Barnevernet, dele erfaringer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan forsto du ut at de ikke kom til å akuttplassere barna likevel? Siden du skriver forsto høres det ut som de bare aldri kom, men fikk du noe vedtak på dette i etterkant av møtet?

Anonymkode: 0ad85...12a

Vedtak fikk jeg ikke, ei heller referat. Jeg fikk istedenfor et avlastningshjem til barna - som jeg jo ønsket. Det ble bare sagt muntlig at det ble dette istedenfor akuttplassering. Dette ble dessuten formidlet av ei annen en saksbehandler. 

Anonymkode: e909a...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vedtak fikk jeg ikke, ei heller referat. Jeg fikk istedenfor et avlastningshjem til barna - som jeg jo ønsket. Det ble bare sagt muntlig at det ble dette istedenfor akuttplassering. Dette ble dessuten formidlet av ei annen en saksbehandler. 

Anonymkode: e909a...3bb

Så utrolig skummelt! Avlastningshjem vs akuttplassering, nesten det samme liksom? Nok et bevis på at ting kan fort gå forferdelig galt når det er snakk om bv. 

Så bra at det gikk bra for dere.

Anonymkode: 44152...605

[AnonymBruker]

Kjenner en del som jobber der. Har kontakt med dem gjennom jobben. Har blitt utredet for å bli fosterhjem. 

Det er ymse der som andre steder. Det er dessverre ikke en institusjon som oser kvalitet, så langt jeg kan se dessverre. Det er beklagelig da de har slik et viktig samfunnsoppdrag å forvalte. 

Hadde en kollega som fikk seg jobb i barnevernet, hun var stokk dum. Slikt gir svært dårlig inntrykk dessverre.

Anonymkode: e1cb2...1ef

[AnonymBruker]

Både skolen og jeg meldte far for gjentatte tilfeller av oppdragervold. Skolen slaktet fars engasjement, familievernkontoret stilte alltid med to personer grunnet fars temperament. Helsestasjon, tannleger, barnas fastlege, helsesykepleier - alle sa at far ikke følger opp verken barna eller forsøk på råd/veiledning. Barna fortalte detaljert om konkrete hendelser. Barnevernet konkluderte før de hadde mottatt informasjon fra alle instanser (uttalelsene fra instansene er lagt ved saken i ettertid).

Far nektet alt. Far ble trodd. Hurra.

 

Anonymkode: b12c6...993

[AnonymBruker]

Miljøterapeuten vi hadde i familien gjennom barnevernet, mente vi burde søke om en sommerferie på NAV til Polen. Her hadde miljøterapeuten vært selv, og mente vi ville spare på at det var så billig der, både å bo og spise. Husker jeg var skeptisk, men satt meg altså ned sammen med denne dama og skrev en søknad til NAV. Følte det virket sprøtt, husker jeg.

Sendte søknaden. Kommuniserte med en som behandlet søknaden, som mente det var urimelig å tro at jeg fikk dekket en ferietur til Polen. Fortalte at jeg forstod hennes konklusjon, men at jeg altså hadde fått tips gjennom miljøterapeut gjennom barnevernet, og skrevet søknaden sammen med henne. 
 

Behandler i NAV syntes dette hørtes så merkelig ut, at de ringte til saksbehandleren min i barnevernet. (Fortalte navnet) Saksbehandler nekter da for at søknaden har noe som helst med dem å gjøre… 

Dette ble notert, og brukt mot meg. I et brev til barnevernet fra NAV, skrev de ned «historien» hvorpå det ble skrevet at «Mari virker manipulerende«.

Dette skjedde for fem år siden. Var for sliten til å ta dette opp da, men jeg glemmer det aldri. 

Anonymkode: e909a...3bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2021 den 15.06):

Jeg synes man hører så mye skrekkhistorier på nett og at foreldre blir fratatt ungene sine på tynt grunnlag. Forstår ikke at dette kan stemme? Jeg har for det meste hatt godt inntrykk av bv og har samarbeidet med dem i min tidligere jobb. Men nå ser man jo at Norge taper mange saker i menneskerettighetsdomstolen, og i tillegg at flere psykologer går hardt ut imot barnevernet. Så at noe ikke fungerer som det skal er åpenbart. 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer med barnevernet, på godt og vondt, hvis dere ønsker å dele? 😊 Hva var bra, hva var ikke bra og hva tenker dere bør forbedres?

