sette opp regler sammen med han da? - At dere setter opp en ukeplan (trenger ikke være skriftlig): hvor mye tid til lekser og når, hvor mye data og Tv og når og så videre?

Kanskje det blir enklere å følge regler han har vært med på å lage?

[Apple-]

Er det mulig å sette opp regler sammen med han da? - At dere setter opp en ukeplan (trenger ikke være skriftlig): hvor mye tid til lekser og når, hvor mye data og Tv og når og så videre?

Kanskje det blir enklere å følge regler han har vært med på å lage?

←

Dette syns jeg hørtes fornuftig ut.

Sett dere ned sammen og lag en skriftlig plan. Snakk gjerne til ham som litt mer voksen enn han kanskje er, ta det som en selvfølge at han selv syns det er en selvfølge at leksene skal gjøres f eks. Si ting som: "Du vet jo at leksene må gjøres, og hvis de ikke blir det, må det få en negativ konsekvens for deg, hva syns du det skal være?" Du hører fort på svarene hans hvor moden han er. Hvis det kommer bare tull og unnasluntring til svar, sier du f eks: "Jeg har fått et stort ansvar som jeg må fylle så godt jeg kan, og lekser er viktig. Da må konsekvensen stå i forhold." Konsekvensen er selvsagt å fjerne et privilegium/en gode, sett gjerne opp en liste over dette først. Kall det konsekvenser, ikke straff. Goder er f eks spill, tv-tid, pc-tid, innetid osv, alt etter hva han er opptatt av spør ham. Hvis han f eks liker å spille Nintendo, og du har bestemt at han får lov til dette én time pr dag, må han gjøre leksene først, så får han spille Nintendo. Gjør han ikke leksene - ingen Nintendo.

Du kan jo også gi ham muligheter til å vinne ekstra goder, men da må selvsagt alle plikter være oppfylt først, f eks i en hel uke. Lag en liste over ekstra goder, også, spør hva han ønsker seg, gjetter på at det er lengre utetider (i helgene, selvsagt, han går jo på skole), mer tv-tid osv. Du ser jo fort hva som er fornuftig å oppfylle. Så spør du ham hvordan han kan tenke seg å oppnå disse godene. Husk at de tingene som er en selvfølge å gjøre (lekser, innetider, plikter i huset) ikke skal føre til ekstragoder, de er bare hans del av ansvaret som et medlem av husstanden og sin egen person. Her kan han altså bare miste goder hvis reglene ikke følges.

Når gutten selv har vært med på å sette opp listene, vet han jo hva reglene er (enkelt: miste goder, vinne goder), og dere slipper å krangle. Har du gjort leksene dine? Nei? Da vet du hva som skjer.

Lykke til!

Endret 7. oktober 2005 av Apple-

[Gjest *Snart medlem*]

Han er jo så gammel at han bør forstå verdien av lekselesing selv. Det er uansett ikke noe du kan tvinge ham til, bortsett fra som andre sier over at du oppfordrer ham til å gjøre lekser og forteller hvorfor det er viktig.

Å nekte ham datatid før han har gjort lekser er å gjøre ham uansvarlig, og jeg er ganske sikker på at han føler seg behandlet som en 10-åring.

Del heller opp datatid dere i mellom, feks at han bruker dataen i visse tidsrom og du i andre.

Når han er 16 må han selv kunne bestemme hva han skal bruke tiden sin på, så lenge dere deler opp en del oppgaver som angår dere begge. Feks ved at han skal ta oppvasken visse dager og vaske badet annenhver uke.

Han er så stor at han ikke bør bli behandlet som en unge - og i alle fall ikke av en 10 år eldre tante.

[lil]

Ganske enig med det meste som er sagt her... Du "vinner" ingenting frem med å kjefte, tror jeg.

