Grunn til bekymring?

[AnonymBruker]

Det er vært tøffe og travle dager på jobben en stund. Hele tiden har jeg imidlertid tenkt at det går bra, at det ikke er mer enn jeg kan takle. I går skjedde det noe igjen, som jeg opplevde som litt ubehagelig mens jeg stod i det, men ikke sånn kjempeille. Men etterpå spurte en kollega meg om det gikk bra, og da begynte jeg å gråte, og jeg klarte ikke stoppe, så jeg måtte bare dra fra jobb. Var frynsete resten av kvelden. Var på jobb igjen i dag, og det kjentes greit. 

Nå lurer jeg på hva som egentlig skjedde? Kan det være at jeg egentlig blir mer påvirket enn jeg tror, men ikke kjenner det? Er det fare for å møte veggen da? 

Anonymkode: de1ea...439

[AnonymBruker]

Noen ganger når man står i press og jobber med å holde det ut så knekker man sammen hvis noen er omsorgsfull og forstår. Det er ikke noe rart. Det var sikkert godt for deg å få det ut. Kanskje du trenger å lufte slike ting oftere med andre. Hvis du føler at det går bra på jobben og at du kan takle det så møter du ikke veggen nå. Men om det blir lengre perioder hvor du ikke orker noen ting utenom jobb, sover lite, stresser mer og mer osv. er det på tide å få ei delvis sykemelding så du får roet ned.

Anonymkode: c0382...647

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Noen ganger når man står i press og jobber med å holde det ut så knekker man sammen hvis noen er omsorgsfull og forstår. Det er ikke noe rart. Det var sikkert godt for deg å få det ut. Kanskje du trenger å lufte slike ting oftere med andre. Hvis du føler at det går bra på jobben og at du kan takle det så møter du ikke veggen nå. Men om det blir lengre perioder hvor du ikke orker noen ting utenom jobb, sover lite, stresser mer og mer osv. er det på tide å få ei delvis sykemelding så du får roet ned.

Anonymkode: c0382...647

TS

Takk, ja, det var nok det at det var godt med omsorg. Ble bare litt skrem og tenkte "hvor kommer alt dette fra?". For hadde jeg ikke tilfeldigvis møtt henne, og hadde hun ikke spurt, hadde jeg bare fortsatt dagen og tenkt at alt gikk fint. Blir litt redd for at jeg kanskje undertrykker mer enn jeg skjønner. 

Anonymkode: de1ea...439

[AnonymBruker]

I en svært krevende jobb jeg hadde før fortalte mine mer erfarne kolleger at de gråt mye det første året pga arbeidspresset. Jeg har hørt liknende historier fra nye lærere også. Det er nok mer vanlig enn man tror og jeg synes ikke det i seg selv er grunn til bekymring. Men hvis du gråter hele helga fordi du gruer deg til å gå på jobb på mandag er det noe annet. 

Anonymkode: 1b779...bc1