 

Anonymkode: 25983...9af

Det jeg tror er at mange i barnevernet egentlig har mistet mye håp for menneskeheten og bruker jobben sin for å ta uskyldige mennesker, samt at barnevernet egentlig har vokst seg så store at de rett og slett må ha flere saker enn kun de gjeldende 10 % som består av vold, rus, overgrep og vold. Alle barn i Norge har alt de trenger av mat, klær, helsetjenester, psykiatri. Det er rett og slett "mangel" på ofre, man kan ikke gå ut på gata og finne barn som sulter, er tørst, må jobbe for føden for ingenting, og det er vel ikke for noenting at mange barnevernsansatte reiser til Afrika for å drive veldedighetsarbeid der og det er mange kvinner i barnevernet med såkalt Messiaskompleks, altså, Jesuskomplekser, "la alle barn komme til meg". Det er instinktivt i oss alle å redde barn og å ha ekstra sympati for barn og barn er utrustet med ytre kvaliteter hvor de appellerer direkte til beskyttelsesinstinktet hos voksne. Det er ikke for ingenting at kulturen vår er tuftet på "kvinner og barn først". Jeg ser for meg at dette tar i overhånd for enkelte barnevernsarbeidere hvor de lager seg en fantasi om at de må beskytte noen som ikke trengs å beskytte, som har det godt nok hos foreldrene sine. Selv en baby/et barn med verdens beste mor har et uttrykk som sier "redd meg/hjelp meg" til omverdenen, og er forelderen sårbar nok kan det være god nok grunn for barnevernet å "gripe inn" og følgende "redde barnet". Og hvis de tar fra noen barna deres bruker de også foreldrenes emosjonelle reaksjoner, gråt, fortvilelse, etc, som bevis på at de har gjort det riktige. Det er med andre ord mangelvare på barn å redde i Norge.

 

Jeg tror også at barnevernet er en samleplass for mennesker med psykiske problemer som gjerne skal bruke erfaringene sine på å omgjøre det de kan av barndommen sin, rette opp på barndommen sin. Det er kanskje ikke for ingenting at barnevernet heller er veldig skeptisk til tidligere barnevernsbarn som får barn. Det er også viktig å legge merke til at det ikke stilles krav til intelligensen til barnevernsansatte, og jeg skjønner ikke at de tør å inkludere "hvem som helst" til å jobbe i barnevernet, for det går faktisk utover de mest sårbare, barna. Og på KG har jeg også lagt merke til at det er nærmest en militant holdning til skeptikere av barnevernet, hvor åpenhet og ransakelse fra fortvilte foreldre som står i fare for å miste barnet sitt er et krav, at de står med rak rygg og tar imot dritten fra barnevernet. 

MERK, det er bra folk i barnevernet som har hatt sunn oppvekst og som har god selvkontroll og en bevissthet og realistiske innstillinger. Jeg tror dette avhenger veldig fra barnevernskontor til barnevernskontor. 

Skjønner ikke at samfunnet har "råd" til å la en etat bestemme selv hva som er bra nok. Det er bare helt spesielle mennesker som ikke misbruker makt, politiet har fått grundig opplæring i å ikke misbruke makt, jeg synes barnevernet også burde fått denne grundige innkjøringen hvor de må forstå at selv om de har lyst til å foreta enkle og raske maktutøvelser, så kan de rett og slett ikke tillate seg å gjøre det. Det blir rett og slett for dumt. De driter seg ut med mandatet i hånden og de har skapt et apparat rundt seg hvor det er veldig vanskelig å ta dem.

 

Egentlig synes jeg barnevernet står for ufattelig store og mange ironier, og det er den etaten av alle som minst kan tillate seg slikt. Hvorfor er det så mye gjennomtrekk av ansatte i barnevernet? Hvorfor har de rekorden i antall sykemeldinger? Det er ikke befolkningen som skal ta det ansvaret. 

 

Anonymkode: f95b3...29a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Erfaring. 
 

Bf meldte meg til bv. Bv kontakter meg og setter opp fire ganger med observasjon mellom barn og meg. Etter to observasjoner henla de saken. 
 

Bf sender ny melding etter flytting. Jeg informerer bv at det nylig ble foretatt en undersøkelse og de kunne kontakt det kontoret. Sak henlagt. De beklagde at brevet kom til meg på en lørdag, det skal ikke skje. 
 

Ikke hørt noe siden. Det har gått smertefritt for seg. 

Anonymkode: 10439...af0

Du var flaksen

Anonymkode: 90f75...11f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja ja fortsett å overbevis deg selv om det.

