Vanlig folkeskikk/oppdragelse....

[Flugelhorn]

Har alle barn fri oppdragelse nå for tiden?

Da jeg vokste opp (er 23 nå) ble jeg lært at når vi satt ved matbordet skulle jeg sitte rolig og pent og spise opp maten, jeg skulle være høflig og respektere de voksne.... + mye mer.

Nå for tiden ser det ut til at mange barn ikke vet hva det vil si å sitte med bordet å spise i det hele tatt.

Jobber i barnehage + er "tante" til en haug med unger, og 99% av de barna sliter med å sitte med bordet lenger enn 5 min, de klatrer opp og ned av stolene, stapper fingrene i alt som er av pålegg, de roper og skriker og i det hele tatt eier ikke bordskikk.

Niesene og nevøene i familien (i alderen 2-18 år) kommer bare til bordet for å ta seg en liten bit før de farter videre og lager bråk og rabalder rett ved siden av bordet der vi andre sitter og "nyter" maten.

Respekt for de voksne? de bryr seg døyten om hva vi voksne sier eller gjør, dette merker jeg spesielt i bhg, der alle beskjeder må gjentas minst 10 ganger, og heller ikke da blir beskjedene registrert. Vi har 5-åringer som ikke kler på seg selv, fordi de ikke gidder...(og nei, med 3 voksne og 20 barn har vi ikke mulighet å bare la dem valse rundt og la dem kle seg nåe det passer dem, derfor ender det tilslutt opp med at vi må ta kampen med å kle på dem atter en gang)

Dette er bare et lite utdrag av det jeg har observert....

Hva skjer med folkeskikken og oppdragelsen?

[Naken]

Jeg er faktisk enig med deg i at det virker som om mange barn har rellativt fri oppdragelse for tiden.

Ingen ønsker seg vel tilbake til gamledager, da barn skulle sees, men ikke høres, men vi må passe oss så det ikke går for langt den andre veien heller.

Og da mener jeg at barna utvikler seg til å bli "minivoksne", som får gjøre akkurat det som passer dem og bestemmer like mye som foreldrene.

Barn er barn og voksne er voksne.

Virker som om mange foreldre nærmest er redde for å sette seg i resspekt ovenfor barna sine. "Å, nei, vi må for guds skyld ikke være strenge" liksom,- men det er da ingenting galt i være litt streng!

Mener ikke at foreldre bør være autoritære og overstrenge, selvfølgelig, men barna trenger grenser og de trenger tydelige voksne, som setter dem.

Barna må lære normal folkeskikk hjemme, om de skal kunne bli velfungerende voksne.

Hvis vi som foreldre ikke lærer barna dette, gjør vi dem en stor bjørnetjeneste, mener nå jeg, for hvem liker vel en bortskjemt drittunge?

Vi må ikke være så redd for å sette litt krav til podene våre. De kan mye de, om de bare får sjangsen til å prøve seg innenfor de rette rammene. Som f.eks å sitte med bordet, rydde rommet, vente til andre har snakket ferdig o.s.v.

[Gjest Gjest]

Akkurat det lurer jeg også på!!

Jeg er hjemmeværende med 3 barn som ofte har besøk med hjem. Er både oppgitt og sliten mange ganger av unger som ikke eier folkeskikk og oppdragelse.

Særlig gjelder dette bordskikk. De sitter og henger med leppa og liker ikke ditt og liker ikke datt. Springer fra bordet uten å si takk for maten før våre egne unger er ferdige med å spise...

Rett etterpå maser de på våre unger om at de må spør etter snop osv.

Av og til lurer jeg på om jeg er for streng med mine egne unger, det er visst om å gjøre å presse seg frem overalt. Mine unger har lært å vente på tur, vise respekt for voksne osv. men jeg ser at de ofte kommer sist pga dette. De er rett og slett ikke frekke nok!

Nei, jeg er også oppgitt. Lurer på hvordan de blir som voksne....

[Gjest porselen]

Akkurat det lurer jeg også på!!

Jeg er hjemmeværende med 3 barn som ofte har besøk med hjem. Er både oppgitt og sliten mange ganger av unger som ikke eier folkeskikk og oppdragelse.

Særlig gjelder dette bordskikk. De sitter og henger med leppa og liker ikke ditt og liker ikke datt. Springer fra bordet uten å si takk for maten før våre egne unger er ferdige med å spise...

Rett etterpå maser de på våre unger om at de må spør etter snop osv.

