Hvorfor er noen single i åresvis?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får angst av det du skriver at du foretrekker 🤣 Noen mennesker passer bare ikke til å være i et forhold. 

Anonymkode: 752d9...04e

Mener du at jeg ikke passer i et forhold med noen ut ifra den setningen jeg skreiv? Jizez...🙄

Anonymkode: 4663b...cd8

[AnonymBruker]

Jeg har vært single i 3,5 år etter en skilsmisse. Vi har barn. Jeg er single fordi det ene barnet bor fast hos meg og jeg har derfor ikke tid eller mulighet til å aktivt prøve å treffe noen. Synes du det er så merkelig? Min eksmann har levd livet og giftet seg på nytt før det forholdet også gikk i vasken. Barna tåler ikke mere ustabilitet derfor prioriteter jeg dem. Jeg kunne gjerne truffet en hyggelig mann men det er vanskelig når situasjonen er som den er. 

Anonymkode: f3d72...fb5

[AnonymBruker]

Er man stygg og tilbakestående om man aldri har hatt kjæreste? K24

Anonymkode: 2db7c...c09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vær slank, attraktiv og sjarmerende.

Det er hvordan man skal få til DET som er vanskelig.

Anonymkode: c208c...f35

Jeg er alle de 3, pluss uskyldig. Noe jeg får høre da😉

Anonymkode: 4663b...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mener du at jeg ikke passer i et forhold med noen ut ifra den setningen jeg skreiv? Jizez...🙄

Anonymkode: 4663b...cd8

Nei, jeg mener at jeg får angst av å tenke på å være i et forhold. Overskriften er "hvorfor er noen single i årevis?" En av grunnene er at noen av oss ikke er skapt for å leve i et forhold. 

Anonymkode: 752d9...04e

[AnonymBruker]

Jeg har vært single i årevis. Har i perioder virkelig forsøkt å møte noen og har datet. Hatt endel korte forhold, men det har ikke blitt noe mer av ulike årsaker. Jeg blir veldig fort glad i mennesker og blir derfor fort såret når jeg opplever ghosting eller at de fra den ene dagen til den andre ikke vil noe mer. Så nå velger jeg å være alene. Ramler jeg plutselig over en fin fyr, kan jeg revurdere det. Men frem til evt det skulle skje, lever jeg godt med det livet jeg har. Jeg må heldigvis ikke ha en å komme hjem til for å føle meg hel.

Anonymkode: ebb78...f5c

[AnonymBruker]

Tror at de som er single i 10 år og mer er i to kategorier: De som ikke ønsker noe forhold, det vil si selvvalgt single. De gjør jo ikke noe for å møte noen, og er fornøyd med å være single. Her er det jo noen som sikkert kan tenke seg et forhold hvis de finner den helt rette og nesten perfekte, men de er jo ikke veldig aktive med å prøve å finne noen som regel. De andre som er ufrivillig single så lenge vil i mange tilfeller ha vansker med å få til å være i et forhold over tid. Kan ofte være personlige ting som er vanskelig å kombinere med et forhold (veldig mye behov for egentid, personlighet som er veldig krevende for andre, psykiske vansker i mer alvorlig grad osv). I tillegg kan nok de med mye helseproblemer og rusproblemer ha vansker med det. Så tror at de som ønsker et forhold, men likevel er single i så mange år har problemer som vanskelig kan kombineres med forhold. 

Anonymkode: 10ff1...8a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er alle de 3, pluss uskyldig. Noe jeg får høre da😉

Anonymkode: 4663b...cd8

🙈

Anonymkode: 012f8...f02

[AnonymBruker]

Har vært singel noen år nå, har ikke følt noe behov for kjæreste så derfor har jeg heller ikke sett etter noen.

Anonymkode: 5461f...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

🙈

Anonymkode: 012f8...f02

😂 var jeg litt for innbilsk der? 

