Tar dere fra barna goder hvis de ikke hører?

[Lillfrid]

På en måte gjør jeg det ja, men bare hvis det er logisk og relevant. Jeg har dessuten en litt annen vinkling på det.

Jeg sier f.eks. "Hvis du samarbeider godt på badet, rekker vi faktisk å lese TO bøker på sengen etterpå!" Om h*n ikke samarbeider, blir det bare tid til en. Men koplingen er (forhåpentligvis) at vi "ikke har tid til to", ikke at "barnet fortjener straff". 

Eller hvis barnet ikke ønsker å pause barneTV fordi det er middag: "Var det så morsomt å se på? Det skjønner jeg. Men vi kan inngå en avtale: Hvis du setter det på pause og kommer nå, kan du få lov til å fortsette etter middag." Som oftest kommer barnet slentrende. Men dersom barnet setter seg på bakbeina, sier jeg at vi må slå av programmet helt. 

Ellers tar vi de til sides, eller til og med reiser hjem dersom barna ikke oppfører seg på butikk, besøk o.l. Både fordi det viser at de kanskje ikke er opplagte nok til å være borte, og at det setter en tydelig grense for hva som er ok. Vanligvis holder det med en liten prat.

Hadde jeg hatt større barn, tror jeg at jeg ville hatt ca. samme tilnærming. Hvis ungdommen gjør leksene, får h*n tid til gaming o.l. etterpå. Hvis ukesoppgavene gjennomføres, utbetales ukelønnen. Hvis h*n kommer hjem til avtalt tid, ville jeg hatt tillit til at han også gjør det neste gang han spør om å få gå ut. Dere skjønner tegningen.