Av og til lurer jeg på om jeg er for streng med mine egne unger, det er visst om å gjøre å presse seg frem overalt. Mine unger har lært å vente på tur, vise respekt for voksne osv. men jeg ser at de ofte kommer sist pga dette. De er rett og slett ikke frekke nok!Nei, jeg er også oppgitt. Lurer på hvordan de blir som voksne....

←

Jeg lurer også noen ganger på om jeg er for streng med mine barn, de må pent stille seg i kø og vente på sin tur. Si takk for maten, og takke for gaver og svare ordentlig i telefonen, vente med å forlate bordet til vi er ferdige med å spise. Er det meg som gjør alt galt? Skal jeg heller slippe dem løs og la dem fare fram som de selv ønsker?

Men:

Jeg vet at mine barn har mange venner, de får positiv oppmerksomhet for måten de oppfører seg på og jeg får tilbakemelding på at de virker trygge. Jeg er streng men har allikevel huset fullt av unger. Og jeg har gitt klar beskjed om hva jeg mener om hvisking om å spørre mamman eller pappan din om å få ditt eller datt. Jeg kjefter opp både mine unger og de andres unger når jeg ser de gjør noe galt. Jeg kjefter også opp unger jeg ikke kjenner når jeg ser de er slemme mot andre, og har faktisk opplevd at disse ungene hilser på meg etterpå når de møter meg. Jeg er rolig utenpå når jeg kjefter og snakker ordentlig til dem - ikke sånn "hælvetes unger" og sånne ting - og det virker som om de aksepterer det. Mine unger er ikke superlydige, de kan godt si imot meg og de er ikke typen som jatter med andre barn og voksne av frykt for represalier. Og det mener jeg lover godt for dem når de blir voksne, de er i stand til å jobbe i team uten at de gir opp sin selvstendighet av den grunn.

Jeg kan iallfall ha med mine barn i butikken uten at de går løs på alt som ville dyr, og uten at de maser vettet av meg og hyler fordi de ikke får det som de vil. Som andre barn så prøvde de seg på dette da de var mindre, men de lærte fort å oppføre seg hvis de skulle få være med. Når borettslagets skrekk kommer inn på butikken blir alle kassadamene/mennene hvite i ansiktet for da blir det hyling og der spises det boller og bites i emballasjen på sjokolader som legges tilbake i hyllen.

Men det er hardt arbeid å oppdra unger, det krever uendelig tålmodighet og ork til å gjenta alt 100 ganger for at det skal sitte. Jeg er glad jeg orket, selv om jeg har følt meg som den mislykka mamman opptil flere ganger.

[La Guapa]

Jeg er så glad for at mine foreldre var så opptatt av dannelse.Jeg føler at det har gitt meg en finn ballast i arbeidelivet.

Jeg har selv en jobb der intervju av arbeidssøkere er en del av hverdagen.

Forbløffende mange mangler basiskunnskaper i det å kunne føre seg dannet ovenfor andre mennesker.

De dumper ned i stolen uten å ha presentert seg orntlig.Når jeg spør om de ønsker en kopp kaffe er svaret: "NEI" ikke "nei, takk."

Jeg ønsker å gi min datter akkurat den samme oppdragelsen jeg fikk:

Sitte pent ved bordet.

Lytte uten å avbryte.

Ingen albuer laaangt inne på bordet under middagen og smake på alt før en kan si at en ikke vil ha.

Ikke si."jeg liker ikke ditt og datt".Det høres bedre ut med:"Nei, takk.Det er jeg ikke så glad i"

"Ja, takk, Nei, takk, Tusen takk"

Ikke "Kom hit" "KAN du komme hit " heter det.

Jeg får fnatt når jeg hører unger kommandere voksne (eller voksne kommandere andre voksne for den saks skyld) med "KOM HIT!"

Vi kan gi ungene våre det de trenger for å bli oppfattet som høflige og hyggelige voksne senere i livet.

Vi har oppdratt min stedatter slik også.Hun får stadig vekk skryt for at hun er så høflig.

For meg er det en selvfølge å behandle henne like høflig som andre voksne.

Jeg spør henne om hun kan gjøre ting for meg og jeg takker henne etterpå.

Holder opp døren for henne når vi skal inn osv.Hun svarer med "tusen takk" for det har hun lært.

Jeg er veldig stolt av henne!

