Tips til støtte til venninne som skal begrave babyen sin

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har mistet barnet sitt. 
det var venta men så vondt. 
hva kan vi venner gjøre for å gi henne omsorg fremover?

Anonymkode: a0de8...028

[AnonymBruker]

Gi henne tid ❤️ Legg igjen små spor om at dere er der for henne. Ikke still krav til henne, men la henne vite at dere står der klar når hun er klar for å være med dere, eller trenger dere. 

Hvis dere er veldig nære venner så kan dere komme med tilbud som f. Eks husvask, vaske vinduer, gå turer, venninnekveld med avtaler om at kun hun er i fokus eller avtale om å snakke om alt annet enn hva som har skjedd, hun må få bestemme. 

Det er en grusomt tid for henne både fysisk og mentalt og hvem som helst sitt hjerte ville revnet i ro mtp å måtte begrave sitt eget barn 💔

Anonymkode: bec82...c40

[AnonymBruker]

Tusen takk<3

Anonymkode: a0de8...028

[AnonymBruker]

Det som er skrevet over her, men også i fremtiden - ikke glem barnet, ikke slutt å snakke om det, ikke lat som at det aldri har eksistert. Husk navnet og merkedager. Barnet er en del av henne for alltid. 

Anonymkode: a090e...b84

[MiominMio]

Bare være der ❤️ 

[AnonymBruker]

Enig med MiominMio, vær der. Ta henne med ut på tur, ha med drikke og mat og… tid. Har begravelsen vært? 

Anonymkode: 5664c...f19

[AnonymBruker]

Det er ikke helt det samme, men litt.. Når kjæresten min døde trengte jeg venner som både lyttet når jeg trengte å få ut alle tankene, og som bare var sammen med meg i stillhet å se på tv, eller kom innom å lagde mat for/med meg, tilbudte seg å ta meg med på kjøretur og sverigetur så jeg kunne gjøre normale ting når jeg klarte det og ikke bare ble sittende i en egen boble av sjokk og dyrke sorgen. Det var veldig godt at jeg fikk bare eksistere og at de ikke forventet noe av meg, at det var helt greit om jeg ikke snakket hele bilturen og like greit om jeg snakket om vanlige ting for å få tankene over på noe annet, til og med kunne le uten at de syns det var rart, men også kunne få gråte og fortelle om hvordan den bunnløse sorgen på innsiden føltes uten at de ble ubekvemme. Hvis du ikke vet hva du skal si, for det går jo ikke an å si "så så, dette går over" så si heller anerkjennende ting som "Ja, jeg forstår at dette må være grusomt, jeg kan ikke vite hva du går igjennom nå men jeg er her for deg uansett, ikke vær redd for at du ikke kan snakke med meg, jeg er her på den måten du trenger og vil hjelpe deg å støtte deg gjennom dette så godt jeg kan" 

Anonymkode: 54943...7ff