Anonymkode: 4663b...cd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2021 den 10.43):

Det kan det jo finnes mange grunner til. Jeg var singel i 8 år mellom ungdomskjæresten og mannen min. Jeg reiste verden rundt, studerte i utlandet, jobbet i utlandet. Datet en del, hadde sex når jeg ønsket det, men trengte kun å ta hensyn til meg selv. Jeg synes i teorien singel-livet er helt supert. Men, så møtte jeg mannen min, og plutselig føltes det å være med ham viktigere enn å bare kunne bestemme absolutt alt selv. 

Av og til savner jeg å være singel, og om mannen dør eller vi skulle gå fra hverandre kommer jeg ikke til å lete etter en ny. Skjer det så skjer det, men jeg elsker egentlig å være alene. Jeg elsker likevel mannen min, og har et fint liv sammen med ham - det er fordeler og ulemper ved begge deler. 

Samme med barn, jeg elsker barnet mitt over alt, og jeg vet ikke om jeg hadde kunne fortsette å leve om noe skjedde med henne, men det å ha barn som en generell idé er ikke viktig for meg. De fleste barn rundt omkring får meg til å tenke at jeg heller ville vært barnløs. Det er utrolig stort, ofte koselig, og kjærligheten er så sterk at jeg tror aldri barnløse kan forstå det, men det er også slitsomt, dyrt, gir enormt mye bekymringer og binder deg fast. 

Andre derimot er kanskje single fordi de er litt dårlige på sosiale relasjoner så ingen blir forelsket i dem. Og jo mer needy man er, jo mer frastøter man jo andre, dessverre.

Anonymkode: 36736...bf8

Jeg tenker at det du beskriver, er noe annet enn det TS spør om. Å være singel fra du f eks er 16 år til de blir 24 år er ikke sammenligningsbart med å bli singel når du f eks er 40 år. Og det å være alene, slik du beskriver at du elsker, er heller ikke noe problem når du vet at det er en som venter på deg der hjemme når to vil ha tosomhet igjen.

Jeg er 52 år, ble skilt for 12 år siden, og fortsatt singel. Jeg er sosial, godt likt, men de menn som har vist interesse, har jeg ikke funnet interessante nok til å være mer enn venner med. Jeg er veldig glad for at jeg har to voksne barn som jeg har god kontakt med, og håper at de blir boende i nærheten. For om de flytter, da blir jeg ensom på en trist måte. Nå er jeg enslig, men ikke ensom.

Anonymkode: b2290...bfa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.11.2021 den 11.25):

Tror at de som er single i 10 år og mer er i to kategorier: De som ikke ønsker noe forhold, det vil si selvvalgt single. De gjør jo ikke noe for å møte noen, og er fornøyd med å være single. Her er det jo noen som sikkert kan tenke seg et forhold hvis de finner den helt rette og nesten perfekte, men de er jo ikke veldig aktive med å prøve å finne noen som regel. De andre som er ufrivillig single så lenge vil i mange tilfeller ha vansker med å få til å være i et forhold over tid. Kan ofte være personlige ting som er vanskelig å kombinere med et forhold (veldig mye behov for egentid, personlighet som er veldig krevende for andre, psykiske vansker i mer alvorlig grad osv). I tillegg kan nok de med mye helseproblemer og rusproblemer ha vansker med det. Så tror at de som ønsker et forhold, men likevel er single i så mange år har problemer som vanskelig kan kombineres med forhold. 

Anonymkode: 10ff1...8a9

Jeg vet ikke om single kan deles inn i to grupper slik du gjør, men kan se noe av meg selv i første kategorien: jeg har vært singel så lenge at det er blitt en livsstil. Jeg kunne godt tenkt meg en partner, noen å dele en god samtale med, gå turer med, se en film med osv. Men aldri boende under mitt tak. 