Endret 6. oktober 2005 av La Guapa

[Gjest Ingrid78]

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg. Jeg tror det er en trend som egentlig har pågått ganske lenge, for jeg ser tiåringen til samboeren min, han også spretter rundt, klarer ikke sitte stille ved matbordet, eller når han gjør lekser for den sakens skyld. For mitt eget vedkommende synes jeg det er veldig slitsomt. Men det er jo så populært at barna skal få velge selv hva de vil osv, at de blir noen uoppdragne unger istedet. De svarer med ord jeg ikke visste hva var en gang da jeg var ti. Og jeg er da ikke så gammel selv heller, bare 27, men når jeg nevner sånt for andre, så ser de på meg som ei gammal sur grinebitter. Så ikke rart oppdragelsen er som den er.

[Gjest LoisLane]

Dette er viktig for meg, og særlig bordskikk. Selv om vi er mange rundt bordet, skal det være rolig, og det er en selvfølge å takke for maten. Er imidlertid ikke streng på å sitte ved bordet til alle er ferdige.

Ser godt på jobben min at mange mangler vanlig folkeskikk, men det er heldigvis ikke flertallet.

Jeg sier fra til andres unger på besøk, men kjefte opp gjør jeg ikke. Min erfaring er at kjefting sjelden når fram, men saklige forklaringer tar de aller, aller fleste.

Jeg er selv et "offer" for fri oppdragelse. Mine søttitallsforeldre hadde et eget forhold til barneoppdragelse, med en voldsom tillit til at et fritt menneske blir et godt menneske. Det førte til at jeg aldri lærte å si takk, håndhilse etc. Da jeg kom i tenårene synes jeg det var en ulempe at jeg manglet det verktøyet vanlig høflighet er i forhold til andre mennesker.

Hvor er du, kkristin, så vi får litt skikkelig debatt her?

[Tusenfryd]

Dette er en vidunderlig tråd. Jeg elsker anerkjennelse av at god oppdragelse er viktig. Vi er to voksne hjemme som sier "takk for maten" når vi er ferdig med å spise. Bordskikk er viktig og hylende unger som ikke blir snakket til er forferdelig. Og jeg legger ikke skylden på ungene, men på foreldre som ikke har gjort nok. Ja, det kan godt hende jeg dømmer dem nå, for jeg vet jo ikke hva hver enkelt har gjort eller ikke, kan du si. MEN unger som har lært å takke for seg, gjør det. Og unger som har lært bordskikk hjemme, løper ikke fra bordet og hyler ÆSJ! til mat de får servert. Bena ligger ikke på bordet og man tar av seg skoene når man kommer inn.

At unger kan være trassig og glemme og sånn, selvsagt, men man ser ofte om det ligger noe i bunnen der eller ikke.

Og klart at barn skal behandles høflig og med respekt, hvordan skal de ellers lære? Og hvorfor?

Leste noe om dette forleden... *går og leter*

[Tusenfryd]

Petra var det.

[Titti72]

Dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi har unger inne hver dag, 2-3 ganger i uke "ekstragjester" til middag men ingen av jentene har gjort disse tingene som nevnt her.

Venners barn som er små, opp til 3-4 år er urolige ved bordet og får gå før vi er ferdige, men det er fordi vi blir sittende lenge.

[Gjest Gjest]

Noe av det verste jeg ser er folk som ikke liksom skal lære ungene folkeskikk og ikke følger opp det de selv ber ungen gjøre:

Klassiske eksempelet er folk som ber ungene ikke avbryte når de prater. I neste øyeblikk når ungen prater til den vokse og noen andre voksne bryter inn og sier noe, blir ungen igjen bedt om å vente - enda det da er voksne som bryter inn i ungen sin prat!

Eller folk som ber ungen sitte rolig ved bordet og begynner å rydde av bordet før ungen er ferdig å spise.

Skal man lære ungene folkeskikk må man selv utføre det man sier!

[Gjest Gjest]

Er enig i dette. Opplever ikke det så mye i barnehagen hvor jeg jobber, men når de kommer opp i skolealder så synes jeg det er mye begredelig oppførsel ute og går. Jobbet en tid i skolevesenet og der opplevde jeg litt av hvert, ble til og med kalt ei jævla hore rett opp i ansiktet. Prøver du å kontakte foreldrene ang dette så er enkelte av disse ikke stort bedre både når det gjelder oppførsel og språkbruk så ungene tar nok etter det de lærer hjemme.

[Varja]

Tror ikke såkalt "fri oppdragelse" innebærer at barna ikke lærer å sitte ordentlig ved bordet eller ikke kan ta på seg jakka seg selv når de er 5 år gamle. Vitner heller om at foreldrene ikke gidder å ta barna sine på alvor tror jeg. (Selvom det sikkert er mange som får disse problemene selvom de gjør så godt de kan).

