Mamma velger oss bort

[AnonymBruker]

Skal prøve å være kort.
Min mor liker ikke min samboer. Og behandler han deretter som søppel. Har holdt på i årevis nå. 
Jeg har endelig satt ned foten og krevd en beklagelse og adferdsendring om jeg skal orke å ha henne i livet mitt. Det nekter hun. Nekter å se at hun har gjort feil og står på sitt og mener hun har gjort alt riktig. 

Jeg krever at hun behandler han og resten av min familie med respekt, og slutte å behandle min samboer som restavfall, noe hun virkelig ikke greier. Selv om hun ikke er veldig fan av ham. Det er et minstekrav fra meg. Skulle også tro fornuften slo inn hos henne som er en godt voksen dame, men jeg har tatt grundig feil. Hun ofrer dermed bevisst kontakten med meg og sine barnebarn for å ha rett og for å ikke skade sin egen stolthet. Enten det eller så bare greier hun rett og slett ikke å se andre sider enn sin egen. 

Nå har jeg forøvrig aldri hele mitt liv hørt eller sett henne beklage seg overfor noen, aldri.  

Nå er det et år siden jeg satte dette kravet, men hun er fortsatt ikke villig til å endre adferd eller gi oss en beklagelse. Ikke et eneste lite forsøk har blitt gjort. Jeg har tatt kontakt og forsøkt å ordne opp men det ser ut som at hun ikke bryr seg katten om at vi forsvinner fra livet hennes. Hun sitter også å forventer at ting skal ordne seg av seg selv, eller at jeg skal gjøre det, med at jeg skal godta hennes adferd og la henne holde på som hun gjør. Det virker som at hun tror det er hennes rett og at hun iherdig prøver å få alle andre til å forstå at hun aldri tar feil. 

Dette sliter jeg med. Virkelig.
Jeg kunne svelget kameler, men føler jeg er drittlei av å svelge kameler for henne. Det må da være innafor å sette grenser uten at man skal bli valgt bort med en gang? Eller hva tror dere?

Hun velger jo ikke bare bort meg, men også sine barnebarn. Jeg synes egentlig det er spesielt rart fordi hun har vært nærmest sykelig opptatt at min førstefødte, samtidig som at mine to minste får null oppmerksomhet. Og når jeg konfronterer henne med det reagerer hun med sinne og avsky. Nekter på at det er sant at hun forskjellsbehandler, og nekter også dermed å si unnskyld for det. 

Er det flere som har blitt valgt bort av en forelder? 
Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Kommer ingen vei. 
Jeg krever adferdsendring og hun nekter å unnskylde seg. 
Hjelpes meg. 

Anonymkode: 89ed2...aff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skal prøve å være kort.
Min mor liker ikke min samboer. Og behandler han deretter som søppel. Har holdt på i årevis nå. 
Jeg har endelig satt ned foten og krevd en beklagelse og adferdsendring om jeg skal orke å ha henne i livet mitt. Det nekter hun. Nekter å se at hun har gjort feil og står på sitt og mener hun har gjort alt riktig. 

Jeg krever at hun behandler han og resten av min familie med respekt, og slutte å behandle min samboer som restavfall, noe hun virkelig ikke greier. Selv om hun ikke er veldig fan av ham. Det er et minstekrav fra meg. Skulle også tro fornuften slo inn hos henne som er en godt voksen dame, men jeg har tatt grundig feil. Hun ofrer dermed bevisst kontakten med meg og sine barnebarn for å ha rett og for å ikke skade sin egen stolthet. Enten det eller så bare greier hun rett og slett ikke å se andre sider enn sin egen. 

Nå har jeg forøvrig aldri hele mitt liv hørt eller sett henne beklage seg overfor noen, aldri.  

Nå er det et år siden jeg satte dette kravet, men hun er fortsatt ikke villig til å endre adferd eller gi oss en beklagelse. Ikke et eneste lite forsøk har blitt gjort. Jeg har tatt kontakt og forsøkt å ordne opp men det ser ut som at hun ikke bryr seg katten om at vi forsvinner fra livet hennes. Hun sitter også å forventer at ting skal ordne seg av seg selv, eller at jeg skal gjøre det, med at jeg skal godta hennes adferd og la henne holde på som hun gjør. Det virker som at hun tror det er hennes rett og at hun iherdig prøver å få alle andre til å forstå at hun aldri tar feil. 

Dette sliter jeg med. Virkelig.
Jeg kunne svelget kameler, men føler jeg er drittlei av å svelge kameler for henne. Det må da være innafor å sette grenser uten at man skal bli valgt bort med en gang? Eller hva tror dere?

Hun velger jo ikke bare bort meg, men også sine barnebarn. Jeg synes egentlig det er spesielt rart fordi hun har vært nærmest sykelig opptatt at min førstefødte, samtidig som at mine to minste får null oppmerksomhet. Og når jeg konfronterer henne med det reagerer hun med sinne og avsky. Nekter på at det er sant at hun forskjellsbehandler, og nekter også dermed å si unnskyld for det. 