Anonymkode: 0b956...b3b

Det er jo sant

Anonymkode: f5f4c...390

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det jeg tror er at mange i barnevernet egentlig har mistet mye håp for menneskeheten og bruker jobben sin for å ta uskyldige mennesker, samt at barnevernet egentlig har vokst seg så store at de rett og slett må ha flere saker enn kun de gjeldende 10 % som består av vold, rus, overgrep og vold. Alle barn i Norge har alt de trenger av mat, klær, helsetjenester, psykiatri. Det er rett og slett "mangel" på ofre, man kan ikke gå ut på gata og finne barn som sulter, er tørst, må jobbe for føden for ingenting, og det er vel ikke for noenting at mange barnevernsansatte reiser til Afrika for å drive veldedighetsarbeid der og det er mange kvinner i barnevernet med såkalt Messiaskompleks, altså, Jesuskomplekser, "la alle barn komme til meg". Det er instinktivt i oss alle å redde barn og å ha ekstra sympati for barn og barn er utrustet med ytre kvaliteter hvor de appellerer direkte til beskyttelsesinstinktet hos voksne. Det er ikke for ingenting at kulturen vår er tuftet på "kvinner og barn først". Jeg ser for meg at dette tar i overhånd for enkelte barnevernsarbeidere hvor de lager seg en fantasi om at de må beskytte noen som ikke trengs å beskytte, som har det godt nok hos foreldrene sine. Selv en baby/et barn med verdens beste mor har et uttrykk som sier "redd meg/hjelp meg" til omverdenen, og er forelderen sårbar nok kan det være god nok grunn for barnevernet å "gripe inn" og følgende "redde barnet". Og hvis de tar fra noen barna deres bruker de også foreldrenes emosjonelle reaksjoner, gråt, fortvilelse, etc, som bevis på at de har gjort det riktige. Det er med andre ord mangelvare på barn å redde i Norge.

 

Jeg tror også at barnevernet er en samleplass for mennesker med psykiske problemer som gjerne skal bruke erfaringene sine på å omgjøre det de kan av barndommen sin, rette opp på barndommen sin. Det er kanskje ikke for ingenting at barnevernet heller er veldig skeptisk til tidligere barnevernsbarn som får barn. Det er også viktig å legge merke til at det ikke stilles krav til intelligensen til barnevernsansatte, og jeg skjønner ikke at de tør å inkludere "hvem som helst" til å jobbe i barnevernet, for det går faktisk utover de mest sårbare, barna. Og på KG har jeg også lagt merke til at det er nærmest en militant holdning til skeptikere av barnevernet, hvor åpenhet og ransakelse fra fortvilte foreldre som står i fare for å miste barnet sitt er et krav, at de står med rak rygg og tar imot dritten fra barnevernet. 

MERK, det er bra folk i barnevernet som har hatt sunn oppvekst og som har god selvkontroll og en bevissthet og realistiske innstillinger. Jeg tror dette avhenger veldig fra barnevernskontor til barnevernskontor. 

Skjønner ikke at samfunnet har "råd" til å la en etat bestemme selv hva som er bra nok. Det er bare helt spesielle mennesker som ikke misbruker makt, politiet har fått grundig opplæring i å ikke misbruke makt, jeg synes barnevernet også burde fått denne grundige innkjøringen hvor de må forstå at selv om de har lyst til å foreta enkle og raske maktutøvelser, så kan de rett og slett ikke tillate seg å gjøre det. Det blir rett og slett for dumt. De driter seg ut med mandatet i hånden og de har skapt et apparat rundt seg hvor det er veldig vanskelig å ta dem.

 

Egentlig synes jeg barnevernet står for ufattelig store og mange ironier, og det er den etaten av alle som minst kan tillate seg slikt. Hvorfor er det så mye gjennomtrekk av ansatte i barnevernet? Hvorfor har de rekorden i antall sykemeldinger? Det er ikke befolkningen som skal ta det ansvaret. 

 

Anonymkode: f95b3...29a

Alt dette. 
Jeg fikk som voksen firebarnsmor kontakt med BV, det var en sjokkerende opplevelse.

Grunnen til at vi ble meldt var så alvorlig at vi først måtte i avhør hos politiet. For noen proffe og respektfulle folk! De spurte opp hvis noe var uklart, tok lydopptak og utskrifta av avhøret fikk jeg til gjennomlesing. Mistanken ble straks lagt død, men pga opprinnelig meldings alvorlighetsgrad åpnet BV sak. 
 

I min naivitet trodde jeg at disse var like proffe. Noe som var langt fra sannheten. 
Nevner i fleng:

Frenetisk leting etter feil

Like frenetisk grep de etter halmstrå for å finne belegg for sin forhåndsbestemte hypotese…

Og feilsitering/vriing på mine utsagn.