Jeg er blitt vant til dette livet og de faktiske godene det bringer med seg å bestemme over min egen tid i mitt eget hjem, og hvordan jeg vil ha det der. Tror jeg rett og slett ikke hadde fungert med å ha en kjæreste boende i mitt hjem. Så da må jeg finne noen som deler det samme behovet som meg: et liv sammen, men ikke under samme tak.

Anonymkode: b2290...bfa

[AnonymBruker]

Å klare og være singel, er et kvalitetstegn. Altfor mange klarer ikke å være alene og går fra den ene til den neste. 

Anonymkode: 79056...e44

[Summerbird1]

Jeg har nå valgt å holde meg unna dating en lang stund. Sletta alle apper i september, og har aldri vært så avslappet som nå. Jeg slipper å stresse med prøve å se bra nok ut for en mann, stresse med å analysere alle svarene, slipper å stresse med å lure på om en mann liker meg nok eller ikke. Nå føler jeg meg god nok for meg selv, og det er det aller viktigste 😊

[AnonymBruker]

Som regel er folk single over lang tid av to grunner; 

 

1) De er ikke attraktive på markedet

2) De er ikke attraktive på markedet og tror en kjæreste hadde gjort de lykkelige og depper over det nonstop. 

Anonymkode: f96f4...354

[AnonymBruker]

Har en kollega som mirakuløst tror at hun skal finne en mann bare hun går ned 10kg. I tillegg kan hun ikke date menn uten høyskoleutdannelse, og de bør helst ikke ha barn. Hun er snart 40 år, og jojoslanker. Det jeg tror egentlig holder henne tilbake er at hun er en negativ person som ser det verste i alt og alle... om flere er som henne, så vet dere hvor dere bør begynne!

Anonymkode: 555e0...c39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har en kollega som mirakuløst tror at hun skal finne en mann bare hun går ned 10kg. I tillegg kan hun ikke date menn uten høyskoleutdannelse, og de bør helst ikke ha barn. Hun er snart 40 år, og jojoslanker. Det jeg tror egentlig holder henne tilbake er at hun er en negativ person som ser det verste i alt og alle... om flere er som henne, så vet dere hvor dere bør begynne!

Anonymkode: 555e0...c39

Men selv har hun 2 barn😂

Anonymkode: c9223...be2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2021 den 10.31):

Tror de som er singel i 10 år enten sliter med å binde seg, eller har andre problemer i relasjoner til andre mennesker. Noen er jo bare ikke åpen for å finne kjærligheten og da gjør man ikke det. Noen er også ekstremt uheldig med det man kommer over.. Du tror på kjærligheten og ønsker å finne en mann, så tror det løser seg for deg ❤️

Anonymkode: 7d901...f93

Eller er på jobb / hjemme 24/7.
Hvor skulle man finne kjæreste da? 

Anonymkode: 2db55...b5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Som regel er folk single over lang tid av to grunner; 

 

1) De er ikke attraktive på markedet

2) De er ikke attraktive på markedet og tror en kjæreste hadde gjort de lykkelige og depper over det nonstop. 

Anonymkode: f96f4...354

Dette var en enorm overforenkling. Men enkle folk kommer gjerne med enkle utsagn.

Selv er jeg single fordi jeg ikke orker tanken på noen ny mann i livet mitt. Det siste forholdet jeg var i, sugde det siste lille fnugg av interesse for menn, rett ut av meg. Etter å ha levd som seriemonogamist i 25 år, har jeg - helt frivillig - fjernet meg fra partnermarkedet. 

Det betyr ikke at jeg ikke har tilbud, men at jeg ikke er interessert i de jeg får tilbud fra. Hyggelige, oppegående, morsomme menn, men jeg orker ikke bruke mer energi på noe som etter all sannsynlighet kommer til å tilføre livet mitt stress, mas og krav. Mye bedre å være alene. 

Anonymkode: ab88b...716

[AnonymBruker]

Tror man blir «sær» når man blir eldre og har vært singel i mange år, eller kanskje aldri hatt samboer.

Anonymkode: 17efc...c70