Da jeg var 16, flyttet jeg også ut og klarte meg selv. En 16-åring er ikke noe barn

[Gjest Gjest]

hei jeg er 26år og har ansvaret for en 16åring,noe som ikke er helt enkelt.jeg har noen spm som jeg håper noen erfarne mødre eller fedre kan hjelpe meg med.det første er lekse han nekter å gjøre dem oftes må jeg bli sint og true med å ta ifra han playstasion og data,jeg mener han er så gammel at han burde ta mer ansvar for leksene sine.jeg er en person som gir han konsekvenser når jeg har sagt noe så har jeg truet med å ta bort spill så gjør jeg det hvis han ikke hører,men der får jeg ett annet dilemma igjen for når han har mistet goder så sniker han seg til å bruke dataen enda han har fått beskjed om å ikke bruke den og tar jeg han på fersken så bryr han seg ikke,har sagt til han før at det skal mye til før jeg tar ukepenger fra han men i går måtte jeg true han med at jeg tar ukepengene hannes men jeg liker det ikke synes han må ha noen goder.ett annet problem som jeg har er at jeg synes han er frekk i munnen når jeg sier noe til han svarer han bestandig.."det tror jeg ikke"og "du lyg" i en veldig skarp tone......syns dere det er frekt eller er det slik ungdom prater?det med at han tar seg tilrette med dataen når han ikke får bruke den,,der vet jeg at jeg kan sette passord så han ikke kommer seg inn men det som er problemet er at han må ofte bruke dataen til skole arb.og jeg er ikke bestandig hjemme til å passe han,og det er da han sitter på nettet og chatter og spiller spill.

←

Tenk bare noen få år tilbake.

[:-) anna]

Jeg er stemor til en syttenåring og jeg synes du er litt vel streng med ham.

Med en sekstenåring bør ikke oppdragelsen i hovedsak handle om grensesetting Han er tross alt ikke en liten unge lengre, men to år fra å bli ansett som et voksent menneske.

Hadde jeg vært deg hadde jeg i større grad behandla ham som en likeverdig. Det trives tenåringer ofte med, og det får ofte fram de mest positive sidene deres også. Ikke bestem over ham, men gi ham råd.

Men som flere andre sier her. Ta dere en prat og bli enige om regler som skal gjelde hos dere. Og i stedet for å la lekser bli en daglig kamp, så kan trikset være å la resultatene avgjøre godene. Hva med å tilby ham at du skal gi ham mer ansvar for leksene selv i en periode, (for nå tar du hele ansvaret) og om det viser seg at karakterene holder seg der de er eller blir bedre så viser jo det at han er voksen nok til det. Men om de ikke gjør det så må dere finne andre metoder.

Tilby ham hjelp med lekser. Tilby deg å spørre ham til prøver o.s.v.

Men ikke sjekk alt han gjør.

[sliten]

TAKK alle sammen for at dere tok dere tid med å hjelpe meg med mitt dilemma..her er det veldig mange ting som jeg kunne tenkt meg å prøve.får sette meg ned lamme han i dag og se hva vi kommer fram til så skal jeg gi tilbakemelding hva som har fungert og ikke fungert slik at andre som kommer opp i min situasjon får hjelp før det har utviklet seg til en drakamp

[Gjest Gjest]

Snakk gjerne til ham som litt mer voksen enn han kanskje er, ta det som en selvfølge at han selv syns det er en selvfølge at leksene skal gjøres f eks. Si ting som: "Du vet jo at leksene må gjøres, og hvis de ikke blir det, må det få en negativ konsekvens for deg, hva syns du det skal være?" Du hører fort på svarene hans hvor moden han er. Hvis det kommer bare tull og unnasluntring til svar, sier du f eks: "Jeg har fått et stort ansvar som jeg må fylle så godt jeg kan, og lekser er viktig. Da må konsekvensen stå i forhold." Konsekvensen er selvsagt å fjerne et privilegium/en gode, sett gjerne opp en liste over dette først. Kall det konsekvenser, ikke straff. Goder er f eks spill, tv-tid, pc-tid, innetid osv, alt etter hva han er opptatt av spør ham. Hvis han f eks liker å spille Nintendo, og du har bestemt at han får lov til dette én time pr dag, må han gjøre leksene først, så får han spille Nintendo. Gjør han ikke leksene - ingen Nintendo.

←

Jeg tror ikke du kan måle modenhet ut fra hvordan noen reagerer på å bli snakket ned til på den måten - jeg hadde blitt dobbelt så trassig og følt at jeg hadde blitt behandlet nedlatende. Konsekvensen av at man ikke gjør lekser burde være at man får dårlige karakterer og ikke kan regne med å komme inn på særlig mange skoler, og ikke at man ikke får lov til å styre sin egen fritid.