Topp det hele med å ikke møte opp på egne tiltak (ansvarsgruppe; vi måtte gå med på dette for at de skulle lukke saken). Der satt vi da, vi og folk fra barnehagen, mens de som hadde pålagt oss tiltaket ikke møtte opp. Uten å gi beskjed. 
 

Så strykkarakter herifra. 

Anonymkode: 085eb...9e7

[AnonymBruker]

Jeg har endel med barnevernet å gjøre gjennom jobben. Jeg er lite imponert. Jeg har også vært med på møter som støtteperson til barn der de stiller veldig ledende spørsmål. I det ene tilfellet virket det som de kun var ute etter å bekrefte sin egen hypotese. I tillegg er det veldig mange unge saksbehandlere, uten livserfaring eller egne barn. 
Jeg har sett så mye rart! 

Anonymkode: 4670d...51b

[Uglems]

Etter å ha lest en del om barnevernet, synes jeg det må være krav om erfaring med barn. Enten egne eller etter arbeid i barnehage.. Makan

[AnonymBruker]

Både gode og dårlige erfaringer. Mest dårlige.

1) Bra: Eksen ville ha Barnevernet til å granske meg pga anklager om vold mot barna som plutselig kom opp under en barnefordelingssak. Barnevernet sa at de ikke ville gå inn i saken fordi det var i rettssystemet og de hadde erfaring med falske anklager i slike prosesser.

2) Dårlig: Eksen tapte i retten tre ganger, og deretter år kom det nye anklager som Barnevernet startet undersøkelse på. Det var bare sjikane, men det hadde ingen konsekvenser for eksen å komme med helt ville utsagn. På en måte ga de meg skylda for at det var konflikt og at jeg burde reagere annerledes på falske anklager.

3)  Generelt dårlig: referatene var ganske langt fra det som ble sagt i møtene. 
 

4) Generelt dårlig: det virker som Barnevernet er veldig styrt av følelser og lett får sympati eller synes synd på en forelder. Det preger i så fall hele saken og en ressurssterk forelder blir lett holdt opp mot en annen standard enn en ressurssvak forelder som spiller offer eller vinner sympati av andre grunner.

 

 

 

 

 

Anonymkode: b81f4...b9f

[AnonymBruker]

Min erfaring er fra den andre siden av bordet, da. Jeg har vært oppdragsgiver for barneverntjenester (besøkshjem og tilsynsfører) og også jobbet som saksbehandler ved flere barneverntjenester.

Inntrykket er i all hovedsak at det gjøres i all hovedsak solid arbeid i de alvorligste sakene, og til dels lemfeldig arbeid i de mindre alvorlige sakene - fordi arbeidsbelastningen er så gedigen at det må prioriteres mellom lovpålagte oppgaver. Tjenestene er også preget av til dels stor variasjon mellom saksbehandlere, fordi turnoveren er skyhøy. Da får man mange ferske saksbehandlere som får mer ansvar og flere oppgaver enn de burde hatt. 

Kvalitetskravene til saksbehandlingen og mengden arbeidsoppgaver har økt betydelig over de siste fem-ti årene, noe som gjenspeiles i kvaliteten i det arbeidet som gjøres. Hvilket er veldig bra. Samtidig har ikke ressursene økt all verdens, noe som gjør jobben enda mer egnet til å sørge for at folk blir utbrent før de rekker å bli gode. Det er svært uheldig. 

Inntrykket mitt er også at det er klare kvalitetsforskjeller mellom ulike tjenester, og at det urbane barnevernet - samt større interkommunale tjenester - som oftest holder høy kvalitet. Bittesmå tjenester i kommuner med et folketall som gir 2,5 saksbehandlere og hvor det er vanskelig å skaffe kvalifisert arbeidskraft, er skumle. 

Anonymkode: a389f...4a5

[AnonymBruker]

Barnevernet er vel det eneste av offentlige instanser som bør sentraliseres, slik at man unngår at saksbehandler er fra samme småsted som familiene som blir klaget inn.

Anonymkode: c61cc...266

[AnonymBruker]

jeg jobber kommunalt. 

jeg opplever at de som arbeider i barnevernstjenesten er dyktige og opplever her at det nærmest er "umulig" å bli fratatt omsorg. de strekker seg langt, og da er det helst nær familie. det er kun i meget alvorlige situasjoner hvor de fratar den. min opplevelse er dermed at det nesten er blitt for vanskelig. lovverket gjør at de må ha masse "bevis" på hvorfor det er det beste. de selv og alle rundt ser at barnet nok hadde fått det bedre i en annen familie, men dette er da kun synsing/ikke nok bevis. 

min erfaring er og at de også ikke får gjennomført nødvendige tiltak fordi at politikere har bevilget nok penger. det er mye de ønsker å gjøre, men lite de faktisk har muligheter for å gjøre. utad kan det fremstå som barnevernet sin feil. men det er faktisk politikere i kommunen. 

eksempelvis så har vi god erfaring med tiltak i form av miljøterapeut for avlastning hjemme og en støtte med barn med atferd,hjelpe med leksesituasjon, morgen etc. dette har de pluyselig ikke ressurser til selv om alle er enige om at det er dette barnet behøver. 

