Hvordan unngå kvinnefella?

[AnonymBruker]

Om bare jeg jobber tenker vi et budsjett hvor vi får like mye lommepenger, vet ikke helt hva det faller på, men kanskje mellom 3000-6000 i måneden, men at vi i tillegg sparer minst 20% av lønnen i fond som da vil deles på to om vi går hver for oss. Og nedbetale bolig som også vil deles på to.

Noen nevner det å spare pensjon. Mener dere da IPS? Som jeg har forstått det er mange mer positive til vanlig ASK enn IPS, eller er det helt dumt tenkt?

Anonymkode: f87b8...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er økonom, så kanskje jeg ville vært litt strengere på det enn folk flest (og dersom jeg forsvinner 15 år fra yrkeslivet så vil jeg uansett ha problemer med å skaffe meg relevant jobb igjen)

Dette ville jeg i så fall ha fra mannen

-Pensjonssparing

-"Lønn" som både kan brukes fritt og spares. Dette må regnes på avhengig av medianlønn for utdanningen min og karriere- og lønnsutsikter. Eventuelt at denne "lønnen" økes med antatt vekst i lønnen min i arbeidsmarkedet. "Lønnen" må uansett økes årlig relativt til kpi

-"Lønn" fra eksmann til jeg er i arbeid igjen

Hvis dette ikke oppfylles så ville det vært for risikabelt for meg å være hjemmeværende når 40% av gifte par velger å skille seg. Kravene mine er ikke realistiske for en vanlig husholdning, men det er like greit 

Anonymkode: ebbae...5f3

Glemte å legge til at en felleskonto for utgifter vil være enda viktigere. Om jeg så gikk hjemme så ville det vært en selvfølge at jeg tok meg av mer praktiske ærend som handling av mat, klær til barn, forbruksvarer, osv. Da er det uaktuelt at jeg bruker store deler av den nøye utregnet "lønnen" min til husholdningsutgifter

Anonymkode: ebbae...5f3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Får du penger fra han? Nav?

Hvis dette er noe dere er enig om, så burde du få penger fra han. De pengene kan du bruke til å spare i fond/aksjer mm:) Å JA du BØR faktisk få en «lønn» fra han, siden dette er noe han ønsker. Han kan faktisk ikke forvente at du ikke skal ha noe selv å leve på om d så er i forholdet eller om/hvis det en dag blir over.

Anonymkode: b8213...ba9

Hva mener du med lønn? At vi skal skrive det i kontrakt? Vi har helt delt økonomi, så vi har like mye penger til moro. Men lønnen være i tillegg? 

Anonymkode: f87b8...fc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Om bare jeg jobber tenker vi et budsjett hvor vi får like mye lommepenger, vet ikke helt hva det faller på, men kanskje mellom 3000-6000 i måneden, men at vi i tillegg sparer minst 20% av lønnen i fond som da vil deles på to om vi går hver for oss. Og nedbetale bolig som også vil deles på to.

Noen nevner det å spare pensjon. Mener dere da IPS? Som jeg har forstått det er mange mer positive til vanlig ASK enn IPS, eller er det helt dumt tenkt?

Anonymkode: f87b8...fc1

Høres ut som dere allerede har litt greie på hvordan dere ønsker å gjøre det. Angående pensjon om du er usikker, ring banken så er de garantert behjelpelig😊

Anonymkode: b8213...ba9

[AnonymBruker]

Det er ikke noen kvinnefelle hvis dere er gift og de store verdiene er felleseie. Det er de ved ekteskap såfremt ikke den ene parten har tatt dem med seg inn i ekteskapet eller dere har en ektepakt som sier noe annet.

Dette er en juridisk problemstilling, da kan det fort bli dyrere å bruke KG som advokat enn å hyre inn en som er profesjonell.

Anonymkode: 416c5...053

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Glemte å legge til at en felleskonto for utgifter vil være enda viktigere. Om jeg så gikk hjemme så ville det vært en selvfølge at jeg tok meg av mer praktiske ærend som handling av mat, klær til barn, forbruksvarer, osv. Da er det uaktuelt at jeg bruker store deler av den nøye utregnet "lønnen" min til husholdningsutgifter

Anonymkode: ebbae...5f3

Vi har felleskonto for slike ting.

Jeg merker jeg er litt skeptisk til å eventuelt betale han lønn om han ikke kommer i arbeid etter eventuelt brudd. Kan vi unngå det med en engangsum tenker dere? For eksempel 200 000? 