Da jeg var 16 bodde jeg alene, og jeg klarte meg nok bedre på skolen (og ellers) enn jeg ville gjort om jeg skulle kranglet med noen som bare er litt eldre enn meg om lekselesing og nintendo.

[sliten]

det som er ett stort problem er at han er veldig umoden for alderen og han trenger faste grenser hvis ikke vil alt skli ut.at konsekvensen blir at han ikke får de jobbene han ønsker seg synes jeg er en hard straff for en 16åring som egentlig ikke forstår de konsekvensene.jeg var også 16år da jeg flyttet for meg selv og jeg klarte meg bra men samfunnet har endret seg veldig mye synes jeg på de 10siste årene.

[Apple-]

det som er ett stort problem er at han er veldig umoden for alderen og han trenger faste grenser hvis ikke vil alt skli ut.at konsekvensen blir at han ikke får de jobbene han ønsker seg synes jeg er en hard straff for en 16åring som egentlig ikke forstår de konsekvensene.jeg var også 16år da jeg flyttet for meg selv og jeg klarte meg bra men samfunnet har endret seg veldig mye synes jeg på de 10siste årene.

←

Jeg mener fortsatt at de tingene jeg skrev lengre opp kan brukes, selv om han er veldig umoden for alderen. Jeg ville prøvd meg med de samme tingene på en 14-åring, for å si det sånn. Man må selvsagt se an personen, men jeg mener det er gjennomførbart - jeg sa derimot ikke at jeg tror det er lett...

Jeg er enig med deg i at konsekvenser som at han ikke får de jobbene han ønsker seg, er en hard straff, dessuten tror jeg ikke han (eller de fleste andre tenåringer, for den saks skyld) klarer å se/tenke så langt fremover. Og selvsagt er det en konsekvens at karakterene går nedover, men det er også lett å skyve foran seg. Konsekvensen må være her og nå!

Jeg tror du har en hard 'kamp' foran deg, men jeg tror du klarer det. Du har begynt fint ved å spørre om råd! Bare husk å kjenne på mavefølelsen hele veien.

Fortsatt lykke til!

[Gjest Gjest_pauline_*]

Hadde jeg vært deg hadde jeg i større grad behandla ham som en likeverdig. Det trives tenåringer ofte med, og det får ofte fram de mest positive sidene deres også. Ikke bestem over ham, men gi ham råd.

........................................................................................................................

Er mor til en 17 åring og påmange måter enig i å behandle dem som voksne. Likevel må de forstå at det faktisk er de som virkelig er voksne og eier boligen som bestemmer mest. Har i blant sagt til min sønn at han kan mene jeg er så teit han vil, men om han skal bo her, så får han finne seg i det. Han har ikke mange regler, men kan holde de få han har. Det er feks. ikke ok å bli ute hele natta uten å si i fra.

Har ellers vært i samme situasjon som "tante" (Jeg var og tante) til to yngre barn. Den eldste, ei jente som vanligvis er snill og grei, ble fryktelig frekk og stygg. Tror det var den utrygge situasjonen hjemme (Sykdom der og)som gjorde det.Jeg snakka med henne om det og forklarte at jeg tok vare på henne for å hjelpe manna som var syk og at jeg var klar over at det var uvant for henne. Sa også at jeg ikke fant meg i hennes oppførsel og at hun ikke oppførte seg slik hjemme. Alt roet seg etter hvert. Mor ble frisk og barna dro hjem. Tror episoden viste dem at de tross alt hadde et nettverk som var der for dem når ting ble vanskelig.

Ingen 16 åringer er lette å ha med å gjøre. Viss han er barnslig for alderen, kan det hende at han faktisk må ha litt strengere grenser. Ingen er jo like og det viktigste er at dere får det til. Han får bare større problemer med å drite i leksene sine. Det forstår han sikkert også selv, men du kan jo minne han på det.

Lykke til!

[Pauline]

Vet ikke hvorfor jeg ble logget inn som "gjest" over.