Sosiale sammenkomster med andre foreldre

[AnonymBruker]

Dere som steller istand sosiale arrangementer, tenk også at for noen foreldre er det det eneste sosiale livet de har. Jeg har bodd på samme sted og ingen inviterer oss som familie på noe, og blir ikke kjent med noen til å tørre å be de hit, så mitt eneste sosiale liv er sånne foreldretreffer.   
Ikke alke har nok med sitt.  Jeg skulle gjerne hatt noen foreldre jeg følte jeg bare kunne ringe til.

Anonymkode: 1ed94...ede

[AnonymBruker]

Jeg har mastergrad og eier egen bolig men føler det på samme måte. Er den eneste alenemoren i en barnehage med 100+ barn, og den eneste som bor i leilighet. Alle de andre er gift og har to-tre barn. Kan trøste deg med at det helt sikkert finnes andre som føler seg utenfor. De som ser ut som verdens lykkeligste kan være flinke til å spille. 

Anonymkode: 4d162...ef4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner veldig få foreldre som liker dette her... Når det er sagt synes jeg det er dårlig av dem å ikke inkluder deg i samtaler når dere er mange. Alltid noen som er litt utenfor..., f.eks foreldre som ikke snakker språket så godt.

Anonymkode: 7357b...4a9

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg hater å sosialisere med andre småbarnsforeldre. Det går stort sett i intetsigende og kjedelig barnepjatt. Jeg driter da langveis i ungene deres, og har ingen interesse av å snakke om matserveringen i barnehagen eller lignende vås.

Anonymkode: 3255c...b16

Du høres ikke noe særlig hyggelig ut…

Anonymkode: eb393...f37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Når min datter gikk på barneskolen hadde vi slike sammenkomster flere ganger i året. Jeg sliter veldig i sosiale settinger, faktisk såpass at jeg ikke klarer å stå I jobb. Det som holdt meg oppe gjennom slike arrangementer var at jeg visste at det var bra for barnet mitt og for de andre barna. For hver gang det var julegrøt, ballspill på en søndag etc ble klassen mer og mer sammensveiset. I dag er gjengen ferdig utdannet, noen er samboere og har barn. De holder sammen den dag i dag. Gjennom tenårene  var det enkelt å vite om overnatting hos Guro var hos Guro og ikke ett skalkesjul for å ruse seg, ingen av ungene hadde noe å tjene på å lyve fordi de visste hvor lett vi voksne snakket sammen. Om ikke vi ringte hverandre vi voksne, så møttes vi på butikken og vekslet noen ord og løgner ble fort avslørt. 

Se fremover, fokuser på hva som gir barna en trygg og god oppvekst. Takk til de ildsjelene som har orket å dra i gang år etter år. Familien som hvert eneste år stilte opp med åpne dører.

Anonymkode: 992a2...b98

Ja! På samme måte som at jeg synes det er vanskelig å ta telefoner selv, men på andres vegne er det mye lettere. Kan for eksempel lett ringe legevakten og spørre på noen andre sine vegne, men når det gjelder meg selv så sitter det langt inne.

Anonymkode: 8d734...e5d

[AnonymBruker]

Jeg synes også slike settinger er grusomme. Prøver å unngå dem for enhver pris. Jeg blir så paranoid, synes det virker som de andre foreldrene skuler på meg og med vilje ekskluderer meg. Men de er sikkert bare opptatte med seg og sitt. Kjenner jeg gleder meg til barneskolen er over, et er sikkert ikke så mange slike arrangement på ungsomsskolen og videregående

Lot være å gå på Halloween-festen på barnas to trinn. Ungene mine hadde heller lyst til å gå knask eller knep, så da gjorde vi det i stedet.

Anonymkode: e9525...58c

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt - en av de yngste foreldrene, leier, bor alene, tar buss og er i et yrke med "lav utdanning". Det ble så ille for meg, at jeg valgte å flytte fra bygda til byen, i håp om at forskjellene der var mer jevnet ut, og at jeg ikke skulle føle meg så utenfor mer. Men så kom korona.. Så jeg har knapt møtt noen av foreldrene, men vet at det er flere som meg, som er enslige, i det minste. Det er ikke så mye vi kan gjøre, men synes det er tøft at du stiller opp på disse eventene og "viser deg frem". Blir ikke noe bedre av å unngå de andre. Og jeg tror det er flere som føler at der er kleint. På den forrige skolen, hadde jeg inntrykk av at alle kjente hverandre fra før, fordi de har bodd der hele livet, og da blir det jo selvsagt et eget miljø. De arrangerte sosiale kvelder, for bare oss voksne, men jeg dro aldri. Alle var jo gift og 10-15år eldre enn meg..

Anonymkode: ccaae...14c