Flylady og samboer...

[Gjest milleville]

Har en samboer som gjør minst mulig husarbeid.. iallefall har jeg følelsen av det. Vasker nesten aldri opp (og kun for å få "belønning" - feks yndlingsretten til middag). Lager middag en gang i uken - og da varierer han mellom grandiosa og Big One. Vasker kun sine egne klær når han en sjelden gang setter på vaskemaskin. Rydder aldri ned klesvask før det har gått en uke. Mener at skittentøy har det best på stuegulvet. Har vasket doen èn gang i de 4 årene vi har bodd sammen - og enda ikke prøvd seg på å vaske dusjen.

Han er flinkere enn meg til å vaske gulv og tørke støv, det skal han ha. Men det skjer allikevel omtrent hver 3. måned.

Og siden jeg har mer "støv på hjernen" enn ham så blir det somoftest til at jeg tar meg av mesteparten av husarbeidet.. Og egentlig burde husarbeidet tas mye jevnere, så det ikke hoper seg opp. Men for å få samboer til å gjøre noe så MÅ det ha hopet seg opp i den grad at huset er utrivelig, evt at han er tom for rene sokker eller tallerkner.

Tipper jeg ikke er alene om å ha en sånn mann Han er jo helt herlig på alle andre måter.. bare håpløs i huset.

Men siden huset blir så fort rotete så har jeg veldig lyst til å begynne med dette FlyLady-opplegget.. Bare mistenker at det vil føre til at jeg må gjøre ALT husarbeid selv. Noen som har klart å få sine kjære hektet på opplegget? Eller er dere fornøyd med å ta storparten selv?

[Gjest Gjest]

Jeg gidder absolutt ikke å ta alt alene, så jeg engasjerer hele familien på 15 minutters kræsj-rydding. Når huset først ser bra ut, har vi etterhvert fått god disiplin på at alle rydder etter seg selv.

Forøvrig hørtes det slitsomt ut hvis han etter fire år fortsatt bare starter vask med sittt eget tøy. Har dere avtale om at du vasker klær for ham? Hvis ikke, er det jo nærliggende at du kun vasker ditt eget en stund, så kanskje han etterhvert ser fordelen med at man stiller opp litt for hverandre.

Minner om min tenåring før han flyttet hjemmefra. Han var jo aldri hjemme, mente han, og skulle jo da heller ikke være med å vaske hus. Jeg måtte jo til slutt be ham om en oversikt over hvor mange ganger han har brukt doen (de siste 10 år, ca,) og tilsvarende: hvor mange ganger han har vasket doen i samme periode. Han tok hintet, gitt!

[kie]

Jeg tror at sånne situasjoner ofte kan bli et dårlig spor for begge.

Han gjør ikke så mye, hun blir litt martyr som stadig sukker oppgitt og forteller alle som gidder å lytte at han er håpløs og ikke klarer noe som helst. Det er en ond sirkel som virker innmari demotiverende for begge parter.

Forstå meg rett her. Jeg synes ikke det er greit at en gjør alt alene, men det er kanskje bedre måter å rette opp i det på? Det kan jo hende man kan prøve de først?

Veldig mye av FlyLady-opplegget handler om mestringsfølelse. Å føle at du klarer, å se at du klarer osv. Det skal godt gjøres å ha et godt utgangspunkt der det er mange negative forventninger. I tillegg tror jeg at jeg ville ha tiltet om jeg fikk rollen som "hjelper" og ikke deltaker. Akkurat som fedre blir omtalt som barnevakter for egne barn. Sånt blir helt feil i mine øyne.

Min erfaring er at det virker inspirerende på begge når den ene først setter i gang. Men da skal det ikke bli sånn at den ene fungerer som "mamma" som fordeler oppgaver, synes jeg. Behandler du ektefellen som en drittunge, tipper jeg at det ofte blir en selvoppfyllende profeti.

Flere jeg vet om har bare lagt hele masinga på is og begynt med seg selv. Og etterhvert kommer imponerte og nysgjerrige familiemedlemmer tuslende og hjelper til. Tenk så mye bedre det føles å tilby seg og så få ros etterpå, enn å stadig møte bebreidelser fra en som overgår deg i alt sånt.

Nå er jeg heldig med mannen min. Han gjør det meste og hiver seg på når jeg begynner å gjøre noe. Men barna mine kan det lett bli sånn at jeg maser og de sniker seg unna. Men da jeg begynte med FlyLady endret det seg. Det gikk sport i å delta og jeg oppdaget at datteren min plutselig hadde begynt å re sengen sin hver morgen og lage en egen arbeidsliste. Fordi jeg viste at dette var lystbetont og at jeg trivdes med det, så ville hun også.

Dette er listen jeg oppdaget en dag på oppslagstavla her i sommer:

god morgen.

1) spise frokost

2) ryde et rom

3) gå ut å leke

4) gå inn å ryde et rom

5) spise midag

6) ryde av bore

7) gå ut å leke

8) gå inn å ryde et rom

9) spise kels-mat

10) puse tena

11) legge meg. god-natt.

