Trappe ned antipsykotika

[AnonymBruker]

I utgangspunktet er jeg frisk og rask, ingen plager med psyken sånn generelt sett. 
 

Men på sensommeren gjennomgikk jeg en livskrise, som det etterhvert viste seg at jeg slet med å håndtere. Dette resulterte i at jeg møtte veggen. Symptomene, som da var søvnløshet, ble forsøkt behandlet med Melatonin (virket ikke) og Imovane (som fungerte, men ikke kan brukes over lang tid). Derfor fikk jeg en lav dose med antipsykotisk (ikke avhengighetsskapende) som jeg skulle ta for søvnens del. De fungerer veldig godt. Jeg har hatt god hjelp av legen, og skal i samråd med lege prøve meg frem for å finne ut om jeg kan slutte på disse. Har gitt det noen forsøk, men får ikke til å sove. Blir veldig urolig og kjenner på et press i kroppen når jeg legger meg. 
 

Noen andre som ikke har vært gjennom dette? Er det et behov for å trappe gradvis ned, selv om de ikke er vanedannende? Legen mente ikke det, men hva andre opplever kan jo være noe annet enn det som står i bøker.  Jeg tar i utgangspunktet lav dose, men kan halvvere den. Dette er eneste medisin jeg tar. 

Anonymkode: 31e70...635

[KjøttOPP]

Seroquel dette gjelder?

[Djungelvrål]

Nedtrappingsplan bør tas med lege.

[AnonymBruker]

KjøttOPP skrev (25 minutter siden):

Seroquel dette gjelder?

Nei, Truxal. 
 

Peonjenta skrev (24 minutter siden):

Nedtrappingsplan bør tas med lege.

Fastlegen mente jeg kunne slutte brått og ikke trengte nedtrapping, siden man ikke blir avhengig av medikamentet, samt at min dose er såpass lav. Men jeg får ikke sove uten, og tenkte nedtrapping kunne være aktuelt. Kan sånnsett ikke trappe særlig ned, fordi jeg går på lav dose i utgangspunktet. Kan halvvere den, men det er eneste nedtrappinga jeg kan gjøre. 

Anonymkode: 31e70...635

[AnonymBruker]

Selv om kroppen ikke fysisk blir avhengig, så kan hodet bli det. Jeg selv har på det, la meg med tanken "i dag tar jeg ikke medisiner, jeg er jo ikke avhengig, dette går fint... Håper det går fint iallefall.. ånei, tenk om jeg ikke sovner... Jeg er ikke så søvnig, det er sikkert fordi jeg ikke har tatt medisin" Osv.

Altså tankene ble satt i høygir fordi jeg var så bevist på at jeg skulle prøve uten medisiner...

Anonymkode: d33ca...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selv om kroppen ikke fysisk blir avhengig, så kan hodet bli det. Jeg selv har på det, la meg med tanken "i dag tar jeg ikke medisiner, jeg er jo ikke avhengig, dette går fint... Håper det går fint iallefall.. ånei, tenk om jeg ikke sovner... Jeg er ikke så søvnig, det er sikkert fordi jeg ikke har tatt medisin" Osv.

Altså tankene ble satt i høygir fordi jeg var så bevist på at jeg skulle prøve uten medisiner...

Anonymkode: d33ca...29b

Det er nok mye i det. Jeg sliter ikke med angst - men i den tøffe perioden jeg var i ble senga etterhvert et sted med dårlige assosiasjoner (jeg la meg, og tankene svirret, jeg følte på sinne, frustrasjon, redsel). Hele mitt forhold til senga var negativt fordi det var et sted hvor alle følelser og bekymringer løp fritt. Dette førte til at jeg ikke sov. 
 

Nå er jeg emosjonellt mer landet, men jeg er så redd for å ikke få sove og bli liggende i tankespinn at bare tanken på å sove for egen maskin er skremmende. Så jeg er nok veldig psykisk avhengig ja. Tablettene gir meg tryggheten på at jeg sovner og slipper tankespinn, og uten dem er jeg så redd for å havne i tankespinn at det i seg selv setter igang tankespinn. 

Anonymkode: 31e70...635