Anonymkode: f87b8...fc1

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi tenker å eie boligene 50% hver (men da ha mye lån som h*n som jobber betaler ned på). Og i tillegg sette av penger i fond, som vil deles i 2 ved eventuell skilsmisse. Tror dere dette er nok? Andre ting vi kan gjøre?

Anonymkode: f87b8...fc1

Det er ikke nok, for du blir jo minstepensjonist + minste uførepensjon om du blir ufør.

Anonymkode: 3d0c9...8a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du med lønn? At vi skal skrive det i kontrakt? Vi har helt delt økonomi, så vi har like mye penger til moro. Men lønnen være i tillegg? 

Anonymkode: f87b8...fc1

«Lønn» mer ment som lommepenger han kan spare på det han vil. Vil ikke si at dere har delt økonomi, er jo mer du som forsørger han å da nå du finne ut hvordan du ønsker å forvalte disse pengene så det gagner dere begge to

Anonymkode: b8213...ba9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er ikke noen kvinnefelle hvis dere er gift og de store verdiene er felleseie. Det er de ved ekteskap såfremt ikke den ene parten har tatt dem med seg inn i ekteskapet eller dere har en ektepakt som sier noe annet.

Dette er en juridisk problemstilling, da kan det fort bli dyrere å bruke KG som advokat enn å hyre inn en som er profesjonell.

Anonymkode: 416c5...053

Sant. Vi burde nok kontakte noen proffe. Ville bare forhøre meg litt her først. 

 

Just now, AnonymBruker said:

Det er ikke nok, for du blir jo minstepensjonist + minste uførepensjon om du blir ufør.

Anonymkode: 3d0c9...8a8

Min partner tjener såpass lite at han uansett ville blitt minstepensjonist. Har det noe å si? Men pengene vi setter i fondet vil han eventuelt kunne bruke til å spe på pensjon. 

Anonymkode: f87b8...fc1

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det passer best for livet vårt at én jobber og den andre ikke. Så vi ønsker jo faktisk ikke at begge skal jobbe. Spørsmålet er liksom hvordan unngå kvinnefella med dette utgangspunktet.

Anonymkode: f87b8...fc1

Et vennepar, det begge to er svært dyktige, med like karrieremuligheter, gjorde det klokt. De ble enige, før barn, om at det var ugunstig for barna at begge skulle gjøre karriere. Siden begge to hadde veldig gode muligheter til å tjene godt ble det derfor en diskusjon om hvem av dem som skulle være hjemme med barna. I utgangspunktet var begge åpne for at det var dem som måtte sette karriere litt på vent. I forhold der ene tjener mye mer er akkurat dette kanskje mer gitt.

Uansett, alt eies 50/50 , inntekter skulle være felles utover at begge to har samme sum til egen disposisjon, og den som måtte sette sin inntekt og karriere på vent måtte den andre betale inn til pensjonsfond for, så den personen ikke satt dårligere igjen ved eventuelt brudd eller som enke/enkemann. 

Dette har de også gjort. Barna er, som det burde være, begges ønske og prioritering, og den som måtte ofre karriere (iallefall for noen år) har ikke tapt økonomisk på det. 

Jeg tenker at dette er slik det alltid burde være, men merkelig nok er det få som sammen tar valget om både barn og at en bør ha mer tid til dem som gjør dette på så klok og rettferdig måte. Selv om det er felles ønske og ansvar det å få barn, og å få hverdagen til å gå opp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har felleskonto for slike ting.

Jeg merker jeg er litt skeptisk til å eventuelt betale han lønn om han ikke kommer i arbeid etter eventuelt brudd. Kan vi unngå det med en engangsum tenker dere? For eksempel 200 000? 

Anonymkode: f87b8...fc1

Altså, det er jo bare å sette i kontrakten at ingenting gjelder ved et eventuelt brudd. Det er jo nettopp derfor du spør? Å gi han muligheten NÅ til å ta de stegene om et brudd kan skje…

Anonymkode: b8213...ba9

[AnonymBruker]

Just now, Trolltunge said:

Et vennepar, det begge to er svært dyktige, med like karrieremuligheter, gjorde det klokt. De ble enige, før barn, om at det var ugunstig for barna at begge skulle gjøre karriere. Siden begge to hadde veldig gode muligheter til å tjene godt ble det derfor en diskusjon om hvem av dem som skulle være hjemme med barna. I utgangspunktet var begge åpne for at det var dem som måtte sette karriere litt på vent. I forhold der ene tjener mye mer er akkurat dette kanskje mer gitt.

