Brevveksle med en dødsdømt?

[Kine79]

Er det noen der ute som har en brevvenn som er dømt til døden? Det finnes mange organisasjoner som formidler adresser, og jeg har lurt på om jeg skal ta kontakt med dem.

Det handler jo ikke om argumenter for eller imot, eller for den saks skyld om straffen er fortjent. For meg handler det om å gjøre noe for en som trenger det - akkurat som når man sender 150 kroner til et lite barn i Afrika hver måned eller besøker en ensom grandtante hver torsdag :D

Men jeg tror også at det kan bli følsesmessig tøffere og mer forpliktende enn de ovennevnte små gode gjerningene...?

Erfaringer og meninger mottas med takk!!

[Gjest Anonymous]

Det er flott at du ønsker å gjøre noe for andre, men hvorfor de dødsdømte? Selv er jeg ikke for dødsstraff (selv om de siste tiders barnedrap får meg nesten til å endre mening), på meg ser det ikke ut som om det har prevantiv virkning på kriminalitet.

Men hvorfor ikke bruke engasjementet ditt på forebyggende ting her i Norge? Ta kontakt med personer i risikogruppen, Frelsesarmeen har helt sikkert tips å komme med her.

Eller fortsett med å send penger til Afrika (men sjekk om organisasjonen du bruker er seriøs). Fattigdom er jo noe som bidrar til vold og kriminalitet.

[Gjest gurimalla]

Ta kontakt med Amnesty International. De jobber aktivt mot dødsstraff. I flere av AIs grupper har man en egen fange som de jobber mot. Flere Disse fangene er politiske fanger og flere sitter i fengsel fordi de er aktive opposisjonspolitikere eller fordi de jobber for menneskerettigheter.

Lykke til

[Mathias]

Tja... Hva med å sende brev og å trøste de som ble offer for den kriminelle....?

[Gjest sandix]

Skal du absolutt ha kontakt med dødsdømte, så prøv ihvertfall å gjøre deg kjent med egne motiver for dette, og hold deg til Amnesty's politiske fanger.

Enkelte kvinners dragning mot dødsdømte fanger er et velkjent fenomen i USA, der finnes det trolig langt flere kvinner som som ønsker kontakt enn det finnes tilgang på dødsdømte. Paradokset er at jo grovere forbrytelsen er, desto flere kvinner står i kø for å brevveksle.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror ikke det er bare bare å skulle "være snill" med noen som sitter i death row. Det kan lett bli litt fjærnt at lille snille heldige overbeskyttede du skal komme å klappe noen på hodet som har en helt annen erfaringsbakgrunn. Jeg tror ikke det er lett å ta imot hjelp fra hvemsomhelst. Dersom du sitter inne med endel livsvisdom eller vonde erfaringer selv kan det jo være noe annet. En annen ting er at jeg får litt sånn "hjelpe de fattige barna i afrika" følelse av gesten. Det kan det hende at vedkommende også får.

Til ovenfor: det finnes vel endel drapsKVINNER og.

[Gjest sandix]

Selvsagt finnes de, men den informasjonen jeg har lest har fokusert på kvinnelige brevskrivere og dødsdømte, mannlige fanger. Mulig et tilsvarende fenomen eksisterer i forhold til kvinner som er idømt dødsstraff, men dette har jeg lite kjennskap til.

[Madison]

De har jo BEDT om å komme dit...

Finnes ikke sympati fra meg i det hele tatt, hvorfor ikke skrive med andre som trenger og fortjener det.

Der hadde jo Lasse hadde et glimrende forslag!

Sånne må gjerne dø av ensomhet for min del. :evil:

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg synes at brevveksling med dødsdømte fanger er helt usmakelig. De er jo ikke dødsdømt for ingenting. Og dette med kvinners tildragninge mot slike mennesker er enda mer kvalmende og beviser vel en gang for alle at mange kvinner rett og slett har lav intelligens.

Milla

[Gjest Cruella]

Du ba om tilbakemeldinger, Kine; Fortsett å sende 150 kroner til et lite barn i Afrika eller besøk din ensomme grandtante på torsdager....

[Gjest Cassandra, unnplugged]

Jeg skriver med tre dødsdømte fanger. Og jeg føler overhode ingen dragning mot dem i den forstand som snakkes om her. Jeg er prinsippielt i mot dødsstraff og medlem i Amnesty.

Jeg vil anbefale deg å lese en bok som heter "En venn i døden". Den handler om nettopp det, en norsk jente som brevvekslet med en dødsdømt. De har nå brevvekslet i åtte år, og forfatteren har besøkt ham flere ganger.

Jeg er overbevist om at det sitter uskyldige på Death row, og at i alle fall en av mine brevvenner er uskyldig. Men... jeg bryr meg ikke om de er skyldige eller ei, jeg synes ingen menneskeliv skal taes. Ikke av enkelt individene og heller ikke av staten.

Jeg har fått en veldig fin og nær kontakt med i alle fall to av mine brevvenner, og det gjør meg godt å vite at mine ord gjør andre godt. Samtidig så gir brevvennene mine meg noe også: strørre forståelse, takknemlighet for disse ting jeg til vanlig tar som en selvfølge.

Du gjør en god gjerning hvis du velger å brevveksle med en dødsdømt. Men det er viktig å lese OM det. For alle brevene du sender inn blir lest før fangen får dem, og dersom du skriver noe de ikke liker vil det blir brukt mot brevvennen din. Sett deg skikkelig inn i saken, og skriv.

Lykke til!!

[Imax]

Jeg synes det er fint å ta et slikt initiativ, spesielt fordi dødsdømte (skyldige eller ikke) er en gruppe som er ekskludert fra samfunnet, noe mange innlegg her er et bevis på.

Jeg har selv skrevet brev med en dødsdømt (gjennom Amnesty), men jeg opplevde, noe som også Amnesty advarer om, at min brevvenn ikke ønsket en venn til å dele tanker osv med, men penger. Det er visst vanlig. Personen ønsket å gjennoppta sin sak og skaffe til veie penger for dette. Pengemaset begynte veldig kjapt, så jeg hadde verken mulighet eller lyst til å begi meg ut på det med å hjelpe ham å få penger. Derimot hadde jeg flere venninner som begynte brevskriving på samme tidspunkt som meg, hvor det har vært interessant og givende fra begge parter.

Sett i gang! Ta kontakt med Amnesty - de videreformidler og hjelper deg i gang. Lykke til.