Er det flere som har blitt valgt bort av en forelder? 
Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Kommer ingen vei. 
Jeg krever adferdsendring og hun nekter å unnskylde seg. 
Hjelpes meg. 

Anonymkode: 89ed2...aff

For å være ærlig tror jeg neppe en unnskyldning fra henne vil betyr noe som helst. 
Det er adferdsendring som må til. 

Jeg forstår det slik at du vil ha kontakt med henne hvis hun beklager oppførselen sin noe hun nekter. Her må du nok velge kampene dine.  Enten så har du kontakt med henne som hun er, eller du kutter ut. 
Hun forandrer seg neppe.

 

Anonymkode: cf72f...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

For å være ærlig tror jeg neppe en unnskyldning fra henne vil betyr noe som helst. 
Det er adferdsendring som må til. 

Jeg forstår det slik at du vil ha kontakt med henne hvis hun beklager oppførselen sin noe hun nekter. Her må du nok velge kampene dine.  Enten så har du kontakt med henne som hun er, eller du kutter ut. 
Hun forandrer seg neppe.

 

Anonymkode: cf72f...fdf

Det vet jeg ikke om jeg greier faktisk. Hun lager så mye styr og drama rundt meg at det preger hverdagen min i så negativ retning at jeg orker ikke ha henne på besøk engang når hun er sånn. Hun ødelegger dagene mine bare ved å gi lyd fra seg. Hun ødelegger også mye for samboeren min og de minste barna mine som blir nedprioritert av sin egen bestemor.  

Jeg må nok vurdere det. Om det er verdt det. 

Anonymkode: 89ed2...aff

[Kenelz]

Om det er verdt det? Når hun ødelegger både for deg og din lille familie så er det så klart verdt å kutte hun ut. 

Du har gitt hun valg, det er opp til henne nå. Alt ligger på din mor, ikke noen andre. 

[AnonymBruker]

Jeg er i en lignende situasjon med min mor. Dessverre er stoltheten hennes viktigere enn å ta inn over seg at hun har oppført seg dårlig. Vi har ikke hatt kontakt på fem år.

Ja, jeg syns det er vanvittig sårt at hun ikke er villig til å strekke seg en millimeter for å komme oss i møte. Samtidig vet jeg ikke om hun klarer det. Hun har en helt egen evne til å fortrenge ubehageligheter, så i hennes øyne er det vi som er vanskelige og ikke vil ha noe med henne å gjøre. 

Du må kjenne på det selv hva du klarer å svelge av kameler, TS. Jeg klarte det ikke mer. I etterkant, når jeg fikk bearbeidet følelsene mine litt, innså jeg at jeg savnet konseptet om en omsorgsfull mor mer enn jeg savnet min faktiske mor som person. Faktisk innså jeg at jeg egentlig ikke liker henne noe særlig i det hele tatt. 

Anonymkode: 61f14...f4d

[AnonymBruker]

Har du skrevet flere tråder om dette før? 🧐

Anonymkode: badf0...d98

[Anonym546u]

Kan kun du og dine barnebarn besøke din mor? Altså ikke hjemme hos dere og ikke at hun får treffe din samboer.

Hun må jo få lov til å se sine barnebarn. 

[AnonymBruker]

Virker som det er du som velger bort din mor.. 

 

Anonymkode: 03404...786

[AnonymBruker]

Ts å gjøre et valg er vanskelig og vondt, men du kan ikke skylde på din mor, for hun har valgt sitt og sine premisser for kontakt.

så må du selv velge hva du ønsker å utsette deg selv for, dine barn og mann for. Det kan være din mann svelger denne store kamelen for din og barnas skyld. Men hva med deg? Du beskriver det som uutholdelig. Det er ditt eget ansvar, livet ditt.

Det finnes faktisk dårlige mødre , det er ingen myte.

Jeg har valgt å ha lite til null kontakt med min far, etter en lengre prosess har jeg innsett at han er en toksisk person i mitt liv og har gjort mye skade på min selvfølelse opp gjennom oppveksten, og innsett at det ikke finnes noe plikt å ha kontakt med foreldre. Jeg vil gå så langt  i å si at mye av det jeg har akseptert å utsette meg for har ført til at jeg opplevde en alvorlig depresjon. Det satte fart i å rydde opp i grums - for å si d sånn.

så ser jeg i ettertid og nåtid,  at det er en kontinuerlig greie , det å gjøre valg i forhold til hva du aksepterer å utsette deg selv for eller ikke. Det er ikke lett å holde på en endringskurs når det ikke kom til av seg selv og gratis med oppveksten.

 

 

Anonymkode: 03395...24f

[AnonymBruker]

Anonym546u skrev (5 timer siden):

Kan kun du og dine barnebarn besøke din mor? Altså ikke hjemme hos dere og ikke at hun får treffe din samboer.