I det siste har jeg slurvet litt og blitt litt masete igjen, så vi har ramlet litt tilbake til gamle vaner. Hvor jeg gnåler og ungene sniker seg unna.

Jeg tror jeg skal ta meg selv litt i nakken, jeg.

Takk for påminnelsen!

[Malama]

Det er ingen ting i det hele tatt i veien for å kombinere en samboer og FlyLady.

Men med de holdningene din samboer viser er det helt klart noe som er glat i forholdet dere mellom. For noen fungerer det at man IKKE maser, men bare går forran med et godt eksempel. For andre fungerer det at man gjør klare avtaler. Masing hjelper aldri.

Jeg har mine egne FlyLadylister over hva jeg skal gjøre. Min samboer har ingen sånne lister (jo, hans kveldsrutine, som han utfører nesten halvpartene av dagene er å legge seg før jeg sovner)

Jeg maser ikke. Jeg bare gjør mitt. Vi har likevel avtaler. Oppvasken er hans, og klesvasken er min. At noen seriøst vasker bare sine egne klær, da er det noe grunnleggende galt en plass! Det er da ikke mer arbeid å putte inn BEGGES bukser, ikke bare sine egne (og derved får man fylle maskina mer fornuftig)

Det er ikke noe som helst i veien for at du kan følge FlyLady, og din samboer ikke gjør det, men for å unngå at du bli mer frustret (hør på hva flylady sier om dette (eller les da) Ikke mase, ikke klage, bare gjøre din del!) Du bør inngå visse avtaler med ham. SNAKKE SAMMEN.

Han trenger ikke følge FlyLadyoppsettet. Men han bør ta sin del av ansvaret. Det handler ikke om å hjelpe til, men om å delta. Man trenger ikke dele på middagen annenhver dag, og klesvasken annenhver gang, man kan fint dele på andre måter, alt ettersom hva som passer, men at et voksen menneske "bare vasker opp mot belønning" og "bare vasker egne klær" tilsier for meg at dere trenger å snakke sammen. Som to vosken mennesker. Du er ikke mora hans. Han kan ikke forvente at du skal gjøre aølt for ham, og su skal ikke behandle ham som en unge. Dere må rett og slett snakke sammen. Som to likeverdige vosken mennesker. Som skal dele på et ansvar, ikke "hjelpe til".

[gaja]

det er min jobb å vaske klær, men når jeg har vært borte lenge, eller min kjære er tom for underbukser kan han godt finne på å fylle en maskin med bare sine egne klær. Men det er fordi han får sånn kjeft når han vasker klærne mine feil. (har noen rosa bluser som var hvite, gensre som plutselig er for små osv..)

[Malama]

Joda, i slike tilfeller kan jeg skjønne det. Min samboer vasker heller ikke mine klær uten å ha rådført seg (men han er flink, så han har aldri gjort noe misfarget, og han vet hva han kan vaske sammen, så han blander stort sett mitt og sitt, bortsett fra når han vasker treningstøyet sitt, fordi det vaskes alene)

[Imax]

Skjønner situasjonen, jeg gjør mer husarbeid enn mannen Men her er en ting fra FlyLady som kan gjøres sammen: Sett timeren på 15 minutter og gjør 15 minutter husarbeid SAMTIDIG. Virker sikkert ikke så mye, men her hos oss er det faktisk veldig mye! Får du til hver dag er du superdyktig, får du til et par ganger i uken er du langt på bedringens vei. Vi har også blitt enige om å ha en times rundvask i uken (mandager), og da setter vi timer på 1 time og vi pleier å være ferdige i god tid. Vi vasker gulvet SAMMEN (to mopper), og det går fortere og det er morsommere. La mannen velge passende musikk og sett anlegget på fullt!

Begynn med kvarteret du, så har du et utgangspunkt (jeg er sikker på at mannen blir glad for at det blir ryddig og at dama er blidere. Og du skal ikke se bort i fra han blir litt stolt over å bidra også!). Lykke til (og oppdater denne så vet vi hvordan det går)

[gaja]

slettet

Endret 12. januar 2006 av gaja

[Gjest Gjest]

Jøss, lurer på om jeg skal innføre dette, ikke for meg selv, men for hun jeg bor sammen med. Jeg føler vi er gift på 20. året... Jeg gjør "alt" og må SI FRA når ting skal gjøres... Jeg vasket leiligheten i går (det har hun aldri gjort), i dag måtte jeg gi beskjed om at hun skulle pante flasker. Jeg vasker og bretter alt tøy, hun hiver skittentøy til vask. Jeg vasker opp, hun rydder inn det hun har brukt på kjøkkenet.

Fikk tips av en kamerat om å kun vaske mitt eget tøy, da bør hun kanskje våkne opp litt. Jeg hadde lovet meg selv å ikke bli som min mor, martyren som står på "døgnet rundt", men jeg er jaggu ikke langt unna

[kie]

Martyrfaktene er det greit å passe seg for, ja.