Uansett, alt eies 50/50 , inntekter skulle være felles utover at begge to har samme sum til egen disposisjon, og den som måtte sette sin inntekt og karriere på vent måtte den andre betale inn til pensjonsfond for, så den personen ikke satt dårligere igjen ved eventuelt brudd eller som enke/enkemann. 

Dette har de også gjort. Barna er, som det burde være, begges ønske og prioritering, og den som måtte ofre karriere (iallefall for noen år) har ikke tapt økonomisk på det. 

Jeg tenker at dette er slik det alltid burde være, men merkelig nok er det få som sammen tar valget om både barn og at en bør ha mer tid til dem som gjør dette på så klok og rettferdig måte. Selv om det er felles ønske og ansvar det å få barn, og å få hverdagen til å gå opp. 

Det er felles ønske og ansvar for oss også. Hvordan vet jeg hvor mye oppspart pensjon jeg har? Og skal vi matche det ved å spare i IPS for ham eller bare i fond det også?

Anonymkode: f87b8...fc1

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er felles ønske og ansvar for oss også. Hvordan vet jeg hvor mye oppspart pensjon jeg har? Og skal vi matche det ved å spare i IPS for ham eller bare i fond det også?

Anonymkode: f87b8...fc1

De fikk hjelp til å regne dette ut. Jeg vet ikke. 

[AnonymBruker]

Først og fremst, man skal ALDRI tenke «Dette forholdet er for alltid, han elsker meg såååå mye, jeg er best, han kommer aldri til å være utro» bla bla bla. 
Man må alltid ha plan B. 

Anonymkode: c4167...233

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har felleskonto for slike ting.

Jeg merker jeg er litt skeptisk til å eventuelt betale han lønn om han ikke kommer i arbeid etter eventuelt brudd. Kan vi unngå det med en engangsum tenker dere? For eksempel 200 000? 

Anonymkode: f87b8...fc1

"Lønn" etter skillsmisse er nok ikke noen normal i dag, men dersom samboeren min skulle fått meg til å være hjemmeværende så hadde det vært et krav fra meg. Det virker altfor risikofylt for meg å være flere år utenfor arbeidslivet når man har en høyere utdanning i et veldig konkurransepreget arbeidsmarked.

Samboeren og jeg har veldig ulik formue og den kommer til å bli enda mer skjevfordelt med årene, så en kontrakt så sier at alt skal deles likt er uaktuelt i vårt tilfelle

Anonymkode: ebbae...5f3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trolltunge said:

De fikk hjelp til å regne dette ut. Jeg vet ikke. 

Takk! Jeg kan kanskje spørre noen bankfolk eller noe sånt. Som sagt, jeg bare lufter litt tanker og skriver opp muligheter før vi spør noen proffe, og før vi faller ned på en bestemmelse. 

Anonymkode: f87b8...fc1

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk! Jeg kan kanskje spørre noen bankfolk eller noe sånt. Som sagt, jeg bare lufter litt tanker og skriver opp muligheter før vi spør noen proffe, og før vi faller ned på en bestemmelse. 

Anonymkode: f87b8...fc1

Lurt!

[AnonymBruker]

Husk å tenke på hva som skjer om han skulle bli ufør etter å ha vært hjemme flere år. Da vil han få en lav uførepensjon. Det vil jo være et problem selv  om dere skulle være sammen resten av livet.

Jeg ville tegnet en god uførepensjon på begge to, om dere ikke allerede har det.

Anonymkode: 3d0c9...8a8

[Traktor]

Hva med at begge jobber 50%? Det løser hele problemstillingen, samt mer lønnsomt skattemessig. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Husk å tenke på hva som skjer om han skulle bli ufør etter å ha vært hjemme flere år. Da vil han få en lav uførepensjon. Det vil jo være et problem selv  om dere skulle være sammen resten av livet.

Jeg ville tegnet en god uførepensjon på begge to, om dere ikke allerede har det.

Anonymkode: 3d0c9...8a8

Hvorfor vil dette være et problem? Altså, det er jo et problem om han blir ufør fordi det vil si at han er syk. Men det vil sannsynligvis ikke gjøre at vi trenger mer penger? Medisiner og slikt dekker vel den Norske stat? 

Anonymkode: f87b8...fc1