 

Anonymkode: d0a21...b7f

[netpuppy]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Barnevernet er vel det eneste av offentlige instanser som bør sentraliseres, slik at man unngår at saksbehandler er fra samme småsted som familiene som blir klaget inn.

Anonymkode: c61cc...266

Her søkte barneverntjenestene i min kommune og nabokommunen (ca 10.000 innbyggere i hver) om å bytte arbeidssted slik at de ikke jobbet med de som bodde i sin egen kommune. Dette fordi de hadde en slags tilknytning til de fleste som bodde der enten gjennom oppveksten eller via familie og venner. De mente at det svekket deres arbeid å skulle etterforske "kjentfolk". De fikk avslag. 

Endret 3. november 2021 av netpuppy

[AnonymBruker]

Har hatt saker hos barneverntjenesten 4 ganger. Første pga. en reell bekymring der den andre forelderen var bekymringen. De 3 andre etter skilsmissen på bakgrunn av bekymringer fra søsknenene mine der de har diktet opp det ene etter det andre. Allikevel er opplevelsene det samme i alle tre sakene:

Ikke bra
Undersøkelsesfasen. Alt skal være hemmelig og vi/jeg følte vi ble sett på som kriminelle og dårlige foreldre. Kun enveis kommunikasjon.

Bra
Resten. Når undersøkelsesfasen er over kan man begynne med åpenhet og kommunikasjon. Var ærlig og åpen fra starten. Sannheten kom seirende frem til slutt.

Konklusjon
Barneverntjenesten er der for å hjelpe. Å gripe inn er noe som kun er et alternativ der man ikke gir de noe annet valg. Å bli plassert under den ene eller den andre paragafen er skremmende, men samarbeid og åpenhet løser mye.

Anonymkode: d701e...4b2

[AnonymBruker]

Jeg har ingen god erfaring med bv. Mine småsøsken og jeg vokste opp med en somatisk syk mamma og en psykisk syk pappa (definitivt psykopat, kanskje schizofren og hvertfall alkoholiker). Jeg meldte bekymring selv da jeg gikk på ungdomskolen om fysisk og psykisk vold. Og jeg mener å huske at besteforeldre en gang sendte bekymring, og mulig en nabo. Det var et terrorregime hjemme annen hver dag når han ikke var på flaska. Og vi hadde ambulanse på besøk flere ganger i mnd da jeg fra ca 7 årsalder tok vare på søsken og mamma som trengte medisinsk tilsyn på natten når pappa var på byen.. Ingen helsepersonell meldte noen bekymring... I alle de årene. Ble tatt inn til en kort samtale med klassekontakt på ungdomsskolen om jeg hadde det bra, fordi jeg skrev stiler om så dype og vanskelige temaer. Jeg var selvsagt både skamfull og lojal mot familien så jeg bekreftet at jeg hadde det bra, og det ble med det. 

Jeg forsøkte å ta kontakt med bv nå i voksen alder for å få ta en titt i journalene vedrørende meg selv om sjekke om hvordan de hadde fulgt opp bekymringsmeldingene. Men det var visst i et arkiv som antagelig hadde brent opp eller noe... Volden og den psykiske mishandlingen var så grov at jeg ennå nesten sitrer av sinne over å ha blitt oversett. Bv gjorde en slett jobb. 

Etter jeg flyttet ut da jeg gikk på videregående, forsøkte han å drepe ene søskene mitt under en krangel. Kvelertak som ikke ble fullbyrdet pga et desperat forsøk på å overleve og et kraftig slag med en gjenstand i nærheten. Skadene på søskenet mitt ble dokumentert hos politiet og anmeldt. Men det ble henlagt. Han fikk etterhvert besøksforbud når mamma gikk fra han og tok med seg mine søsken. Bv var visst involvert men trakk seg ut, selv om det dreide seg om mindreårige med stor sannsynlighet for traumer.. Nei jeg må bare si jeg er så ufattelig skuffet over bv at jeg har ikke ord. 

Anonymkode: ec34d...f26