Hun må jo få lov til å se sine barnebarn. 

Jeg har ikke interesse av å ha kontakt med henne om hun fortsetter med det hun holder på med. 
Hun har fått et valg, og det er å oppføre seg som et voksent menneske. Men det greier hun ikke.  
 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Virker som det er du som velger bort din mor.. 

 

Anonymkode: 03404...786

Det er det ikke. Jeg må få lov til å sette grenser for meg selv og beskytte familien min. Jeg har gitt henne muligheten til å ha et normalt forhold til meg og oss, og det innebærer ingenting annet enn å være grei med de jeg er glad i. Synes ikke det er mye forlangt. Men hun greier ikke det, og velger dermed bevisst å skyve oss unna. For hun er fullt klar over konsekvensen av å oppføre seg dårlig. Men bryr seg ikke om det hun taper. Så lenge hun «har rett», så er alt greit for henne. 

Anonymkode: 89ed2...aff

[AnonymBruker]

Moren din etterkommer ikke kravet ditt. Det er veldig leit for deg og din familie men det er du som velger henne bort. Det synes jeg du gjør rett i. Du stilte et krav for et år siden og fikk svaret ditt da. Hun endrer seg ikke for deg.

Anonymkode: e7603...566

[AnonymBruker]

Nå hører vi bare din side. Kan du fortelle mer om hvorfor moren din ikke behandler ham med respekt? Hva har han gjort mot henne? Behandler han henne med respekt?

Anonymkode: fa320...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nå hører vi bare din side. Kan du fortelle mer om hvorfor moren din ikke behandler ham med respekt? Hva har han gjort mot henne? Behandler han henne med respekt?

Anonymkode: fa320...fb6

Pleier du å stille så smarte spørsmål når folk forteller om voldtekt eller vold? «Nå hører vi bare din side av saken, kan du fortelle mer om hva du hadde på deg og hvor mye du hadde drukket? Gikk du ute alene om kvelden?» eller er det bare i denne saken du bedriver victim-blaming?

Anonymkode: e7603...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Pleier du å stille så smarte spørsmål når folk forteller om voldtekt eller vold? «Nå hører vi bare din side av saken, kan du fortelle mer om hva du hadde på deg og hvor mye du hadde drukket? Gikk du ute alene om kvelden?» eller er det bare i denne saken du bedriver victim-blaming?

Anonymkode: e7603...566

En muligens riktigere sammenligning blir at noen påstår at de har blitt voldtatt og så var saken at noen tappet dem på skulderen og spurte om de kunne flytte seg så de kom forbi. Bare fordi noen sier at de er utsatt for voldtekt betyr ikke at de er utsatt for voldtekt. Og det betyr heller ikke at de har evne til å se utover sin egen nesetipp.

At noen sier "mannen min blir urettferdig behandlet" er ikke bevis for at de blir urettferdig behandlet. For all del, det kan være riktig, men jeg ser ingenting i hovedinnlegget som gjør meg overbevist om det.

Anonymkode: fa320...fb6

[AnonymBruker]

Dette høres litt ut som min søster og mannen hennes (skjønner at det ikke er det da) men der har hele familien bortsett fra en bror måttet kutte ut mannen. Han er farlig og ekstremt vanskelig å være rundt 😔 min søster er kjempefornærmet men vi andre er nødt til å beskytte oss mot han, selv om min søster er i fornektelse (hun blir banket opp, økonomisk svindlet mm). Min søster mener det er vår stolthet som er problemet 😐

Anonymkode: 9a035...603

[AnonymBruker]

Min bedre halvdel blir valgt bort av sin mor, og dermed også den yngre generasjonen her. Det er en del eldre damer der ute som ikke evner å se sine feil, og som på ingen måte er interessert i å prate om det. 

Anonymkode: dc73a...e94

[Troyamin]

Kan det tenkes at din mor har en grunn til å ikke like samboeren din? 

[AnonymBruker]

Troyamin skrev (2 minutter siden):

Kan det tenkes at din mor har en grunn til å ikke like samboeren din? 

Dette tenker jeg og. Det høres veldig rart ut at man kutter kontakten med noen, og legger noen for hat uten at man har den fjerneste anelse om hvorfor. 

Min mor hatet min x og. Men det er jo ikke så rart, min x var utro flere ganger, og såret meg gang på gang med oppførselen sin. Selvsagt blir kun forbanna når noen behandler datteren hennes slik. Hun kuttet riktignok ikke kontakten da, men hun ble ikke akkurat lei seg den dagen jeg dro, heller. 

Anonymkode: c020d...6b8

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har gitt henne ett ultimatum hun vet du ikke klarer følge så hvorfor skal hun lytte? 

Enten må du håndheve utimatumet ditt eller så er det en tom trussel. 

Anonymkode: 2e9db...247

[AnonymBruker]

Kanskje din mot ser noe i din samboer som du ikke gjør?

Anonymkode: d3c41...a20