At foreldrenes oppførsel blir speilet i barna har jeg fått et interessant eksempel på nylig. Min datter på 1 1/2 år har begynt å si "unnskyld" hvis hun skal forbi meg eller vil at jeg skal flytte på noe som står i veien. Først forstod jeg ikke helt hvor dette kom fra, men så var vi ute i butikken med vogna og kom ikke fram. Før jeg rakk å si noe ropte datteren min: "unnskyld!" Damen foran oss smilte blidt og flyttet seg litt til siden.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror La Guapa og jeg har hatt samme oppdragelse, som vi viderefører til våre barn

(takk og pris at det ikke bare er jeg som er så "streng")

[Gjest Smarties - ikke innlogget]

Vil bare rope et "HURRA" for dere som så langt har skrevet svar i denne tråden!! Jeg har ikke barn selv, og syns det virker som det er "mye rart" der ute, så jeg blir så begeistret når jeg ser det er foreldre i min egen generasjon som er opptatt av det med folkeskikk og god oppdragelse Stå på!!! (Og jeg skjønner at det sikkert er kjempevanskelig mange ganger, så all honnør til dere som klarer det!)

[Gjest helt ny]

Heisann ! tror det blir litt sånn hipp som happ med oppdragelse, hvis man tenker at mange foreldre leverer ungene sine i barnehage , tidelig på morran og henter sent på etter middagen. Den såkaldte kvalitets tiden fåregår da stort sett i helgen, om ikke foreldrene da skal ha litt kjereste tid, å leverer barna til besteforeldre!

Må si at jeg er takknemmelig for at jeg, har kunnet være hjemme med mine unger. å lære å oppdra dem, her sitter alle rolig ved bordet. å vi snakker høfelig til hverandre, og er hjelpsomme

[Gjest Gjest]

Heisann ! tror det blir litt sånn hipp som happ med oppdragelse, hvis man tenker at mange foreldre leverer ungene sine i barnehage , tidelig på morran og henter sent på etter middagen. Den såkaldte kvalitets tiden fåregår da stort sett i helgen, om ikke foreldrene da skal ha litt kjereste tid, å leverer barna til besteforeldre!

Må si at jeg er takknemmelig for at jeg, har kunnet være hjemme med mine unger.  å lære å oppdra dem, her sitter alle rolig ved bordet. å vi snakker høfelig til hverandre, og er hjelpsomme 

←

Sånn foregår det her også og sønnen går i barnehage.

[Gjest porselen]

Heisann ! tror det blir litt sånn hipp som happ med oppdragelse, hvis man tenker at mange foreldre leverer ungene sine i barnehage , tidelig på morran og henter sent på etter middagen. Den såkaldte kvalitets tiden fåregår da stort sett i helgen, om ikke foreldrene da skal ha litt kjereste tid, å leverer barna til besteforeldre!

Må si at jeg er takknemmelig for at jeg, har kunnet være hjemme med mine unger.  å lære å oppdra dem, her sitter alle rolig ved bordet. å vi snakker høfelig til hverandre, og er hjelpsomme 

←

Tenk, det har mine barn lært hjemme også, enda de gikk i barnehagen. Alle foreldre leverer ikke tidlig og henter sent, og oppdragelse kan man gi både før og etter barnehagetid. Uten oppdragelse hadde jeg ikke fått levert barnet mitt i barnehagen og rukket bussen.

De mest uoppdragne ungene her i borettslaget har hatt hjemmeværende mor, uten grenser og struktur - men det er også andre hjemmeværende mødre her som har hatt grenser og struktur. Oppdragelse har mest med foreldrene å gjøre, enten ungen går i barnehage eller ikke.

[Naken]

Oppdragelse har mest med foreldrene å gjøre, enten ungen går i barnehage eller ikke.

←

Ja, det tror jeg også. Absolutt!

[Gjest Gjest]

Enig i mye her.

Spesielt når det gjelder bordskikk. Vi leker ikke med maten, vi slikker ikke på kniven osv.

I stuen har vi ikke bena på bordet blant annet. Hun jeg bor med nå har ikke vokst opp slik som jeg, så jeg blir halvgal av hennes vaner.

Å spise i stuen er jeg vant til at kan skje en lørdag av og til, da hvis det er pizza eller andre ting som ikke krever for mye bestikk o.l.

Man takker når man får noe, man bruker de ekstra fem minuttene med de eldste i familien, når det er selskap o.l. sitter vi ved bordet (men til daglig kan de minste få gå fra før de voksne, for de voksne kan bli sittende og prate lenge etterpå).

Har blitt litt for fritt mange steder tror jeg - og vet venner av søstrene mine synes (spesielt) jeg er streng med sånt.